--------------- En ny tradisjon er definitivt kommet for å bli. Hjelper ikke hva jeg synes om det. Nytter ikke å ha en mening som er mot det, gjør bare det hele surere. Ungene vil ha det, det er deres rike, våres godterier. Vi bytter snop med andre hus og de får seg et kikk med økt blodsukker, på en onsdag og gråter seg i søvn kl 22:00. Men det er vel ikke værre det (en gang i året) enn at vi tar oss et glass onsdagsvin, som medisin, for å dempe på stresset. -----------------------
-------------- De tar seg godt ut. Skaper litt liv og røre, river oss ut av det vante, setter en spiss på humøret. -------------------------
----------------- Jeg er overrasket over min egen interesse for hamsteret. Jeg har kjøpt karbonadedeig, kylling, solsikkefrø, alt som står på nettet, at det liker. Jeg googlet HAMSTER og fant ut av det. Jeg ropte på Otto, og han kom ut av huset så jeg fikk tatt dette bilde. Han romstrerer litt om dagen, men mest om natten, og jeg har sittet og sett på dyret en sein nattetime, for å få med meg hans energi og driv. --------
November, med sin stykre, står for døren. I dag lå all søpla vår dratt utover plenen, kråker på ferde. Jeg har vært i to møter og måtte hjem og steinsove, skuffet over at jeg ikke greier å være mere i støtet, men tror muligens at jeg er inderlig tilstede i det jeg gjør. Det var et løft at jeg traff Elin, sangpedagogen, som løftet min innsats i Før Hanen Galer (ny låt) til noe mere enn jeg greide å prestere kvelden før. En tur innom Tattooworld og fortalte om programmet som de er en del av.
Det er vær til å oppleve for tiden, håper det holder seg til fredag, jeg skal bade i sjøen med min gamle isbadergjeng. Det er spennende med bølger og sludd når man skal utfordre kroppen i havet. Lover bilder!
Vet ikke hvordan andre har det, for det sies det lite om, men for meg er det travelt. Jævli travelt og lite glamorøst. Rydder, ordner, legger til rette, vasker hamsterbur og hjelper til med lekser, setter grenser, trøster, inn og ut av oppvaskemaskin, brøler/angrer, sier unnskyld, tar meg sammen og ler, lytter og ser til alt de vil vise meg: Youtube er barnas store verden, der finner de alt, til og med sitt eget. Ruben har laget bloggside også. Helt aleine. Tredjebarn gjør allting sjøl. Han er veldig stolt og jeg er veldig imponert. Særlig over at han greier å skrive såpass personlig. Han kaller siden sin Ruben10, ennå han bare er 9, men synes at et tall med to sifre gjorde større sus der ute i verden. Så til bloggebyen, ta i mot en nykomling, Ruben Marius.
God kveld,
Betty
