De Syv Dødssyndene

Nå er det på tide med en post som det svinger litt av her, det holder ikke å legge ut bilder av LYS i lengden, ihvertfall ikke for meg. Riktignok er jeg kommet godt i siget meg skriving på annet hold, men jeg er nå engang en blogger. Og hva gjør en blogger, jo: deler! Jeg ble inspirert av en post hos min bonussønn 2, Stein, som bekrev seg selv igjennom De syv dødssyndene. Disse syndene er ifølge katolsk teologi og tradisjon synd som

* fører til andre laster og synder
* fører til åndelige død, brudd med Gud og evig fordømmelse og fortapelse (hvis en ikke angrer og skrifter).

Nå er disse 7 punktene skrevet ned av mennesker, og i utgangspunktet ikke så rævgæli å tenke igjennom punktene dann og vann, men jeg tror neppe at Gud har ordnet med denne fordømmelse og fortapelsesgreien, for det er bare så sykt som du kan få det til. Det er en grunn til at vi som mennesker ikke alltid strekker til og noen ganger blir vi grådige, liker det ikke, men jeg nekter at den katolske gjengen skal dømme meg til evig fortapelse for det. I Evangelisk-luthersk sammenheng, så har ikke dette vært en like svær greie, eller vi trenger ikke å gå og skrifte, men vi må, som det står i Fader Vår, tilgies for våre synder.

Så jeg tror mennesker aleine, uten Gud, har fått til denne fordømmelses greien av oss sjøl, og det henger igjen som en steingammel forkjølelse, harker seg videre i generasjoner og forplanter seg i oss, som skambelagt materie, som krever mere enn en psykolog for å bli kvitt. Skammen over å kjenne lyst, over å føles seg litt lat en dag, ta vare på seg selv - før en tar vare på alle andre, skal straffes med åndelig død. Alvorlig talt!!!! Alle skjønner at dette er menneskeskapt, og kanskje kreert ut i fra en misunnelse eller et avstengt begjær i utgangspunktet. Bare at lyst er en synd, får meg til å grøsse. Gud skapte oss med en seksualitet, og så skal alt som praktiseres utenfor ekteskap, være en synd og i tillegg så skal en angre og skrifte. Det blir for mye for meg. Jeg angrer ikke på en eneste jeg har pult med i livet. Når du passerer 40 år, så angrer du bare på de du ikke har pult, sånn er det med den saken. Men kanskje de tenker på sånne perverse saker, som pedofili og nekrofili, som jeg tror har sitt utspring fra skyld, skam og fornektelse av det naturlige. Altså de er blitt syk på sinnet.

Det å være menneske er å synde, rett og slett. Vi er født i orden, og så forkludres vi til etterhvert, strever og står på og gjør så godt vi kan, de fleste av oss, det er dette som skiller oss fra Gud, som er rein kjærlighet til alt og alle. For jeg må bare si med en gang, det er ikke alle mennesker, som Gud har med å gjøre, som jeg skal ha noe med å gjøre, det finnes noen som ikke er bra for meg. Det er noe som heter at ved alvorlig synd skal den troende holde seg borte fra kirkens sakramenter (skjønt veien til botens sakrament (skriftemålet) alltid står åpen, og det samme gjør som regel muligheten til sykesalving av bevisstløs person eller en annen som er helsemessig avskåret fra å skrifte eller tydelig tilkjennegi anger). Og for å si det sånn, det er ikke så vanskelig å holde seg borte fra kirken. det burde jo vært omvendt, at de burde blitt tatt inn i varmen, slik vi har lært i vår barnetro at Jesus opererte.

Det er kjempetrist at disse overmoralske menneskene med sin makt får retten til å lage slike syke regler i kirken om hva som er synd, det er liksom Guds hus, som har kjærlighet for alle. Og homofilisaken har heldigvis kommet litt ut av den fordømmende greien, det skulle bare mangle.

Det vanlige oppgjøret ved en syndig fortid vil gå gjennom skriftemålet; den kristne kan her gjennom et bevisst og reflektert oppgjør med sine handlinger, og kanskje sine bevegrunner bak disse, legge dem bak seg gjennom et oppriktig ønske om å ikke gjenta dem. Den oppriktige angeren vil da kunne gi Guds tilgivelse. Tilgivelsen formidles gjennom presten i den såkalte absolusjonen. men hvem er det som bestemmer hva som er synd, jeg bare lurer?

AND HERE IS THE FINAL RESULTS FROM MOHOLTS PERLE:

1. Håvmod: Vel, Nelson Mandela har lært meg at alle mennesker er store, og vi skal ikke føle oss små, men utvise vår storhet og fri oss fra vår frykt, slik at vi gir plass til at andre rundt oss også kan føle seg frie og store i sine liv. Men håvmod, jeg tror ikke jeg evner det en gang. Føler meg ikke bedre enn noen andre, av og til og litt for ofte, kan jeg føle meg mindre, men det har med selvfølelsen min å gjøre, dessverre, har en jobb å gjøre der.

2. Griskhet: Jeg synes alltid at jeg har for lite penger, det er så mye jeg har lyst til å gjøre som koster penger. Men de lykkeligste øyeblikkene mine i livet, har ingen ting med penger å gjøre ihvertfall. Så jeg setter fort ting i perspektiv når jeg kjenner pengelysten. Jeg tror at jeg gir fra meg mer enn jeg hover inn, fordi jeg liker å gi, liker å være raus, men det uskyldige planet, så kan jeg kjenne lysten til å få det siste kakestykket jeg også.

3. Begjær: Jeg er full av begjær og lyst og det er flott. Jeg har skammet meg nok over det, så takk for den synden.

4. Misunnelse: Det hender jeg blir småelig og vil ha det de andre har ordnet seg rundt meg, f.eks har mange av naboene ordnet seg hytter (som jeg unner dem). Jeg har egentlig ikke tid til å ha en hytte en gang, men kan kjenne misunnelsen likevel. Huff! De har gjordt noen valg i livet, som gjør dem mere økonomiske frie til å kjøpe ting og tang, og som onkel skrue sa: Penger er ikke noe problem, så lenge du har nok av de. Så jeg arbeider med å stabilisere behovene innenfor det jeg har råd til.

5. Fråtseri: Huff, jeg er glad i mat og kan synes at det er moro å drikke meg full.
Jeg spiser både for tidlig, for dyrt, for mye, for ivrig, synes det er godt og for lukseriøst(Thomas Aquinas som delte fråtseri opp i disse 6 elementene, hvor jeg fyller alle).

6. Vrede: Oversatt til overdrevent, ubegrunnet og ukontrollert hat og sinne. Det finnes alltid en årsak til at man kjenner vrede. Sinne er en like viktig følelse som glede, sorg og redsel. Men at sinne og hat kan bli overdrevent og utageres feil, gjøres. Jeg har også gjort det, når fortvilelsen har tatt overhånd og jeg ikke har greid å være "vanlig og sunn" sint, så har jeg blitt usaklig.

7. Latskap: Jeg er alt for lite lat og blir glad de gangene jeg er det. Må være minst 30 varmegrader for å slå meg ut da. Kanksje jeg har vært for lat i livet i forhold til meg sjøl og prioritere det jeg vil i livet, så takk for den synden også.

Okei, det var det. En knallpost for Se og Hør hvis de skulle meske seg i livet mitt engang, for hos meg får de intet.

Jeg blogger off for i dag.

God kveld.

Betty