torsdag 28. juni 2007

Med Rette.

Jeg flirer med meg sjøl, har blitt ganske så laidback. Andre vil gjerne synes at det er langt igjen, men for meg å være, så er det slow train coming, ja, jeg er nærmest lat :) Jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å ta dette livet "SÅ" seriost, også er det ikke det. Det er egentlig bare deilig.

Også er det Juni, snart Juli og ikke for varmt. Den fineste måneden kommer nå. Selv om det er 14 grader i Juli, så fungerer disse 14. gradene bedre i Juli, enn i Mai. Det er jo helt sprøtt å drive og reise bort fra Trøndelag nå, har jeg funnet ut. Her er gaten stille, det er grønt og rødt, lilla og gult overalt. Det er ubetalelig vakkert her jeg er.

Hvis ferien skal være å finne roen, må vi vel finne ut hver og en, hvordan roen best finnes. Det er fint å reise og oppleve, men det er mye stress med reiseferie og. For hver bensinstasjon vi stopper på, koster det denne familien 500 kroner i brus og is og sånt. Så kan du godt si, at det er helt unødvendig, men vi har liksom kjørt løpet sånn. Og stått i alle mulige køer overalt, iskø, opplevelsesparkkøer, bilkøer (her slipper sykler unna da),også evinnelig mange diskusjoner om hvor mange turer i karusell, og så bruker vi opp alt, og litt til.

Joda, det er kult med opplevelser, men det er fint å finne roen her, integrere et nytt tempo i seg sjøl. Se at ungene skrur av, skifter gir og får et lavere turtall. Sove lenge om morgen. Det gjør ikke jeg da. Jeg skal øve meg på det og :)

I år skal jeg ha ferie i egen by, finne ut av alt det vakre her. Kan hende jeg skal være turist i Nidaros Domkirke en dag, ta båten ut til Munkholmen, drikke øl på Solsiden, får se, skal ihvertfall følge innfall. Slik det kjennes ut, skal jeg være i nærheten av en foss snart.

Jeg skal flyte litt med, og ha litt mindre oppgaver og planer. For høsten kommer som den skal, med alle sine gjøremål, brått og rett på sak. Så det er greit å ha plass til det som skal skje og ikke bli syk igjen.

Ha en god dag,

Betty

onsdag 27. juni 2007

Bergtatt

I dag har jeg stort sett bare vært bergtatt av livet, det er vel ikke særlig mye å skrive hjem om (eller kanskje nettopp, at det er det), men siden jeg engang skriver blogg, så gjør jeg det.

Jeg har i dag greid å innfri et av sommerens mål, bare sitte og være, og det funket fint. Før lå tryggheten min i ha planer, nå er tryggheten bare en plan om å være, og det virker fint.TOMATIS har skjerpet mine sanser, hørselen funker og jeg senser. Jeg hører på måkelyder og ospen som synger sine sanger. Hvert løv med sine stive blader, som klinger, og fuglene med sine vinger, og alt jeg kan er bare å høre.

Og lære...livet har mere i gjære, enn jeg makter å ta inn over meg. Per Kristian og jeg går til en trollmann, og vi er enige om at vi har det bedre, sammen - når noen hjelper oss og forstå hvor enkelt livet egentlig er.

Per Kristian, min skjønne.

John Arvid vil alltid prøve mere.

Ruben har bare vært hjemom for å snu, - ny tur. Østersund er heldig!

kanksje ikke en så leidback dag for andre, men for meg en utrolig forandring.

Det er underlig, men i dag tror jeg at livet er kommet for å bli.

God kveld,

Betty

Vennskap

I går leste jeg Anjasin siste post, Svevestøv, flere enn 3 ganger, så måtte jeg bare skrive litt, for den traff meg i magen og jeg måtte kjenne etter litt.

Jeg har mistet mange venner da jeg var syk, de sklei bare bort. Min unnsyldning var at jeg var syk, nå er jeg frisk, men skal jeg da ta opp igjen en kontakt for å bære relasjonene videre. Og fortsetter det ikke da i samme spor, at jeg bærer fordi jeg erobret et overskudd igjen.

Skal ikke en venn være en venn når man er syk?

Skal ikke et vennskap deles ganske likt i innsats?

Det er akkurat som om hverdagen deres har sugd de for all kraft, eller at de ble redde da jeg ble syk da.

Som Anja skriver: "Det sitter en bitteliten flik av tristhet igjen", ...men samtidig så åpnet det seg en ny verden. Jeg så meg rundt og tok inn der jeg fikk, i stedet for å stå sulten på stengte stasjoner.

Jeg har aldri følt meg så frisk.

Så gjelder det å ikke forbitre sitt hjerte, men ha fokus på det som er himla bra rundt en. Vennerekken har er ikke så diger som den var, men nærmere meg og det kjennes godt.

Ingen som kler å være 5 hjul på en vogn, bedre å kjøre sin egen.

God kveld, Betty

mandag 25. juni 2007

SPOR I LAND

Eg kjenner at det er ikke så kult å ha fortiden hengende som første post i bloggen. Jeg mener tiden går, og blodferske spor er det som er interessant.Skulle gjerne ha følgt opp min egen post, Bloggebyens horemor, men det er så mye å bruke tiden på, så detter jeg av i engasjement, og da er jeg over alle hauger. Prøver å få med meg noen andre blogger en gang i blandt, og ser at mange har lenket til meg. Jeg skal ta meg sammen, og få lenket opp flere jeg også.

Jeg har ramlet av Myspacesiden min også. Mailboksen er full av folk jeg ikke har addet. Må snart ta et valg på om jeg skal gidde å følge det opp. Fikk en oppgave av Tonemor, etter forespørsel av meg sjøl, men greier ikke å skrive den. Det er akkurat som om når jeg får forventninger på at jeg skal prestere noe, så mister jeg lysten.

Jeg har bare grepet muligheten til å kjenne etter og gjøre det som er bra for meg, og får ikke lenger til noe annet. Så lenge det ikke går utover noen, så tenker jeg at dette er bra, Betty!

I dag har jeg vært og vist frem puppene mine igjen til kirurger, som er 10 år yngre enn meg. Nå begynner det virkelig å bli fine greier. Jeg ble stemplet ut i dag, med ring rundt ordet: Ferdig! Jeg føler meg fri en lang og hard kamp, og skal ikke bruke kreftene på en neste runde. Det er nesten litt vondt å ha det så bra, og kjenne at kroppen slipper taket.

Jeg har kjøpt meg noen kanon joggesko og skal legge bak meg noen mil i sommer. Nå går jeg for i dag og resten av dette utrolige livet!

God uke alle som en,

Betty

With A Little Help From My Friends!



Rock on,

Betty

fredag 22. juni 2007

To Øyeblikk!


Øyeblikk for kongen!

Øyeblikk på Nordre!

God lørdag da,

Betty

Ferdig Arbeid


Lydsjekk på Erichsen!


En av øyeblikkene!



Og et te...

Da var det gjort og bare tomheten er tilbake. Det er alltid sånn og det tåles det. Eksponeres og så kommer sårheten i etterkant. Greit å skjerme seg. Hjem og blogge :)

Betty

Endelig Fredag

I dag kan de som bor i Sør-Trøndelag høre oss på radioen - live, kl.17:00



Skaff deg en deilig dag,

Betty

torsdag 21. juni 2007

Bloggebyens horemor?



Jeg er utnevnt til en av bloggebyens 10 største horer, rofl. Er dette noe jeg ikke bør vise min sønn? Hallo, solide barn lar ikke andres bilde av en forstyrre sitt eget. For han er jeg den beste av alle i hele verden, ikke sant... Men jeg ser jo hvor underlig lett det er å lage leser tall på grunnlag av et oppslag om andre, gjøre seg lekker igjennom tema som gir tall. Jeg har gjort det på humor, jeg også, og fikk leser tall opp i tusen hver dag. Men en nettvettregel er vel å ikke skade andre, og pikken til Kåre Konradi er ikke "så" interessant, med mindre han vil det selv og ikke føler seg ydmyket. De som har blogget bildene, er like store tyver som de som først fikk tak i mobilen. We are all prostitutes, ikke sant...

Noen blogger grenser til det geniale, innimellom kommer vi med bare bloggefyll, men jeg tror neppe at noen kommer til skade, til det er vi alle for banal. Vi deler av våre livs oppsamlede inntrykk og leverer det slik vi synes det ser ut, ikke slik andre vil ha det. For hva er det som driver travle, oppegående mennesker til å skrive gratis og poste hver dag, ihvertfall ikke for å få tusenvis av seertall, men mere å få kontakt med en skrivende verden og dele erfaringer uteover de fjellene som ringer rundt oss.

Det er for meg fremdeles en utrolig ting å tenke på at jeg har tilgang på folk i en hel verden, igjennom syberspace. Det er noe for alle der. Ihvertfall har jeg funnet mange, som er "mine" og som har gitt meg mere enn forventet.
For ja, det handler om kontakt, et grunnleggende behov hos oss alle. Og det stilige med ordene du skriver, er at du viser utenpå hva som skjer inni deg. Ellers i livet er vi så god på å holde masken, at stivheten gjør oss helt utslitte. Igjennom blogger lærer vi oss ett og annet.

Jeg kjenner mange, som jeg opplever at jeg ikke har kontakt med, selv om jeg har snakket med de igjen og igjen. For at jeg skal forstå folk, så må de gi uttrykk for følelser, behov og tanker, ellers har jeg ikke sjanse. Hvis folk går rundt med svære røde følelser i magen og smiler grønt, så gir det et kjempe spenn mellom det indre og det ytre. Da blir jeg blank. Jeg liker det grønne smilet, men ville sikkert likt enda bedre det røde. Men vi er så drita redde for å bli avslørt, eller for å bli avvist, hvis vi viser oss fram.

Det er sårbart dette livet, men gir mere vekst om vi viser hvem vi er. Lykke til med flyttingen, Marianne!

Jeg synes sjøl at jeg er ganske god på å være ærlig og ekte og komme til uttrykk, og søker ut der andre er det også. Fint at du er der, det er jeg glad for!

Ruben dro på korpstur i dag, første reise helt aleine. Ennå så er det litt godt med et fang! God tur, min blomst, må du leve og vokse og blåse på Baritonen alt du kan.

Ha en god dag alle,

Betty43

onsdag 20. juni 2007

Krystalldag

I dag våknet jeg i usedvanlig godt humør, søvn er greien når kroppen leges. Så fikk jeg morgengave fordi vi har 15 års bryllupsdag i dag. Herre min, så tiden går. Og i våre dager er 15 år som gift enten fordi du har resignert eller stått an av. Når vi har gått lei av hverandre, har vi gitt hverandre gaver som tid aleine, kranglet som faen og gått på samlivskurs. Gratulerer Johnsen, godt jobba! Som jeg bruker å si, jeg går for en uke til!


Ha en fin dag,

Betty

tirsdag 19. juni 2007

Fine Øyeblikk!


Størst av alt, for meg, var det å være med RUBEN på tur. Vi kom litt nærmere hverandre med det. Å være 3. mann blandt søsken, har også en pris ved seg. Flykapteinene tok seg god tid, til 1000 spørsmål.

Betegnende for Ruben.

Bading hører med på alle turer.

Broder og betty, vi kler alle slags lokaler, her på Holmenkollen hotell.

Minibetty, tidlig torsdagsmorgen.

Feel the Power, mister Brodahl!

Seinere satt kongen her!

Det er sant, at rom gjør noe med en.

Det ble endel stunder for Ruben, der han tok inn opplevelsene for seg selv, men med et piggsvin og en bionicle så synes han at alt var bra.

Kari Felicia Nestande, en utmerket arrangør! Ivaretok oss godt!

Lyd-sjekk!

Gutta holder stilen i denne øyeblikks-saken :)

Oslo, by morning, sett igjennom øynene til en bassist.

Morten, The Trompetist!

Ann-Lill, tatt ut av renosansetiden.

Ann Lise Ryel leste opp fra bloggen min til kongen, ikke værst.

Anne Lise Ryel, Arild Domaas og Betty. En av høstens trekløvere!

Ruben i vitneboksen :)

Og sånn tar gjerne en gutt på 9 år bilder, det har en verdi i seg selv.

Kongen vår!

Her synger jeg for kongen, det er da noe å skrive hjem om. Bildet er tatt av Ruben.

Tyge, the man behind my tits! Thank you, my dear!

Okei, Pål. Jeg lovet å legge ut et bilde. Takk for omsorg.

Et bilde av puppene tatt litt på avstand. Det er sting og arr overalt, så det kan være greit sånn. Men jeg er altså ferdig. Det er nok sykehus for en stund.

På flyplassen traff jeg Annie og Dr. Bekken, et herlig gjensyn. Ganske rart, men man kjenner liksom folk litt bedre, når du møter de i en annen by.

Ellers så har jeg satt meg i STOLEN og lytter hver dag til Mozart og gregoriansk musikk, hjelper på groevnen og skjerper sansene. Gleder jeg meg veldig til en dusj, det blir i morgen. Første etter operasjonen, gitt.

Ha en fin, ja hva er det, tirsdagskveld,

Betty

søndag 17. juni 2007

RAPPORT

Da er det bare jeg og de gamle igjen her på Porsgrunn sykehus. Jeg går under: tilreisende, og blir behandlet pent av alle. Jeg har lånt mobillader av en pasient, på betingelsen av at jeg ville synge. Jeg kvitterte med å gi han en cd, og sa at sang nr.3 sang jeg for kongen på torsdag, så den ville han sikkert like.

Puppene står som to påler, rett ut og er steinharde. Fikk fjernet siste drenet i dag, og regner med å få dra hjem i morgen. Det er vanskelig å ikke være fornøyd, det er lettere å bli alt for rastløs, så nå har jeg gått noen kilometer i kjelleren her, frem og tilbake, frem og tilbake.

Jeg liker godt å være for meg sjøl. Jeg liker reisen inn i mitt indre. Jeg liker å få tenkt ferdig en tanke. Jeg kommer meg fort og i natt sov jeg som en prinsesse.

Ha en fin søndagskveld,

Betty

lørdag 16. juni 2007

Bloggefyll

Jada. Improviserer en kjapp blogg fra Telemark sykehus. Vi fikk ikke til å legge ut de kule bildene jeg har tatt av alle happeningene siste dagene. Enda jeg har hatt kyndig datahjelp av sykepeier Pål (hei Pål). Det er nok noen brannmurer i veien, for å legge ut bildene på blogger her i fra. Men jeg har fått meg et eget kontor, og det jobber bare engler i hvite frakker her. Og de flyr. Engler flyr, fordi de tar ikke ting så tungt. Jeg var lykkelig da jeg våknet fra narkosen. Jeg lo så jeg gråt, takket alle for jobben de hadde gjort, og lovpriste livet og puppene.

Jeg var sikkert veldig ruset, for jeg følte meg på et annet nivå, et sånt kjærlighetsnivå. Akkurat som om jeg fikk formye oksygen inn i meg. Kraften kom tilbake, så vanvittig fort. Så i går hadde jeg den stjernedagen i sengen her. Møtte Mette her (hei Mette!), 2 på et firmannsrom, passet oss bra. Vi flira godt av hverandres nyheter og prøvde å kule ned medfilmen: Red Rock West, men den ble vi bare enda mere gira av. Så jeg måtte "slåes" ut med en bok og sovemedisin. Mette dro hjem i dag, så nå er jeg aleine, det er fint det og. Men et sjeldent møte, var det.

Tyge har løftet puppen min og jeg har fått brystvorte på den gamle. Ja, for nå blir den som heter "lappen" (fra magen) den gamleste, og den som er heist opp, den nye.
Her kalles den ene for smultringen og den andre for rosen. Det er helt utrolig at det går an og det er veldig spennende og sexy å se på, enda det er bandasjert med skumgummi og plaster. Fikk luftet de i dag, og tattbilder, som jeg skulle legge ut, men pyttsann, en annen gang. Dette blir bare finar og finar.

Kongen kom, det gjorde vi også. Vi spilte låten tett og fint sammen. Anne Lise Ryel leste opp noe fra min blogg, før vi gikk på, så det hele ble veldig personlig og vakkert. Kongen smilte og koste seg, og duppet litt som han bruker. Jeg hadde med meg min yngste sønn, som kanskje var den største oppleveslen for meg, å se han der i lag med oss, så bergtatt og tilstede. Aulaen vi spilte i var tett og fin, folket kom nært innpå. God lyd og fin blanding av det sjølopplevde og det faglige. Det var forresten Ragnhild Lothe som vant Olav den V`s kreftforskningspris 2007.

Ha en fin lørdag,

Betty

tirsdag 12. juni 2007

BEGEISTRET

Jeg flyr mellom familiære oppdrag, grilling av pølser på skoleavslutninger, dataen og telefonen. Jeg er sinnsykt glad for at jeg ikke har begynt med Facebook. Jeg har ikke plass i hodet mitt til det, for jeg hadde helt sikkert tatt helt av. Garantert! Synes jo sjøl at jeg får gjort få ting bedre, mot før, mange ting halvbra. Nå skal jeg egentlig bare tenke på kongen, siden minibbbb skal spille for han på torsdag. Jeg gleder meg helt villt, og det er vel ikke så rart. Nå skal jeg finne fram en koffert, imens kan du spille av Første Damene med stor BBBB:


Ha en fin dag,

Betty43

Å kjenne det autentisk



Jeg stod og lurte på om jeg skulle kjøre sykkel eller ta bilen, brukte minst et kvarter på det. Da skjønner jeg at noe trigger, når jeg ikke greier så enkle valg. Jeg satt meg ned. Å dra til Stolav og ta de prøvene er ingen sak, men resultatet av prøvene kan vippe meg av, og da er bilen tryggest.

I bilen kan jeg være både sint og trist, det passer ikke like godt på sykkel, for hver liten stein i veien kan ødelegge alt. Bilen drar ikke i motbakker, mens sykkelen drar hvor faen som helst, ett lite rykk på gassen og jeg er langt foran et sted. Det kalles for kjøreegenskaper.

Sykkelen krever hele meg, og at jeg finner roen i min egen kraft. Sykkelen krever en tydelighet, mere enn noe annet. Sykkelen krever at jeg er i balanse med meg sjøl, alle mine egenskaper på et og samme sted.

Og jeg liker det, måten sykkelen påtvinger min egen tilstedeværelse på. Den utvikler min egen iboende autensitet og slipper fram vitaliteten. Jeg får bruke kraften min, må kjøre på motet mitt, i en handling.

På sykkelen sitter jeg og opplever, hvert eneste sekund, sterkere enn noe annet. Så livet fortoner seg ganske rart, når jeg føler at jeg lever mere på sykkel og når jeg skriver. Trenger jeg et tastatur for å oppleve tid, skrive om tid, og trenger jeg sykkelen for å være tilstede?

Det er bare så jævla spennende når det autentiske får slippe fram. Jeg skal finne ut hvordan dette henger sammen:)

Legen kom ut, smilte og sa:"Johnsen, du er ferdig". Jeg slo ut armene, og lo mens jeg sa:"Ka du mener, ferdig i livet, eller ferdig for i dag, aha, bildene var bra. Jeg er frisk. Da går jeg for et år til jeg".

Alle på venteværelse ble glad og vi ønsket hverandre god sommer. Jeg sprang ut, lett som en fjær, kroppsvekten var ikke mulig å kjenne. Like bra at jeg valgte bilen i dag.

Ha en god dag alle sammen,

Betty

mandag 11. juni 2007

FØRSTEDAMENE

Da er det en ære å få dele Førstedamene med dere.
Bildene er tatt av Marte Gjærde og satt sammen av min sønn, John Arvid og bandet er ja, hvem andre, Betty Big Boom Band:


God kveld,

Betty

søndag 10. juni 2007

Fine Minner I Fra Helgen!


Det er egentlig ganske stort for meg at jeg bærer sekk. Jeg har alltid likt det og trodde at jeg aldri kunne gjøre det pga lymfeødemarm, men jeg tåler det! Ihvertfall litt, og det er jeg utrolig fornøyd med. I morgen skal jeg på mammografi og røntgen av lunger, men nok om det! Det blir vel rein rutine etterhvert. Jeg kjenner meg frisk som en fisk, men trøtt og sover mye.

Vi rakk akkurat solnedgangen fredagskveld. Da takker vi for dagen som har gått og sier til solen: "ser deg i morgen".

..som drops!

En vakker ung mann!

Trioen bader!

Sol bak trær, gir kraft!

Pigsvinet e`med, bestandig!

Badenymfene!

Hva skuer ditt øye?

Hvis noen lurer på hvor Bernt ble av, så lå han syk i helgen. oppkast og sånt, gjør seg ikke på bilde:)
Ha en fin start på en ny og ubrukt uke,

Betty