God Father
4 måneder siden
fredag 16. oktober 2009
onsdag 7. oktober 2009
Intimitets Tyranniet
Finnes hele tiden en grunn for å utsette å skrive en post, f.eks rydde i mailboksen. Og når postene kommer så sjelden som nå, så kunne alle blitt Tøre å Lykkes i Eget Liv-poster. Det deilige med å ikke blogge er at folk ikke til enhver tid vet hvor jeg er. Det deilige med å blogge er at jeg kan si om meg selv, at jeg har overutviklet psykopatrader og allergi mot passivt aggresive. De gjør meg syk og derfor er det fint å ikke ha noe med slike folk å gjøre, for meg, men heller skrive det her, som min rett til å eie mitt eget liv og min rett til å si noe om det.
Har blitt promotert med SVART NATT og nå i TEAM 5, kanal 5, kommer på onsdag 14.10.09. Proffe de som jobber bak kulissene der. Spørsmålene om flytting, rus og kreft kommer haglende på en snor og jeg prøver etter beste evne å svare, vi har mye å lære i livet. Prøver å forstå at andre kan lære av mine erfaringer, for aller helst skulle jeg bare pratet musikk, men oppgaven min blir større, pga livserfaringer som jeg har eksponerert.
Jeg synes det er okei å være personlig, for lite av det i vårt samfunn og blog er et godt medium for det. Fjøsboka blir for fjasete på et vis. Men selvsagt fint for Eventer og snakke om vær, eller skrive at du blogger. Når livet sklir avgårde kan blog virke som et intimitets tyranni, men hedigvis så trenger ikke de som sklir uten motstand i livet, å lese her. De kan gå et annet sted å vær. Holde seg unna oss som vil arbeide med å forbedre oss. De behøver da ikke å henge i en blog for å finne noen å holde nede, men gå ut og leve sine fantastiske liv, slik det er. For det er det vi arbeider med her, forstå oss selv bedre, hvorfor vi møter gamle greier i nye settinger og få det vekk, så det ikke hindrer oss i å leve.
Skal det være gang i å blogge for meg, må det være et fristed for å komme meg videre fra der jeg er. Få egoet til å ikke være til besvær, ikke stå i veien for meg selv, men la det innenfor der, få strømme mer, gjelde mer, la livet få være som det er, ikke fikse på det, med å være mere enn det jeg er.
Nå er jeg tilbake kjenner jeg,
Betty
Har blitt promotert med SVART NATT og nå i TEAM 5, kanal 5, kommer på onsdag 14.10.09. Proffe de som jobber bak kulissene der. Spørsmålene om flytting, rus og kreft kommer haglende på en snor og jeg prøver etter beste evne å svare, vi har mye å lære i livet. Prøver å forstå at andre kan lære av mine erfaringer, for aller helst skulle jeg bare pratet musikk, men oppgaven min blir større, pga livserfaringer som jeg har eksponerert.
Jeg synes det er okei å være personlig, for lite av det i vårt samfunn og blog er et godt medium for det. Fjøsboka blir for fjasete på et vis. Men selvsagt fint for Eventer og snakke om vær, eller skrive at du blogger. Når livet sklir avgårde kan blog virke som et intimitets tyranni, men hedigvis så trenger ikke de som sklir uten motstand i livet, å lese her. De kan gå et annet sted å vær. Holde seg unna oss som vil arbeide med å forbedre oss. De behøver da ikke å henge i en blog for å finne noen å holde nede, men gå ut og leve sine fantastiske liv, slik det er. For det er det vi arbeider med her, forstå oss selv bedre, hvorfor vi møter gamle greier i nye settinger og få det vekk, så det ikke hindrer oss i å leve.
Skal det være gang i å blogge for meg, må det være et fristed for å komme meg videre fra der jeg er. Få egoet til å ikke være til besvær, ikke stå i veien for meg selv, men la det innenfor der, få strømme mer, gjelde mer, la livet få være som det er, ikke fikse på det, med å være mere enn det jeg er.
Nå er jeg tilbake kjenner jeg,
Betty
mandag 5. oktober 2009
søndag 4. oktober 2009
torsdag 10. september 2009
Tøre Å Lykkes I Eget Liv 26
For tiden må jeg ha tillit til at ting faller på plass i et større bilde. Prøve å se meg selv utenifra. Ikke kave meg opp, noe går av seg selv. Jeg har som oppgave nå, at du skal ha muligheten til å vite hva SVART NATT-albumet er. For meg er den verdifull, og det tror jeg den også er for deg. Særlig for dere som henger med disse postene her. I går fikk jeg en fantastisk kommentar på Tisse bak busken, med skriket i-posten, som inspirerte til tekst. Soleien skriver:
Ville bare takke for dette innlegget Betty, eller egentlig hele bloggen din. Den har hjulpet meg gjennom vanskelige dager! Så ja, tusen takk!!
Jeg leste bloggen din i januar da jeg fikk brystkreftdiagnose, og når ordrebekreftelsen for kommentarer her i dag var 'pupsero'! (de er jo tilfeldige, eller?), så tok jeg det som et tegn...
Hilsen meg som har tisset bak flere busker, men som ikke begynte å skrike for alvor før denne hersens sykdommen gjorde behovet for klarhet til en påtrengende nødvendighet.
Jeg tror ikke at noe er tilfeldig jeg, Soleien. Pupsero (enda tøffere PUPP ZERO), hjalp deg videre på din vei, dit du skal. Vi gjør de møtene som er nødvendige for oss i livet, det som skjer oss nå, er det som er nødvendig for resten av denne fantastiske reisen.
Etter en slik kommentar, skjønner jeg at oppgaven min er enda større en SVART NATTog jeg gleder meg over å være til inspirasjon. Jeg løfter meg ut av ego`ets behov for å sitte i mørke og starter dagen med en Lykkes-post, fordi det bringer meg videre.
For tiden er jeg høyt eksponert i media, og det er helt greit, for å få SVART NATT-albumet dit det skal. Det er ikke meg det handler om, men musikken, men jeg står ikke i veien for meg selv, fornekter meg ikke erfaringene livet har bydd på, men byr på meg selv. Jeg forstår at andre kan ha nytte av at jeg har levd og bitt livet i låret noen ganger. Folk synes de vet mye om meg, og det er også helt greit. Jeg tok skjoldet på 17. august, og kunsten er å ikke slippe folk som vil trekke meg ned, inn i kjøttet mitt.
Det er jo egentlig en generell kunstoppgave i livet. Ikke gi negativ murching oppmerksomhet. Ikke gå ned dit krtitikerne er. Folk som holder seg selv nede, vil ikke at du skal flotte deg og føle deg fantastisk. Da må de jo se på seg selv. Og dette foregår ikke nødvendigvis på det bevisste planet, for hadde det gjort det, ville jo de vært onde, og det er det ikke mange som er. Alle er egentlig født fantastiske, de har bare ikke skjønt det. Eller blitt dyttet ned av jantelov, indirekte meldinger "kom ikke her og kom her", tause trykk, som sier mere enn ord, og gud, hvor jeg hater sånne bånd og sånne meldinger, som jeg skrev i forrige post, vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv. Men de er sterke de kreftene som vil dytte deg ned, og jeg kan sikkert skrive 100 000 Tøre Å Lykkes-poster, uten at det virker, hvis ikke du slutter å gi x`ene oppmerkosomhet.
Jeg har akkurat vært igjennom en runde, i møte med en gammel relasjon, kjente jeg hvordan jeg bare fallt inn i denne skyld, bebreiding av meg selv-opplevelsen og så ble jeg den lidende igjen. Herre Gud, så satt jeg der i seigheten, i klisteret, i "fitte-fatet" og kom meg ikke løs, før jeg snakket med en mentor og forstod at dette er kroppen som husker. Kjører opp gamle følelser. Jeg blir ensom igjen, savnet til kjærlighet. Så må jeg inn i forsoningen med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke forstod det, at jeg ikke fikk til å endre den gangen, akseptere egen begrensing og slutte å bebreide meg selv. Det gamle savnet kom til overflaten og begynte å spise på NÅ-tiden min. Som en sulten, grådig og ubuden gjest satt det seg som en klo rundt hjerte. Og jeg ble ikke fri det, før jeg forstod hva som skjedde og da trengte jeg noen som ER DER, som ser meg, tåler meg, elsker meg, og ikke disse andre tullebukkene som bare ville ha meg i sitt bilde.
Men litt videre har jeg kommet, jeg gikk ikke på kne og tigget om å bli elsket, jeg løp ikke ærend, ble ikke underholderen, pleaset ikke, men bare observerte at dette skjedde med meg. Jeg gikk heller ikke i do og begynte å tvile på meg selv. Jeg bare kjente den gamle kloa av skyld, gripe tak i nakken min, men jeg fridde meg med å sette i et sinnsykt hyl og skrek til jeg ikke hadde mere energi til å skrike, så ba jeg om hjelp. Jeg går rett og slett aldri ned noe mere for å sitte fast i livet, men jeg kan gjerne løfte andre opp. Det å løfte seg helt ut av driten, er vanskelig og jeg trenger noen hos meg ennå, for å forstå hva som skjer.
Hele livet består av en haug med øyeblikk og er vi tilstede NÅ, så er vi så tjente med det også siden. Dagens klargjøring fra Moholts Perle!
Stå i din egen uniqhet. STRÅLE STRÅLE STRÅLE!!!!
Videoen er en superamatørsak fra sommerens aktiviteter:
Betty
Ville bare takke for dette innlegget Betty, eller egentlig hele bloggen din. Den har hjulpet meg gjennom vanskelige dager! Så ja, tusen takk!!
Jeg leste bloggen din i januar da jeg fikk brystkreftdiagnose, og når ordrebekreftelsen for kommentarer her i dag var 'pupsero'! (de er jo tilfeldige, eller?), så tok jeg det som et tegn...
Hilsen meg som har tisset bak flere busker, men som ikke begynte å skrike for alvor før denne hersens sykdommen gjorde behovet for klarhet til en påtrengende nødvendighet.
Jeg tror ikke at noe er tilfeldig jeg, Soleien. Pupsero (enda tøffere PUPP ZERO), hjalp deg videre på din vei, dit du skal. Vi gjør de møtene som er nødvendige for oss i livet, det som skjer oss nå, er det som er nødvendig for resten av denne fantastiske reisen.
Etter en slik kommentar, skjønner jeg at oppgaven min er enda større en SVART NATTog jeg gleder meg over å være til inspirasjon. Jeg løfter meg ut av ego`ets behov for å sitte i mørke og starter dagen med en Lykkes-post, fordi det bringer meg videre.
For tiden er jeg høyt eksponert i media, og det er helt greit, for å få SVART NATT-albumet dit det skal. Det er ikke meg det handler om, men musikken, men jeg står ikke i veien for meg selv, fornekter meg ikke erfaringene livet har bydd på, men byr på meg selv. Jeg forstår at andre kan ha nytte av at jeg har levd og bitt livet i låret noen ganger. Folk synes de vet mye om meg, og det er også helt greit. Jeg tok skjoldet på 17. august, og kunsten er å ikke slippe folk som vil trekke meg ned, inn i kjøttet mitt.
Det er jo egentlig en generell kunstoppgave i livet. Ikke gi negativ murching oppmerksomhet. Ikke gå ned dit krtitikerne er. Folk som holder seg selv nede, vil ikke at du skal flotte deg og føle deg fantastisk. Da må de jo se på seg selv. Og dette foregår ikke nødvendigvis på det bevisste planet, for hadde det gjort det, ville jo de vært onde, og det er det ikke mange som er. Alle er egentlig født fantastiske, de har bare ikke skjønt det. Eller blitt dyttet ned av jantelov, indirekte meldinger "kom ikke her og kom her", tause trykk, som sier mere enn ord, og gud, hvor jeg hater sånne bånd og sånne meldinger, som jeg skrev i forrige post, vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv. Men de er sterke de kreftene som vil dytte deg ned, og jeg kan sikkert skrive 100 000 Tøre Å Lykkes-poster, uten at det virker, hvis ikke du slutter å gi x`ene oppmerkosomhet.
Jeg har akkurat vært igjennom en runde, i møte med en gammel relasjon, kjente jeg hvordan jeg bare fallt inn i denne skyld, bebreiding av meg selv-opplevelsen og så ble jeg den lidende igjen. Herre Gud, så satt jeg der i seigheten, i klisteret, i "fitte-fatet" og kom meg ikke løs, før jeg snakket med en mentor og forstod at dette er kroppen som husker. Kjører opp gamle følelser. Jeg blir ensom igjen, savnet til kjærlighet. Så må jeg inn i forsoningen med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke forstod det, at jeg ikke fikk til å endre den gangen, akseptere egen begrensing og slutte å bebreide meg selv. Det gamle savnet kom til overflaten og begynte å spise på NÅ-tiden min. Som en sulten, grådig og ubuden gjest satt det seg som en klo rundt hjerte. Og jeg ble ikke fri det, før jeg forstod hva som skjedde og da trengte jeg noen som ER DER, som ser meg, tåler meg, elsker meg, og ikke disse andre tullebukkene som bare ville ha meg i sitt bilde.
Men litt videre har jeg kommet, jeg gikk ikke på kne og tigget om å bli elsket, jeg løp ikke ærend, ble ikke underholderen, pleaset ikke, men bare observerte at dette skjedde med meg. Jeg gikk heller ikke i do og begynte å tvile på meg selv. Jeg bare kjente den gamle kloa av skyld, gripe tak i nakken min, men jeg fridde meg med å sette i et sinnsykt hyl og skrek til jeg ikke hadde mere energi til å skrike, så ba jeg om hjelp. Jeg går rett og slett aldri ned noe mere for å sitte fast i livet, men jeg kan gjerne løfte andre opp. Det å løfte seg helt ut av driten, er vanskelig og jeg trenger noen hos meg ennå, for å forstå hva som skjer.
Hele livet består av en haug med øyeblikk og er vi tilstede NÅ, så er vi så tjente med det også siden. Dagens klargjøring fra Moholts Perle!
Stå i din egen uniqhet. STRÅLE STRÅLE STRÅLE!!!!
Videoen er en superamatørsak fra sommerens aktiviteter:
Betty
fredag 21. august 2009
Under Øyevippene.
---------- Aller. aller første bilde av BETTY BANDET -----------------
På tide med en blodpost på Betty42, bare la det strømme ut, ikke holde igjen noe. Holde igjen er faen meg en folkesykdom. Folk er så redde for å være private at de råtner på rot. Men jeg vet at de som synes mest om andre, som står i sitt eget lys, er egentlig bare veldig redde. Nok plass til de.
Det er en turbulent tid og jeg ser for meg en helg hjemme. Det er luksus blitt. Hvert sekund nytes, for det er en annen ting, etterstrebe å å leve i NUET så godt det lar seg gjøre.
Platen min kom ut på mandag, dvs teoretisk gjorde den det og jeg har vel hengt hardt på røret for å få action på systemet. Jeg er ingen BIG STAR og da må man pushe sjøl. Jeg er jo glad for at albumet har strekkode og kan selges i butikk. Greier jeg å selge noen hundre, så kan den komme inn på lister, og da ruller ballene lettere. Håper alle som kaller seg mine venner, kjøper minst en. Jeg trenger det. Har aldri vært glad i tigging, men jeg tror folk skjønner at de må bekke meg no. Det er NU det gjelder.
Du kan forøvrig kjøpe den her (og på platekompaniet i Trondheim i morgen):
KJØP SVART NATT MED Å KLIKKE HER
Jeg er storfornøyd med bandet, det læt som en kule og det skal bli moro og turnere. Har fått masse fine omtaler rundt om i landet. Neste lørdag i Aftenposten. Første intervjuet jeg gjorde var for = OSLO, en ære. Andre var Megafon. Tilfeldig? Det hele gir en mening. Snedig å følge med på hvem de er, de som intervjuer, hva de er opptatt av personlig, hva som svinger for dem, for bladet. Jeg har så godt jeg har kunnet snakket om musikken, for det er den som skal ut no, men det er ikke til å komme forbi dette kreft/rus-greiene. Kari Bu som intervjuet for = Oslo, hadde en annen vinkel på det, enn de fleste. Hun spurte meg om hva jeg synes om metadon og San Patriano, som er en kanonplass i Italia. Da gir det mening. Rus-greiene er jo tilbakelagt og fra langt inn i forrige århundre, så jeg kjenner det ikke på kroppen slik jeg gjorde en gang. Dessuten er jeg BETTY, ikke ex-rusmisbruker eller ex-kreftpasient, men erfaringene fra dette, har jeg tatt med meg inn i låtene - det er klart. Jeg er ganske dyktig på å bruke motbakker til vekst. Moro når jeg blir spurt om kvinneting, for jeg er absolutt ingen feminist.
Jeg er veldig fornøyd med hele prosessen. Head of Promotion folka jobber på, Ronni Le Tekrø har holdt hardt i roret, for å få meg på rett kjøl og nå styrer jeg skuten selv, for en gave!
Skulle gjerne vært litt kvassere post, om opplevelser med markedet, media og platebransjen, men det tar seg ikke ut. Det er trange tider, kan en vel trygt si. Jeg elsker musikk, og tror at de aller fleste vil ha cd`er i hylla, selv om de har mp3-spillere og Ipoder. Ikke bra for ørene med for mye høretelefoner heller. Og en cd er jo, hvis det er godt laget cover, en kunst i seg selv.
Ønsker dere en riktig god helg,
Betty
søndag 9. august 2009
tirsdag 28. juli 2009
Furøy Camping
Da er vi tilbake til fantastiske nordland, Furøy Camping som alltid i uke 31. I morgen skal jeg på svartisen og lage video til SVART NATT.
Livet er rikt,
Betty
onsdag 22. juli 2009
søndag 19. juli 2009
onsdag 15. juli 2009
Tisse Bak Busken, Med Skriket I.
Redsler får deg ikke til å kjøre på høyre siden av veien, det er det regler som gjør. Regler er praktiske forordninger for at verden skal fungere. Vel, vi lar vel gjerne være å kjøre på venstre siden, fordi vi vet at alle kjører på høyre siden, for trigger vi det systemet, har vi jo grunnlag for å være redde. Det kan gå skikkelig gale.
Brannvarslere har vi, fordi vi alle er i utgangspunktet er pittelittegranne redde. Det er en sikring mot å brenne inne. Brannvarsleren hjelper og gjør oss litt trygge. Men likevel bor største tryggheten i livet, inni oss selv.
Redsler får deg til å la være å tisse bak en busk, når du går full hjem fra byen. Redsler får deg til å la være å sette i et hyl, selv om det er det kroppen trenger, særlig hvis det er mitt på natten og du i tillegg har drukket.
Hva vil folk tro, si, mene ?
Du kan jo forstyrre....
Vi er faktisk villig til å brenne inne i redsel, for hva andre måtte mene.
Jeg har gjort det, vandret full hjem, sjanglet, fortalt om meg selv på veien. Satt i et skrik og tisset bak busken.
Hva vil andre si?
De kan føle seg forstyrret. De kan mene noe om deg. Og det gjør de.
Redsler kan få deg til å tisse deg ut.
Jeg har bodd på Bakklandet og hatt stor underholdning om natten, våknet av nachspill-lyd, primalskrik, en som klinte med lyktestolpen, en som tisset på husveggen og jeg tenker som så, hver vår gang. Vi er bare mennesker, som har våre greier, som trenger å lufte ut en gang i blant, og bedre det enn å brenne inne og forbli i skallet, og stå i veien for seg selv.
Hva vil de andre si?
Tenk det driter jeg i.
Vil de kjøpe platen din da?
Ja, hvis de synes at det går an å tisse bak en busk og sette i et primalskrik (fordi en fortjener det), selv om det er mitt på natten eller de bryr seg simpelthen ikke om at du gjør det. Litt irriterende å bli vekket, men vekket fra hva da, kanskje det var noe de sjøl skulle gjort i livet. Tisset bak en busk og skreket litt mere. Og tissingen har jo begrenset tid, og hylingen er ikke vedvarende, vi snakker tross alt ikke om en krangel, vold eller kamp, som vedvarer, men om en som går full hjem fra byen.
Redsler og moral er hemmende energi. Gud forby!
Jeg gråter ofte, jeg har tilgang til livets kilde. Jeg har lært meg grunt, som er beste skriket og jeg gjør det ofte, får ut spenninger, frigjør kroppen.
Redsler kan få deg til å tisse i buksen og stenge skriket inne.
Hva er du mest redd for?
Å drite deg ut, eller tisse deg ut eller bli avslørt?
Hva sier vi om de som gjør det?
Og har vi fokus på de, for å slippe å ha fokus på oss selv?
Neste platen min kan jo hete: Tisse bak busken, med skriket i.
Noen kjøpere?
Hilsen en fri og edruelig Betty, som skal drikke seg full flere ganger, tisse bak mange busker, skrike som en ulv, midt på natten og gråte fra livets kilde igjen og igjen.
MINNER OM SVART NATT PLATEN I BTUIKKENE 17. AUGUST.
Brannvarslere har vi, fordi vi alle er i utgangspunktet er pittelittegranne redde. Det er en sikring mot å brenne inne. Brannvarsleren hjelper og gjør oss litt trygge. Men likevel bor største tryggheten i livet, inni oss selv.
Redsler får deg til å la være å tisse bak en busk, når du går full hjem fra byen. Redsler får deg til å la være å sette i et hyl, selv om det er det kroppen trenger, særlig hvis det er mitt på natten og du i tillegg har drukket.
Hva vil folk tro, si, mene ?
Du kan jo forstyrre....
Vi er faktisk villig til å brenne inne i redsel, for hva andre måtte mene.
Jeg har gjort det, vandret full hjem, sjanglet, fortalt om meg selv på veien. Satt i et skrik og tisset bak busken.
Hva vil andre si?
De kan føle seg forstyrret. De kan mene noe om deg. Og det gjør de.
Redsler kan få deg til å tisse deg ut.
Jeg har bodd på Bakklandet og hatt stor underholdning om natten, våknet av nachspill-lyd, primalskrik, en som klinte med lyktestolpen, en som tisset på husveggen og jeg tenker som så, hver vår gang. Vi er bare mennesker, som har våre greier, som trenger å lufte ut en gang i blant, og bedre det enn å brenne inne og forbli i skallet, og stå i veien for seg selv.
Hva vil de andre si?
Tenk det driter jeg i.
Vil de kjøpe platen din da?
Ja, hvis de synes at det går an å tisse bak en busk og sette i et primalskrik (fordi en fortjener det), selv om det er mitt på natten eller de bryr seg simpelthen ikke om at du gjør det. Litt irriterende å bli vekket, men vekket fra hva da, kanskje det var noe de sjøl skulle gjort i livet. Tisset bak en busk og skreket litt mere. Og tissingen har jo begrenset tid, og hylingen er ikke vedvarende, vi snakker tross alt ikke om en krangel, vold eller kamp, som vedvarer, men om en som går full hjem fra byen.
Redsler og moral er hemmende energi. Gud forby!
Jeg gråter ofte, jeg har tilgang til livets kilde. Jeg har lært meg grunt, som er beste skriket og jeg gjør det ofte, får ut spenninger, frigjør kroppen.
Redsler kan få deg til å tisse i buksen og stenge skriket inne.
Hva er du mest redd for?
Å drite deg ut, eller tisse deg ut eller bli avslørt?
Hva sier vi om de som gjør det?
Og har vi fokus på de, for å slippe å ha fokus på oss selv?
Neste platen min kan jo hete: Tisse bak busken, med skriket i.
Noen kjøpere?
Hilsen en fri og edruelig Betty, som skal drikke seg full flere ganger, tisse bak mange busker, skrike som en ulv, midt på natten og gråte fra livets kilde igjen og igjen.
MINNER OM SVART NATT PLATEN I BTUIKKENE 17. AUGUST.
tirsdag 14. juli 2009
lørdag 4. juli 2009
Betty synger med Dji Bee Five, Stand By Me
-------------- Et stort øyeblikk forrige helg ---------------------
Betty
mandag 29. juni 2009
Årets plate fra BETTY i butikken 17. august.
--------------- Nær, Mørk og Deilig ! --------------------
Leve og blomstre i varmen,
Betty
Abonner på:
Innlegg (Atom)