Betty42

Byens Musikkliv Trenger En Stor Klem.

2011-04-28T09:23:00.000+02:00

Edit
BYEN's MUSIKKLIV TRENGER EN STOR KLEM
by Betty Johnsen on Sunday, April 24, 2011 at 12:58pm

I går slapp vi ikke inn på Blæst, mor, far og to ungdommer. Vi var klinke edru og trodde det gikk greit å skrive vergekontrakt i døren. Jeg burde jo visst bedre, har vært med å ordne vergekontrakter på egne konserter og det gjøres på forhånd. Grei regel det. Det hjalp ikke særlig på avvisningsopplevelsen at de slapp inn to jenter rett før oss, og de hadde ikke verge med, men fikk et kryss-tegn på hånden hver, så de ikke fikk kjøpe alkohol. Så sier sjefsvakta at de hadde verge, og det var helt unødvendig av han å si, for det visste vi ikke var sant. Han syntes sikkert litt synd på oss, for han gikk og hentet eieren, som han sa han var, og det første eieren sa, var: at han ville ikke overprøve sjefsvakta, som egentlig ikke hadde greid å bestemme seg, for om vi var inn eller ut. De drev og henviste til hverandre og til slutt gikk vi, nederlaget var et faktum. Vel, denne episoden er jo bare pinlig og jeg var med å skape den selv. Mest fordi jeg så inderlig skulle opplevd denne konserten. Hadde gledet meg lenge, prata om det på facebook, og jeg hadde virkelig unnet disse to gutta, som ikke har fyllt 20 år ennå, å oppleve denne historiske begivenheten med Dead Swingers og Charter 77.

SVINDEL

Det siste bryr jo Blæst seg katta i. De vil selge sprit og øl de. Hvor mange/få billetter som selges er bandets utfordring, og de 400 kronene i billettinntekter fra oss, er det bandene som tapte. Arrangøransvaret har de løpt fra, som mange andre spillesteder, for mange år siden. Dvs at som band leier du stedet, ca 10 000 kroner på Blæst. Byscenen ca 21 000 kroner, Familien ca 4000 kroner. Fikk sjokk, da jeg etter en spillejobb på Blæst i 2006 fikk en regning i posten fra TONO på arrangøransvar, ca. 1 600 kroner, fordi Blæst hadde ikke hatt noe konsert med Betty Big Boom Band, de hadde leid ut stedet til oss. Det var i det herrens år at det gikk opp for meg: denne bransjen trenger en stor gruppeklem. Sikre kilder har fortalt meg at byens livescener, har knegått Rockheim, og bedt dem om å ikke prise dem ut av markedet. Derfor koster det ca 23 000 kroner (da har du en vakt) å leie scenen på Rockheim.

Det er lett å se at folk ikke renner ned livescenene i byen, med mindre det er et stort navn. Altså, arrangøransvaret er lempet over på bandene. De må annonsere og kjøre promo og betale TONO-avgift selv. Spillestedene risikerer ikke en krone. Band har splittdealer på døren, og da må det komme en god del folk for å gå i null. De aller fleste musikere tjener aldri noe på slike konserter. Og som regel får du bare en avtale på ukedagene, hvor det naturlig nok kommer færre mennesker ut.

Veien til de store scenene, ser veldig ut til å være: Drikke øl med de riktige og bli godkjent av en liten hard kjerne (som ser ut til å ta kvelertak på seg selv) og få en låt listet. Et aldri så lite kommunist styre i mitt eget kjære demokratiland.

Det er en underlig greie, slik de gav sprit til Grønlenderne, og ødelagte en hel kultur, ser det ut til at musikkbransjen i Trondhjæm, som har skutt seg selv i begge beina, trekker hverandre mer og mere ned. Det er kun en håndfull musikere i denne byen, som har gratulert meg med utgivelsene mine i 2009 og 2010 f.eks. Man er jo såpass sårbar i en utgivelsesprosess at man merker seg det. Markus Klyve (keybord) har lært meg hvordan man finner de råtne eggene i en kartong, du slipper hele esken i bakken, de råtne knuses og de lukter, og de kan ikke noe for det selv en gang. Ja, for å si det på Bettysk vis: De vet ikke engang at de ikke vet.

Merker det litt når Rosenborg gjør det dårlig også: «.....supporterne krever full skjerpings......» skriver Adressa, seinest onsdag 20.04.11, videre at: «....tilstanden bekymrer supporterne». En ting har Brannsupportere lært meg: du støtter laget ditt, uansett, du gir de varme og gode lykkeønskninger, ikke bekymringer og krav.

Jeg traff Øystein Dolmen på en av mine mange fine skiturer i vinter og vi diskuterte musikkbransjens begredelighet og han kunne fortelle at i Bergen har bransjen gått sammen og backer hverandres konserter. Bergens Tidende bidro med annonsering.

Men hva gjør en bergenser etter 25 år i Trøndelag. Det høres jo helt feil ut i utgangspunktet, en bergenser i Trondhjæm. 30 år som artist. Lager fortsatt sine egne sanger. Første gang jeg ble invitert til å synge på en konsert med andre artister var julen 2010, av en emigrert musiker, Steinar Krogstad og det var til Bergen. Men jeg bærer Trondhjæm i mitt hjerte. Har fått 3 trønderbarn i lag med den beste karen i fra Malm. Men det er ikke fritt for at jeg har det som kona til Gustav Lorentsen, antagelig hadde det: Jeg vil til....jeg vil til.......... et annet sted, men det blir ikke Bergen.

Og hva gjør jeg så her i Trondhjæm ?? Da jeg våknet i morges og visste at jeg skulle skrive dette, hørte jeg fuglesang utenfor mitt vindu, og himmelen er blå. Jeg har en håndfull nære venner og jeg lever med en Mann. Jeg er en bra mor til mine barn og det jeg kreerer er jo alltid her, uansett. Musikken står seg den. Jeg driver med fredsarbeid og musikken er sverdet. Jeg har landets beste musikere med meg (jeg har bare ingen jobber til de) og det er bare å stå i trua på det man skaper selv, så lenge man synes at man har noe å melde.

Så jeg omfavner musikkbransjen i Trondhjæm med en skikkelig Bettypowerklem. Byen trenger det.

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 32

2011-04-28T09:22:00.001+02:00

I was so much older then, I'm younger than that now...Bob Dylan

Har vært på en tur i Sylane igjen, første gang var i 1985 og det er bare 2 år i løpet av denne tiden jeg ikke har vært der. Og jeg har elsket det! Har hatt lite drit vær, blåste inne et døgn en gang, men ellers har det vært toppers sosialt, føremessig og værmessig. Denne gangen stemte bare 1 av 3.

Jeg har hatt et styremøte med meg selv, og dette døgnet har lært meg mere enn noe annet døgn dette året. For å si som min gode, gamle venninne, Reidun Runsten (smaka på det namnet :): "Betty, no e du aldeles for tjukk". Hun har helt rett. Ihvertfall for tjukk til å gå i dritvær flere mil. Det er for trått. Det går. Jeg er sterk, men det er et helvete hele tiden og jeg som har elsket dette. Egentlig er dritvær ikke det værste, men nedoverbakkene. Når jeg faller har jeg for tung kropp og sekk og kommer meg nesten ikke opp igjen. Dette er sannheten. Så hvis jeg vil gå i fjellet noen sinne igjen, må jeg slanke meg 25 kilo. Går aldri dit med denne kroppen igjen.

Ja, en annen ting er sekken. Jeg har med alt for mye. 4 1/2 liter vann, vin i mengder, mat til en hel armè, tau, vindsekk, for mye klær (hadde ikke spade med denne gangen). Prøver å si til meg selv at jeg ikke skal ut i krigen, men likevel blir sekken 17 kilo. Første stoppet, første dagen gikk det noen liter vekk og jeg fikk hjelp til å bære. Takk, Damer !!!!

Har gått opp et halvt kilo igjen, 95,5 kilo. Men det har vært 2 fetser i helgen og litt ekstra inntak på tur, så det er vel ikke så rart.... men totalen er til å gråte av og da DRITER JEG I utseende, for saktens føler jeg meg fin og når jeg er naken, ser jeg ikke problemet (omvendt av anorektikere vil jeg tro), men det er for tungt og helsemessig ugunstig. Jeg er snart 50 år, det går ikke å være så stor, hvis jeg vil være aktiv. De helvetes selverkjennnelsene dundrer som svære svin over mitt tastatur og jeg kjenner skammen komme krypende og så sitter jeg her i min selvmedlidenhet igjen. Synes littegranne synd på meg selv, men det skal ikke vare lenge. Jeg lover det. Jeg skal ta ansvar for dette !!!!

I går var jeg helt fullstendig ferdig, gikk som en ku på skiene og bantes både opp og ned. Men likevel fjellet byr på stillheten som jeg trenger for å komme nærmere meg selv. Og da har jeg alltid et lite styremøte, Hvorfor avviser jeg meg selv og det jeg trenger. Det selvpålagte imaget om å alltid være sist hjem fra fest, hvor kommer det fra? Hvorfor må jeg alltid krige? Traff et hyggelig par i fjellet, Jannike og Svante. Kajakkfolk og hun jobbet i Dagens Nyheter i Sverige. Vi snakket selvsagt om media, om at de snart har utspilt sin rolle. Youtube, facebook, blogger tar over, og media har ikke egentlig brydd seg om folket, men om kriser. Når jeg gir ut plate, vil de snakke om rus og kreft etc. De bryr seg katten i musikken, og jeg skjønner at folket trenger forbilder og historier, og vi byr så godt vi kan på oss selv. Det jeg skaper hadde aldri vært der, om ikke det var tatt fra autentiske ting i livet, men du er ingen før "gutteklubben" har bestemt seg. Det er en liten gjeng i Norge, som velger hvem som er god nok for radio og uten å ha en låt på radio, kan du glemme at folket vet av deg...men som vi snakket om, det endrer seg. Folket finner egne veier, som Patti Smith sa: PEOPLE HAVE THE POWER. Jeg er jo egentlig heldig. Det finnes sinnsykt mange musikere/band som aldri får spalteplass. Jeg har laget en ny sang, som heter Media Maniac. FUCK MEDIA, conquer YOU TUBE. Nok om det.

En annen ting jeg virkelig må jobbe med, er at når jeg blir så gjennomsliten, så tror jeg at jeg er syk igjen. Den helvetes møkkakreften har gjort noe med hodet mitt, mest bra, men egoet klorer seg fast og tenker det værste. Dessverre ! Jeg øver meg på tilstedeværelsen, jeg har bare NÅ, og kraften i NÅET er større en dette gamle mølet som forer seg selv og sier at det ikke er noen vits i å prøve. Men det skal jeg, jeg vinner også denne gangen over egoets ubrukelighet og denne gangen skal jeg ikke krige, bare le av det og be det pelle seg vekk. For livet er rikt, fra ende til annen, og dagene danser avgårde. Så neste år er jeg med på ski, med smørefrie ski og er adskillig lettere Betty.

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 31

2011-04-06T16:31:00.000+02:00

Edit
Tøre Å Lykkes I Eget Liv 31
by Betty Johnsen on Monday, April 4, 2011 at 12:50pm

Undres på hvor mange poster jeg skal skrive om dette temaet i mitt liv. Det evigvarende, snart 50 år og snakker om "det" ennå. Ja, det tar tid å utvikle seg som menneske. Jeg lurer på om det er et slags tidspunkt langt der fremme som blir maksimalt pga denne prosessen? Neppe! Må minne meg sjøl på dette fantastiske øyeblikket og kraften i det, slik at jeg ikke råtner i mine egne forventinger om noe mere, bedre, flottere, fastere, finere,slankere og nå skal jeg vise de-tanker.

Jeg hadde en plan og en forventning om å ha gått ned 10 kilo til April. Det ble bare 5 og nå står vekten helt fast på 94,8 kilo. Kroppen har funnet et sted å hvile på. Bedre her enn i en kiste, vaffal. Forskjellen er kanskje at jeg ikke gir opp. Har lang trening i å backe ut av prosesser. Jeg er jo i gang, jeg skal jo på trening. Ja, det ja, har masse motstand i dag. Har mye å gjøre. Har jobbet bra fra morran av, og i går kveld forøvrig...og synes det virker helt meningsløst å trene, når det aldri blir synlig. Jeg er ikke av typen som elsker denne høypuls-smerten.

For ikke å snakke om å skrive denne posten, virker helt meningsløst, men jeg vet at det ikke er det.

Jeg er typen til å gå i graven med vinglasset i den ene hånden og mikrofonen i den andre, det er bare det at jeg må ikke skli på dette bananskallet for tidlig, så jeg ramler opp i kisten, og jeg elsker det edruelige kreative innholdet i livet mitt også. Jeg har bare så lyst til å nå få noe gratis, feks to kilo ned og/eller en festivaljobb.

Skriver så fort jeg kan nå, fordi x`ene puster meg i nakken. De tankene som vil ha meg til å la det være, de forteller meg at jeg har mye annet å holde på med, og at nå vil du bare vise frem uke for uke, hvor udugelig du er. Selvsagt er jeg redd for å ikke lykkes med dette.Hva vil de andre si hahahah hahaha - avslørt - det er jo bare å drite i. Om 100 år er alt glemt, om en uke har dere glemt dette.

Jeg er ikke av typen som er misfornøyd med kroppen min, synes jeg er fin naken. Ser nesten ikke at jeg er stor, men kjenner det. Og ser det dessverre når andre damer ikke er happy med sine slimme kropper, som aldri skjeier ut. Men det er altså for tungt, for heavy, hadde det ikke vært for det, skulle jeg vært stor resten av livet. Men nå har jeg kjent nok på dette. Og skapt noen forventninger i meg, som jeg må se litt på, for jeg kommer til å bruke laaaaaaaaaang tid på dette, kanskje 2 år. For det blir ikke noe pulvver eller proteinkur her i gården...de sjølbøffende har jeg gått på før.

Ha en fin uke dere.

Mvh,

Betty

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 30

2011-03-30T21:01:00.000+02:00

94,8, ikke et gram ned og ikke noe opp. Det er jeg spuperfornøyd med. Sist jeg var i Køben en helg, gikk jeg opp 3 kilo, så noe er satt i gang, noe skjer. Og etter en superintens, hardtarbeidende helg dro jeg likevel på trening i dag, fy faen det satt langt inne...labbet meg gjennom opplegget, og hadde en pinlig lav gjennomsnittspuls på intervallene, men sånn er det etter mye eksponering og sangtrening, samt at fysioterapaut-treneren vår til overvektsgruppen min, dro på ferie. En ting er helt sikkert: Dette opplegget greier jeg ikke aleine. Har brukt noen år på å komme hit, og må bruke et par år med intensiv trening for å se endringer. Jo mere jeg får til å stå i dette nye opplegget og ikke avvise meg selv og mine egne behov, jo mindre får jeg behov for å irritere meg over andre som får til dette med kropp og helse.

Det koster faktisk noe, alle betaler en pris.

Men likevel tror jeg at det er mye psykologi bak kilo som sitter som sement. Selv om inntak kontra bevegelse, hvor mye man rører seg kontra hvor mye man spiser, så er det noe trangt over denne realitets-sjekken her. Kroppen vil være så stor som den er. Egoet vil holde meg der jeg har kommet. Egoet kjenner den gamle adressen. Sorg forstyrrer opplegget. Er livredd for å få puls over 160 forda begynner jeg bare å hylskrike, det er helt sant. Jeg er simplethen livredd for det som skulle sprekke. Så i stedet for å kjenne på denne litenheten og ta i, så tar jeg kompanseringsbetty frem, den høylytte, morsomme, som tar mye plass og atter en gang, ikke fikk trent skikkelig hardt, fordi jeg tør faen ikke å vise frem eller jeg tør ikke å face det som måtte komme. Å ta frem dette er jo også å stå veldig aleine, ikke mange som eksponerer seg slik i omverdenen. Ikke mange som har fått mulighet til å se på egne begrensninger og muligheter på den psykologiske tredemøllen. Jeg har ganske så god selvinnsikt etterhvert og vet at når jeg er redd for å face min egen hjelpesløshet, redd for å se på 'det' som er, fordi da forandrer 'det' man ser på seg....og ganske så ofte når jeg har gjort det, har det bare oppstått en trygghet, en ro i meg...men du vet det er som haisommer, bare musikken kan gjøre en skremt. Men tror at det kommer noe skummelt....

Men jeg har da i det minste sluttet å dekke over med å ha et jævla apparat av unnskyldninger. Hvite uker, og en plan på maten og tidlig i seng i dag i vaffal. Skolen jeg går på i Køben er beinhard, men også der går det i riktig retning, det koster. Så tør jeg å skrive denne posten her og dette er jo et steg i riktig retning. SO WHEN I LOOK AT WHAT IS, WHAT IS CHANGES.

Ha en ny god uke, dere som følger meg :-), hope it`s something in it for you.

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 29

2011-03-23T22:27:00.001+01:00

94,8 eller 94,6, avhengig av hvordan jeg står på vekten. Noe ned altså. Har heldigvis ikke vært så fokusert på vekt denne uken, har skøvet den godt under sengen og faktisk begynt å kjenne etter, hva en aktiv livsstil gir og tar. Før gikk jeg på vekten før jeg hadde pisset og etter jeg hadde pisset og det ble for snevert altså, rett og slett litt slitsomt og utpsykende. Greia er at jeg føler meg mye bedre, og det med å drikke et glass melk i ny og ne og spise en potet i blant også. Trener så masse at jeg må ha karbohydrater og dessuten føles det fjollete å bare spise kylling, egg og laks på dagen og en kotelett til kvelds. Det stemmer ikke liksom. Prøver nå å finne Betty sin vei til Rom. Kjenne etter hva jeg trenger for å ha livskvalitet. Nå har bilen gått heden, så jeg får syklet til trening og. Vi er heldige som kan bytte ut det ene transportmiddelet med det andre, og dette gir jo større uttelling også.

Det er veien til frihet jeg snakker om. Disse kiloene har jeg trengt for å klare å kjempe meg gjennom kreften og sorgen. Jeg trenger de ikke mere no. Men jeg greier ikke å slutte å sloss. Jeg er redd for å slippe garden og sverdet og slappe av. Redd for at det skal skje noe, når jeg gir slipp. Som å stå med en fot på hver side av en sprekk og eneste jeg kan gjøre er å hoppe utfor. Jeg tviholder på en gammel identitet - krigeren, lite åpent, lukket og klamt. Min eksistens må forklares og rettferdiggjøres og dette er et påtrengende gammelt prosjekt, som jeg må tøre å gi slipp på. Det er ikke sant at jeg er liten og forlatt lenger. Jeg er voksen og klarer meg godt. Enn å få denne krigeren til å forstå dette.

Denne store tunge rustningen som prøver å gjøre seg mektig og forsterke seg enda mer, tåler ikke sårbarhet. Men jeg har begynt å tøre å slippe tak i prosjektet, tøre å svikte den gamle identiteten (for det føles som svik å gi slipp). Jeg må tåle å se at kreftene har vært meningsløst brukt, tåle å se at denne rustningen er bare kaving med gamle følelser. Det er ihvertfall ikke nødvendig for å greie livet her og nå. Jeg har en ny adresse nå: trygghet og ro.

Ta plass på livets scene uten rustning.

Ha en fantastisk uke !!!!

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 28

2011-03-17T22:26:00.001+01:00

Tallet er 95,2 - akkurat det samme som forrige uke. Lurer på hvordan jeg greier å stå i veien for meg selv. Drakk vin fredag og lørdag og 2 glass på søndag. Det er fremdeles innenfor det WHO anbefaler per uke, men det er kanskje for mye for å gå ned i vekt. På en annen side, vin skal jeg drikke hele livet. Er det noe annet jeg kan gi slipp på ??

Treningen funker som bare det, mere motivert enn for noen uker siden. Synes kanskje det er litt mye, får ikke jobbet alt jeg skulle, men det er vel bare å gi slipp på det og. Trening må det være plass til i livet og de timene jeg bruker på det, har jeg før jobbet i, og da jobber man for mye, sies det.

Har vært rundt 90 kilo i 5 år nå, 20 kilo kom på etter kreften. Satt meg ned og kunne ikke trene, pga et kne, lave hvite blodlegemer, gjorde slik at det gjorde jævli vondt og kunne ikke operere når jeg gikk på cellegift. Fikk kneet operert etterpå og nå er det godt som GULL; og det bærer 20 kilo mere enn ønsket ennå.

Etter at Ragnhild døde, kom det på 10 kilo til. Tror det ble tøft å være Betty en stund. Følte meg bare helt utbrukt og så var det ingenting i musikkbransjen som gikk min vei (av de utadtingene), slaktet i Bergen og lite folk på konsertene. Hardt å holde hode høyt og prøve å få til lønn til musikere, blabla.

Klarer fint å bære 90 kilo, men alt over det er for tungt i forhold til det jeg ønsker å gjøre. Gå på toppturer, klatre på bre, rulle i kajakk, stå på scene etc. Jeg er ikke klar for å sitte i en stol og være svær, selv om jeg er fryktelig god på å bære det og eier ikke komplekser i det hele tatt.

Rådet jeg fikk av Toggo i forrige uke, gikk rett hjem. Omfavne sitt eget mørke. Nå har jeg bestilt bøker og meldt meg på det kurset. Jeg trenger støtte for å få til dette. Jeg har gått på all verdens personlighetsutviklingskurs og til psykolog i 30 år nå. Og slanket meg i det vide og det brede. Det er noe jeg ikke helt greier å eie. Og det som jeg ikke eier, eier meg.

Dette var dagens første oppgave for å tøre å lykkes.

Mvh,

Betty

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 27

2011-03-06T19:25:00.000+01:00

Jeg har skrevet 26 slike poster før, alle ligger på http://betty42.blogspot.com/, de er dritpersonlige og passer å lese hvis du arbeider med deg selv. Hvis ikke - no point. De ligger samlet til høyre i bloggen min.

Vel, i julen ble jeg tresifret tall på vekten. 100 kilo. Jeg fikk sjokk. Tror nok at jeg har kost meg vel mye, og særlig etter kreften. Jeg har sagt at vi lever jo bare en gang og nå må vi kose oss og blabla. En forsiktigere utgave av: "Ingen skal nekte meg å gå inn i den bakgaten og bli banket opp, en gang til". Jeg bøffer meg selv rett og slett.

Å være en kvinne nærmere 50 år og å være overvektig, er ikke forenerlig med mine ønsker og behov. Jeg vil være en flott, sensuell og klok 50 åring og da må jeg greie å ta vare på meg selv. Jeg elsker toppturer, svømming, breklatring, synge på scene, alt dette og mere til, vil jeg gjerne fortsette å gjøre.Det går ikke med 30 kilo for mye. Det er for tungt å bære.

Jeg vet at jeg kan bære overvekt godt, jeg er fatisk veldig god på det. Jeg er god på å være fornøyd med meg selv, men jeg skjønner at det ikke er helsemessig lurt å være for stor. Jeg vil leve. Jeg er damen som ser en slank person i speilet, selv med 20 kilo for mye. Men når vektnålen går over 90 får jeg trøbbel.

I Januar greide jeg å gå ned til 95 kilo. Så har det lugget der i hele februar, fordi jeg lurer meg selv, fordi jeg tar inn mere kalorier enn jeg forbrenner. Det er så enkelt regnestykke, at det nesten er pinlig.

Jeg trener annen hver dag i en gruppe for overvektige folk, har god drahjelp i denne gruppen. De dagene jeg ikke trener beveger jeg meg en god time.

...men det er samme temaet som går igjen for meg. Jeg tør ikke helt å lykkes. Når ting går bra, så bremser jeg opp meg selv. "Å LYKKES", truer et gammelt image jeg har hatt, av meg selv. Det er ego`et mitt som hyler at det vil fores.

Men nå skal jeg faen meg greie å pulverisere dette ego`et og skrive EN NOTE hver søndag, så skal jeg legge ut vekten min hver mandag morgen på FB. Kanskje noen er med å heie på meg, jeg trenger det så inderlig - å lykkes.

Mvh,

Betty

Før Hanen Galer er vi svikere alle mann med Betty

2011-02-17T08:43:00.000+01:00

Betty Rul(l)er....

2011-02-12T11:44:00.002+01:00

I går var jeg på TNT konsert med John Arvid. I seng kl 02:00 og opp i Pirbadet i dag. Får til rulle ganske bra, men må bedre åreteknikken. Men nå er jeg skikkelig fornøyd med meg selv og det er den beste følelsen jeg vet om. Ha en vakker lørdag !!!!

Videoblogg nr 6, fra FØRKVELD med Ronni Le Tekrø

2011-02-06T12:48:00.000+01:00

Videoblogg nummer 4 med Betty

2011-01-14T16:36:00.000+01:00

RAGNHILD, savn.

2010-12-31T14:42:00.004+01:00

RAGNHILD VÅR

Videoblogg 3

2010-12-31T14:37:00.000+01:00

Betty videoblogg nr 2, 15. desember 2010

2010-12-15T23:19:00.001+01:00

Betty videoblogg nr 1, 5. desember 2010

2010-12-05T22:31:00.001+01:00

KONSERT 1. desember 2010, Trondheim.

2010-11-05T17:32:00.000+01:00

JEG SELGER HUSET MITT I MUSIKKENS NAVN

2010-11-04T15:29:00.001+01:00

Tough times never last, but tough people do.

Aner ikke hvordan jeg skal få folk til å kjøpe albumet mitt. Jeg er ikke så verst på TV, se her f.eks.: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/671312/ (Innslaget med meg er ved 12:05). Jeg er kvinne, jeg er 47 år og jeg tror at jeg kan synge mine egne sanger og at jeg har noe å bidra med til folk. Eller jeg vet dette, men jeg når ikke ut. Jeg trenger virkelig at noen hjelper meg nå, for nå har vi diskutert å selge huset. Jeg skylder mine barn at jeg skriver disse ordene her, at jeg har prøvd alt, for å få musikken opp og fram. Det har jo vært en kalkulert risiko å gi ut 2 album, ett i 2009, Svart Natt og ett i 2010, Brenn Hexen, men likevel hvis en jornalist eller 3 slipper meg til i radio, avis og/eller tv, så er mye gjort. Jeg har noe jeg må få sunget ut.

Det hele startet for 5 år siden, da ble jeg litt positivt skrullete. Fikk kreft da, og fant ut at jeg må følge hjerte mitt. Min indre hensikt kom tydeligere fram og jeg ble et bedre menneske. Mer takknemlig for alt. Mere tilstede i meg selv. Mere fornøyd med alt og lærte meg en viktig del, å ta ansvar for min egen lykke. NRK laget denne dokumentaren: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/304090/, som heter: Betty Lykkeprosjekt. Du kan godt si at jeg kan formidle heavye erfaringer, med glimt i øye, fordi jeg "har bitt livet i låret" så mange ganger. Jeg har forvandlet motstand til vekst. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

CV`en min er full av hull, eller levd liv. Punker, husokkupant rusmisbruk, for tidlig født barn som lå på sykehus 1 år, sondematet og fikk ekstra oksygen i 5 år, kreft og 22 års skolegang. I sommer mistet jeg tantebarnet mitt, bare 15 år gammel, til en overdose heroin. Grusomt å se at den sosiale arven tok neste generasjon, og krigeren i meg våknet igjen. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Det er antagelig lettere å få tak i Gud sitt mobilnummer enn journalister som er villig til å skrive om gamle damer som gir ut musikk, og tror de er noe. I dag startet jeg dagen med et frokostforedrag med Kristine Maudal, som lærte meg et uttrykk: ftcctw. Fuck The Critics, Conquer The World. Hun har bare hoppet over Norge og gjør suksees i andre land, så hennes greie var: Fuck Norway, Conquer The World. Men nå driver jeg og synger på norsk. Og hvorfor er det sånn, at det skal være så jævli tungt å komme igjennom? Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Det er ikke så veldig mange av oss i Norge, 5 mill. er ikke allverden det, så bare at du er norsk i verdenssammenheng er jo en fantastisk greie. Men det kan oppleves som om det er så mange av disse 5 mill, som bruker tiden sin på å holde andre nede, i stedet for nyskjerrighet, så kritiserer de andres forsøk på å få til noe. Prøver å ikke la det virke, men man er jo ikke sterk hele tiden og egoet mitt er ganske svak for dårlig kritikk, for det plasserer meg tilbake dit jeg var, en kvise på samfunnets rumpe, som min mor sa til meg. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Jeg elsker faen meg de menneskene som ikke liker meg óg, som barn trodde jeg at de voksne en gang ville like meg. At de kommer til sine fulle fem en gang, og som foreldre skal du jo elske dine barn betingelsesløst, men nå har jeg gitt opp håpet og det er ganske så godt å slutte å håpe. Det er som å gi meg selv retten til å lande. Du vet følelsen, når et fly lander. Jeg eier min egen sannhet. Albatrossen som har holdt det gående i 47 år, tar en pause på en flyplass. Jeg behøver ikke å tigge mere utenfor stengte stasjoner, jeg går der det er åpent. Jeg tar i mot den kjærligheten jeg får, i stedet for å tro at de som ikke eier kjærligheten selv, skal gi meg noe. Du aner ikke for en befrielse. For på grunn av håpet så oppfører vi oss underdanig og lojale med våre foreldre, men for min del er det altså helt slutt. her må man drive egenomsorg! De får ikke styre meg mere, med sine indirekte, tause trykk og tunge taler. Jeg brenner heller i helvete, enn å innordne meg skikkelighetens forgrederlighet. En gang sa jeg i Bergens Tidende at jeg hadde blitt utsatt for et overgrep av en kamerat av min far, vet du hva jeg fikk spørsmål om fra faren min da?? Om jeg bare tenkte på meg selv? Eeee vel, det er vel nettopp det jeg aldri har gjort. Jeg eier min egen historie. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Act in the face of their fear.

Jeg elsker det edruelige livet, det er spennende når ikke fortiden er annet enn historie, fremtiden er utenfor rekkevidde og øyeblikkets nærvær er alt. Da er livet GULL. Da mangler jeg ingenting. Noen ganger henter egoet meg inn, og det vil gjerne holde meg på plass og sier: Betty, du må faen ikke tro at du er noe. Men jeg har lært meg en teknikk, hvor jeg svarer: Vær vennlig og kom deg vekk, jeg har gitt meg selv slakk, jeg har gitt meg selv lov til å feile. Så gå vekk! Sånn har jeg måttet gjøre med folk også. Folk som bærer for mye nag til livet og alt er alle andre sin feil, må jeg ha bort fra meg, for jeg blir syk av det, rett og slett. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

RUSMISBRUK ER ARVELIG.

Og jeg vil jo leve og være frisk, og ha det bra, så jeg har overskudd til å bidra med noe til andre. De steiner kvinner i noen land og de lærer ungene sine å oppføre seg som jævler. Vi må hjelpe til med vett og forstand, og min måte er musikken. Folk har i verdens rikeste land, mye vondt med seg selv, så de ruser seg vekk fra livet. Jeg må synge om det, så vi får det bedre.

Jeg misbrukte rus i mange år for å komme vekk fra livet. Ragnhild, rip 31.07.10 måtte ruse seg hun også. Begge foreldrene hennes er jo rusmisbrukere og de selger dop. Smerten ble for stor å bære også for henne. Hun var lik meg der. Hun drømte om et vanlig liv og ønsket at foreldrene skulle bli rusfri. Hun ønsket seg at de sluttet med dopdritten. Det var en dame på 32 år som satt skuddet med overdosen heroin i armen på Ragnhild. Hun hadde to barn selv. Jeg hater den dritten. Det ødelegger folk. Hjernen forsvinner. De tenker ikke. De føler ikke. De blir ødelagt. De har ingen skrupler. De dreper hverandre. De stjeler fra hverandre. De er skorpioner, som rekrutterer nye brukere. Heroinen virker ikke på dem selv og de sitter og runker mens noen tar jomfruturen. Sånn er det. Hva gir du for det? Vi kan ikke godta det. Vi må gjøre noe. Men vet du, en ting som er værre en heroin, og det er MISNØYE. Misfornøyde voksne er rein gift og man blir avhengig av de, og det går i arv, og man kan dø av det. Utprøvd, jeg døde nesten. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Dette gir meg ikke Ragnhild tilbake. Men det kan redde noen andre at jeg deler av min erfaring. Heldigvis hadde familien min 2 fine ferieturer med Ragnhild samme måneden som hun døde. Hun ble en fin jente igjen, men med kjempestore savn, men ikke så skadet at det ikke hadde gått an å skape seg en fremtid, men hun var for hektet på det «spennende» med rusingen. Jeg er utdannet barnevernspedagog og Ragnhild hatet den delen av meg. Men hun elsket tante Betty og vi fikk mange gode samtaler. Hva hun drømte om etc. Jeg har noe jeg kan og skulle ha sagt.

Jeg har laget en minnesingel, selger ikke den heller. Det er bare sånn. Overskuddet skulle gå til et barnevernstiltak som heter: Ungdomsalternativet, men interessen er fraværende. Folk har kanskje nok veldedighetsgreier rundt ørene. Ragnhild likte denne låten, Månestripen, og Babe På Kjøret og Mr. Marble særlig godt. Hun var med oss på festival i sommer i Sverige. To venninner av henne sa det så godt på TV: Ragnhild manglet bare to ting: kjærlighet og omsorg. Og alt for mange folk tror de har det, med å presse barn til å være noe annet enn det de er, eller ikke se de, eller la være å synge godnattsang, eller ikke være tilstede for de. Jeg har aldri brukt heroin og var derfor ikke erklært ordentlig rusmisbruker, men jeg satt i fengsel da jeg var 19 år for ran og det gir liksom litt «kred» da. Sykt system. Rangering av sosial status ut i fra hva du har prøvd og gjort, egentlig som samfunnet ellers. Derfor det er så befriende med Facebook, der ser vi ikke hverandres status, med mindre man gjør som jeg og legger ut egne videoer hele tide. Når jeg treffer Facebook-folk, så kommer disse rollegreiene på igjen og det funker ikke. Merkelig greie, ufritt igrunnen.

Hver dag er en suksees.

Unne andre suksess er en smal greie. Vet du, her skriver jeg og skriver jeg og du har sikkert ramlet av for lengst. Skulle ha sparket inn en skikkelig inner-10'er nå. Okei, jeg har solgt kroppen min for å få penger til dop. Den satt. Der våknet du. Jeg har faen meg slått en mann, som ikke ville betale, jeg slo han helseløs, det er sant. Det er grusomt, men det er sant og det gjør vondt å skrive det og bli påminnet det, men jeg gjorde det for å overleve selv. Har aldri ment å være slem. Jeg lærte meg at vold er en løsning på et drama. F.eks. kom jeg hjem en gang, moren min lå døddrukken på sofaen, ikke så uvanlig og min mors kjæreste stod og danset til Beatles (han har ødelagt mitt forhold til Beatles dessverre) på stuen. Jeg ba han om å komme seg ut. Gikk inn på kjøkkenet. Han kom etter, kjørte hodet mitt i en spiss kjøkkendør, jeg seilet om. Tonnie (vennen min) sprang på dør, han etter, jeg karet meg til badet, han kom tilbake og så sparket han meg i ansiktet flere ganger og magen og og og og. Tonnie fikk tak i politi og sykebil og jeg husker at jeg tenkte da de opererte meg: Her var det godt å være. Husker at en i en grønn frakk sa: Stakkars barn. Dagen etter var min mor og tante på besøk og lovet meg at han skulle hun aldri se igjen. Etter en uke på sykehus dro jeg «hjem» - og der var han fremdeles. Ser for meg overskriftene nå: Ja, jeg har slått en mann. Huff, og alt dette for å slippe og selge huset. Men musikken min må ut til folket, okke som. Tekstene er på norsk, les de her: http://www.bettybetty.net og det er et dilemma, for de er autentiske og direkte og dette er et tveegget sverd, men jeg har jo ikke laget dette for å ikke berøre, jeg vil oppriktig at folk skal ha det bedre med seg selv, slik at det er et bedre grunnlag for fred i verden. Og dette må vi jobbe med på individnivå. Vi bor i et rikt land og har det bra, men bortskjemt som jeg er, med strøm og vann, så ønsker jeg å ha den livskvaliteten jeg har. Alt dette og mere til, kan jeg snakke om, og det gjør jeg fordi jeg trenger å selge plater, så jeg ikke må selge huset mitt. Jeg kan holde foredrag om sånt også, er ganske dyktig på det. Inni cd`ene mine finnes det flusst av levd liv, som andre mennesker kan vokse på. Jeg vet at det er mange ut i der, som arbeider med seg selv, for å få til livskvalitet, for å eie sine egne liv. Og jo bedre vi har det med oss selv og jo mere bevisst vi er, jo lettere er det å skape verdens fred. Musikk er fredens sverd. Det er et universellt språk. Kunne aldri ha funnet på å laget soloalbum før jeg ble 40. Alt for sårbar til det, man skal liksom tåle og stå i sitt eget lys. For enten du tror det eller ei, så krever det MOT til å si alt dette, det krever mot å gi ut soloalbum også. Må takle motstanden og kritikken. Men man må jo være villig til å tape for å vinne.

Det ligger en suksees i enhver tragedie, og omvendt. Å ha investert i å gi ut album, har lært meg mye om meg selv og andre, og gjengen jeg lever med, om verdier. Og det er mye jeg kan gjøre før jeg selger huset. Solgte noen lånefinansierte aksjer i dag, som aldri steg (takket være Bush sin politikk), jeg kan la være å kjøpe rødvin, jeg kan bake, jeg kan leve ukjent og godt til mitt siste åndedrag, men jeg tror opprikig at det er noen der ute, som kan ha nytte av min musikk og min formidling,og det gjør vel ikke noe om jeg tjener penger på noe jeg har skapt selv, gjør det? Aner ikke annen måte å gjøre det på, enn å skrive disse ordene. Det er synd at jeg er dønn avhengig av noen med makt, en yrkesgruppe: journalister for å få fart på albumet mitt, men det er helt sant. Jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Det er noe jeg skulle ha sagt.

Det gnager bak i hode.

Vi går og går og trakker opp og ned,

men blir stående på samme sted.

Det e noe jeg ikke får tak i.

Mvh,

Betty

Her kan du kjøpe Brenn Hexen:

2010-11-04T15:27:00.000+01:00

http://cdon.no/musikk/betty/brenn_hexen-12411700
http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/CD/Betty/Brenn_Hexen/?id=BETTY002
http://musikkonline.no/shop/displayAlbum.asp?id=40267
http://itunes.apple.com/no/album/brenn-hexen/id391930233
http://open.spotify.com/album/1aIulHdWjFzHOabEVRsJcb
http://wimp.no/album/4468463
http://www.amazon.com/dp/B0042NCFD6/ref=cm_sw_r_fa_dp_mp3a/188-7000419-3148816
http://www.t100.no

ÅPENT BREV TIL SKAVLAN

2010-10-30T20:36:00.002+02:00

Åpent brev til Skavlan.

JEG SELGER HUSET MITT I MUSIKKENS NAVN.

Heisann Fredrik. Tegnet noe i det siste? Har sett programmet ditt i bøtter og spann. Lurer på hvordan jeg skal gjøre meg attraktiv for et kvarter i en av stolene dine i ditt program. I det siste har jeg hatt fokus på, hvorfor skal jeg sitte der: WHAT`s in it» for andre og da fant jeg svaret. Jeg har virkelig noe å by på, jeg har noe som må fram. AUTENSITET og levd liv. Du greier å finne tema, som andre kan vokse på, selv om du som regel avbryter, når det begynner å bli interessant, men det skal du ha: Du tør å nærme deg historier og lar folk få opplevelsen av verdighet uansett sannheter de legger frem. Det er bra. Derfor du intervjuer kongelige og. Folk er folk for deg og da blir det gode møter.

Det er ikke til å stikke under en stol at tv virker.

Har startet på dette brevet i hodet mitt 100 ganger og nå er jeg i gang. Det ble en helt annen start enn jeg hadde tenkt og sannsynligvis så leser du ikke dette brevet engang, jeg innbiller meg at du har noen som gjør det for deg. Men hva vet jeg, i musikkbransjen gjør de fleste musikere rubbel og bit selv, og det er harde tider vi nå snakker om. Min svoger som jobber i Hydro, kaster 70 av 154 jobbsøknader rett i søpla, så sier han: folk med uflaks, trenger vi ikke i Hydro. Kanskje det virker sånn hos dere og, ikke vet jeg, men nå er jeg i gang og må huske å ta meg en slurk rødvin i blant.

Aner ikke hvordan jeg skal få folk til å kjøpe albumet mitt, annet enn at jeg kommer meg inn i tv. Jeg er ikke så værst på tv og jeg tror jeg er en som journalister liker å intervjue, det kan virke sånn, se her f.eks: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/671312/ (12:05 inn i sendingen). Jeg trenger virkelig at noen hjelper meg nå, for nå har vi diskutert å selge huset. Det har jo vært en kalkulert risiko å gi ut 2 album, ett i 2008, SVART NATT og ett i 2009, BRENN HEXEN. Måtte bare gjøre det altså.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7315583

Det startet for 5 år siden, da ble jeg litt positivt skrullete. Fikk kreft da og fant ut at jeg må følge hjerte mitt. Jeg må gjøre det jeg er ment til å gjøre, dele av min erfaring. Ja, for du skjønner cv`en min er full av hull, eller levd liv, kan du si. Rusmisbruk, fortidligfødt barn, som lå på sykehus 1 år, sondematet og fikk ekstra oksygen i 5 år, kreft og 22 års skolegang og blablablabla I sommer mistet jeg tantebarnet mitt, bare 15 år gammel til en overdose heroin, det gjør meg bare så jævli forbanna. Dette skal jeg skrive om seinere, fordi jeg skal prøve ut noe helt nytt: eie min egen sannhet, har aldri gjort det, bestandig vært lojal og bært på håpet, men når arvesynden tok tantebarnet mitt, så er det slutt. Tålmodigheten er endelig brukt opp. Jeg er lynings forbanna på hele greia.

Det er antagelig lettere å få tak i Gud sitt mobilnummer enn ditt, men det har ihvertfall ikke stått på meg nå altså. Jeg har skjult nummer, for det blir for mange samtaler om kreft og folk som har behov for å prate om ditt og datt. Jeg er tilgjengelig på Facebook, det får holde det. Jeg liker kontakt, men jeg kan ikke drive å heise folk opp to trappetrinn hele tiden, jeg må hente inn selv også.

På facebook er det god tone og vi kan ønske hverandre god morgen og god natt og så er det en gratis reklamekanal. Jeg avviser aldri en venneforespørsel, men jeg har slettet noen. Vi må oppføre oss. Her er nemlig litt av kjernen med meg, jeg elsker faen meg de menneskene som ikke liker meg og, som barn har jeg trodd at de voksne EN GANG ville like meg. De kommer til sine fulle fem, en gang og som foreldre skal du jo elske dine barn betingelsesløst, men nå har jeg gitt opp håpet og det er så deilig å slippe fri. Det er som å gi meg selv retten til å lande. Du vet følelsen, når et fly lander. Jeg eier min egen sannhet. Albatrossen som har holdt det gående i 47 år, tar en pause på en flyplass. Jeg behøver ikke å tigge mere utenfor stengte stasjoner, jeg går der det er åpent. Jeg tar i mot den kjærligheten jeg får, i stedet for å tro at de som ikke eier kjærligheten selv skal gi meg noe. Du aner ikke for en befrielse. For pga HÅPET så oppfører vi oss underdanig og venter på at de skal komme til sine fulle fem. Det skjer ikke.

Jeg tenkte at i ditt program, skal jeg stenge den siste døren, den som alltid har stått litt åpent fordi: EN GANG må de da skjønne.......... men det skjer ikke. De fleste velger å snakke om sånt, når foreldrene er døde, mine lever, men vi har ikke kontakt. Jeg mistet de da jeg var en barn. De skulle skille seg og da bør jo ting bli til det bedre, men det blir aldri bra. Har sørget ferdig og brukt 30 år hos psykolog, Dag Furuholmen blant annet. Nag til livet, til den andre, ja til hva faen som helst, har opptatt tiden deres...og jeg fant min første pille i vesken til min mor. Det virket, fikk vekk vondten i magen. Rus virker mot smerte. Gjør det altså. Tok min første røyk i lag med min mor: «Kom igjen da, få se hvor tøff du e». Faren min eide platebutikk, så han har gitt meg musikken, brukte selvsagt den som en flukt også, men en sunnere en sådan. Linere med kokain var ikke noe vanskelig å finne i vennekretsen til min far. Har skrevet en låt om den tiden, som heter PORNOKONGEN. Dvs min far hadde en venn, som låste meg inne på et rom, viste meg pornofilmer og blabla. Det er jo klart at jeg måtte ruse meg. Vel, ikke mye å være stolt av, men jeg har takket de for livet.

RUSMISBRUK ER ARVELIG.

Ragnhild, rip 31.07.10 måtte ruse seg hun også. Begge foreldrene hennes er jo rusmisbrukere. Smerten ble for stor å bære også for henne. Hun var lik meg der. Hun drømte om et vanlig liv og foreldrene var opphevd i endte. Hun ønsket seg at de sluttet med dopdritten. Hun ville bo på barnevernsinstitusjon i Bergen for å være nærmt dem. Jeg hadde mange gode samtaler med henne, og sa: Ragnhild, du må flytte til tante Betty, så kan du gå 10. klasse i Trondheim. Men hun hadde lært seg å flørte med rusen, fått venner i rusmiljøet som hun syntes synd på. Hun var på tvangsparagraf og det funket som faen. Motivasjonskollektivet utenfor Oslo var toppers, bygget selvfølelsen hennes opp, så ble det slik at hun kom over på omsoprgsparagrafen og da fikk hun gå dit hun ville. Hun var på ørten avrusinger. De kunne ikke holde henne igjen, hun var på feil paragraf. Skulle tatt seg ut at jeg ikke holdt igjen min sønn i døren, hvis 15 år, hvis han gikk ut og jeg visste at han skulle ruse seg på DOP. Jeg skulle hylt, skreket så hele nabolaget hørte meg, fulgt etter han på bussen, overalt, filleristet «de voksne» i rusmiljøet etc. For vet du Skavlan, nå ble jeg plutselig klar over at jeg snakker til deg, det var en dame på 32 år som satt skuddet med overdosen heroin i armen på Ragnhild, Hun hadde to barn selv. Jeg hater den dritten. Det ødelegger folk. Hjernen forsvinner. De tenker ikke. De føler ikke. De blir ødelagt. De har ingen skrupler. De dreper hverandre. De stjeler fra hverandre. De er skorpioner, som rekrutterer nye brukere. Heroinen virker ikke på dem selv og de sitter og ronker mens noen tar jomfruturen. Sånn er det. Det er sånn det er. Hva gir du for det? Vi kan ikke godta det. Vi må gjøre noe.

Dette gir meg ikke Ragnhild tilbake. Heldigvis hadde jeg, mannen min og våre 3 felles barn 2 fine ferieturer med Ragnhild samme måneden som hun døde. Hun ble en fin jente igjen, men med kjempe store savn, men ikke så skadet at det ikke hadde gått an å skape seg en fremtid, men hun var for hektet på det «spennende» med rusingen. Jeg er utdannet barnevernspedagog og Ragnhild hatet den delen av meg. Men hun elsket tante Betty og vi fikk mange gode samtaler. Hva hun drømte om etc.

Nå er hun borte og jeg laget en minnesingel, selger ikke den heller. Det er bare sånn. Overskuddet skulle gå til et barnevernstiltak som heter: UNGDOMSALTERNATIVET, men interessen er fraværende. Folk har kanskje nok veldedighetsgreier rundt ørene. Ragnhild likte denne låten, Månestripen og Babe På Kjøret låten og Mr. Marble særlig godt. Hun var med oss på festival i sommer i Sverige. To venninner av henne sa det så godt på tv: Ragnhild manglet bare to ting: kjærlighet og omsorg. Og alt for mange folk tror de har det, med å presse barn til å være noe annet enn det de er, eller ikke se de, eller la være å synge natta sang, tilstede for de. Jeg fikk høre i min oppvekst: Du er bare en kvise på samfunnets rumpe. Jeg har jobbet hardt for å slippe kraften i den setningen. Misnøye er mye værre og mere avhengighetsskapende enn heroin.

Jeg har aldri forsøkt heroin og er derfor ikke erklært ordentlig rusmisbruker, men jeg satt i fengsel da jeg var 19 år for RAN og det gir liksom litt kred da. Sykt system. Rangering av sosial status ut i fra hva du har prøvd og gjort, egentlig som samfunnet ellers. Derfor det er så befriende med Facebook, der ser vi ikke hverandres status, med mindre man gjør som jeg og legger ut egne videoer hele tide. Når jeg treffer Facebook folk, så kommer disse rollegreiene på igjen og det funker ikke. Merkelig greie, ufritt igrunnen.

Da jeg fikk kreft laget NRK denne dokumentaren: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/304090/ disse hygienene som elsker å sitte i mørke laget rykter om at det hadde «tiltet» for meg etc. Men sannheten er at jeg har aldri før vært så tilstede og ved mine fulle fem. Forskjellen er at jeg har sluttet å ivareta de som klager, sutrer (allergisk mot syt, får utslett altså), de som vil ha seg i sitt edderkoppnett og ikke la det vokse.

Unne andre suksee er en smal greie. Vet du, her skriver jeg og skriver jeg og du har sikkert ramlet av for lengst. Skulle ha sparket inn en skikkelig inner 10`er nå. Okei, jeg har solgt kroppen min for å få penger til dop. Den satt. Der våknet du. Jeg har faen meg slått en mann, som ikke ville betale, jeg slo han helseløs, det er sant. Det er grusomt, men det er sant og det gjør vondt å skrive det og bli påminnet det, men jeg gjorde det for å overleve selv. Har aldri ment å være slem. Jeg lærte meg at vold er en løsning på et drama. Feks kom jeg hjem en gang, moren min lå dødrukket på sofaen, ikke så uvanlig og TORE stod og danset til Beatles (han har ødelagt mitt forhold til Beatles dessverre) på stuen. Jeg ba han om å komme seg ut. Gikk inn på kjøkkenet. Han kom etter, kjørte hodet mitt i en spiss kjøkkendør, jeg seilet om. Tonnie (venn) sprang på dør), han etter, jeg karet meg til badet, han kom tilbake og så sparket han meg i ansiktet flere ganger og magen og og og og. Tonnie fikk tak i politi og sykebil og jeg husker at jeg tenkte da de opererte meg: Her var det godt å være. Husker at en i en grønn frakk sa: Stakkars Barn. Dagen etter var min mor og tante på besøk og lovet meg at han skulle hun aldri se igjen. Etter en uke på sykehus dro jeg «hjem» - og der var han.

Nei, se her, sitter jeg og skriver i all min selvopptatthet. Dette er levd liv. Jeg begynte å dikte sanger da jeg var 3 år, satt på do og sang meg gjennom det som hadde skjedd i løpet av dagen. Resultatet ble jo at jeg sang en slags dagbok, det er det jeg gjør, hele tiden, også sier de, Skavlan: at jeg ikke kan synge og skrive. Det er vel ikke så utpreget skrevet, men feks sier en: Hun er ikke verdens beste sanger. Nei takk for det, hadde jeg vært det, hadde jeg vel sunget noe helt annet enn ROCK og ikke mine egne sanger. Kan ikke skrive. Det jeg skriver er så forbanna nært og gjør så vondt at hvis du har noe uavklart i ditt liv, så må du elske eller hate meg.

Jeg har vel for faen ikke valgt å lage egne sanger for at det ikke skal virke. Jeg vil berøre, Jeg vil at folk skal ha det bedre. Da jeg var liten, sluttet jeg aldri å si god natt, (fikk høre at jeg likte å høre min egen stemme), som voksen har jeg skjønt at jeg ville at stemmen på stuen skulle ha det bra, snart sier hun vel : God Natt, med en hjertelig og glad stemme, så vi søsken kan sove trygt og godt. Skjedde aldri. Men jeg ville at foreldrene mine skulle ha det bedre, slik at jeg kunne få det godt. Det har vært min misjon hele tiden.

Vet du..... en gang sa jeg i Bergens Tidende at jeg hadde blitt utsatt for et overgrep av en kamerat av min far, vet du hva jeg fikk spørsmål om fra faren min da?? OM JEG BARE TENKTE PÅ MEG SELV. Eeee vel, er vel nettopp det jeg aldri har gjort, men som de sier på flyene, først oksygenmasken på deg selv, så hjelper du sidemannen, nå er jeg der og det er fantastisk. .Jeg sluttet med nikotin tyggis for 2 dager siden, kunne myrdet noen nå kjenner jeg, så kan hende at tastaturet får seg en skikkelig omgang nå. Får håpe det som kommer ut er i min fortjeneste.

Nå skal jeg bare la det strømme ut, huff, jeg glemmer å drikke. Har kjøpt 2 liter vin og skal bruke rødvinen som en inspirator gjennom dette brevet, gir meg ikke før jeg er i land. Og for at brevet ikke skal bli for langt, så må jeg komme i gang og slurke litt. Jeg elsker rus og synes det er moro å bruke rus som noe som får ting i gang. Viktig erkjennelse fra en tidligere rusmisbruker det. Rus er moro. Men livet er større og beherske det edruelig er en stor kunst og viktig for å skape klarhet og bevissthet rundt meg. Leste en gang om Jan Åge Fjørtoft når han satt ballen i mål, han beskrev rusopplevelsen som bedre enn alt. Vanvittig bra.

Nå har jeg skrevet og ikke tenkt på deg, hehe du har kanskje kopiert ut dette, sitter med arkene foran deg og vurderer er hun noe for mitt program, vel, du om det. Jeg vet at jeg må gjennom dette for å gå min vei oppreist. Og når det er sagt, så er det mye jeg kan gjøre før jeg selger huset vårt. Ikke kjøpe rødvin, si opp abonnementet mitt på SATS, er i relativt god form, til tross for mine 90 kilo. Om 2 måneder slutter jeg på en kreftmedisin, som skal hjelpe meg å gå lettere ned i vekt, jeg er glad i å være i form, klatrer på isbre, driver med kajakk, mediterer og tar yoga hver dag, så det står ikke på det liksom. Jeg kan selge noe aksjer (selv om det koster noe for jævli om dagan) og vi kan invitere oss selv på middag hos noen venner. Vi kan lappe klær og spise havregrøt. Å være blakk har gjort oss ganske så kreativ og sammenspleiset, ser du.

Men musikken min må ut til folket, okke som. Tekstene er på norsk, les de her: http://www.bettybetty.net og det er et dilemma, for de er autentiske og direkte og dette er et tveegget sverd, men jeg har jo ikke laget dette for å ikke berøre, jeg vil oppriktig at folk skal ha det bedre med seg selv, slik at det er et bedre grunnlag for fred i verden. Og dette må vi jobbe med på individnivå. Jeg må vurdere å selge huset mitt i musikkens navn, men det hadde vært hyggelig å slippe. Vi bor i Norges land og har det bra, men bortskjemt som jeg er med strøm og vann, så unner jeg guttene mine at jeg har skrevet dette til deg, som et forsøk på å tro at jeg kan komme inn på Skavlan (som alle mener er umulig), slik at flere blir oppmerksom på muligheten til å kjøpe låtene. Jeg er ihvertfall tro til det jeg formidler, så får vi se om jeg og bandet mitt ender opp på Skavlan.

Godt valg !!!!

Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !!
Og God natt !! Og God natt !! Og God natt !!

Livet er rikt !!!!

Mvh,
Betty Johnsen

ÅPENT BREV TIL SKAVLAN

2010-10-30T20:36:00.000+02:00

BettyBandet, nytt, sterkt album, BRENN HEXEN, september 2010

2010-03-18T23:08:00.002+01:00

BESTE ROCKE ALBUM 2009 SVART NATT BETTY

2010-01-04T19:26:00.004+01:00

Hvis du vil stemme på BETTY som ligger på VG liste for Årets Beste Rockealbum, trykker du HEEEEEEEEEEEEERRRRRRRRRRRRR

Med ønske om en håpefull jul og et modig nytt år!

2009-12-18T13:34:00.001+01:00

Mvh,
Betty

Mr. Marble Med Betty

2009-10-16T00:58:00.000+02:00

God kveld,
Betty

Intimitets Tyranniet

2009-10-07T16:47:00.002+02:00

Finnes hele tiden en grunn for å utsette å skrive en post, f.eks rydde i mailboksen. Og når postene kommer så sjelden som nå, så kunne alle blitt Tøre å Lykkes i Eget Liv-poster. Det deilige med å ikke blogge er at folk ikke til enhver tid vet hvor jeg er. Det deilige med å blogge er at jeg kan si om meg selv, at jeg har overutviklet psykopatrader og allergi mot passivt aggresive. De gjør meg syk og derfor er det fint å ikke ha noe med slike folk å gjøre, for meg, men heller skrive det her, som min rett til å eie mitt eget liv og min rett til å si noe om det.

Har blitt promotert med SVART NATT og nå i TEAM 5, kanal 5, kommer på onsdag 14.10.09. Proffe de som jobber bak kulissene der. Spørsmålene om flytting, rus og kreft kommer haglende på en snor og jeg prøver etter beste evne å svare, vi har mye å lære i livet. Prøver å forstå at andre kan lære av mine erfaringer, for aller helst skulle jeg bare pratet musikk, men oppgaven min blir større, pga livserfaringer som jeg har eksponerert.

Jeg synes det er okei å være personlig, for lite av det i vårt samfunn og blog er et godt medium for det. Fjøsboka blir for fjasete på et vis. Men selvsagt fint for Eventer og snakke om vær, eller skrive at du blogger. Når livet sklir avgårde kan blog virke som et intimitets tyranni, men hedigvis så trenger ikke de som sklir uten motstand i livet, å lese her. De kan gå et annet sted å vær. Holde seg unna oss som vil arbeide med å forbedre oss. De behøver da ikke å henge i en blog for å finne noen å holde nede, men gå ut og leve sine fantastiske liv, slik det er. For det er det vi arbeider med her, forstå oss selv bedre, hvorfor vi møter gamle greier i nye settinger og få det vekk, så det ikke hindrer oss i å leve.

Skal det være gang i å blogge for meg, må det være et fristed for å komme meg videre fra der jeg er. Få egoet til å ikke være til besvær, ikke stå i veien for meg selv, men la det innenfor der, få strømme mer, gjelde mer, la livet få være som det er, ikke fikse på det, med å være mere enn det jeg er.

Nå er jeg tilbake kjenner jeg,

Betty

HELP DESK

2009-10-05T21:17:00.001+02:00

Betty

Meg På Pc På Hotell :-)

2009-10-05T21:12:00.001+02:00

Betty

Må bare dele denne.

2009-10-04T22:11:00.000+02:00

Betty

BLOGGETIBLOGG

2009-10-04T10:19:00.001+02:00

Testitititest. Skrive det ut, skrive det ut. Snart i gang igjen.
Betty

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 26

2009-09-10T09:29:00.002+02:00

For tiden må jeg ha tillit til at ting faller på plass i et større bilde. Prøve å se meg selv utenifra. Ikke kave meg opp, noe går av seg selv. Jeg har som oppgave nå, at du skal ha muligheten til å vite hva SVART NATT-albumet er. For meg er den verdifull, og det tror jeg den også er for deg. Særlig for dere som henger med disse postene her. I går fikk jeg en fantastisk kommentar på Tisse bak busken, med skriket i-posten, som inspirerte til tekst. Soleien skriver:

Ville bare takke for dette innlegget Betty, eller egentlig hele bloggen din. Den har hjulpet meg gjennom vanskelige dager! Så ja, tusen takk!!
Jeg leste bloggen din i januar da jeg fikk brystkreftdiagnose, og når ordrebekreftelsen for kommentarer her i dag var 'pupsero'! (de er jo tilfeldige, eller?), så tok jeg det som et tegn...
Hilsen meg som har tisset bak flere busker, men som ikke begynte å skrike for alvor før denne hersens sykdommen gjorde behovet for klarhet til en påtrengende nødvendighet.

Jeg tror ikke at noe er tilfeldig jeg, Soleien. Pupsero (enda tøffere PUPP ZERO), hjalp deg videre på din vei, dit du skal. Vi gjør de møtene som er nødvendige for oss i livet, det som skjer oss nå, er det som er nødvendig for resten av denne fantastiske reisen.

Etter en slik kommentar, skjønner jeg at oppgaven min er enda større en SVART NATTog jeg gleder meg over å være til inspirasjon. Jeg løfter meg ut av ego`ets behov for å sitte i mørke og starter dagen med en Lykkes-post, fordi det bringer meg videre.

For tiden er jeg høyt eksponert i media, og det er helt greit, for å få SVART NATT-albumet dit det skal. Det er ikke meg det handler om, men musikken, men jeg står ikke i veien for meg selv, fornekter meg ikke erfaringene livet har bydd på, men byr på meg selv. Jeg forstår at andre kan ha nytte av at jeg har levd og bitt livet i låret noen ganger. Folk synes de vet mye om meg, og det er også helt greit. Jeg tok skjoldet på 17. august, og kunsten er å ikke slippe folk som vil trekke meg ned, inn i kjøttet mitt.

Det er jo egentlig en generell kunstoppgave i livet. Ikke gi negativ murching oppmerksomhet. Ikke gå ned dit krtitikerne er. Folk som holder seg selv nede, vil ikke at du skal flotte deg og føle deg fantastisk. Da må de jo se på seg selv. Og dette foregår ikke nødvendigvis på det bevisste planet, for hadde det gjort det, ville jo de vært onde, og det er det ikke mange som er. Alle er egentlig født fantastiske, de har bare ikke skjønt det. Eller blitt dyttet ned av jantelov, indirekte meldinger "kom ikke her og kom her", tause trykk, som sier mere enn ord, og gud, hvor jeg hater sånne bånd og sånne meldinger, som jeg skrev i forrige post, vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv. Men de er sterke de kreftene som vil dytte deg ned, og jeg kan sikkert skrive 100 000 Tøre Å Lykkes-poster, uten at det virker, hvis ikke du slutter å gi x`ene oppmerkosomhet.

Jeg har akkurat vært igjennom en runde, i møte med en gammel relasjon, kjente jeg hvordan jeg bare fallt inn i denne skyld, bebreiding av meg selv-opplevelsen og så ble jeg den lidende igjen. Herre Gud, så satt jeg der i seigheten, i klisteret, i "fitte-fatet" og kom meg ikke løs, før jeg snakket med en mentor og forstod at dette er kroppen som husker. Kjører opp gamle følelser. Jeg blir ensom igjen, savnet til kjærlighet. Så må jeg inn i forsoningen med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke forstod det, at jeg ikke fikk til å endre den gangen, akseptere egen begrensing og slutte å bebreide meg selv. Det gamle savnet kom til overflaten og begynte å spise på NÅ-tiden min. Som en sulten, grådig og ubuden gjest satt det seg som en klo rundt hjerte. Og jeg ble ikke fri det, før jeg forstod hva som skjedde og da trengte jeg noen som ER DER, som ser meg, tåler meg, elsker meg, og ikke disse andre tullebukkene som bare ville ha meg i sitt bilde.

Men litt videre har jeg kommet, jeg gikk ikke på kne og tigget om å bli elsket, jeg løp ikke ærend, ble ikke underholderen, pleaset ikke, men bare observerte at dette skjedde med meg. Jeg gikk heller ikke i do og begynte å tvile på meg selv. Jeg bare kjente den gamle kloa av skyld, gripe tak i nakken min, men jeg fridde meg med å sette i et sinnsykt hyl og skrek til jeg ikke hadde mere energi til å skrike, så ba jeg om hjelp. Jeg går rett og slett aldri ned noe mere for å sitte fast i livet, men jeg kan gjerne løfte andre opp. Det å løfte seg helt ut av driten, er vanskelig og jeg trenger noen hos meg ennå, for å forstå hva som skjer.

Hele livet består av en haug med øyeblikk og er vi tilstede NÅ, så er vi så tjente med det også siden. Dagens klargjøring fra Moholts Perle!

Stå i din egen uniqhet. STRÅLE STRÅLE STRÅLE!!!!

Videoen er en superamatørsak fra sommerens aktiviteter:

Betty

Under Øyevippene.

2009-08-21T12:44:00.002+02:00

---------- Aller. aller første bilde av BETTY BANDET -----------------

På tide med en blodpost på Betty42, bare la det strømme ut, ikke holde igjen noe. Holde igjen er faen meg en folkesykdom. Folk er så redde for å være private at de råtner på rot. Men jeg vet at de som synes mest om andre, som står i sitt eget lys, er egentlig bare veldig redde. Nok plass til de.

Det er en turbulent tid og jeg ser for meg en helg hjemme. Det er luksus blitt. Hvert sekund nytes, for det er en annen ting, etterstrebe å å leve i NUET så godt det lar seg gjøre.

Platen min kom ut på mandag, dvs teoretisk gjorde den det og jeg har vel hengt hardt på røret for å få action på systemet. Jeg er ingen BIG STAR og da må man pushe sjøl. Jeg er jo glad for at albumet har strekkode og kan selges i butikk. Greier jeg å selge noen hundre, så kan den komme inn på lister, og da ruller ballene lettere. Håper alle som kaller seg mine venner, kjøper minst en. Jeg trenger det. Har aldri vært glad i tigging, men jeg tror folk skjønner at de må bekke meg no. Det er NU det gjelder.

Du kan forøvrig kjøpe den her (og på platekompaniet i Trondheim i morgen):

KJØP SVART NATT MED Å KLIKKE HER

Jeg er storfornøyd med bandet, det læt som en kule og det skal bli moro og turnere. Har fått masse fine omtaler rundt om i landet. Neste lørdag i Aftenposten. Første intervjuet jeg gjorde var for = OSLO, en ære. Andre var Megafon. Tilfeldig? Det hele gir en mening. Snedig å følge med på hvem de er, de som intervjuer, hva de er opptatt av personlig, hva som svinger for dem, for bladet. Jeg har så godt jeg har kunnet snakket om musikken, for det er den som skal ut no, men det er ikke til å komme forbi dette kreft/rus-greiene. Kari Bu som intervjuet for = Oslo, hadde en annen vinkel på det, enn de fleste. Hun spurte meg om hva jeg synes om metadon og San Patriano, som er en kanonplass i Italia. Da gir det mening. Rus-greiene er jo tilbakelagt og fra langt inn i forrige århundre, så jeg kjenner det ikke på kroppen slik jeg gjorde en gang. Dessuten er jeg BETTY, ikke ex-rusmisbruker eller ex-kreftpasient, men erfaringene fra dette, har jeg tatt med meg inn i låtene - det er klart. Jeg er ganske dyktig på å bruke motbakker til vekst. Moro når jeg blir spurt om kvinneting, for jeg er absolutt ingen feminist.

Jeg er veldig fornøyd med hele prosessen. Head of Promotion folka jobber på, Ronni Le Tekrø har holdt hardt i roret, for å få meg på rett kjøl og nå styrer jeg skuten selv, for en gave!

Skulle gjerne vært litt kvassere post, om opplevelser med markedet, media og platebransjen, men det tar seg ikke ut. Det er trange tider, kan en vel trygt si. Jeg elsker musikk, og tror at de aller fleste vil ha cd`er i hylla, selv om de har mp3-spillere og Ipoder. Ikke bra for ørene med for mye høretelefoner heller. Og en cd er jo, hvis det er godt laget cover, en kunst i seg selv.

Ønsker dere en riktig god helg,

Betty

Bre-lett

2009-08-09T21:13:00.000+02:00

Bettypower!

Furøy Camping

2009-07-28T18:04:00.004+02:00

Da er vi tilbake til fantastiske nordland, Furøy Camping som alltid i uke 31. I morgen skal jeg på svartisen og lage video til SVART NATT.

Livet er rikt,

Betty

Sceneteppe

2009-07-22T17:54:00.001+02:00

----------- Da er en ting til på plass! ---------------

Det nærmer seg!

Betty

SVART NATT med BETTY 17. august

2009-07-19T00:23:00.003+02:00

Trykk på lenken, se videoen der:

FRILUFTSMAGASINET MED PRODUSENTEN AV SVART NATT

Betty

Tisse Bak Busken, Med Skriket I.

2009-07-15T07:37:00.004+02:00

Redsler får deg ikke til å kjøre på høyre siden av veien, det er det regler som gjør. Regler er praktiske forordninger for at verden skal fungere. Vel, vi lar vel gjerne være å kjøre på venstre siden, fordi vi vet at alle kjører på høyre siden, for trigger vi det systemet, har vi jo grunnlag for å være redde. Det kan gå skikkelig gale.

Brannvarslere har vi, fordi vi alle er i utgangspunktet er pittelittegranne redde. Det er en sikring mot å brenne inne. Brannvarsleren hjelper og gjør oss litt trygge. Men likevel bor største tryggheten i livet, inni oss selv.

Redsler får deg til å la være å tisse bak en busk, når du går full hjem fra byen. Redsler får deg til å la være å sette i et hyl, selv om det er det kroppen trenger, særlig hvis det er mitt på natten og du i tillegg har drukket.

Hva vil folk tro, si, mene ?
Du kan jo forstyrre....

Vi er faktisk villig til å brenne inne i redsel, for hva andre måtte mene.

Jeg har gjort det, vandret full hjem, sjanglet, fortalt om meg selv på veien. Satt i et skrik og tisset bak busken.

Hva vil andre si?

De kan føle seg forstyrret. De kan mene noe om deg. Og det gjør de.

Redsler kan få deg til å tisse deg ut.

Jeg har bodd på Bakklandet og hatt stor underholdning om natten, våknet av nachspill-lyd, primalskrik, en som klinte med lyktestolpen, en som tisset på husveggen og jeg tenker som så, hver vår gang. Vi er bare mennesker, som har våre greier, som trenger å lufte ut en gang i blant, og bedre det enn å brenne inne og forbli i skallet, og stå i veien for seg selv.

Hva vil de andre si?

Tenk det driter jeg i.

Vil de kjøpe platen din da?

Ja, hvis de synes at det går an å tisse bak en busk og sette i et primalskrik (fordi en fortjener det), selv om det er mitt på natten eller de bryr seg simpelthen ikke om at du gjør det. Litt irriterende å bli vekket, men vekket fra hva da, kanskje det var noe de sjøl skulle gjort i livet. Tisset bak en busk og skreket litt mere. Og tissingen har jo begrenset tid, og hylingen er ikke vedvarende, vi snakker tross alt ikke om en krangel, vold eller kamp, som vedvarer, men om en som går full hjem fra byen.

Redsler og moral er hemmende energi. Gud forby!

Jeg gråter ofte, jeg har tilgang til livets kilde. Jeg har lært meg grunt, som er beste skriket og jeg gjør det ofte, får ut spenninger, frigjør kroppen.

Redsler kan få deg til å tisse i buksen og stenge skriket inne.

Hva er du mest redd for?

Å drite deg ut, eller tisse deg ut eller bli avslørt?

Hva sier vi om de som gjør det?

Og har vi fokus på de, for å slippe å ha fokus på oss selv?

Neste platen min kan jo hete: Tisse bak busken, med skriket i.

Noen kjøpere?

Hilsen en fri og edruelig Betty, som skal drikke seg full flere ganger, tisse bak mange busker, skrike som en ulv, midt på natten og gråte fra livets kilde igjen og igjen.

MINNER OM SVART NATT PLATEN I BTUIKKENE 17. AUGUST.

BETTY JOHNSEN; ALBUM I BUTIKKEN 17.08.09

2009-07-14T23:13:00.001+02:00

------------- Ha en ekte sommer ! ---------------

Betty synger med Dji Bee Five, Stand By Me

2009-07-04T00:39:00.001+02:00

-------------- Et stort øyeblikk forrige helg ---------------------

Betty

Årets plate fra BETTY i butikken 17. august.

2009-06-29T19:36:00.001+02:00

--------------- Nær, Mørk og Deilig ! --------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

Årets Sommer Bilde 2009!

2009-06-28T23:51:00.001+02:00

------------ Årerts sommerbilde av GUTTA! Ihvertfall for meg! ---------------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

En sommer er over!

2009-06-06T00:04:00.002+02:00

New In Life!!!

2009-06-05T23:35:00.002+02:00

God Sommer!

Betty

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 25

2009-06-04T21:28:00.003+02:00

Blokkering av energi er en interessant greie å få bukt med, eller være sjef over. Blokkering er forsvar. Vi forsvarer oss mot å bli avvist og såret. Disse blokkeringene fremstår på forskjellig vis, avhengig av hva vi lærte som barn. Noen har laget seg en mur som blokkerer. Noen har lettvegger. Noen er bare veldig sårbar. Noen bruker moral. Noen bruker tiden på å være opptatt av hva andre gjør av feiler. Redde for å ta plass i eget liv, bruker de alle andre for å kunne ta plass i sitt eget. Noen blir ekstremt høflige, kalde, kjedelige, ekstremt morsomme. Blokkeringer er effektive, men gir ikke vekst og kontakt.

DE STÅR I VEIEN FOR SEG SELV.

Blokkeringer oppstår på alle nivå. Tankenivå, det emosjonelle, men under der ligger savnet vårt. Vi ordner det altså vekk på det muskulære planet. Vi slipper ikke til energien for den gjør oss sårbare. I Køben sist, så tok de tak i meg og pusting, jeg puster ikke helt ut, og kanskje ikke helt inn. Så begynte jeg med det og da kom gråten og da kom følelsen av tristhet og tanken om at noen en gang har fortalt meg at jeg ikke kan synge, at jeg tar for stor plass etc. Sannheter som ikke er mine, men som jeg har gjort til mitt, som har hindret meg i å stole på meg selv. Som har hindret meg å vokse. Jeg har heller presset lyden frem, enn å la den naturlig komme, fordi når en presser, så blir en ikke sårbar. Det var vanvittig deilig å slippe taket i denne spenningen.

I Got Myself Out Of The Way

Trollet sprakk i solen. Jeg kastet erfaringen og "sannheten" ut av vinduet. Det var ikke mitt, men noe jeg var blitt fortalt. Som voksen kan jeg døde en sannhet, noe jeg trodde på, tror jeg ikke på lenger. Fantastisk god erfaring. Selvsagt litt slitsomt, men friere følelse nå. X`ene sparker skikkelig, for de trives ikke når jeg endrer noe, men snarere forsterker seg "når jeg banker på". Men opplevelsen ble at musklene slappet av og jeg fikk tak i lyden inni meg, som bor der, helt naturlig, når jeg har en klarhet i meg selv. Da er jeg ikke redd noe.

Jeg gjenkjente mitt eget potensiale. Plutselig ble det enkelt å synge, men mye arbeid med relæringen. Egoet måtte vike (blokkeringen/hindringen), egoet som hindret meg i å klare.

Da skjønte jeg, nok en gang, at vi kan alle bli større i oss selv. Når vi oppnår klarhet, da er vi ikke redde, fordi det er noe vi har forstått. Vi utvikler oss ikke fordi vi har begrensninger, vi oppdager oss selv. Vi avdekker og gjenkjenner, står i eget senter. Alt for mange skal gå rundt å fixe på seg selv, som om det er noe gale med de. Vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv.

God kveld,

Betty

Badebadebadebadebadebade

2009-05-25T23:30:00.001+02:00

-------- Nå er det tid for hode under vann, leeeeeeeeeeeeenge. ------------------

Glad uke,

Betty

EN ÅRE DETTE ENE ÅRET

2009-05-17T16:01:00.001+02:00

------------ Katrine Sadolin, my hero this year --------------

---------------------- Avslutning på Vokalskolen -------------------

----------------- CELEBRATING THE VICTORIES ------------

Det har gått fort dette året, og jeg har fått meg en ny åre, som kan bringe meg videre med sangen min, den andre åren må jeg gi meg selv det neste året, øve, øve, øve. Jeg er lei meg for at det er over, men all things have an end.

Nå er det veien videre.

Betty

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 24

2009-05-12T10:00:00.003+02:00

Før trodde jeg at det var noe rart med meg, som måtte møte på gamle følelser igjennom nye opplevelser, at gamle tillærte væremåter var noe jeg erfarte, kom dundrende, og bare andre "skada", i tillegg til meg selv, møtte på skyggene fra i går, X`ene, følelsene og tankene som kritiserer egen væremåte. Men nå har jeg skjønt det, det er på en måte et valg en gjør "å gå inn i det" og utvikle en bevissthet i forhold til det.

De aller aller fleste av oss, møter oss sjøl i døren i tide og utide, men noen kan bedre enn andre stenge det ute, eller la være å ha en egenerkjennelse i det. De kan f.eks. legge greien på andre. "Det er alle andre det er noe i veien med", men som sagt tidligere: ALL CHANGES STARTS WITHIN YOURESELF. Noen har bare hatt en drøm av en oppvekst, men de aller, aller fleste har sår, som på forskjellig vis må takles. Det er jo her jeg mener at rusproblemer oppstår, drikker for mye (døyver uroen), doper seg (få vekk smerten), jogger for mye (får bort tankene osv osv. Gjentar til det kjedsommelige at jeg ER FOR RUS, men ikke for å stenge ute vekst i livet.

Samme med mat, som hverken skal være belønning eller trøst. Mat er mat, som Susie Orbach sier det. Av og til blir jeg gal av at jeg alltid har et ønske om å være mindre og får det så mye bedre når jeg godtar min egen tanke om at jeg synes at jeg er fin sånn som jeg er. For det mener jeg virkelig. Folk har angst mot fett og jeg lar meg påvirke. Til og med verdens Helseorganisasjon har angst mot fett, som sier at alle med en BMI over 30 er fete. Samtidig ser jeg på en reklame fra Clarins, som viser et bilde av en dame med retusjerte lange bein. Det ser jeg fordi sykkelen hun står over, der er pedalen knøttliten i forhold til armen som strekker seg til den.

I dag er dagen for selvaksept, kjenner jeg. Jeg er fin som jeg er!

Denne posten startet med en tanke i dag, om at hvert år og alder har sin sjarm, men jeg tror at min personlighet passer fint til å være 50 år. Nå er jeg 45. Grunnen er at jeg ibesitter en del kraft og energi og den skal jeg manovrere selv og det er en modningsgreie, og så veks andre folk også, og har større aksept for folk som meg, som tar endel plass, bare i form av å være. Spennende dette!

I dag trenger jeg Nelson Mandela sine ord, deler de med dere:

Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet.

Vår dypeste frykt er

At vi er kraftfulle uten grenser.

Det er vårt indre lys, ikke mørket

Som skremmer oss mest.

Du tenker, hvem er jeg som våger

Å tro at jeg er genial, praktfull, fantastisk?

Jeg spør: hvem er du, som ikke våger

Å være alt dette?

Du er et barn av Gud.

Å gjøre deg selv liten, gjør ikke verden bedre.

Det finnes ingen klokskap i å gjøre deg selv liten,

For at andre ikke skal føle seg usikre

I ditt nærvær.

Vi er født til å bekrefte Guds storhet,

Slik den lever i våre hjerter.

Og Guds storhet finnes ikke bare i noen av oss,

Den finnes i alle.

Og slik vi lar vårt indre lys skinne,

Slik gir vi andre mennesker rett til

Å gjøre det samme.

Når vi frigjør oss fra frykten,

Frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.

xxx

God tirsdag, Betty

Stand By Me

2009-05-09T17:30:00.002+02:00

----------- Hva er det som du drømmer om? Fri som fuglen og spille trommer. Kanskje spiller du i et veldig bra band, der du sover søtt. Ihvertfall er det mange mulgiheter, som ligger foran. ------

-------------- Jeg anbefaler denne og du får en bedre dag :) -----------------

God lørdagskveld,

Betty

Verdens Minste Kjempe!

2009-05-06T20:10:00.002+02:00

---------- skrev vi i avisen da han ble født. Denne gutten har sondematet til han var 6, nesten 7 år. Begynte da med yoghort og å sleike på mariakjeks. Jeg sultet han (dvs dro opp sonden og sa: SPIS - på legens oppfordring), før han begynte på skolen, i håp om at han skulle ta til seg føde. Han ble dehydrert og innlagt på sykehus (igjen), men så ENDELIG begynte han å svelge flytende føde. Han brukte ekstra oksygen i nesten like mange år, dvs at vi alltid hadde med oss kolber, overalt og han fikk anfall døgnet rundt, som påkrevde adrenalin, ventolin og pulmicort. ----------------

Vi har søkt om særskilt prioritert opptak på videregående skole, og han er en av de som bør få det. Hvis ikke skal jeg bruke alle forum jeg har i min makt, for ingen kan ta fra denne gutten hans eneste drøm. Han har (med velsignelse fra psykolog, som ser han hver uke) ikke mulighet til å kjempe på lik linje med de andre. Han har jobbet opp og ned med skolearbeid, etter beste evne for å nå sin drøm. Hvis dette samfunnet ikke gir han denne muligheten skal jeg være LØVEMAMMA og rope så jævli høyt at alle trærne i trøndelag forstår det. Jeg skal jome ut min forbannelse og sorg så ubekvemt at til og med Fylkeskommunen blir sittende igjen og gråte. Jeg skal løpe igjennom ville jungler, som et dyr og brekke ned hvert motargument jeg møter. For de som kjenner han, mener at han har sin rett på sin side, selv om han ikke har downs eller sitter i rullestol eller en annen "fancy" diagnose. Han har Bronkie Pulmonal Dysplasi, og det får bettere holde. Problemet er at ingen vet hva det er, men det har betydd 17 år med forskjellighet, mye kamp og mye merarbeid for oss, som foreldre.

Det er umenneskelig å frarøve han retten til et godt liv.

FUCK THE SYSTEM,

Betty

FRYKT

2009-05-03T12:07:00.002+02:00

Et ord på fem bokstaver, som fyller oss innimellom. I SORGENFRI-bladet for mai, har de temaet frykt, og lite hadde jeg tenkt igjennom at det fantes så mange innfallsvinkler på frykt. Frykt for kjellere, døden, mennesker, fremtidenosv. Min påstand er at vi kjenner ikke frykt, når vi er helt tilstede i oss selv, når tankene hverken er i fortid eller fremtid, men her og nå. Min frykt har vært å lykkes, for det truer det gamle bildet jeg ble podet inn med.

Alle har redsler/frykt, som trigges i situasjoner (særlig hvis vi føler oss usikre) og da trør vi i gang med noe vi kan og har lært oss fra barndommen for å dekke over/håndtere frykten. Jeg kan bli voldsomt emosjonelt engasjert og høylydt. Glitrende egenskap når det blir brukt rett. Folk med mye kunnskap om et tema, eller flere kan proklamere og henvise til fakt/forskning og bli veldig pratsomme, når de blir usikre (har levd med en i 19 år).

Det frigjørende er å oppdage at det handler om redsler i forhold til basicbehov, som det å bli elsket, likt, få anerkjennelse.Det å søke etter å bli elsket og likt, og gjøre de rette tingene for å bli sett, sikret oss at de voksne gav oss trygghet, mat, klær og det vi trengte for å overleve. Hvis mor likte at du snakket høyt, så gjorde du det, hvis mor trengte stillhet, så var du stille. Den skoleflinke, kan ha vært veldig skoleflink for å bli sett av mor. Altså, skrike seg fast til mor. En innordning som foregår ubevisst, men likefullt og helt.

De som opponerer mot dette systemet, får det vanskeligere å få dekket basic behov, that`s for sure. Selv om jeg har tilegnet meg denne kunnskapen via teori, og er rimelig oppegående og tilstede som voksen, fungerer dette systemet i forhold til meg og mine sønner også. Jeg ser når de innordner seg, for å få. Det er et kunststykke å få til å ikke prøve å bli likt.

Problemet med gamle innlærte overlevelsesstrategiene, er at de sitter så godt i ryggmargen, at selv om man har tilegnet seg flere ferdigheter, er det disse som trer i kraft når vi blir redde som voksne, uten at det nødvendigvis fungerer bra i alle settinger.

Jeg lærte meg tidlig dette å være underholdende og høylydt klovn, for å dekke over noe trist. Min redsel var at menneskene rundt meg skulle dø av tristhet og bitterhet. Tilslutt ble jeg bare rasende på hele greien, men det er en annen lang historie.

Som voksen er det morsommere å velge når jeg vil være klovn, og ikke at ferdigheten styrer meg pga gammel redsel. Når vi er i oss selv, tilstede, er vi ikke redde. Da bruker vi ikke noe for å bli sett, vi har ikke behov for å bli sett, fordi vi står i oss selv og anerkjenner oss selv godt nok. For det vi kan - kan vi - vi vet det - vi trenger ikke at andre bekrefter det - eller vi trenger ikke å bruke det for å få kontakt, eller bli sett på som flinke. Dessuten så får man jo heller ikke en reel kontakt av å overkjøre andre med tilegnete ferdiheter.

Ferdigheter kan være alt fra å ramse opp halve leksikonet, til å sitte stille i en krok og gråte for seg selv, snakke så lavt at folk må spørre hele tiden hva du sier, bli stor og sterk og brautende, snakke som en foss om ting du kan, avhengig av hva som passet best mot mor, eller andre voksne rundt en, som liten.

Feministene kan ikke vri seg unna den enorme betydningen av mor. Tenk litt steinalder her, mor har maten, barn er avhengig av mor. Ergo er det veldig mange voksne som fremdeles skriker seg fast til mor. Særlig hvis de bruker de ferdighetene som en lærte seg den gangen da for å bli sett som voksen.

Et annet tema som opptar meg, er baksnakk, som jeg tror er et behov som oppstår, pga manglende evne til å være direkte, men det tar jeg en annen gang, nå er det søndagstur.

God ny uke til dere som ennå henger med på Betty42.

Legodamen Betty

2009-04-26T19:19:00.002+02:00

Denne figuren har jeg kalt Betty og hun har jeg sendt ut i verden. Startet som travelbug 10.01.08, som reiser fra cach til cach og målet er Austraila. Folk fra hele verden, som er interessert går inn på DENNE SIDEN og leiter opp cacher som kan taes i byen de er. Fasinerende greie. Legodamen Betty har vært på 14 steder siden januar 2008. Moro å følge henne og se om hun når sine mål.

God ny uke,

Betty

Å NYYYYYYYYYYYYYYYTE I DAG!

2009-04-25T18:20:00.002+02:00

------------ Da har våren ankommet Moholts Perle, og jeg får gå med sandalene på. -----------

I dag har jeg igjen sloss med de gamle skyggene, som Anja kaller det. Jævla dritt spøkelser som hvisker meg i øret, at jeg faen ikke skal tro at jeg er noe. Det hjelper å meditere, det hjelper å vræle og det hjelper å si til meg selv at jeg er noe. Det er ikke forankret i virkeligheten, det er gammelt møl, som samler seg i kroppen og prøver å regjere. Gjør inntog og krever at jeg bøyer mitt hode i skam, men lyer jeg, neida. I dag har jeg sendt "det hele" tilbake der det kom i fra, og jeg vet så inderlig vel adressene. Så nå nyter jeg alt jeg kan, tilstedeværelsen, friheten, blottet for skam og fornedrelse. Jeg kommer til å ta helt av en dag, håper jeg rekker det før livet mitt ikke er her mer. Det gjør jeg nok!

God helg, Betty

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 23

2009-04-23T13:59:00.005+02:00

Udugelighetsdyret hentet meg inn igjen, helt umerkelig begynte jeg å tvile på meg selv. Det reiv og sleit, men jeg skjønte ikke noe av det før etter et døgn (gasnke kjappt egentlig mot før), og grunnen til at jeg fikk løftet meg ut av det raskt, var at jeg begynte å snakke om tvilen/redselen, for udugelighetsdyret tåler ikke dagens lys.

Redselen er helt okei, som sinne,glede og sorg også er det, men det redselen gjør med meg, er interessant. Da kan jeg plutselig ingenting, og det som holder på å gå i orden i livet mitt, blir sikkert ikke noe av, all tvilen får dominere. Akkurat slik udugelighets beistet vil ha det. Det er slike forsvarsstrukturer, som holder oss selv nede. Trenger seg på og skal ta tak. Og dette er ikke annet enn gamle tanker/følelser som kroppen husker, fra den gangen da. Udugelighetsdyret må pulveriseres, og det er ikke gjort på annen måte, enn å "face" det, og hente frem den gode kraften, som er trykket ned, langt ned i magen. Det hjelper å hyle. Det er da jeg kunne ønske jeg sang i et Death Metal band, for å skikkelig eksplodere.

Før i tiden, var ikke livet normalt om jeg ikke var på kanten til å ha noia, noe var feil, det var noe jeg ikke hadde passet på, hvis jeg ikke kjente denne uroen. Nå kan det heldigvis ta lang tid mellom hver gang jeg møter på udugelighetsbeistet, men jo mere jeg utfordrer meg selv, jo oftere dukker den opp, og særlig hvis jeg er avhengig av andre for at oppgaven skal bli løst.

Jeg blir veldig glad og lykkelig, når jeg oppdager at det er udugelighetsdyret som er på færde, for da fordriver jeg det ut av hodet og kroppen min, med nye gode tanker. Tilgir meg selv, ser lyst på tingene igjen, gleder meg over leirkallene som er gule og fuglene som kvitrer. Da er det ikke så viktig om oppgaven blir løst en gang, for det er ikke enden på livet. Det er "pust inn og pust ut" som gjelder, da er jeg i harmoni med meg selv. Jeg faller på plass.

Jeg blir rett og slett mindre skeptisk, forstår at jeg kan. Jeg legger vekk den lille skrikerungen eller bitchen som fanger meg. Den som skriker seg fast til gamle dager. For årsaken til udugelighetsdyrets kraft er ikke lenger interessant (den skal pulveriseres uansett)men bunner selvsagt i at vi har blitt utsatt for ekstremt misfornøyde folk eller overgripere som barn, misfornøyde med seg selv og sint på alle som får det til. De er slik ennå, sjølsentrerte og manipulerende med sin "stille stil" eller sine klagende væremåter, og de vet det ikke en gang, og vi skal ikke gjøre det grann for å bevisstgjøre dem det heller. Vi skal bare bli fri fra limet deres. Alle som har en slik energi, skal vi bli fri. Ja, selv de som klorer seg fast til fordommer, jantelovens falske energi og holder seg selv og andre nede (som regel vet ikke de heller, at de virker negativt på folk), og de er uforanderlig og vi trenger ikke å bli elsket av slike.

Jeg forteller meg selv at det er nå og kun NÅ som gjelder, og de som er rundt meg av god energi. Da eier jeg meg selv og lærer meg nye ting. Jeg slipper taket på tanken om at andre skal foreta seg dårlige ting mot meg. Dette ansvaret gir meg frihet. Jeg kjenner meg vennlig og romslig. Da har jeg skjønt at ALL CHANGES STARTS WITHIN MYSELF og det gjelder å få udugelighetsdyret ut av blodet.

Det er fantastisk!

Betty

Susan Boyle takes it all !!!!!!!!!!!!!!

2009-04-20T13:33:00.002+02:00

I dag skulle jeg legge ut bilder fra enda en mega happening i helgen, men så ramlet jeg over DENNE DAMEN. JEG ANBEFALER DERE Å TRYKKE PÅ DENNE LENKEN, den er sett av 33 millioner. Hun er den stygge andungen på 47 år, som blir ledd av når hun kommer inn på scenen og tar rotta på de alle. Absolutt alle, untatt Simen da. Hun synger de "off their chairs", og alle må innrømme sin synd om at de ikke trodde på henne. Hun synger I Dreamed A Dream (Les Miserables). Aldri har jeg noen gang, blitt så berørt og så inspirert til å fortsette med det jeg gjør. De kan bare le og steike i sitt eget fett, men den som ler sist, ler best.

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY

Så la deg inspirere av holdningen hennes, av styrken hennes og tvil aldri mere på deg selv. Start hver dag med å tro på deg selv, avslutt hver dag med å berømme deg selv. Fyll hele deg selv med tro på det du drømmer om! Tvil, pessimisme og negative tanker kan sug seg selv. Det stjeler energi, entusiasme, håp, styrke og alt annet som gjør livet morsomt og kreativt. La aldri noen kakke deg i hode og rist av deg de som fyller deg med tvil, fyll livet med drømmer i stedet! Da får du en energi, som ikke plukker opp tvil! La de som snakker dritt, få snakke dritt (let the dead bury the dead), la de som vil holde seg selv og det nede, få være uten deg. Lykkes på din vei. Tough times Never Last, But Tough People Do!!!!

Susan Boyle, you made my day, Thank You!

Betty42

Betty In Heaven !

2009-04-16T22:01:00.003+02:00

-------------- Dette ølet er Jamtlandsk og det beste - ever! Særlig fordi jeg har lagt bak meg noen mil og været har vært strålende og selskapet, det aller beste! ----------------

----------- Gamle venner i fjellduker. Fornøyde med oss selv etter dagens marsj i Sylane. -------

----------- Kanskje det aller beste været jeg har gått på ski i, i Sylane. Det var helt magisk. Vindstille og sååååå vakkert! ---------------

------------ Pause må heltene ha. --------------

-------- 3 dagers tur avsluttes ALLTID med en Heaven og en Hell øl og godt humør. ------

Ha en fin helg, jeg drar til Snillfjorden med skrivegjengen, fantastiske Anja sin hjemplass!

Betty

Made For Walking!

2009-04-12T21:00:00.002+02:00

------------- Virkelig kjøpt meg de hoooooteste sandalene. Nyinprignert og klar for våren, den beste i en kraftfull kvinnes liv, ever! --------------

God ny smelteuke,

Betty

With or Without You

2009-04-09T17:37:00.002+02:00

Heisann. Sååååå lenge siden at det blir nesten et brev. Nede i 62 klikk på bloggen per døgn, så på tide med et løft. Overskriften er ene og alene for å få noen treff fra google, kanskje noen nye stopper opp og leser Betty42. Ikke for det, elsker U2! Og bloggen skrives With or without you uansett, har alltid vært slik og vil alltid bli det. Jeg er ferdig med å tie, eller stille spørsmålstegn om det er lurt/greit det jeg sier, men jeg har også lært meg å ikke si for mye. Det er en ny stor kunst jeg begynner å beherske, og såååååå fornøyd når det virker :-) --- eller rettere sagt, når jeg oppfører meg hensiktsmessig for meg.

Har vært på et helsesenter og meditert og sluttet å snuse. Igjen :-) Ser lyst på det. Vært i den åndelige dimensjonen. Vi kan utvikle det latente i oss, vi er skapt for å fungere i naturloven og det er fantastisk. Jo dypere vi plukker opp tanken, jo mere virkelig er den og jo mindre påvirket av stress. Gleder meg veldig til fremover, men gjør alt jeg kan for å være i nuet.

Håper alle gamle bloggevenner har det fint. Jeg er ikke på nett sååååå mye for tiden, er disiplinert på øvelse, øvelse, øvelse. Life begins at 45! Har lest 4 bøker på en uke, det er da noe det også.

Det er påsketid og jeg er aleine i byen. Underlig å tenke på all organiseringen jeg har drevet med og så sitter jeg til syvende og sist aleine, uten at det er et problem, bare undres over det. Jeg er i THE REST OF NOT KNOWING og det er fint. Påsken er for mange en for jævli tid, værre enn julen, jeg forstår det, men kjenner meg VEL med aleinetiden, fordi jeg har valgt den selv.

Ha en fin påske dere, Betty

ps A hard one doesn`t count as personal growt !!!! ds

Det Er Langt Mellom Venner !

2009-03-28T22:04:00.002+01:00

----------- Nå begynner skigreiene å bli bare trivsel :) -------------------------

Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
.
(Kolbein Falkeid, 1978)

God kveld,

Betty

www.t100.no

2009-03-26T21:06:00.002+01:00

--------- DA KAN DENNE T-SKJORTEN BESTILLES PÅ WWW.T100.NO. Bare gjør det da vel :-) --------

Svart Natt,

Betty

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 22

2009-03-24T20:34:00.004+01:00

Det har jeg ihvertfall skjønt, at vi damer kan styre mye med psyken vår. Nå har jeg vært i et styremøte med meg selv, og ser at min egen frustrasjon blir transformert til kritikerrøst i blant. Dette bringer meg ikke noe sted. F.eks. "Jeg ønsker meg kontakt, derfor sparker jeg deg i balla". Gir ikke kontakt, ihvertfall. Feiloversetting, rett og slett, og så er det vanskelig å komme seg av dette sporet. Når jeg ikke skjønner hva som skjer, kan intensiteten i dårligheten løpe løpsk, kritikersiden min blir veldig aktivert. Jobber hver dag med å oppføre meg hensiktsmessig i forhold til meg sjøl.

Deilig når jeg oppdager dette og kan endre noe i meg selv. For å dytte/endre andre er verken bra for meg eller dem. Deilig å få oversikt over hva jeg føler.

God kveld,

Betty

HURTED

2009-03-23T21:48:00.001+01:00

----------- Noe av det vakreste fra Johnny Cash, siste låten han gjorde -----------------

Bettyblue

...and I`ve been working like a dog.

2009-03-22T16:40:00.003+01:00

----------- Det ble en bra konsert i Køben. --------------

--------- Working night and day ------------

-------------- Dagfinn og hans 3 koner. --------------------

----------- Dansk pop-dronning, MARIA og meg --------

God ny uke,

Betty

Komme hjem til seg selv - opplevelse

2009-03-20T18:53:00.005+01:00

------------- I dag har jeg jobbet som faen, med meg selv. Sluppet taket på gammel overbevisning. Let It Go. Og en stor sorg kom veltende over meg. Det jeg trodde funket, som ikke funker i det hele tatt, slapp taket. New Born In A singing Way. Det er steinhardt å være på CVI skolen, men jeg ber jo om det selv. Bli frarøvet gamle forsvar og sperrer, som ligger i veien for vekst. Resultat: Jeg kommer til å synge bedre than ever, og mere uanstrengt og mere fra hjerte, than ever. Veldig stor takk til Kåre for dagens seanse. Noe løsnet dypt inni meg. Stor smerte. Men gir mye. -------------------
Betty

Let The Dead Bury The Dead

2009-03-18T23:57:00.002+01:00

Har brukt forferdelig stor del av livet mitt på fortiden, helt wasted. Det er ingenting der som kan endres, men hvordan man tar dagen og morgendagen, er det man kan gjøre noe med. Å gjøre forsøk på å endre andre, har jeg sluttet med for 100 år siden og det frigjør energi til livet. Blir modigere til å gjøre det jeg er ment til å gjøre, fremfor å please.

Drar til Køben i morra. Lev vel i øyeblikket!

Betty

FUCK FOREVER!

2009-03-13T21:15:00.005+01:00

----------- En merkelig skrue jeg traff. Dvs en som levde. Italiensk kvinne, som sang til det fulle. Noen møter glemmer man bare ikke. ----------------

----------- Gran Canarias rikdom. ------------

------------ Gutta tvunget ut på dagstur i fjellet. The Result :-) --------

----------- Sang i sjømannskirken. Sjekk folka utenfor. Det var satt opp lydanlegg så de kunne høre der og. :-) ---------------

------------ Så endte jeg på fest, så klart. Djizzes fucking Kraist. Kunne vart til evig tid. Jeg prøvde å henge med, men hadde ikke sjans. La inn årene etter 3. nachspill. ------------

----------- På Fæst. På G.C. Linda og meg. Rocker til siste dråpen. -------------

---------- Ørlittegranne slitne. -----------------

Dokkar gir dokkar ikkje. Ser det på Site Meter sjø. Dokkar e innom og sjekker Betty42 og det er veldig hyggelig det. På tide med en skikkelig bloggeoppdatering her, og fri oss fra de som aldri tør å dele av seg selv.

Jeg har hektiske dager på Gran Canaria, vært her siden mandag, først i dag har kulet an på stranden, dvs at jeg steinsov i en solseng for nachspill etter nachspill krever noe, men det var verd det. Størst av alt er at jeg har hatt et møte med Smiley her (glemte å ta bilder, typisk)og vi sang sammen i går kveld. Opptreden i kirken gikk greit, vanvittig mye folk, og jeg synes at jeg er modig for tiden, for det også krever noe. 3 opptredener på en uke, mere enn på lenge. Men jeg øver hver dag, har steinhard disiplin på den delen av livet, må holde meg i form, og elsker fremgang.

Jeg har skrevet en ny låt: Min inste String. Dedikert til kroppen min. Tempelet, som jeg har sluttet å behandle som et dass. Ikke en eneste negativ tanke skal få resten av livet mitt, snike seg inn i mitt hode og si noe dårlig om kroppen min. Gevinsten er en større sensuell følelse og en mere feminin fremtoning, som er spennende.

Så til helvete med holdninger om å ikke stikke seg ut, at det er for seint til å lære. Jeg synes det er helt fantastisk å møte mennesker som er ekte. Jeg synes det er deilig å lære noe nytt. Selv om det svir og koster. Som jeg sa: Bedre å leve med et såret, enn et lukket hjerte.

God kveld,

Bettyblue.

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 21

2009-03-12T00:04:00.002+01:00

Hvis du er kvinne og leser denne bloggen, så har du sannsynligvis kommet lenger enn mora di, i ha styringen på eget liv. Er du mann, så har du sikkert fridd deg fra klamme krav om å bli det de ønsket for deg i livet ditt, som overhode ikke stemte med din “inner beat”.

Sjøl har jeg arbeidet en kvinnealder med å bli fri, og mest av alt alle disse kravene fra feminister som er sur på alt og alle, uten noe mening i (opptatt av skyldfordeling og skam). Nok om det for denne gang.

8.Mars komiteen i Oslo hadde i år invitert alle relevante organisasjoner og ikke fått noe mye svar. De ble konfrontrert med at de kanskje burde gjøre noe annet enn å sende ut innbydelser per brev. Mange av de pakistanske kvinnene (f.eks) i Norge leser ikke norsk og kanskje de ikke føler seg undertrykt (at det er noe vi tror) eller at det kreves noe annet enn nok et ark til resirkulering.

Jeg tror, skal du drive noe ordentlig kvinnesak i dag, må du støtte oppunder kvinner på en nær og varm måte og der urett skjer og på alle dager. Hver dag er menneskets dag. Holder ikke med propaganda i postkassen, fra sinte kontorhøner, som igjen vil utøve makt slik mange menn gjorde på gamle måten.

Tenk om mannen laget en mannedag, da tror jeg mange feminister hadde gått avskaftet, gitt. En annen sak. Enhver kvinne kan ha en dildo og det er bare kult, men om en mann skaffer seg “et hull” å pule i, er det motbydelig og blablabla.

Enhver mann har hatt en mor, atleast blitt født av en (even Hitler had a mother). Og hvis vi ser stort på det, handler hele greien om det å være menneske, med våre forskjelligheter. Ikke rop til meg en gang til, hvor dårlig vi kvinner blir behandlet. Se heller på egen intensitet i dårligheten du bærer, og spør deg selv, hva er det med meg som.....

Det er ikke et poeng å bli “ballbusters”, hardne til og stenge av. Det er ikke et poeng å bli noe annet enn det man er, i mitt tilfelle KVINNE, som hele tiden må korrigere og justere meg selv, så jeg står i balanse og i senter av meg selv.

Det jeg lærte som barn, er ikke så relevant som voksen, nye ferdigheter innøves og å få til å ha spirit, inntekt og et godt liv er mere fremover. Tenk å kunne glemme at en engang var født, fordi en ser fremover og ikke suger oss fast i det som ligger bak. Utfordringen ligger i å være ærlig og følge hjerte sitt og da bunner alt i en selv. Utfordringen ligger ikke i at andre er idioter, men hva du selv gjør for å forbedre ditt eget forhold til de du velger å ha rundt deg, og forhåpentligvis kjenner du ingen idioter, for hvorfor skulle du det.

Foreslår at du hver dag setter av en time til det du virkelig drømmer om, det gjør underverker på fornøydhet og det å ha kontakt med eget senter. Da trenger du i mindre grad at andre er drittsekker, selv om veldig mange er, så er det ikke det du har din fokus på. Jo mindre du forer det dårlige, jo mere utsultet blir det.

Og trenger du å bryte ut av noe, så er det bedre å leve med et såret hjerte, enn et lukket hjerte.

Som kvinne føler jeg meg tiltrukket av at menn har sin maskuline kraft og ikke er tilpasset et system, laget av sinte og misfornøyde rødstrømper, som skal endre andre. Vi er alle energi og satt i et system, som må komme i balanse. Jeg tror ikke det nytter å “disse” mere, men snarere akseptere eget potensiale, se egen kraft i forhold til alle livsområder, jobb, sex, fritid blabla.

Det skjer ikke noe, om du drømmer om å endre andre, men snarere tar tak i egen endring, hvis du ønsker å gå videre og ha det kvalitativt bra.

Ydmykhet som menneske, se på eget bidrag er kanskje den største gaven vi kan gi av oss selv, til oss selv og derefter andre.

Bettylove

Helt PÅ.

2009-03-10T20:25:00.004+01:00

------------ Dagens sjøleksponering. -------------

----------- Enda et. ---------------------

------------ Ruben og jeg er enig om at dette er sandalene Djesuz glemte i dag. ------

------------- Helt Sikkert det ja :-) -------------

I dag skulle jeg egentlig komme med em panser post, om 8. mars, om hele galskapen knyttet til AT VESTLIGE KVINNER GÅR RUNDT OG HAR EN EGEN DAG (og i tilfelle bare bruker den til å reise en knyttneve mot den maskuline kraft, som vi så sårt trenger på lag), men det ble for travelt inni meg.

I fjor skrev jeg DENNE posten om det, og jeg skal ha et utbrudd i år også, men jeg må bare komme "to the ground" først. FIkk en yoga time i dag. Jeg sang på Buster i dag. Kjempeskummelt innfall, ble veldig bra, tror jeg, og har øvd i Sjømannskirken, så nå er jeg klar. Ikke trøndersk "klar" nei, men KLAR. Torsdagen er det konsert. Har fått koret på gli til en julekonsert her og de må begynne å ØVE NU. Sånn er det bare. Julesanger kommer ikke av seg selv.

------------- Møtte Smiley i Buster Bar og endelig har vi opptredd sammen. Det ble litt magisk. Her er vi på vent, sammen med noen som skal åpne pub. Vi sitter på Buster, traff de gode gamle. --------------

Det er kult å være uredd,

Betty

Betty Logo

2009-03-05T12:48:00.003+01:00

-------------- Han som har laget SVART NATT coveret, har også laget t-skjorte til meg. Nå begynner vi å snakke.Dette er spennende. ----

God torsdag der du er,

Betty

T E R R O R !

2009-03-02T09:02:00.002+01:00

Terrorisme er utviklet av russiske anarkister og nihilister på slutten av 1800 tallet. Det er egentlig en politisk aksjonsform for å skape frykt i samfunnet, for å destabilisere det og igjennom det lage grunnlag for en revolusjon.

Alt blir kalt for terrorisme om dagen. Kineserne kalte de som demonstrerte mot OL for terrorister, og dermed blir det et grunnlag for å fengsle dem. Ordet brukes over en lav sko, det misbrukes, og det gjør det mere legitimt å slå ned på.

Ordet terror betyr frykt. Frykt er veldig nedbrytende på menneske. Vi lever i en falsk skapt frykt. Når mine barn skal ut å fly, så merkes det at Bush-administrasjonen har utnyttet frykten til sin fordel, og gitt en hel generasjon NOIA. Fuck That System.

...men så er jo fly også veldig forurensende og da, blir jeg fortalt her.

God ny uke,

Betty

Søndags Gaver

2009-03-01T21:27:00.002+01:00

Betty is powered. Torsdag 12.03 har jeg konsert med mine låter og det norske koret i sjømannskirken på Gran Canaria. Lørdag 21.03 synger jeg på konsert i København.

Det begynner å ligne noe. God uke, Betty

Bra Lørdag!

2009-02-28T21:10:00.003+01:00

----------------- Lørdager har brukt å være helt pyton, før, og da etter kl 15:00. Kjenner snevet av nedsiget ennå, men skjerper meg. I dag har det i grunnen vært glimrende, fantastisk, en indre ro, utrolig vær, føre, lyst på livet-følelse, fremdrift, form, suveren-følelse. Trenger i grunnen bare å le litt mere, så nå har jeg sett JUST FOR LAUGHS og ungene sitt bidrag for å få meg i humør er DENNE --------------

------------ Besøkte hytten Ruben har laget, og det var en god investering i dag. Only Love. ----

---------- Denne ukens bad ble grundig dokumentert av TV-trøndelag, kan sees her: I KALDESTE LAGET --------------

Gunnar ringte og jeg fikk tørketrommel for free. Fabelaktig fyr forøvrig. Går for Tae Kwon Doe`en, stålkontroll og en drivkraft for sine egne seire. Jeg har mye å lære, han har en "fire og frihet" til inspirasjon.

På torsdag besluttet jeg meg for at jeg ikke gidder å holde foredrag mer. det suger for mye. Pengene er ikke verd det. Og det fantastiske er, at etter beslutningen ble tatt, så flyter energien min lettere. Frihet fra negative arenaer er essensielt for å kunne vokse. Jeg har virkelig fått bort noe som forstyrrer. Så hvordan skal jeg nå ha inntjening. Det blir ihvertfall ingen ordinær jobb, det er sikkert. Saken er at med avgjørelsen kom det en ny åpen vei. Jeg var ærlig med meg selv og en ny dør åpnet seg. Jeg ble kvitt en hindring. Visste ikke at det begrensenset energien min så til de grader, men hva har man et langt liv til? læring!

God kveld,

Betty

Noen kan bare suge seg selv!

2009-02-27T20:25:00.005+01:00

Mye snakk om blogging, for tiden. For oss gamle travere sklir det bare sakte forbi. Blogging er folkemakt, ferdig med det. Her kan vi meske oss i trivialiteter, what ever, vi styrer selv, det er poenget.

Jeg spurte NRK denne uken, om de kunne ta bort en tekst på internett til en dokumentar, som de laget om meg, fordi når folk googler mitt navn, så kommer det fram navnene på alle barna mine (til og med feilt skrevet). Vettu, jeg fikk beskjed om at jeg ved mine fulle fem hadde gått med på å lage programmet og da fikk jeg bare tåle at de brukte den teksten, for å reklamere for programmet. De mente at det ikke var til skade for meg (hvem vurderer det). Slik leste ihvertfall jeg det, selvsagt med en tanke emosjonelle briller. Jeg står for programmet jeg, handler ikke om det. Det var meg den gangen da, underlagt regimet til et sjølopptatt beist i rusomsorgen, som skulle styrke sitt eget ego igjennom meg. Betty ut av misbruk historien. GJEEEEESP. Det har jeg blogget nok om.

Det jeg ikke har blogget nok om, er hvordan vi som voksne mennesker kan la oss underkaste andre for å bli elsket, likt og bli tatt vare på. Jeg oppdaget ihvertfall tidsnok min underdanighet og aldri aldri skal jeg dit igjen. Det blir en syk av (bytte bort avhengighet med underdanighet er dårlig deal). Disse folka som vi har latt oss underkaste, skal liksom være ved sine fulle fem, og utnytter andres behov for å bli sett til fordel for seg selv. Og de prater selvsagt bak ryggen på deg. Når du er underdanig er du flink for de, når du opponerer mot underdanigheten og vil være deg selv, er du umulig. Yeah right! Nå har de ikke så mye ferskt å prate om fra meg, foruten om det jeg deler i bloggen da og ryktet forteller meg at det gjør de flittig.

Tilbake til saken:

Poenget mitt er at private opplysninger ligger langt fremme på google-siden og jeg har ikke vært med å bestemme disse setningene de predikerer om filmen og meg. I tillegg: JEG LIKER DET IKKE. Det hører jo med til saken og si at tonen hun brukte i mail var nedlatende, men samtidig: De er jo SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ takknemlig for alt jeg har delt av meg selv, men de ser det ikke som skadelig for meg at teksten ligger ute. blablabla.

Årsaken/begrunnelsen til at jeg vil ha det fjernet er at det er min families navn i annonsering av programmet og deretter google-feltet, og det har ingen spurt meg om, er greit, og da er det faen ikke noe svar at jeg blogger om de. For en gjeng. Skikkelig uintelligent. Her kommer det hele, se selv:

Til Betty Johnsen!

NRK har mottatt din forespørsel av 22.2.09 om fjerning av artikkelen "Bettys tårer" som ble publisert 26.9.2001. http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/v30/1302196.html

Begrunnelsen er rangeringen denne saken får på Google ved søking på ditt navn.

Det vil i hovedsak være tre grunner til at NRK fjerner publisert materiale:

* Innholdet medfører fare for liv og helse ved at det ligger ute
* Innholdet er beklaget av NRK og skal derfor ikke spres videre
* Innholdet er felt etter behandling i Pressens Faglige Utvalg

Ingen av disse kriteriene er oppfylt i dette tilfellet.

Allikevel vurderer vi alle slike henvendelser grundig, også om de åpenbart ikke faller inn under kategoriene ovenfor. NRK ønsker ikke å påføre våre intervjuobjekter vesentlig ulempe dersom det finnes tungtveiende grunner for å gjøre endringer i artikkel. I slike tilfeller finnes det også kriterier fra Norsk presseforbund som skal oppfylles.

Når vi i dette tilfelle heller ikke finner grunn til å fjerne deler av artikkelen, har vi i hovedsak lagt til grunn din kjennskap til hva fokus fra offentligheten betyr.

* Du var allerede godt voksen med kjennskap til offentlighet omkring din person da du medvirket i programmet som ligger til grunn for artikkelen. Det er all grunn til å tro at din dømmekraft var god i forhold til mediene.
* Du har siden 2005 vært en aktiv blogger som byr på svært private sider av deg selv og din familie. Også innenfor temaet som er omtalt i artikkelen på nrk.no.
* Du tar selv (prisverdige) initiativ overfor mediene der du bruker ditt privatliv for å få oppmerksomhet om viktige temaer, som for eksempel brystkreft.

Samlet blir vår vurdering at selve innholdet i den omtalte artikkelen på nrk.no ikke kan anses som så belastende for deg at NRK må gjøre tiltak for å fjerne det. At NRKs artikler rangerer høyt hos søkemotorene kan ikke i seg selv gi grunnlag for at vi må endre innhold.

Vi beklager at et navn er feilskrevet i artikkelen og skal selvsagt rette det.

Her er lenke til Norsk presseforbunds prinsipputtalelse ”Om rettelser på nett”.

http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Prinsipputtalelser/Om+rettelser+p%C3%A5+nett.9UFRjQYk.ips

Your browser may not support display of this image.
Med vennlig hilsen

Hege Øygaren, fung. leder

Kringkasterdesken

FOR NOE DRITT!!!!!!!!!!!!!!!!

Samlet blir vår vurdering at selve innholdet i den omtalte artikkelen på nrk.no ikke kan anses som så belastende for deg at NRK må gjøre tiltak for å fjerne det.

Hvem er det som avgjør hva som er belastende for meg?

At NRKs artikler rangerer høyt hos søkemotorene kan ikke i seg selv gi grunnlag for at vi må endre innhold.

Det var ikke problemstillingen. Slik så min forespørsel ut:

Når jeg googler Betty Johnsen, dukker det gamle programmet opp V30.
Jeg har et ønske om at teksten fjernes der. Det er alt for private
opplysninge å ha
som første inntrykk av meg. Dessuten er John Arvid sitt navn skrevet
feil. Poenget
mitt er ihvertfall å få bort all tekst der.

Kan du være så snill og videresende mitt ønske til ansvarlige i NRK?

God helg til dere,

Betty

Samlet vurdering, haha, synes jeg ser det. Jeg ser en grå dame bak et bord, som også vil bli sterk og stor (Wannskrækk)og som står i ørten dritt oppgaver. Skulle selvsagt ha sluppet det som en tung potetsekk, og det gjør jeg her, i bloggen MIN. Jeg prøvde virkelig å være høflig tilbake. Sa blant annet: Ha en vakker dag i trivelig arbeid.

Jeg vet at jeg ikke skriver særlig byråkratisk her, men dette er mitt språk i bloggen. Helt hææææærlig å ha en blogg å offenjtliggjøre slike maktmail. Jeg lurer på om de tror at de eier det offentlige rommet.

FUCK THE SYSTEM,

Betty

www.bettybetty.net

2009-02-26T19:31:00.002+01:00

------------ Da er dagen kommet, hvor jeg velger å offentliggjøre min nye web-side. Det har vært litt av en strabasiøs vei å gå, for å komme seg frem til resultatet. Jeg er veldig fornøyd. -----

Ta en titt selv, Betty

MANDAG RULER

2009-02-23T19:44:00.002+01:00

Det er bare å ta seg sammen. Det er bare å løfte hjerte og øynene og gå stegene. Det ordner seg. Det er bare å ta styringen, kontroll over eget liv. Være sjæfen sjøl over egen tid og egne tanker. Nytter ikke å sulle bort tiden på bad thinking eller sitte fast i gamle følelser. Det er likt for oss alle, vi må reise oss og brøle litt av og til. Så kommer kraften tilbake og ting kan virke lett som ingenting.

God kveld fra Moholts Perle,

SØNDAG SUGER

2009-02-22T19:44:00.002+01:00

Føret suger - klister må til - søndag suger - blogging må til. For det er vel det vi gjør, når livet suger, vi bloggere - vi blogger! Livet suger for alle i blant, ingen slipper unna seg sjøl. Det er noen som får det til, og ære være . . jeg aner ikke hvordan jeg skulle unngått dagens tankekraft, men jeg vet at etter 8 timers søvn, som jeg skal innvilge meg snart, så har jeg lært noe mere om meg selv.

Livet er ikke for amatører - som Pålen sier det. Jeg er ikke amatør, bare jævli sårbar. Kjemper med å holde fast. Mistet masse folk i fjor, som venner, som bandkamerater, det stakk ikke så dypt tror jeg. Det er jeg som investerer for hardt. Skuffelse kommer jo bare av brutte forventninger, og de skaper vi selv. Men jeg kommer over det - dette også. Peace of cake, just give me a brake.

Det er denne stemningen som gjør at jeg får til å skrive sanger, det er i slike følelser låter blir til. "Du laget din sang da du gråt, over alle dine venner, som du ennå ikke kjenner".

Det gjorde noe med meg å høre at Bengt Eidem har fått tilbakefall av kreften. Jeg tenkte ikke, det er heldigvis ikke meg. Jeg tenkte: Herregud,4 år er gått og han er der igjen. Jeg vet hvilket helvete han må igjennom. Skulle tro at jeg skulle bli glad for at det ikke var meg, men jeg ble lammet. Lammet av alvoret. Livet foregår nå, ikke om 50 år, ikke om noen dager, nå!

Sjelden tung post fra Betty (i morgen er jeg sikkert i helt annen modus)

Gode Gamle Venners Lag

2009-02-21T18:09:00.001+01:00

--------------- Toppers med gode gamle venner dag. Knallbra. Jeg elsker dere. --------------

God kveld,

Betty

Det Går Mot Vår!!!

2009-02-18T22:37:00.000+01:00

Betty

Bla bla bla killing darlings !

2009-02-17T23:44:00.005+01:00

Vet ikke helt hva jeg skal blogge om, men det er kjekt med dette "rommet" som jeg vet at dere leser i. Skal en være blogger og ha lesere, må det holdes ved like. Sånn er det bare. Jeg svinger, jeg lærer, jeg skriver og har nå 3 nye låter. Det er givende.

Orker ikke å blogge om noen "store tema", da mister bloggingen sjarmen, har ikke noen kraftige ting på hjertet heller, bare blablabla. Av og til er det godt å lese noen andre blablabla blogger. Trenger lys spirit for å holde tritt og se fremover.

Står litt fast av og til i gråe toner, da sier jeg til meg selv: "Det kommer bedre tider". Sloss i hjernen min, for å holde fast i de nye Y`er og la X`ene forbli gamle rier. Det er faen ikke lett, men livet er ikke for amatører.

Det er faktisk en kunst å kunne skrive om ingenting. Det har hengt et dikt på kjøkkenet mitt i uminnelige tider, om Ingenting. Skulle finne det nå, men det var vekk. Jeg kan det ikke, for jeg har alltid tenkt at: Det henger jo der.

Nå skal jeg huske å lære meg alt som inspirerer, sånn at jeg har det med meg, i meg, i stedet for som uleste papirer eller bøker, synes jeg skrev bra om dette i KILL MY DARLINGS. Kjører hele greien her:

Habent sua fata libelli - Ett menneske som står fast, blir som en bok som aldri blir åpnet, bare murstein, lag på lag, står bare i veien, som en slags dårlig samvittighet, skal pleies siden, når du får overskudd, for du vet, men har ikke bestemt deg for å legge det vekk, av redsel for å svikte eller gå glipp av noe, eller redselen for å bli tatt for å ha prioritert annerledes, ennå det kan gjøre deg syk å se, du vet det, men gjør ikke det som er best for deg selv, forlater de som har klistret seg til deg, som ting du ikke blir kvitt, ennå du har ryddet i huset ditt hundre tusen ganger. Bøker har sin skjebne.

Kill Your Darlings!

Nudas veritas - Du vet at du må ta bort en del ting du liker, for at helheten i livet skal bli bra, men du holder hardnakket fast, fordi det er for skummelt å slippe taket, som om det kan bli for bra, så du søker lidelse i de beste omgivelser, fordi du tror at du ikke fortjener å ha det så bra, redd for å stå for egne valg, redd for å skuffe, hva om du hadde gjort det annerledes, hva går du glipp av, hvis du tør å stå aleine, tviler på dine valg, sår frø, sprer seg som ild i tørt gress, og du vet at det går ikke som best, hvis ikke du kvitter deg med dette, men likevel, fordi det du får når du slipper taket, ikke står tydelig og klart, så forblir du i det gamle. Den nakne sannhet.

Kill your Darlings!

Sapere aude - Så går du rundt og samler på ord, som kan bekrefte din verden som fullstendig, et møte med ett ord som du har tenkt ut selv, men som er tenkt før og skrevet av noen andre, ennå du vet, at du eier det selv, men tar ikke eierett på det, som om det opphører når du eier det, som om noen eier det mere enn deg, som om det kreves noe av deg for å eie det, som om det forplikter når du sier det høyt, ett ord med mening, kun for deg, ett ord gitt deg i gave, men du svelger det, som en ekstremt stor kamel, ordet legger seg i magen, som ett grønt lys, alltid klart for å formidles, og du vet at du vokser hvis du slipper det ut, men du venter litt, pga av alle de andre. Våg å være vis.

Kill Your Darlings!

Nunc vino pellite curas, nemo saltat sobrius - Så letter trykket litt, og det er herlig å være menneske, en fønvind stryker ditt kinn, og en underlig letthet får leve, og du undres over, hvorfor det ikke kan være slik hele tiden, denne deilige ytre kammuflasjen mot smerten, der du gir faen i om andre er tjukk eller tynn, om de er svarte eller hvite, der alle er like mye verd, bare du får kjenne lettheten i ditt hjerte, og det er ingenting annet enn rus, som kan gi deg denne følelsen, i form av `whatever`, bare litt til, ingen må vekke deg opp, du kan til og med innrømme at dine fiender kan være greie, kloke, bare uvitende, ulærte, så lenge du får kjenne rusen i årene, i hjernen,i livet, i dansen!
Nå driv sorgene bort med vin, ingen danser edru.

Kill Your Darlings!

Rara avis - Så møter du et menneske som ser igjennom deg, avslører mye av ditt eget tenkte, selv om du elsker det inderlig, så trigger det alt av gamle mønstre, gir deg en kort liten pause mitt i livet ditt, får tiden til å stoppe opp, sier at du betyr noe, at du er stor, at du er elskelig og du rister på hodet, for hvem kan mene at de er genial, en ting er å tenke det, men å agere det er for mye, midt opp i det hele så er kjærligheten for stor, du vil bestemme selv, dens styrke, for den som elsker sterkest er alltid den svakeste, så du holder tilbake, det du mener at verden mangler, for å se om noen andre dukker opp og gjør det som må gjøres. Sjelden fugl (Et merkelig menneske)

Kill Your Darlings!

Post coitum homo tristis est - Hun kysset din hals, sprengte en grense, gravde tungen inn i deg og over alt, naken, åpent, villt og varmt, hun ønsket seg at du skulle ha det godt, mens du ønsket, helt konkret, det andre menneske, sånn på lån og ikke for lenge, hun kan leve uten deg, men vil det helst ikke, du vil leve uten, du vil vente med å elske, du vil finne den rette, fremfor å være den rette, du søker et bevis for deg selv, ikke bare et uttrykk, ikke bare en i rekken, du søker deg selv, og puster tungt etter elskov, du tvilholder, men vet at det handler om deg selv, men du venter litt til, og vet at det skjer ikke, før du slipper taket.
Etter samleiet føler mennesket lede.

Kill Your Darlings!

Fugit irreparable tempus - Alle forsvarsmekanismer slår til, for å beskytte deg selv i mot å bli såret, du elsker i håp om gjensidighet, men vet at du kaster bort tiden, analyserer ord for ord og alt som blir sagt, det er slik du bruker tiden, din historie er alle sin, angsten du følte, føler vi alle, i mens livet går sin gang, frykten ligger mellom deg og det du vil, vi gjør smarte trekk i hverandres spill, du er mitt speilbilde, jeg ser din frykt, kan ikke gi deg noe du ikke tillater og alt dette er så overplanlagt, i stedet for å ta det så det kommer, alt er som vanlig. Den uerstattelige tiden.

Time Kills Your Darlings!

God Kveld,

Betty

Rytmical Tasks

2009-02-15T17:16:00.002+01:00

-------------- Betty, fornøyd med meg selv, virkelig kastet meg ut på dypt vann denne helgen, står sterkere enn noen sinne. -------------------

---------- Nusrat Faten Ali Khan, nytt navn for meg, ganske fri i det som gjøres. -------------

I dag har jeg improvisert masse med disharmoniske toner, og det er deilig å være en plass det er lov, og i tillegg synes de det lyder kult. Måtte også starte med andre toner og hente meg inn og synge på taktene jeg plutselig fikk beskjed om. Rocker ved "the support". Stemme er og blir et "vulnerable" instrument.

I dag lærte jeg også hvorfor det i headsettet i studio ikke høres så veldig forskjellig ut når jeg synger i metal eller uten metall. Neutral eller Curbing, Overdrive og Edge. Sannsynligvis fordi det står kompressor på. Kan være nyttig å få den av, for å høre eget spenn. Vet overhode ikke om dette er interessant for dere, men for meg i dag, er det selve livet.

Cause I`m here to remind you,

Betty

Stay In The Story

2009-02-14T18:56:00.002+01:00

-------- I går opplevde jeg er rå konsert. Sanglærerne på COMPLETE VOCAL INSTITUTE i København, hadde konsert. Cathrine Sadolin, grunnleggeren til venstre på bildet. ---------------

------------ TNT, superkonsert forrige helg. ------------------

Det skjer da litt. Ihvertfall i dag. Fra helt blokkering på sangen til total forløsning, og da blir jeg mega lykkelig. Det er egentlig så forbanna lett, det er bare det at vi gjør det vanskelig. Muskelminnet har lært seg mye feil og det må relæres. Jeg er i Køben og "showing my ass bare" igjen.

Det er fint å ha hodet litt for seg selv. Tenke ferdig noen tanker. Treffe nye mennesker. Nye møter skaper nye versjoner av deg selv. Har skrevet 3 nye sanger og jeg har lyst til å synge hele tiden, høyt!

Keep Path,

Betty

SOUL WORK

2009-02-11T15:52:00.003+01:00

------------- Øvelse i går. Egil mente at sax`en hans ikke hadde vært avbildet på bloggen. Det har den vært, men jeg hadde ikke hjerte til å si det. Sånn. Nå da Egil! Veldig sexy! ---------------

Når du vokner om morgenen og kjenner at du er fremme. Da er du i nuet. HVis 5 sekunder fremover er fremme for deg, da er du faen meg i nuet. Dette "veien blir til mens du går" greiene er jo bare tull. Vi må være i nuet.

Så mange folk lever i fortid, eller alt de skal gjøre i fremtid. Det er gode greier å ha planer for fremtid, men det du gjør nu, må være noe som bringer deg dit, ellers er det ikke integrert i deg.

Jeg har tenkt "fremme" og 5 sekunder fremover i et døgn. Det hjelper faktisk på å være ansvarlig for min egen tid og det jeg fyller den med. Kjernen her er KLARHET. Hvor mye klarere kan vi bli for hver dag?

Vi avdekker oss selv hele veien. Spennende dette!

Helsing fra Betty

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 20

2009-02-09T20:07:00.001+01:00

Jeg spurte deg hvorfor du hjelper så mange rundt deg, og du svarte at det gjør jo du og. Vi vil jo at folk skal løftes og ha det bra. Saken er bare at vi skal ikke gå ned to trappetrinn hele tiden, men de kan få hjelp til å løfte seg selv.

Jeg vil være en entusiastisk og tydelig Betty. Det er slutt på hakk i platen, jeg er ferdig tømt på gammel historie, og jeg slutter å gi der jeg ikke får. Jeg har prøvd å hjelpe alt for mange på min vei, som ikke vil hjelpe seg selv, men de vil ha meg der, som en støtte for at de skal kunne opprettholde et sytemønster, som ikke er å være ansvarlig for seg selv. Nå er jeg rede til å gi til de som gir. Og det endrer noe for meg. Det frigjør energi til å se de som gir og det gir meg større fornøydhet og suksees. Vi har bare et kort liv og en viss mengde energi og skal vi bruke det opp på folk som ikke vil ta tak selv?

Jeg har sluttet å stå utenfor stengte stasjoner og prøve å få noe av de som ikke har eller vil gi av seg selv.

Jeg er møkka lei av voksne damer og menn, som det er synd på fordi de har opplevd ditt eller datt, som tviholder på retten til å være offer, som gjør seg selv syke pga dette. Som sitter fast i sånn pain body: “Jeg er ikke noe verd. Jeg funker ikke” bla bla bla. Summen av slike tanker holder folk fast i en trist stemning og de repeterer og repeterer, som en slags øvelse, for de de er vant med det. Kraften i dette forer systemet. Det er emosjonell tenking, som gjør folk deprimerte. Rett og slett en falsk følelse utløst av irrasjonelle tanker, i møte med kroppen skaper det en spenning. Det er ikke sannheter. Det er ikke rasjonelt. Det er bare tull. Det finnes måter å komme seg ut av dette, som krever hardt arbeid, en slags psykologisk tredemølle, men folk må ville på ORTLI rydde opp i seg selv. Det er ikke noe du eller jeg kan ordne opp for dem.

Andres handlinger blir tolket som noe gale med dem. Egentlig er dette en stormannsgal måte å se verden på. “Det de andre gjør, sier noe om meg” - da er de i gang med painbody verden igjen.

Folk som sitter fast i følelser aktiverer det som har frøset fast, når de møter på et eller annet i hverdagen. Det er som regel en dårlig sammenheng mellom det som faktisk skjer og det gamle. Men de går hen og blir spist opp av det gamle likvel, fordi de ikke har arbeidet med seg selv på tredemøllen. Så kan de ha det bra en stund, men så begynner de å hive køl på det gamle, så er de i gang igjen.

Jeg har latt meg lure av dette så mye, syntes synd på, lyttet, snakket, men først nå i seinere tid, har jeg forstått at jeg ikke har forstått det vesentligste. De vil sitte fast i det. De vil ha det slik. Det er det som holder de oppe, i redsel for å slippe taket og lykkes. Et eller annet inni hode deres sier at de ikke kan, fordi det truer noe kjent, noe de har lang trening i, en primitiv kraft, the pain body.

Å endre på dette, er omtrent som å skifte ganglag eller begynne å spille gitar venstrehendt. Det krever noe.

Det går alltid et tog! i livet, og når du hopper på et, så er du hos deg selv, i deg selv, med deg selv. De fleste står igjen på stasjonen.

Så det beste du kan gjøre for en venn, som sitter fast, er å sette han/henne i en rullestol, kjøre ut i skogen og tippe de av der. Reis deg selv! Selvsagt skal vi gi rom for at andre skal kunne falle på plass, men et sted går grensen for deg. Folk som er opptatt av sine ytterligheter i livet i det uendelige, gir ikke mye av seg selv. De suger. Bruk ikke livet ditt opp på folk som jamrer over gamle dager og all urett som er blitt dem gjort. Vi er voksne og har ansvar for oss selv, uansett hva som har skjedd på veien. Og gjør vi jobben, så kommer vi styrket ut av det. Altså motbakkene vi tar, gir oss ny kraft til livet. Og vi kan nå nye høyder, som ikke andre når.

Grunnen til at vi store sterke mennesker blir værende i relasjoner som ikke er bra for oss, er HÅPET på at det kan endre seg og at vi får dårlig samvittighet hvis vi gir beskjed, om at de skal reise seg. Vi får fort høre at: “Det er da så lett for deg”, eller “du er sterk, det er ikke jeg”. De har bygget seg brilliant believable explanations for å ha retten til å være forutrettet og holde seg selv nede. Styrke bygges av å bite livet i låret, det kommer ikke av seg selv. Vi er alle født med samme muligheter.

Jeg har etterhvert funnet tryggheten og intimiteten med meg selv. Jo mere jeg står i meg selv, jo mere krever det at andre rundt meg gjør det også. Derfor kan jeg virke slitsom, tror jeg, for folk som vil sitte fast i seg selv.

Vi har alle en ytre “pakke” og en “indre” pakke, og dette bør jo være i balanse. Egenansvaret er friheten vår. Ingen kan svikte meg hvis jeg ikke tillater det. Det er ikke sånn at folk svikter de, de svikter seg selv og sin egen reise.

Det vi tenker på mesteparten av tiden er det livet du får.

Vi mister ikke det vi gir fra oss, vi opplever og erfarer bare at vi har det. For vi skal være rause, men vi kan også være rause med oss selv og gi der vi får. Leve vår egen hensikt og mate de som vil gi av seg selv.

Hvor mye energi gir vi til det vi virkelig vil ha, til drømmene, til våre egne liv? Et spørsmål det kan være lurt å stille seg.
Vi avdekker oss selv hele tiden og på veien videre. Dette er veldig spennende, men krever også at vi er ærlige med oss selv.

Det finnes folk som kan gi deg et smil, ENDELIG og så tror de at de bare har 99 igjen. Hege Tvedt lærte meg å se det. De sparer på alt av det gode, til og med overfor seg selv.

Så hvis det er noe som ikke svinger i din relasjon, så skaper det bare barrierer og bindinger å ikke sette lys på det. Vi må ha tillitt til ærligheten. At den skaper noe bra. Da gir du også den andre en mulighet til å oppdage seg og sin reise. Vi må tøre å leve ut vår egen uniqhet.

Dett var dett fra meg i dag,

Betty

I Dag Var Det Kaldt Ja

2009-02-06T18:04:00.003+01:00

---------------- Svømmer kjappt inn til land igjen, fredag 06.Februar 2009

----------------- Sjæfen og jeg i fredagsvant positur. Det blåste på land og da blir det alltid kaldere opplevelse. ---------------------------

God helg folx,

Betty

Klarhet for Punkeren i Meg

2009-02-04T13:33:00.000+01:00

Jeg jobbet i plateboden i Marken da jeg var 14 år i 1977, og det hele kom ramlende inn i boden min. Punken kom akkurat i tide og var hele redningen min, det beste som har skjedd meg. I utgangspunktet følte jeg meg den gangen grunnleggende ensom, og musikken svarte på alt inni meg, som jeg ikke greide å uttrykke. Jeg dro som 15 åring til London og gikk på alle konsertene jeg maktet å få med meg.

The Aller Værste har jeg omtalt som pappaene mine, den gangen, fordi de var 10 år eldre og det utgjør endel i den alderen. Men jeg tror ikke de var videre interessert i å ha en papparolle til en punkedronning fra Bergen. Vi var alle veldig selvsentrerte, men nok om det. Vi hang rundt på de samme konsertene som dem. Plutselig var det veldig mange fra venstresiden som kuppet hele punkgreia, lagde møter vi ikke ble invitert på og konserter vi ikke fikk tilbud om å spille på. F.eks. RAR. Jeg kom i kjempekrangel med de aller fleste, særlig Halldis. Og opplevde vel at jeg ikke fikk til å uttrykke det jeg formidler nå. Jeg husker at vi slapp ikke inn på festene en gang. Men noen (PK`erne) smykket seg i punkens navn likevel.

Når vi snakker om respekt, så ser jeg ikke helt klart for meg hva som menes, for det er faen ikke mange som har kommet på konsertene våre eller gitt tilbakemelding på det vi lagde.

Jeg var med i bandet Brenn Hexen først, hvor blant annet Kim (som var sammen med Sverre den gangen) spilte.
Gikk kjapt over til Norske Budeier, hvor jeg spilte trommer. Ote og jeg var låtskriverne her og Ingenting For Norge – samleplaten vi stod i spissen for skal reutgives i 2009 av noen punks i Bergen (Snack Om Tapes).

For meg var punken autentisk og opprørsk. Fy faen så vi holdt på med fanziner, Luppe Klubben og skapte våre egne greier. Det var NUET som gjaldt over alt. Punken var ikke noe isme, men et genuint sosialt opprør, som ikke var ideologisk forankret.

Da jeg var 19 år satt jeg inne for ran, slapp ut fordi jeg innrømmet å ha gjort det, og ble satt i soningskø. Dette ble noen mørke år med mye rusing og jeg mistet meg selv og troen på felleskapet. De fleste punksene jeg kjente, ruste seg mye og vi smuldret liksom opp. For her er nemlig hele mitt poeng. Hvorfor tok ikke noen tak i meg, og filleristet meg. Hvorfor ble punkerne så inni helvete satt til side (hvorfor lot vi oss sette til side?) I Bergen var vi ikke mange punkere og vi resignerte og ble tilslutt litt latterliggjort. Slik opplever ihvertfall jeg det.

SV`ere, m-l`ere, Auf`ere og andre folk på venstre sida, som hadde trykka punken til sitt bryst, var ikke interessert i annet enn det som var nyttig for dem med punken. Det medmenneskelige aspektet ble borte. Det var albuer og være i støtet som gjaldt, med eller uten de store plateselskapene.

Jeg kom meg til Trondheim takket være Wannskrækk og kom meg på avrusing takket være Prepple. Der fikk jeg passet påskrevet at jeg var ikke orntli rusmisbruker, for jeg hadde ikke brukt sprøyter. En annen historie, men gir samme følelsen av å bli stemplet av de man trodde man satt i samme båt med.

Fuck The System,
Betty

JA TIL EU

2009-02-03T14:24:00.000+01:00

EU bidrar til å redusere nasjonalstatens makt og det er bra for anarkiet og individet.

Spør du de på Shetland, så er det lettere å forholde seg til Brussel, enn London. Ikke fordi de er så jævla for EU, men det fungerer bedre.

Altså vi slipper den nasjonale kampen om posisjon, når vi forholder oss til Europa og vi kan dele på godene våre. Med alle de oljepengene vi har, synes jeg det er flaut at vi ikke er med.

Det er ikke uten grunn at trønderne i vikingtiden foretrakk en dansk konge fremfor en norsk :-)

Det merkelige er at nede i Europa er det de konservative som er skeptiske til EU og de radikale er for. I Norge er det mye omvendt. Tradisjonelt har anarkistene, sosialister og kommunister vært internasjonalister og mot nasjonalstaten. Så det er helt i tråd med anarkistene og sosialistene på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet å foretrekke EU fremfor nasjonale stater. Nasjonalister på venstresiden, som er mot EU, så vi først på 70 tallet, et moderne fenomen.

Det er ikke flere ansatte i EU byråkratiet, enn det er i Oslo Kommune!

EU er ikke perfekt, men det er bedre.

Jeg gjentar meg selv: Som anarkist, står jeg på trygg grunn når jeg sier at EU er bedre enn nasjonalstaten.

TEKRØ I STØTET

2009-02-01T17:30:00.002+01:00

--------------- Kåret til en av verdens største kultgitarister -------------------

------------- Adressa, lørdag 31.01.01 ----------------------

Vel, når jeg ikke har blogget, har jeg blant annet jobbet med Tekrø, som for meg først og fremst er et fantastisk menneske. Han har en utrolig evne til å løfte andre mennesker opp, og få oss til å føle oss gode. I mitt 45 årige liv, så har jeg ikke møtt noen som har tatt låtene mine så til sitt hjerte, arrangert og produsert en hel lp med meg. Det er en underlig sak å arbeide med vår tids Edvard Grieg, fordi det blir så synlig hva en sjøl kan og ikke kan. Men her var det bare respekt og litt nyttig kjeft, som skjerpet alle sanser.

Tekrø er i gang hele tiden, med nye prosjekter, ta en titt på hjemmesiden hans

Ha en fin søndag dere,

Betty

Bare undrer...

2009-01-29T13:27:00.002+01:00

Bare undrer på at ikke antall klikk eller lesere går ned, når jeg ikke skriver jevenlig. Jeg hadde egentlig forventet det, men det ligger i snitt på 100 per dag hele veien. Er folk innom for å sjekke om det skrives noe, av gammel vane, eller er det nye? Jeg gleder meg til å vise dere websiden som det arbeides med og jeg har gjort et godt stykke arbeid med søknader og diverse. Skikkelig fornøyd med innsatsen. Skal til byen og kjøpe meg laaaaange øyevipper som belønning for det :-)

God torsdag,

Betty

ISTAPPEN

2009-01-27T22:45:00.005+01:00

------------ Marte (fotograf), link hos meg, utfordret meg på å finne folder nr 6 og bilde nr. 6 i mine bilder og skrive om det. Det ble faktisk et bilde fra skituren i dag. Snedig nok. Isekaldt, og knallhardt føre, tryna an så det holdt. Marte, sorry, men jeg sender ikke beskjeden videre. Prinsipprytter blitt, i kjedegreier. -------------------

Har vært på trivelig øvelse med Harald og Thomas. Vi er noen ganger genial sammen :-)

God kveld,

Betty

Vibration and Attraction

2009-01-25T16:19:00.002+01:00

Jeg har alltid lurt på hvorfor og hvordan vi tiltrekker oss de menneskene som vi omgir oss med, og om det er tilfeldig eller satt i et system, ut i fra hvordan vi har det med oss selv. Jeg snakker ikke om de som vi treffer tilfeldig og blir hengende å prate med, fordi vi er høflige, men de som tiltrekker oss, som gjør at vi vil være kreative. Folk som bringer oss videre. Noen kaller det kjemi.

Vi er energi, og denne energien vibrerer, svinger, vingler og beveger seg frem og tilbake. Bare med å holde hånden ut i luften, stille, er det likevel en vibrering av hvor mange meter per sekund? Gradene av vibrasjon kalles frekvenser og jo høyere frekvens jo mere potent er kraften. Tanker er den høyeste frekvensen vi har.

"The mind in itself and in its own place can make a hell out of heaven or a heaven out of hell" (John Milton).

Så hvem vi tiltrekker oss, må jo være ut i fra de vibrasjonene eller tankene vi har, hvordan vi ser på oss selv. Hvis vi er negative til alt mulig, så vil vi ergo ha det bedre med andre som er negative, fordi de bekrefter oss og tankesettet. Hvis vi er positive, vil vi automatisk ha det bedre med de som er i en positiv vibrasjon. Vi tiltrekker oss via vibrasjoner de til oss. Positive folk snur seg til solen og ser det gode til og med i det dårlige.

Negative folk kan trekke ned alt i livet. Selv det som er bra er det noe dårlig med for dem. De forventer at livet skal være dårlig og de får det de søker. Igjennom den negative vibrasjonen de holder seg selv i, tiltrekker de seg andre negative personligheter (misery loves company).

For meg betyr dette at vi kan skape vårt eget helvete, eller vår egen himmel, avhengig av tankens kraft. Siden vi har fri vilje, kan vi velge hvordan vi vil se på ting, tenke, vibrere. Tanker kan trenes. Ta en tur på den psykologiske tredemøllen og gjør det! Vi blir det vi tenker og søker.

Dette er ikke noe nytt under solen, bare viktig å bli påminnet av og til.

For står vi fast og ikke får resultater, så er det veldig greit å bli oppmerksom på tanken og at alt vibrerer på frekvenser etter tankens kraft. Skal en realisere sine egne drømmer, må en være "conected" til gode vibrasjoner. Enkelt, - men irriterende lærdom fordi det krever at en må inn i kjernen på en selv. Den indre reisen, er påkrevet.

Jeg tør å si at alle mennesker som har fått til noe i livet, har måttet arbeide med dette, bevisst eller ubevisst. Noen er jo bare født positive og uten fordommer, de gjør det bare rett på sin vei. Men de aller fleste av oss har arvet et tankesett, som ikke fungerer for oss, som voksne, og som er greit å bli kvitt for å komme videre.

Med en gang vi har valgt en tanke, påvirker hjernen cellene og de vibrerer og sender ut elektroniske bølger. Hvis du holder ditt mål høyt, vil du vibrere i harmoni og på det psykologiske planet vil du tiltrekke deg de menneskene som du trenger for å oppnå målet ditt, fordi dette er loven.

Når vi skjønner dette, forstår vi at alle mennesker er make, har samme muligheter, vi bare ser ut som om vi er forskjellige. Automatisk liker vi folk som får oss til å føle oss bra, og de føler seg bra med deg, fordi du har gode vibrasjoner. God energi.

Alt du søker, søker deg i retur. Så alt du ønsker deg, er allerede ditt. Så du trenger ikke hige etter noe, det kommer din vei, så lenge vi godtar og forstår denne prosessen. Hvis det dukker opp noe du ikke vil ha, så vit at du egentlig har bestilt det. Så kom deg i harmoni med det du ønsker deg!

Søndagens kloke ord fra Moholts Perle,

Betty

HARDLINE

2009-01-23T13:25:00.003+01:00

----------------- Var på konsert i går. Hardline. Tøft. De gamle er fortsatt eldst. Skjønner ikke hvorfor Børge må være så mye klovn, han har jo IT-FAKTOREN og han synger som en kule. Dette var moro for en gammel dame. ------------

----------------------- Kommer aldri til å glemme den versjonen av Ace of Spades. Med Odd (trommisen på vokal) og Jomar på bass. -------------

---------------- Artig å treffe igjen Svein. Det var virkelig bra spelling. ------------

Jeg liker absolutt ikke kjedebrev, uansett sak. Sender de aldri videre. Ikke denne en gang. Men denne kan brukes av deg som er på randen til å slutte med det også :-)

Forresten, er du lei av å jobbe - prøv med et møte.

God helg,

Betty

Helt Ubloggelig ! ! !

2009-01-21T22:07:00.010+01:00

---------- Mine absolutte favoritt stesønner. --------------------

------------- Tar alltid litt tid å finne tonen. Besøk fra Brazil er ikke hverdagslig.--------------

-------------------- Alt for det beste bildet. -----------------

------------ Har vi energien, eller har vi roen? --------------------

------------- ROCKES IGJEN. I love you so much my sons. ----------------

---------- BP stakk innom. Fantastisk menneske. -------------

------------- Bård Petter ordnet trommene til minstemann. Nå lyder de bedre. -----------------

---------------- Relaxing instead of blogggggggging. ---------

---------- Sylvi snuppa i hard dialog med meg. ---------------

------------ Hard Working People, Ronni Le Tekrø, Betty, Pålen Grenne og Vegard Strand. ------ ---------------------

------------ Be like one - act like one ! -----------

----------- Betty på jobb. ----------------

---------- Giving it all. ----------------

------------ Heldig for meg at Gunnar og Odd Halvor var der. Peder Morseth RULER. -----------

God kveld,

Betty

Babe She Got It

2009-01-21T18:20:00.001+01:00

----------------- Vi Dør Ikke Ut Så Lett -------------------------------

God Kveld,

Betty

Pappa Sier At Pikk Er Stygt

2009-01-20T08:06:00.000+01:00

Skammen er en sleip faen. Den klistrer og smyger seg inntil oss, og inn i oss. Plent umulig å få tak på. Et øyeblikk er den der, klar, strålende og innbydende som en fullmoden kvise. Det neste ligger den like død som en gymsokk.

«Pappa sier at pikk er stygt»
«Sa han det? Hva hadde du sagt da?»
«Jeg sa bare at jeg hadde litt vondt i pikken»
«Men da var det vel ikke stygt å si?»
«Pappa sa det var stygt uansett»
«Hva ville han at du skulle si da?»
«Tissen»

Skammen er smittsom. Skammen puler rundt, og formerer seg som tiøreshorer på kaninpiller. Skammen går i arv.

«Jeg synes ikke pikk er stygt. Det kan være stygt når du kaller andre det»
«Sånn som han på fotballen som sa din jævla pikk?»
«Ja, da er det stygt, og slemt»

Skammen er en gnien husvert. Den krever og pumper deg, fordi du veit at den veit at du veit at den har overtaket.

«Jeg synes ikke pikk er stygt når det er noe du kaller tissen din»
«Pappa sa jeg kunne kalle den tissefanten også»
«Du kan kalle den for akkurat det du vil»
«Ja»
«Den er noe av det aller, aller fineste vi har på kroppen»
«Og nesa er fin»

Skammen overføres enda så vel vi vil. Vår egen skam fra våre egne mødre og fedre, med sine innelukka, ulne begrunnelser for hva som var sømmelig og hva som ikke var det.

«Hvorfor sa du til han at pikk er et stygt ord, egentlig?»
«Fordi det er det»
«Jeg synes ikke det er noe stygt»
«Men det er det»
«Hva er det som er så stygt med det da?»
«Det bare er stygt. Man sier det bare ikke»
«”Man”? Hvem er det?»
«Alle»

Og ingen tør å snakke om det, for alle er redde for å drite seg ut først, og være den som tråkka over. Som må i skammekroken. Som blir avslørt midt i den verste pubertetsria når onaniorgasmen er på sitt helligste, hemmeligste.

«Jeg synes ikke det er så allright å overføre skam på den måten.
«Jeg skammer meg ikke»
«Jeg synes at kroppen hans kan få være fri fra det»
«Jeg skammer meg ikke»
«Selv om han ikke har utviklet noe seksuelt ennå...»
«Seksualiteten sin kan han vel få ha i fred for deg, da...»
«...kroppen hans kan få være mye nå, med mange ord, de han velger selv»
«Seksualiteten er jo ikke akkurat noe man vil fortelle mora si om»

Og skammen får fram stotringa, og gråten, og usikkerheten som tar løpefart og rævpuler ordforrådet ditt. Friheten din.

«Alle mener det, altså»
«Mener hva da?»
«At pikk er et stygt ord»
«Jeg mener ikke det»
«Det ville vært som om du skulle ha snakke om fitta di...»

Forfattet av Flink Pike!

God uke,

Betty

MØKKA BLOGG

2009-01-15T21:57:00.002+01:00

Ja, det var vel det hele. Håper dere gjør artige ting dere og i livet. Jeg er blogglei, men det kan jo fort snu seg.

I morgen skal jeg kjøre nordover igjen.

God Kveld,

Betty

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 19

2009-01-08T19:07:00.003+01:00

Jeg fant en huskeliste, hvor jeg øverst har notert: Ikke tvile på meg selv og holde fast i livet. Og alle oppgavene var krysset ut under. Jeg krøllet lappen fornøyd og kastet den i resirkuleringspapirkassen. Åpnet den igjen og besluttet meg for å notere det samme i bloggen. Nå kan jeg kaste lappen, nå står det på bloggen, til odel og eie, for bestandig.

Det er tvilen som har arbeidet hardest for å holde meg igjen, nå går jeg på, så får jeg heller få kjeft av de som måtte bry seg på veien. Mitt største privilegium for tiden, er at jeg får arbeide med mennesker som er langt flinkere enn meg, til det vi gjør. Det bringer meg videre, men jeg kjenner skjelven. Det å ikke vite, er en sinnsykt sårbar situasjon.

Det å slippe taket på tvil og ikke legge skyld på omgivelsene for at ting er som de er, men at jeg står midt i meg selv og tenker: Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg få til? . . bringer meg inn i en tilstand - hvor jeg forsøker å - rest in the not knowing (som amerikanere sier det).

Hatt en super time med Dag i dag. Jeg sa at det er slitsomt å leve så mye. Jeg må hvile mye også. Han ler. Nå har jeg taket på en god droove - og måtte det bare vare. Og til og med det, bestemmer jeg selv. Kontrollen på vår fantastiske brilliante hjerne er lurt å ta, styre tankene inn i right direction og tøre å stå i livet.

Det å være nyskjerrig til seg selv, er undervurdert. Til og med på gråe dager, skal en undre seg over hva som skjer, for alt er en prosess, i selveste reisen i livet. Sårbarhet er ikke litenhet.
Det gir bare en følelse av nærhet og åpenhet. Som min kjære bror Mats sier: Vi må tåle oss selv, når vi ikke er SÅ GØY også.

Legger ved Mellom himmel og jord programmet. Passer inn her i dag.

I morgen drar jeg med bil sørover, heilt aleine, så da får dere be om godt vær, ihvertfall dere som setter pris på en Betty42 post i ny og ne.

God kveld,

Betty

Konse På.

2009-01-07T22:41:00.002+01:00

Hvite dager og Oppkomme. Det blir det overskudd av. Hvite gater og ski på beina, det blir det god humør av. Lite blogging og andre oppgaver, det blir det mye annet bra av.

Jada!

Litt bloggelei kanskje. Skrev blant annet dette i kveld.

TUNNEL

Svart som natten
Kjører På
Tunnelen varer
Veien våt
- bare jeg overlever nå -

Da skal jeg danse på grønne enger
Elske i all verdens senger
Synge høyt mine egne sanger
Drikke meg full flere ganger

Konse på
Drypp fra taket
Kalde metre
Varer Svarer
- Kommer eg igjennom nå? -

Topper
Kan eg erobre topper
Topper
Kan eg rekke opp

Nederlag på Nederlag
Gir meg kraft til å følge steg
Snart er eg igjennom denne
Tunnelens klamme grep.

God kveld,

Betty

Fugl Fønix

2009-01-05T19:43:00.002+01:00

Nå er vi igang igjen. Bloggen er fristedet. Jeg er ikke litt fristet en gang til å skrive om Israel og det helvete som skjer der, for jeg blir bare sint og nedstemt av det. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, men det er bedre å putte det inn i en sang eller noe, som er min måte å gjøre noe med det på. Å sende sms`er om saken, skjønner jeg ikke poenget med, annet enn at Telenor tjener noe sinnsykt på det. Kanskje virker det mere bevisstgjørende, men jeg føler at informasjon om alle tragediene på jord tyter ut i alle kanaler.

Det er kult at folk er engasjerte. Å ikke være engasjert må være utdøende. Men hva er nyttig å gjøre? Jeg er en DO`er og noen ganger veldig selvsentrert, dvs at jeg gjør noe, for å løse opp i egen frustrasjon. For å vokse selv og bidra med noe i verden. 2006 var det brystkreftsaken, med påfølgende oppfølging på nasjonalt plan i 2007, med kalender og dokumentar på tv. 2008 var det Kirkens Bymisjon, i år har jeg bestemt meg for å bruke alle disse kreftene jeg brukte på "dette" til fordel for å engasjere meg i min egen vei å gå.

Altså, jeg vil opp og frem med musikken min, og det første jeg må slippe som en tung potetsekk, er de som har dårlig energi, som ikke produserer noe, som ikke tør og ikke vil og bare kritiserer andre som tør det. Det har jeg forsåvidt gjort, og det har åpnet vei for nye spennende bekjentskaper. Jeg går ikke ned to trappetrinn en eneste gang til i livet, men jeg kan gjerne dra med meg de som vil vokse selv. Det er ingen som når sitt mål aleine. Men vi må hele tiden spørre oss selv: Whats in it for me?

Jeg vet at jeg er en råtass i å forvente at voksne oppfører seg som ansvarlig voksne, og at folk arbeider med seg selv og ikke bare syter. Jeg greier ikke syt, får kroppslige reaksjoner på det. Vil ikke ha det. Livet er ikke for amatører, vi må alle bite livet i låret, som jeg har predikert i det uendelige.

Vi må leik oss, ta vare på det som er skjørt i oss, frigjøre oss fra klamme grep og nyte livet.

Det var alt fra Moholts Perle i kveld.

Godt nytt ny null ni,

Betty

Gode Tider.

2009-01-02T17:58:00.001+01:00

------------- Første og korteteste post i 2009 .....................

Godt Nyttår.

Bettystar

Årskavalkade, andre del.

2008-12-29T18:14:00.004+01:00

Juli bar preg av interrailtur og impulsturen nordover til Svartisen. Denne måneden skriver jeg allerede Tøre å Lykkes del 12. Ivrig. Det beste er at det har gitt resultater som gjør meg tryggere på meg selv. 22 poster denne måneden.

I august var det mye Tøre Å Lykkes-tanker og ikke minst en kanonpost fra Virrvarr om Blogg-paranoia. August var den store kaste- og gi bortmåneden. Var også på Austerdalsbreen med Bernt og Rune. Noe som satt lenge i kroppen, så kick å gjøre noe som er litt nifst og som får en til å skjelve.

September startet jeg på Vokalskolen i Køben. Kjempenifst. Noe av det største jeg har gjort for meg selv, eller Det Største egentlig. Jeg har det veldig moro med å utvikle stemmen min. Kult å utvide kontaktnett og bli kjent med flere sangere/musikere. Ikke så mange jeg opptrer med i Trondheim, så da fikk jeg bedre selvfølelse når folka der digget å arbeide med meg.

Oktober bar preg av gamle poster fra Betty43, mye Ut Å Flyyy arbeid. Spennende oppbygging med kor og Trinemor. Mye Showing ass bare" denne måneden. Slitsomt, men nyttig fremdrift. 21 poster.

November hadde tre store opplevelser for meg, Ut Å Flyyy, Toten og København. Det største denne måneden var at jeg ikke hadde en November Suger post. Det var bare en veldig bra måned. 15 poster.

Desember har vært langt tyngre, noe preget av julespøkelsene. Jobbet med kreftforeningen på et prosjektog innså at jeg er ikke en 08:00 til 16:00 jobber, men jeg jobber nesten hele tiden for det, så jeg er ikke lat. Jeg var med i et radioprogram jeg var veldig fornøyd med, finnes HER

Snart er 2008 tilbakelagt og jeg kjører på. Ser fremover!

Håper neste år gir meg mange flere spillejobber. Kommer med en fulllengder LP i løpet av 2009. Veldig spennende. Satser på at noen vil spille sammen med meg, når den er i butikken. En gjeng sørafor er ihvertfall giret, jeg skal gjøre mitt for å Tøre Å Stå i Oppgaven. Føler meg veldig aleine med dette musikkgreiene her i byen. Blir ikke akkurat invitert inn i varmen, eller på festene. Men jeg gir meg ikke for det, skal gi ut mitt beste album på 60 årsdagen og det er 15 år til. Og det må da skje litt før det. Den som lever får se.

Takk for året vi har blogget sammen!!!!!

God kveld fra Moholts Perle,

Betty

Årskavalkade, versjon 08

2008-12-27T18:31:00.002+01:00

I fjor januar startet jeg Tørre å Lykkes postene og de har følgt med meg igjennom hele året. Nødvendige og lærerike for meg og noen andre som har følgt meg på veien. Håret mitt var rødt i Januar og jeg hadde planer om å gå veldig mye ned i vekt. Det har jeg ikke gjort. Medisinen jeg må ta i 2 år til, gjør det ikke lett for meg, men samtidig så er jeg likevel fornøyd med og glad i kroppen min. Meeeeen jeg vet at det er lettere med færre kilo, så vi får se hva det blir til med meg. Jeg gikk mye på ski denne måneden. Det ble 28 poster.

I februar var jeg på Toten med BBBB og spilte inn to låter i studiostudio, noe som har endret mye i mitt liv. 10 mannsband er en krevende sak å holde sammen, men vi laget to panser låter der, renovering av gamle låter, ved hjelp av Ronni Le Tekrø. 28 poster.

I mars måned hadde vi våre to siste konserter med BBBB, visste ikke det da, og veldig synd at vi ikke fikk en bedre avslutning, det bare puverisert opp, men allting har en ende, allting har en slutt. Startet også Gateavisa i bloggpolis, Fuck The System, førte til mye moro og mye støy. 32 poster denne måned

I april var det litt sex prat på bloggen, og Fuck The System utarter seg til reine ordkrigen. Aun fikk en sønn denne måneden og Kenneth hadde en suveren 30 årsdag. Bare 16 poster denne måneden.

I mai hadde jeg konfirmant og fikk ny tattoo av ham. Gikk Stoltzekleiven i Bergen og var på Stokkøya, som endte i helikopterløft (ikke fortalt på bloggen), men bildene der i fra er suverene. 18 poster.

Juni var en ganske bra måned. Vi startet vår interrailtur, som ble et minne for livet, fordi vi lærte noe sinnsykt mye om oss selv. Glemmer ikke denne posten så lett heller, skjedde noe med meg der. Fornøydheten fikk større plass.

Sånn. Da har jeg tatt for meg 1/2 året. Får se om jeg går løs på andre halvdelen.
Nå skal jeg kule ned med gutta her. Jeg var ute i går, rocket rundt.

God kveld,

Betty

Annerkjenne

2008-12-26T15:28:00.002+01:00

Da er vi over en kneik her. Vært på Sats og svettet og jeg har roet ned, inni meg. Kald som en fisk, kom jeg meg igjennom julen, litt snørr og tårer, men ikke så mye som før. Har rett og slett: Acted in the face of the fear, og da blir det vekst av det her.

One And Only You

Every single blade of grass,
And every flake of snow -
Is just a wee bit different ...
There`s no two alike, you know.

From something small,
like grains of sand,
To each gigantic star
All were made with this in mind:
To be just who you are!

How foolish then, to imitate -
How useless to pretend!
Since each of us comes from a MIND
Whose ideas never end.

There`ll only be just ONE of ME
To show what I can do -
And you should likewise feel very proud,
There`s only ONE of YOU.

That is where it all starts
With you, a wonderful unlimited human being.
JAmes T. Moore

God Fredag,

Betty