søndag 25. november 2007

Ut av Måneskinn, gror det mange ting!



Var ute og gikk i måneskinnet i natt, vindstille og ekstremt vakkert, så fjelltoppene klart og månen hadde lys nok, til å lage skygger fra trærne. Vært på tur med gode venner, og blitt vartet opp. I frisk fjellluft får jeg alltid tak i skrivestemmen min, og skal gå den i møte igjen. Jeg skal bare...først.

Kjenner meg litt trøtt og trist fordi jeg skal på sykehuset i morgen. Jeg synes faktisk litt synd på meg sjøl, det er det sjelden jeg gjør. Gruer meg til å ta blodprøvene. Sistgang prøvde to personer å stikke i alle mulige blodårer uten hell, så tilkalte de anestesi, hvorpå hun prøvde i 15 minutter (med ex. antall stikk)og tilslutt kom husets ekspert, som brukte tilsvarende lang tid, og fant en åre i foten. Og innen da har jeg grått og tørket masse tårer, sånn stille gråt, fordi nå begynner min sykehuserfaring å bli sliten. Lei av å bruke tid der, selv om jeg så inderlig godt vet at dette er mitt lodd, så er jeg ikke noe superkvinne, bestandig.

Men når jeg vedkjenner meg tingenes tilstand, så er det okei å være meg likevel. Bedre enn å kjenne på trykket før erkjennelsen, for da vil jeg ikke inn i det, surfer utenpå, bjeffer, skjønner ikke at jeg må slippe opp og si til meg sjøl at det er okei å være lei, og forsynt av sykehushistorie.

Operasjonen er på torsdag, og da er det greit, da er jeg i støtet. Det er nå som ikke er greit, for det er ventetiden og den sluker meg. Har ikke noen happenings som kan fange oppmerksomheten bort i de kommende dagene, men jeg skal prøve å være grei med meg sjøl. Skal på trening og dobbel time hos psykolog, det er da noe, for det gir mye.

Vet at det "bare" er en operasjon uten cellegift, og at det ikke kommer til å sende meg ned i kjelleren, men gleder meg til jeg er på den andre siden av kommende uke. Kanskje livet mitt da, skal bli sykehusfritt og fyllt opp av hendelser som er gøy.

Nå skal jeg spise pinnekjøtt og ta meg et glass vin, det hjelper garantert!

God kveld,

Betty

8 kommentarer:

Anonym sa...

Kjenner igjen den følelsen. Aldri gøy å legges inn på sykehuset. Du har lov til å synes synd på deg selv nå Betty. Er jo en stor opersajon du skal igjennom.
Kos deg med pinnekjøtt og vin i kveld.

Tenker på deg :)

Eva

Betty Boom sa...

Eva: TAKK. Trenger litt støtte no.

Ungene mine opplevde en mor med pinnekjøtt og rennende tårer, og de sier: stakkars mamma, men heldigvis er de lykkelige i sine liv, likevel.

Skippern sa...

De siste to aarene har nok tatt paa, jeg synes dere alle har gjort en god jobb med aa faa deg frisk. Haaper du snart er tilbake i full fart, og gleder meg til neste gang vi har anledning til aa treffes.

Jeg gaar nok glipp av norsk julemat i aar, dere faar kose dere mens jeg finner meg min egen juletradisjon

Aun
ps. Lis har det bra og vi gleder oss til babyen kommer

Betty Boom sa...

skippern: tusen takk. Lenge siden nå. Jeg tar kontakt når jeg er på "hoved-siden". Kult å høre i fra deg. Elsker deg. Hils Lis, vi gleder oss vi og. Superklemmer fra Betty

Anonym sa...

Hallo snuppa!
Som du skriv - det e et h....dagene før og det tapper en helt for krefter. Du får bare vær i kula di te torsdag også sende æ masse positiv energi og lykkeønskninger! Også tenke æ - kan vi ikke sammen finn en grei måte å takle herre dritt dagene på - dæm kjæm jo alltid når vi jevnlig må inn te kontrolla og operasjoner og og og og for å få en bekreftelse på at vi e frisk... Ser og læs jo gjentatte ganga at de fleste e likedan som mæ og dæ - helt på bærtur før herre og helt empty etterpå. Ka me å lag en klokebok på herre;)??? Velkommen tebake te sans og samling på slutten av uka kjære Betty:) Lykkelykkelykkete!!!!
GogolaaaaangklemtedæfraPuppeKristin

Alice sa...

Du trenger ikke å være superkvinne hele tiden vet du Betty. Det er helt ok å føle seg liten og selvmedlidende innimellom.

Min far har også akkurat blitt operert og fått fjernet en ny svulst. Det gikk heldigvis bra, men med mye tanker og følelser på forhånd som ikke var bare greie å forholde seg til.

Du har vært igjennom verre enn det her! Og snart er det hele over! Skal tenke på deg på torsdag.

Anonym sa...

Ble litt trist selv jeg nå... Man kan jo fort få inntrykket av at du er en superkvinne. Men det ville vært rart om du ikke gråter litt i blant.
Ser nå at operasjonen er avlyst. Kjedelig å måtte grue seg flere ganger, greit å få det unnagjort selv om det ikke er noe hyggelig. Ønsker deg lykke til hvert fall. Godt du har gode mennesker rundt deg.
Klem

Tonita sa...

Nå skriver jeg her etter at jeg har lest om avlysingen.

Men - når det er på'n igjen - og du har hatt de erfaringene du har hatt med blodprøver - så sikrer du vel venstrearmen slik at de ikke forsøker seg med nål i den?

Ikke risiker mer enn nødvendig!

Klem igjen! Og pust dypt, - slik at du etterpå kan klemme til.