Det er på sånne dager som i dag at jeg merker at jeg bare får to mail, og de har jeg mast meg til også (foruten om alle commentsene på Myspace). Telefonen ringer ikke og jeg fikk en sms, og skriver en halvmeter tilbake. Rastløst vandrer jeg rundt og kjenner meg unyttig.
Det er på slike dager at jeg husker at jeg står i kø for en operasjon, og skulle gjerne ha gjort det i morgen, for å komme videre. Og jeg ringer fastlegen og bestiller en time for diverse, som jeg har utsatt og får time i morgen. Får også time hos optikeren Iversen på KBS og nå er jeg oppe i 2,25 og skal ha bifile (progresive) glass for første gang.
Det er på slike dager jeg forstår at jeg aldri kommer meg ut i et vanlig arbeidsliv, jeg tåler det simpelthen ikke, da må jeg i såfall kutte ut band og familie og alt dette her, som skal komme først, og som må være i orden. Jeg hadde som sagt, to møter på onsdag og steinsover i timer etterpå, og det er ikke for å være vanskelig og jeg er langt fra lat, skal alltid gjøre noe for samfunnet, men må bestemme tempoet sjøl. Folk sier: du har da mye energi. Joda, men det har kjørt en bulldoser over meg og ingen kan se det! Dette tror jeg ikke er mulig å forstå, uten å ha vært der sjøl. I dag traff jeg en dame som er uføretrygdet, og sa til henne jeg skjønner bedre nå, etter kreften.
Det er på slike dager jeg ikke drikker rødvin. Det er for å være i de tankene og få utbytte av de videre. Dessuten drakk jeg rødvin i går og kan ikke holde på å gjøre det til noe vanlig. Biff smaker ikke godt hver dag heller.
Men jeg vet at disse dagene er nyttige, på mange slags vis, får meg til å lande innvendig, blir klarsynt på prioriteringer jeg skal gjøre. Får meg til å meditere, kjøre yoga-øvelser og jeg lærer meg sjøl å tåle.
For skal jeg holde på slik jeg gjør, så må jeg tåle å være mye aleine, bekrefte meg sjøl som god nok. Vandrer ikke så mange kolleger rundt på Moholts Perle gitt. Jeg kunne godt ha funnet på alle muilge praktiske ting, som skrive på Betty43, synge, rydde i permer, brette tøy, vaske, you name it, men en sånn person som meg, har godt av å stoppe opp og ikke gjøre noen ting, har "bare" bakt brød og lest litt i dag.
Bonusen i dag har vært at jeg ikke setter meg sjøl verdiløs for det, eller begynner å snakke om at jeg er 20 kilo for stor. Det kan jeg ha gjort tidligere, begynt å planlegge en ny nyttesløs kur. Jeg synes faktisk at jeg er fin nok og har en som forteller meg hver dag at jeg er sexy og den flotteste på jord. I gjesteboken min, som ligger på høyresiden langt nede på bloggen her, så har Siri fra Byåsen skrevet til meg:
Heia, du er tøff som sår fram og viser deg fram på denne måten. Et forbilde for andre, for din kropp og utseende er ikke noe pent.. Tøff er du. Stor klæm
Du ser ikke hele teksten der, men jeg har tilgang til å se resten av den. Ihvertfall, jeg skjønner hva personen sier, men jeg synes jo at jeg er fin nok. Det finnes ikke mange Teresa-damer (flertallet ser ikke slik ut) i Norge og dessuten så koster det noe helt for jævli, innsatsmessig. Jeg er den jeg er, og ser ut som jeg gjør, og det tåler jeg veldig godt. Det er alt for mange damer som aldri blir fornøyde med seg sjøl.
En annen ting, Teresa har 30 000 unike klikks inn på bloggen sin i måneden, jeg har ca 3000 som alltid. Hvis jeg er veldig aktiv i andres kommentarfelt kan snitte ligge på 150. Men dette er helt supert. Jeg har en blogg i et offentlig rom og synes at jeg er flink til å by på meg sjøl der, og er uredd hva alle synserne, som skal kritisere dette her. Det gjør de med henne også. Kan de ikke bare holde seg unna da? Bruke tiden til annet enn å lese blogger de ikke liker, men det er tydelig at folk dyrker å synes dritt om det andre gjør.
Det er på slike dager jeg føler meg lonely, men jeg har valgt det og, for å bygge meg opp til et nytt støt, som egentlig er like om hjørne. Også er Novemberen med sin styrke begynt. Håper sluddet varer til i morgen, for da skal jeg bade i sjøen.
Ha en fin kveld,
Betty
17 kommentarer:
Vakker er du!
Synd på dem som ikke ser det.....
Hei - ser at du og jeg opplever tilværelsen nokså likt, jeg og trenger disse pause-dagene innimellom. Og de tar jeg med god samvittighet.
Mange av tenåringsjentene jeg jobber med har omtrent ingen kontakt med sin egen kropp - det senser jeg med en slags smerte. De er jo så vakre, men ser det ikke sjøl. Jeg forøker å understreke at sangen må komme fra hele kroppen, dersom de skal få det trøkket de ønsker å uttrykke. Og der er jeg nødt til å være et godt eksempel for det - da nytter det lite å skamme seg over å være litt god og rund. Det er nesten så at jeg ville nektet dem å lese ukebladene;)
Herregud, det er lov å være slank, vakker og "veldreid", men det er nytteløst for mange av oss å leve opp til det "idealet". Og dessuten, det er totalt uinteressant.
Vi bærer kroppen med stolthet, da er det ikke kiloene det kommer an på. Og det er ikke mange jeg vet om som har et mer strålende og åpent smil som deg, Betty! Akkurat DET kunne jeg tenke meg og betalt for, hehe.
God helg!
Vet du hva, Betty? Misunnelse og komplekser kommer til uttrykk på de tåpeligste måter.. Siri fra Byåsen snakker bullshit. Du skinner, jenta mi:)
SSister
Eiramy:
Hjertelig takk.
Trine:
I ukebladene så er alle 55 kilo og 180 høy, virkeligheten er en annen ja. Det var derfor jeg så inderlig ønsket meg at kalenderen som er med i programmet på mandag, skulle være en ganske så avkledd sak, for å vise det vakre blant "vanlige" kvinner, fra 24 år til 82 år. Jenter trenger å se at generesjonen over de setter pris på sine egne kropper, til og med med et bryst etc. men jeg tapte det slaget.
Ja. det er lov å være slank, vakker og veldreid, men det skal ikke bestemme over hvordan jeg ser på min kropp.
Takk Trine, det kommer innenifra :D
Maria:
Jeg vet ikke, jeg skjønner hva Siri fra Byåsen mener, og hun synes nok ikke at store kropper er noe pent, hun har nok mange med seg der gitt, litt klønete måte å si det på kanskje, men likevel det ligger en hyllest der til meg, som jeg velger å lese.
Heia Betty!
Vær stolt av deg sjøl og alt du har greid! De aller fleste av oss er helt vanlige jenter som er mer enn bra nok!
Jeg søkte på "porsgrunn" i bloggen din (igjen) og forbereder meg mentalt på mitt første møte med plast.kir. der på mandag. Mandagen har jeg to ting på tapeten: time på sykehuset, og se Faktor med deg. Det blir en fin dag! Glær meg til å se prg.!
Har du noen tips til meg før jeg drar (drar i morra, og bor hos slektninger i nærheten av P. først)
så mail meg mer enn gjerne!!
Jeg har mista mailadr. di - håper du har min.
Ha en fin fredag! - og resten av hælga!
Å finne ut av lange "alenehverdager" det er noe alle trenger. Før eller senere har vi ikke en jobb vi skal gå til, kolleger som gir god voksenkontakt på dagtid.
Selv er jeg kjempedårlig på å være hjemme - og har følgelig panikk for kommende pensjonsalder.
Jo mer tid jeg har "for meg selv" desto mindre klarer jeg å gjøre. PC'en er god å ha, - men både blog og epost kan bli en slags dop det og. Jeg merker at jeg er hekta, - må sjekke om det er mail, om det har kommet noen kommentarer - selv om jeg kanskje ikke har ork til å lage et skikkelig innlegg selv.
Da jeg ble syk, - og var på vei ut igjen, sa en lege at jeg måtte finne meg en hobby, - noe å holde på med som ga meg et mål. 10 år etter har jeg ikke funnet det. Det blir verken hekling, akvarell, snekring eller ... ja, hva da?
Familien er god, - men selv den kan av og til bli litt for tett. Vennene i Bloggerbyen er fine, - og friheten i Bloggerbyen er topp.
Jeg skvatt litt da jeg leste hva hun hadde skrevet til deg " din kropp og ditt utseende er ikke noe pent" Herregud! Du er jo ei kjempeflott dame med et nydelig smil. Kroppen din ser for tiden sterk og flott ut iallefall etter bildene av deg å dømme. Jeg må si meg enig med Maria. Du skinner. Du er bare flott Betty. Stå på. Du gleder meg med hvert ord du skriver. :0)
Alt er sagt, men jeg sier det igjen.
38 er bare et tall, det samme er 100. Sett WATT bak, så ser du hvem som vinner smilekonkurransen. Det er ihvertfall ikke de 38w-pærene som smiler med tenna, ikke øya!
Hvis vi ikke har rom for oss selv oppstår et tomrom.
Hei Betty!
Jeg liker å lese bloggen din, men har aldri lagt igjen en kommentar her før. Du har mange som støtter deg, og det er godt å se.
Siden du har stått så tydelig frem med både ett og to bryst, håper jeg det er greit at jeg stiller deg to spørsmål.
Har selv fjernet et bryst pga brystkreft (i 2004 - nå er jeg 40), og vurderer rekonstruksjon. Jeg står i køen, og teller for og imot mens jeg venter. For min egen del har jeg flest motargumenter, faktisk, men om sommeren blir jeg mer på gli fordi jeg savner å kunne bruke utringede klær.
Det jeg lurer på er: Hvordan er følelsen i det nye brystet? Jeg tenker bl.a i selve huden, om brystet er et "fremmedlegeme" eller en integrert del av deg osv.
Og hvordan er følelsen/sensitiviteten i mageområdet etter operasjonen? Tenker ikke på selve arret, men om magen er blitt "sanseløs".
Varm hilsen til en sterk dame fra en annen
Hege:
Så skal du endelig i gang med "to-puppeprosjektet". Det blir bra. Jeg kommer ikke på noe lure spørsmål, men du får mobilnummer til legen og kan spørre i etterkant av møtet også.
Mandag blir en spesiell dag ja. En ny gullrekkedag, med Anne B. Ragde etterpå. Jeg tror jeg kjøper en flaske champis da, det er tross alt et års arbeid som ligger bak :) Dine kolleger er veldig fornøyde med programmet, sjøl har jeg bare sett bruddstykker.
Tonita:
Vi er forskjellige. Jeg er egentlig ikke så veldig sosial, må liksom skru på en bryter da, kan trives med det, men liker godt å være aleine eller blant folk som er nær meg.
Hva med isbading, synging, skrive bok sjøl etc.? Familie er ikke hobby, det er familie det og mye av det er plikt og kan bli for tett og krevende. Viktig med pauser iog ikke klister opp i det.
Pc-dop, det er det jeg sier, rus kan være bra!
Huldra:
Takk skal du ha. Jeg er sterkere enn jeg var ihvertfall og så eier jeg ikke komplekser, tror jeg da. Om en time skal jeg bade med en gjeng i sjøen og hadde jeg ikke syntes bra om kroppen min, så hadde jeg ikke fått badet. Jeg vet om slanke damer som aldri kler av seg om sommeren, fordi de synes at de er for store. Det er tragisk det.
Kari:
Jeg jobber med å ikke ha 200 watts pære på, hele tiden da. Min aller største utfordring i livet og ikke brenne opp.
Så er vi damene enige da :) Gutta kommer etter, hvis vi synes bra om oss sjøl:)
Trippel:
Vi omgikkes. Fint at du spør:
Å få puppen tilbake var som å få friheten igjen. Det er praktisk og føles bedre.
Jeg var heller ikke så gira i starten, og syntes det gikk fint å leve med en pupp, men det er en fantastisk forskjell følelsesmessig.
Det finnes ikke nerver i huden på den nye puppen, så berøring på puppen er bare rart eller morsomt. Integrert i kroppen er den, særlig fordi en blodåre blir flyttet fra magen også, festet på blodårer ut i fra hjerte og inn i puppen, så det sirkulerer der også. Det deilige med denne "lapp" operasjonen er at det er kroppen din som blir brukt, det ser fint ut og føles naturlig. Om noen år kan det komme nerver der sies det, men vi har da nerver så mange andre steder, så dette er ikke et problem.
magen er ikke blitt "sanseløs", men merker at det er annerledes, mest rundt operasjonssåret, men det leger seg hele tiden.
Anbefaler på det sterkeste å gjøre det!!!
Takk for raskt svar! Må nok tenke på det ennå en stund.
Er mest redd for å bli asymmetrisk. Også har jeg for lite flesk på magen til at de kan lage et som er likt det gjenværende brystet, så de må redusere det. Da har jeg liksom ikke noe igjen som er "autentisk", som er uberørt. Også er jeg litt redd for Frankenstein-følelsen, om du skjønner ;-). Sømmer og lapper over det hele.
Men når dét er sagt: Jeg synes det er veldig bra at dere som er sikre tar den operasjonen som åpenbart forbedrer livet! Du ble veldig fin!
Vel, dette er nå bare mine tanker, da. I bunnen av det jeg sier her, ligger jo det faktum at jeg ikke føler jeg har mistet verken frihet, kvinnelighet, eller er mindre sexy. Skulle veldig gjerne hatt begge brystene mine, og sørget veldig før operasjonen, men føler nå at den tomme brystkassen er en ærlig sak, det er min historie liksom. Slik ble mitt liv.
Men jeg er ikke skråsikker på noe, og det kan godt hende jeg skifter mening etterhvert. Uansett kjekt å lufte tankene med noen som vet hva det går i!
Hei igjen!
Takk for svar! Jeg ser virkelig frem til mandagen - hele dagen! Hadde glemt at det også kommer ny ep. i Berlinerpoplene :-) En skikkelig höydare av en tv-kveld, som starter med deg!
Føler jo på en måte at det programmet også er litt "min" historie også. Det er den samme fienden vi har kjempa - og vunnet mot!!! HA!
Godt bad! (brrrrr!)
Jeg kommer nok til å sitte med et glass på mandagskvelden og skåle samtidig som deg!
Klæm
Syngingen er nok av den typen som best egner seg i badet. Jeg har alltid drevet å småsunget for meg selv, nynnet litt og sånn. Etter at jeg nettopp fikk nytt kontor og kom ved siden av en nynner har jeg til min skrekk oppdaget hvor irriterende akkurat det er, - så det blir baderomssynging på meg fra nå av.
Skrive bok, - mjo - man må jo ikke nødvendigvis forsøke å få den utgitt.
Jeg blogger videre jeg - siste post inneholder forresten lenke til leopardmønstret armstrømpe! Tenkte på deg jeg! Sort er fint, - men det er bra det finnes mer å velge mellom også.
Trippel:
Vedder på at de klarer å lage et bryst som er likens til det du har. De kan hente fett fra flere steder! (Kanskje du har noen venner som vil donere haha - det var en kødd).
Ihvertfall så anbefaler jeg "lapp" og ikke kunstige greier.
Operasjonen tar 12 timer, så du skal være overbevist om at det er viktig for deg. Følte meg fin, sexy og glad for livet jeg og, med et bryst, men etterpå så ble det bare enda bedre :)
"Den tomme brystkassen" er en vakker sak, vi bærer våre arr som medaljer. Men sett at vi lever i 40 år til, så er brystkreftsaken saga blott, når du har to pupper igjen.
Det er viktig å lufte disse tankene. Bra du gjør det og ta deg rolig tid. Men skal du gjøre "det", så anbefaler jeg Telemark Sykehus, der Hege (kommentator under deg her)skal nå.
Hege:
God tur sørover. Endelig er det din tur, ingen har dødd av det og de kan det de holder på med.
Jeg har badet, herlig. Klart programmet er ditt og. Vi går veien - sammen! Skål!
Tonita:
Spreke damen. Jeg skal sjekke ut strømpene dine!
Takk, noen ganger trenger jeg å lese det med stor skrift: At å ha disse stilledagene, nødvendige, i lavt tempo og ingen inn på linja, er en del av å ha et liv i dag, et liv og en hverdag jeg kan takle. At det er derfor det ikke finnes jobber av den aktuelle sorten i et resultatorintert samfunn. De stille dagene med pust fra mageregionen. Takk.
Merete:
Disse stille dagene som gir styrke til å ikke bli syk igjen.
Legg inn en kommentar