Saved By The Bell

Det er klart at nå er jeg inne i en ventetid og det betyr at jeg ikke fikk sove i natt. Jeg stod opp og gikk og la meg igjen i morges. John Arvid sa det var OK at bare Bernt ble med på lysfrokost. Under lysfrokosten, så hadde en gutt i 8. klasse hengt seg på skolen. En kamerat hadde oppdaget han, fikk skjært av tauet. Han ligger nå på sykehuset.Det ble sagt at han gjorde det bare på kødd, men det er ingen som prøver ut en hengeløkke, om en ikke er litt i ubalanse.

Selv om gutter "gjør mye rart" i den alderen, så er dette "på kødd" et signal likevel. Det er knallharde krav til ungdommene, hvis de vil henge med på karakterjaget. Vi kan godt si at det ikke betyr noe, men det gjør det. Det skal presteres hele tiden. Kunnskap er makt, og denne type makt gir frihet til å velge.

I Norge er det verdens enkleste sak å være "looser", på en måte. Det trygdes til og med. Men vil ungdommene det? De aller, aller fleste jeg har møtt av folk i min tid, vil gjerne være noe mere enn det. Ungdommer som har musikalske evner, men ikke nødvendigvis er så jævli god i matematikk, har ikke sjanse til å skolere seg videre.

Det handler også om respekt fra det eksisterende samfunnet, om hva som er noe verd. Det å skape egen musikk i en alder av 17 år, blir gjerne ikke akseptert. "Du må da bli noe mere enn det".

Det må da være et poeng å skape lykkelige barn. Gi dem selvfølelse til å tro at de er gode i noe, og verd noe for det om de ikke behersker alt. Alle behersker noe og trenger kred for det de får til.

Jeg vet ikke om åpen skole løsningen var så bra for ungene. Jeg ser klart fordelen av det for skolene. F.eks hvis en lærer blir syk, så leies det ikke inn vikar, for der finnes jo to lærere til på disse 60 elevene. Og med åpen løsning, så kan lærere se og sanksjonere hverandre og samsnakkes om undervisning osv. Akk ja, det passer vel også for en gjennomsnittselev, som kan henvende seg til den læreren som barnet liker.

Men jeg tror at med dagens ordning er det umulig å se alle. Og alle trenger å bli sett i skolen. Det finnes noen fåtall lærere som er knallgod på å se alle. De jobber med hjertene sine. SOm Brinfenbrenner har sagt det: "Somebody has to be crasy about that kid".

Men for disse gutta som henger i gardinene, vet jeg ikke om det var rette løsningen. Jeg kjenner ungdommer som har kommet seg gjennom barneskolen, uten å kunne lese og skrive.

Dette er ikke noe analysering av det som skjedde i dag, det er bare mine tanker etter det som skjedde på skolen i dag. Jeg har ringt John ARvid og de har fått beskjed om at: "Nakken var ikke knekt, og han pustet". Så får vi håpe at han ikke har fått hjerneskade av det.

Jeg blir trist når slikt skjer. Sikkert fordi jeg ikke syntes at livet var noe enkelt når jeg gikk i 8.klasse. De kan si hva de vil om at dette var "på Kødd", men det var også "på kødd" at noen ungdommer sniffet formfett påsken 2005 og en av de er fullstendig handikappet i dag.Hvorfor trenger ungdom å teste ut det kjipeste? Skal vi fraskrive oss ansvaret for det? Hvor er vi voksne? Hva skjer?

Betty