Lys er tid
Av Anja Bjørknes, 27.07.2006
Og jeg hyller meg enda en gang inn i måneskinn og vakre
bilder fra et forgjemt land.
Der glemselens vann får våknet og gnidd sine dråper til et
vakkert minne, der det er gjemt inni mørke av en
sammenkrøpet kropp.
For der natten er min og jeg er uten dem som er skall av
intet.
Der mørkets toner stiger opp av havet og synger sin egen
fløytemusikk.
Da er jeg selv lyset som fanger inn øyeblikket av
friheten.
Med store vakre øyne skuer utover en tid som svartner henn.
I et sekund av varme fylles dråpene av lystig barnelatter.
Og speilbildet reflekteres forsiktig en vakker verden fylt
med håp.
Det som er forsvunnet er tiden fortært av ilden, og minner
gjemt i skyggen slik bladene falt ned.
Bortgjemt for en stund, men atter blomstrende neste vår.
Der lyset er tiden!
Jeg har begynt å skrive på et manus, som jeg ikke ligger ut noen steds, og det trylles frem ord for tiden. Det er moro det!
God kveld,
Betty
4 kommentarer:
Så gøy at du har begynt å skrive på et manus! Masse lykke til :)
Hei Betty
Trur det er bra du ikke legger ut manuset mens du skriver
Marte: Det går som det suser for tiden.
Anja: Kjennes bra ut det ja.
:o)
Jeg er i dvale, jeg. Bare koer meg i Luxor men i morgen er det nesten over. Da drar jeg med bussen til Hurghada og tar en natt der før jeg kommer hjem med flyet sånn rundt seks tiden torsdagskveld.
Legg inn en kommentar