Betty og hennes menn

Etter snarlig virkning av antibiotikakuren (var som natt og dag) fikk jeg litt Diva nykker, og tok en tur til Trondhjæms islagte torg med hele gjengen. Bloggekamera og en cd på lommen med Betty Big Boom band, så var Torget mitt, en stakket stund. Ut av høytalerne ljomet Forventet og jeg vet om 5 stykker som danset på isen med. Stein som hadde skøyter på for første gang, merket nok sikkert ikke musikken, men hva gjør vel det. Han ble gladere av det hele.



















Ikke eksisterende kalte han bildet på sin egen blog, men jeg synes at han var ganske levende. Måtte ihvertfall konse.















Vi leide et par skøyter inne på Torget cafe. Kr. 40 for voksne. Hyggelige folk som jobbet der.














La creme.


Vi traff en hyggelig amerikansk dame med sin datter der (som gikk på internasjonal skole), det irriterer meg ennå at vi ikke sa Ha det- Sånne enkle ting kan irritere meg. Men det er mange korte små møter i livet, som betyr noe - og så blir de borte, men noe ved det - henger likevel med - inni en.

Ellers har vi ryddet barnerom, sortert lego fra annet. En uendelig jobb, egentlig. For her har vi nok av det hele. Spist verdens beste torskemiddag, kjøpt dyrt på døren. Verdt det!

Rekonvalesensen er 6 uker, så jeg skal ikke være for utålmodig, heter det. Særlig lett å si det. Jeg har inntatt pysjen for 2 timer siden og er rimelig klar for å ta kvelden allerede. Og det til tross for at jeg vet at det vises Led Zeppelin live på Rosendahl. Det ville vært en for mye.

Så god kveld,

Betty