fredag 16. oktober 2009

onsdag 7. oktober 2009

Intimitets Tyranniet

Finnes hele tiden en grunn for å utsette å skrive en post, f.eks rydde i mailboksen. Og når postene kommer så sjelden som nå, så kunne alle blitt Tøre å Lykkes i Eget Liv-poster. Det deilige med å ikke blogge er at folk ikke til enhver tid vet hvor jeg er. Det deilige med å blogge er at jeg kan si om meg selv, at jeg har overutviklet psykopatrader og allergi mot passivt aggresive. De gjør meg syk og derfor er det fint å ikke ha noe med slike folk å gjøre, for meg, men heller skrive det her, som min rett til å eie mitt eget liv og min rett til å si noe om det.

Har blitt promotert med SVART NATT og nå i TEAM 5, kanal 5, kommer på onsdag 14.10.09. Proffe de som jobber bak kulissene der. Spørsmålene om flytting, rus og kreft kommer haglende på en snor og jeg prøver etter beste evne å svare, vi har mye å lære i livet. Prøver å forstå at andre kan lære av mine erfaringer, for aller helst skulle jeg bare pratet musikk, men oppgaven min blir større, pga livserfaringer som jeg har eksponerert.

Jeg synes det er okei å være personlig, for lite av det i vårt samfunn og blog er et godt medium for det. Fjøsboka blir for fjasete på et vis. Men selvsagt fint for Eventer og snakke om vær, eller skrive at du blogger. Når livet sklir avgårde kan blog virke som et intimitets tyranni, men hedigvis så trenger ikke de som sklir uten motstand i livet, å lese her. De kan gå et annet sted å vær. Holde seg unna oss som vil arbeide med å forbedre oss. De behøver da ikke å henge i en blog for å finne noen å holde nede, men gå ut og leve sine fantastiske liv, slik det er. For det er det vi arbeider med her, forstå oss selv bedre, hvorfor vi møter gamle greier i nye settinger og få det vekk, så det ikke hindrer oss i å leve.

Skal det være gang i å blogge for meg, må det være et fristed for å komme meg videre fra der jeg er. Få egoet til å ikke være til besvær, ikke stå i veien for meg selv, men la det innenfor der, få strømme mer, gjelde mer, la livet få være som det er, ikke fikse på det, med å være mere enn det jeg er.

Nå er jeg tilbake kjenner jeg,

Betty

søndag 4. oktober 2009

Må bare dele denne.



Betty

BLOGGETIBLOGG

Testitititest. Skrive det ut, skrive det ut. Snart i gang igjen.
Betty

torsdag 10. september 2009

Tøre Å Lykkes I Eget Liv 26

For tiden må jeg ha tillit til at ting faller på plass i et større bilde. Prøve å se meg selv utenifra. Ikke kave meg opp, noe går av seg selv. Jeg har som oppgave nå, at du skal ha muligheten til å vite hva SVART NATT-albumet er. For meg er den verdifull, og det tror jeg den også er for deg. Særlig for dere som henger med disse postene her. I går fikk jeg en fantastisk kommentar på Tisse bak busken, med skriket i-posten, som inspirerte til tekst. Soleien skriver:

Ville bare takke for dette innlegget Betty, eller egentlig hele bloggen din. Den har hjulpet meg gjennom vanskelige dager! Så ja, tusen takk!!
Jeg leste bloggen din i januar da jeg fikk brystkreftdiagnose, og når ordrebekreftelsen for kommentarer her i dag var 'pupsero'! (de er jo tilfeldige, eller?), så tok jeg det som et tegn...
Hilsen meg som har tisset bak flere busker, men som ikke begynte å skrike for alvor før denne hersens sykdommen gjorde behovet for klarhet til en påtrengende nødvendighet.


Jeg tror ikke at noe er tilfeldig jeg, Soleien. Pupsero (enda tøffere PUPP ZERO), hjalp deg videre på din vei, dit du skal. Vi gjør de møtene som er nødvendige for oss i livet, det som skjer oss nå, er det som er nødvendig for resten av denne fantastiske reisen.

Etter en slik kommentar, skjønner jeg at oppgaven min er enda større en SVART NATTog jeg gleder meg over å være til inspirasjon. Jeg løfter meg ut av ego`ets behov for å sitte i mørke og starter dagen med en Lykkes-post, fordi det bringer meg videre.

For tiden er jeg høyt eksponert i media, og det er helt greit, for å få SVART NATT-albumet dit det skal. Det er ikke meg det handler om, men musikken, men jeg står ikke i veien for meg selv, fornekter meg ikke erfaringene livet har bydd på, men byr på meg selv. Jeg forstår at andre kan ha nytte av at jeg har levd og bitt livet i låret noen ganger. Folk synes de vet mye om meg, og det er også helt greit. Jeg tok skjoldet på 17. august, og kunsten er å ikke slippe folk som vil trekke meg ned, inn i kjøttet mitt.

Det er jo egentlig en generell kunstoppgave i livet. Ikke gi negativ murching oppmerksomhet. Ikke gå ned dit krtitikerne er. Folk som holder seg selv nede, vil ikke at du skal flotte deg og føle deg fantastisk. Da må de jo se på seg selv. Og dette foregår ikke nødvendigvis på det bevisste planet, for hadde det gjort det, ville jo de vært onde, og det er det ikke mange som er. Alle er egentlig født fantastiske, de har bare ikke skjønt det. Eller blitt dyttet ned av jantelov, indirekte meldinger "kom ikke her og kom her", tause trykk, som sier mere enn ord, og gud, hvor jeg hater sånne bånd og sånne meldinger, som jeg skrev i forrige post, vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv. Men de er sterke de kreftene som vil dytte deg ned, og jeg kan sikkert skrive 100 000 Tøre Å Lykkes-poster, uten at det virker, hvis ikke du slutter å gi x`ene oppmerkosomhet.

Jeg har akkurat vært igjennom en runde, i møte med en gammel relasjon, kjente jeg hvordan jeg bare fallt inn i denne skyld, bebreiding av meg selv-opplevelsen og så ble jeg den lidende igjen. Herre Gud, så satt jeg der i seigheten, i klisteret, i "fitte-fatet" og kom meg ikke løs, før jeg snakket med en mentor og forstod at dette er kroppen som husker. Kjører opp gamle følelser. Jeg blir ensom igjen, savnet til kjærlighet. Så må jeg inn i forsoningen med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke forstod det, at jeg ikke fikk til å endre den gangen, akseptere egen begrensing og slutte å bebreide meg selv. Det gamle savnet kom til overflaten og begynte å spise på NÅ-tiden min. Som en sulten, grådig og ubuden gjest satt det seg som en klo rundt hjerte. Og jeg ble ikke fri det, før jeg forstod hva som skjedde og da trengte jeg noen som ER DER, som ser meg, tåler meg, elsker meg, og ikke disse andre tullebukkene som bare ville ha meg i sitt bilde.

Men litt videre har jeg kommet, jeg gikk ikke på kne og tigget om å bli elsket, jeg løp ikke ærend, ble ikke underholderen, pleaset ikke, men bare observerte at dette skjedde med meg. Jeg gikk heller ikke i do og begynte å tvile på meg selv. Jeg bare kjente den gamle kloa av skyld, gripe tak i nakken min, men jeg fridde meg med å sette i et sinnsykt hyl og skrek til jeg ikke hadde mere energi til å skrike, så ba jeg om hjelp. Jeg går rett og slett aldri ned noe mere for å sitte fast i livet, men jeg kan gjerne løfte andre opp. Det å løfte seg helt ut av driten, er vanskelig og jeg trenger noen hos meg ennå, for å forstå hva som skjer.

Hele livet består av en haug med øyeblikk og er vi tilstede NÅ, så er vi så tjente med det også siden. Dagens klargjøring fra Moholts Perle!


Stå i din egen uniqhet. STRÅLE STRÅLE STRÅLE!!!!

Videoen er en superamatørsak fra sommerens aktiviteter:


Betty

fredag 21. august 2009

Under Øyevippene.



---------- Aller. aller første bilde av BETTY BANDET -----------------

På tide med en blodpost på Betty42, bare la det strømme ut, ikke holde igjen noe. Holde igjen er faen meg en folkesykdom. Folk er så redde for å være private at de råtner på rot. Men jeg vet at de som synes mest om andre, som står i sitt eget lys, er egentlig bare veldig redde. Nok plass til de.

Det er en turbulent tid og jeg ser for meg en helg hjemme. Det er luksus blitt. Hvert sekund nytes, for det er en annen ting, etterstrebe å å leve i NUET så godt det lar seg gjøre.

Platen min kom ut på mandag, dvs teoretisk gjorde den det og jeg har vel hengt hardt på røret for å få action på systemet. Jeg er ingen BIG STAR og da må man pushe sjøl. Jeg er jo glad for at albumet har strekkode og kan selges i butikk. Greier jeg å selge noen hundre, så kan den komme inn på lister, og da ruller ballene lettere. Håper alle som kaller seg mine venner, kjøper minst en. Jeg trenger det. Har aldri vært glad i tigging, men jeg tror folk skjønner at de må bekke meg no. Det er NU det gjelder.

Du kan forøvrig kjøpe den her (og på platekompaniet i Trondheim i morgen):

KJØP SVART NATT MED Å KLIKKE HER

Jeg er storfornøyd med bandet, det læt som en kule og det skal bli moro og turnere. Har fått masse fine omtaler rundt om i landet. Neste lørdag i Aftenposten. Første intervjuet jeg gjorde var for = OSLO, en ære. Andre var Megafon. Tilfeldig? Det hele gir en mening. Snedig å følge med på hvem de er, de som intervjuer, hva de er opptatt av personlig, hva som svinger for dem, for bladet. Jeg har så godt jeg har kunnet snakket om musikken, for det er den som skal ut no, men det er ikke til å komme forbi dette kreft/rus-greiene. Kari Bu som intervjuet for = Oslo, hadde en annen vinkel på det, enn de fleste. Hun spurte meg om hva jeg synes om metadon og San Patriano, som er en kanonplass i Italia. Da gir det mening. Rus-greiene er jo tilbakelagt og fra langt inn i forrige århundre, så jeg kjenner det ikke på kroppen slik jeg gjorde en gang. Dessuten er jeg BETTY, ikke ex-rusmisbruker eller ex-kreftpasient, men erfaringene fra dette, har jeg tatt med meg inn i låtene - det er klart. Jeg er ganske dyktig på å bruke motbakker til vekst. Moro når jeg blir spurt om kvinneting, for jeg er absolutt ingen feminist.

Jeg er veldig fornøyd med hele prosessen. Head of Promotion folka jobber på, Ronni Le Tekrø har holdt hardt i roret, for å få meg på rett kjøl og nå styrer jeg skuten selv, for en gave!

Skulle gjerne vært litt kvassere post, om opplevelser med markedet, media og platebransjen, men det tar seg ikke ut. Det er trange tider, kan en vel trygt si. Jeg elsker musikk, og tror at de aller fleste vil ha cd`er i hylla, selv om de har mp3-spillere og Ipoder. Ikke bra for ørene med for mye høretelefoner heller. Og en cd er jo, hvis det er godt laget cover, en kunst i seg selv.

Ønsker dere en riktig god helg,

Betty

søndag 9. august 2009

tirsdag 28. juli 2009

Furøy Camping


Da er vi tilbake til fantastiske nordland, Furøy Camping som alltid i uke 31. I morgen skal jeg på svartisen og lage video til SVART NATT.

Livet er rikt,

Betty

onsdag 22. juli 2009

Sceneteppe



----------- Da er en ting til på plass! ---------------

Det nærmer seg!

Betty

onsdag 15. juli 2009

Tisse Bak Busken, Med Skriket I.

Redsler får deg ikke til å kjøre på høyre siden av veien, det er det regler som gjør. Regler er praktiske forordninger for at verden skal fungere. Vel, vi lar vel gjerne være å kjøre på venstre siden, fordi vi vet at alle kjører på høyre siden, for trigger vi det systemet, har vi jo grunnlag for å være redde. Det kan gå skikkelig gale.

Brannvarslere har vi, fordi vi alle er i utgangspunktet er pittelittegranne redde. Det er en sikring mot å brenne inne. Brannvarsleren hjelper og gjør oss litt trygge. Men likevel bor største tryggheten i livet, inni oss selv.

Redsler får deg til å la være å tisse bak en busk, når du går full hjem fra byen. Redsler får deg til å la være å sette i et hyl, selv om det er det kroppen trenger, særlig hvis det er mitt på natten og du i tillegg har drukket.

Hva vil folk tro, si, mene ?
Du kan jo forstyrre....

Vi er faktisk villig til å brenne inne i redsel, for hva andre måtte mene.

Jeg har gjort det, vandret full hjem, sjanglet, fortalt om meg selv på veien. Satt i et skrik og tisset bak busken.

Hva vil andre si?

De kan føle seg forstyrret. De kan mene noe om deg. Og det gjør de.

Redsler kan få deg til å tisse deg ut.

Jeg har bodd på Bakklandet og hatt stor underholdning om natten, våknet av nachspill-lyd, primalskrik, en som klinte med lyktestolpen, en som tisset på husveggen og jeg tenker som så, hver vår gang. Vi er bare mennesker, som har våre greier, som trenger å lufte ut en gang i blant, og bedre det enn å brenne inne og forbli i skallet, og stå i veien for seg selv.

Hva vil de andre si?

Tenk det driter jeg i.

Vil de kjøpe platen din da?

Ja, hvis de synes at det går an å tisse bak en busk og sette i et primalskrik (fordi en fortjener det), selv om det er mitt på natten eller de bryr seg simpelthen ikke om at du gjør det. Litt irriterende å bli vekket, men vekket fra hva da, kanskje det var noe de sjøl skulle gjort i livet. Tisset bak en busk og skreket litt mere. Og tissingen har jo begrenset tid, og hylingen er ikke vedvarende, vi snakker tross alt ikke om en krangel, vold eller kamp, som vedvarer, men om en som går full hjem fra byen.

Redsler og moral er hemmende energi. Gud forby!

Jeg gråter ofte, jeg har tilgang til livets kilde. Jeg har lært meg grunt, som er beste skriket og jeg gjør det ofte, får ut spenninger, frigjør kroppen.

Redsler kan få deg til å tisse i buksen og stenge skriket inne.

Hva er du mest redd for?

Å drite deg ut, eller tisse deg ut eller bli avslørt?

Hva sier vi om de som gjør det?

Og har vi fokus på de, for å slippe å ha fokus på oss selv?

Neste platen min kan jo hete: Tisse bak busken, med skriket i.

Noen kjøpere?

Hilsen en fri og edruelig Betty, som skal drikke seg full flere ganger, tisse bak mange busker, skrike som en ulv, midt på natten og gråte fra livets kilde igjen og igjen.

MINNER OM SVART NATT PLATEN I BTUIKKENE 17. AUGUST.

tirsdag 14. juli 2009

BETTY JOHNSEN; ALBUM I BUTIKKEN 17.08.09



------------- Ha en ekte sommer ! ---------------

lørdag 4. juli 2009

Betty synger med Dji Bee Five, Stand By Me



-------------- Et stort øyeblikk forrige helg ---------------------

Betty

mandag 29. juni 2009

Årets plate fra BETTY i butikken 17. august.



--------------- Nær, Mørk og Deilig ! --------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

søndag 28. juni 2009

Årets Sommer Bilde 2009!



------------ Årerts sommerbilde av GUTTA! Ihvertfall for meg! ---------------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

fredag 5. juni 2009

torsdag 4. juni 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 25

Blokkering av energi er en interessant greie å få bukt med, eller være sjef over. Blokkering er forsvar. Vi forsvarer oss mot å bli avvist og såret. Disse blokkeringene fremstår på forskjellig vis, avhengig av hva vi lærte som barn. Noen har laget seg en mur som blokkerer. Noen har lettvegger. Noen er bare veldig sårbar. Noen bruker moral. Noen bruker tiden på å være opptatt av hva andre gjør av feiler. Redde for å ta plass i eget liv, bruker de alle andre for å kunne ta plass i sitt eget. Noen blir ekstremt høflige, kalde, kjedelige, ekstremt morsomme. Blokkeringer er effektive, men gir ikke vekst og kontakt.

DE STÅR I VEIEN FOR SEG SELV.

Blokkeringer oppstår på alle nivå. Tankenivå, det emosjonelle, men under der ligger savnet vårt. Vi ordner det altså vekk på det muskulære planet. Vi slipper ikke til energien for den gjør oss sårbare. I Køben sist, så tok de tak i meg og pusting, jeg puster ikke helt ut, og kanskje ikke helt inn. Så begynte jeg med det og da kom gråten og da kom følelsen av tristhet og tanken om at noen en gang har fortalt meg at jeg ikke kan synge, at jeg tar for stor plass etc. Sannheter som ikke er mine, men som jeg har gjort til mitt, som har hindret meg i å stole på meg selv. Som har hindret meg å vokse. Jeg har heller presset lyden frem, enn å la den naturlig komme, fordi når en presser, så blir en ikke sårbar. Det var vanvittig deilig å slippe taket i denne spenningen.

I Got Myself Out Of The Way

Trollet sprakk i solen. Jeg kastet erfaringen og "sannheten" ut av vinduet. Det var ikke mitt, men noe jeg var blitt fortalt. Som voksen kan jeg døde en sannhet, noe jeg trodde på, tror jeg ikke på lenger. Fantastisk god erfaring. Selvsagt litt slitsomt, men friere følelse nå. X`ene sparker skikkelig, for de trives ikke når jeg endrer noe, men snarere forsterker seg "når jeg banker på". Men opplevelsen ble at musklene slappet av og jeg fikk tak i lyden inni meg, som bor der, helt naturlig, når jeg har en klarhet i meg selv. Da er jeg ikke redd noe.

Jeg gjenkjente mitt eget potensiale. Plutselig ble det enkelt å synge, men mye arbeid med relæringen. Egoet måtte vike (blokkeringen/hindringen), egoet som hindret meg i å klare.

Da skjønte jeg, nok en gang, at vi kan alle bli større i oss selv. Når vi oppnår klarhet, da er vi ikke redde, fordi det er noe vi har forstått. Vi utvikler oss ikke fordi vi har begrensninger, vi oppdager oss selv. Vi avdekker og gjenkjenner, står i eget senter. Alt for mange skal gå rundt å fixe på seg selv, som om det er noe gale med de. Vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv.

God kveld,

Betty

mandag 25. mai 2009

Badebadebadebadebadebade



-------- Nå er det tid for hode under vann, leeeeeeeeeeeeenge. ------------------

Glad uke,

Betty

søndag 17. mai 2009

EN ÅRE DETTE ENE ÅRET



------------ Katrine Sadolin, my hero this year --------------



---------------------- Avslutning på Vokalskolen -------------------



----------------- CELEBRATING THE VICTORIES ------------

Det har gått fort dette året, og jeg har fått meg en ny åre, som kan bringe meg videre med sangen min, den andre åren må jeg gi meg selv det neste året, øve, øve, øve. Jeg er lei meg for at det er over, men all things have an end.

Nå er det veien videre.

Betty

tirsdag 12. mai 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 24

Før trodde jeg at det var noe rart med meg, som måtte møte på gamle følelser igjennom nye opplevelser, at gamle tillærte væremåter var noe jeg erfarte, kom dundrende, og bare andre "skada", i tillegg til meg selv, møtte på skyggene fra i går, X`ene, følelsene og tankene som kritiserer egen væremåte. Men nå har jeg skjønt det, det er på en måte et valg en gjør "å gå inn i det" og utvikle en bevissthet i forhold til det.

De aller aller fleste av oss, møter oss sjøl i døren i tide og utide, men noen kan bedre enn andre stenge det ute, eller la være å ha en egenerkjennelse i det. De kan f.eks. legge greien på andre. "Det er alle andre det er noe i veien med", men som sagt tidligere: ALL CHANGES STARTS WITHIN YOURESELF. Noen har bare hatt en drøm av en oppvekst, men de aller, aller fleste har sår, som på forskjellig vis må takles. Det er jo her jeg mener at rusproblemer oppstår, drikker for mye (døyver uroen), doper seg (få vekk smerten), jogger for mye (får bort tankene osv osv. Gjentar til det kjedsommelige at jeg ER FOR RUS, men ikke for å stenge ute vekst i livet.

Samme med mat, som hverken skal være belønning eller trøst. Mat er mat, som Susie Orbach sier det. Av og til blir jeg gal av at jeg alltid har et ønske om å være mindre og får det så mye bedre når jeg godtar min egen tanke om at jeg synes at jeg er fin sånn som jeg er. For det mener jeg virkelig. Folk har angst mot fett og jeg lar meg påvirke. Til og med verdens Helseorganisasjon har angst mot fett, som sier at alle med en BMI over 30 er fete. Samtidig ser jeg på en reklame fra Clarins, som viser et bilde av en dame med retusjerte lange bein. Det ser jeg fordi sykkelen hun står over, der er pedalen knøttliten i forhold til armen som strekker seg til den.

I dag er dagen for selvaksept, kjenner jeg. Jeg er fin som jeg er!

Denne posten startet med en tanke i dag, om at hvert år og alder har sin sjarm, men jeg tror at min personlighet passer fint til å være 50 år. Nå er jeg 45. Grunnen er at jeg ibesitter en del kraft og energi og den skal jeg manovrere selv og det er en modningsgreie, og så veks andre folk også, og har større aksept for folk som meg, som tar endel plass, bare i form av å være. Spennende dette!

I dag trenger jeg Nelson Mandela sine ord, deler de med dere:

Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet.

Vår dypeste frykt er

At vi er kraftfulle uten grenser.

Det er vårt indre lys, ikke mørket

Som skremmer oss mest.

Du tenker, hvem er jeg som våger

Å tro at jeg er genial, praktfull, fantastisk?

Jeg spør: hvem er du, som ikke våger

Å være alt dette?

Du er et barn av Gud.

Å gjøre deg selv liten, gjør ikke verden bedre.

Det finnes ingen klokskap i å gjøre deg selv liten,

For at andre ikke skal føle seg usikre

I ditt nærvær.

Vi er født til å bekrefte Guds storhet,

Slik den lever i våre hjerter.

Og Guds storhet finnes ikke bare i noen av oss,

Den finnes i alle.

Og slik vi lar vårt indre lys skinne,

Slik gir vi andre mennesker rett til

Å gjøre det samme.

Når vi frigjør oss fra frykten,

Frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.

xxx

God tirsdag, Betty

vind

lørdag 9. mai 2009

Stand By Me



----------- Hva er det som du drømmer om? Fri som fuglen og spille trommer. Kanskje spiller du i et veldig bra band, der du sover søtt. Ihvertfall er det mange mulgiheter, som ligger foran. ------



-------------- Jeg anbefaler denne og du får en bedre dag :) -----------------

God lørdagskveld,

Betty

onsdag 6. mai 2009

Verdens Minste Kjempe!



---------- skrev vi i avisen da han ble født. Denne gutten har sondematet til han var 6, nesten 7 år. Begynte da med yoghort og å sleike på mariakjeks. Jeg sultet han (dvs dro opp sonden og sa: SPIS - på legens oppfordring), før han begynte på skolen, i håp om at han skulle ta til seg føde. Han ble dehydrert og innlagt på sykehus (igjen), men så ENDELIG begynte han å svelge flytende føde. Han brukte ekstra oksygen i nesten like mange år, dvs at vi alltid hadde med oss kolber, overalt og han fikk anfall døgnet rundt, som påkrevde adrenalin, ventolin og pulmicort. ----------------

Vi har søkt om særskilt prioritert opptak på videregående skole, og han er en av de som bør få det. Hvis ikke skal jeg bruke alle forum jeg har i min makt, for ingen kan ta fra denne gutten hans eneste drøm. Han har (med velsignelse fra psykolog, som ser han hver uke) ikke mulighet til å kjempe på lik linje med de andre. Han har jobbet opp og ned med skolearbeid, etter beste evne for å nå sin drøm. Hvis dette samfunnet ikke gir han denne muligheten skal jeg være LØVEMAMMA og rope så jævli høyt at alle trærne i trøndelag forstår det. Jeg skal jome ut min forbannelse og sorg så ubekvemt at til og med Fylkeskommunen blir sittende igjen og gråte. Jeg skal løpe igjennom ville jungler, som et dyr og brekke ned hvert motargument jeg møter. For de som kjenner han, mener at han har sin rett på sin side, selv om han ikke har downs eller sitter i rullestol eller en annen "fancy" diagnose. Han har Bronkie Pulmonal Dysplasi, og det får bettere holde. Problemet er at ingen vet hva det er, men det har betydd 17 år med forskjellighet, mye kamp og mye merarbeid for oss, som foreldre.

Det er umenneskelig å frarøve han retten til et godt liv.

FUCK THE SYSTEM,

Betty

søndag 3. mai 2009

FRYKT

Et ord på fem bokstaver, som fyller oss innimellom. I SORGENFRI-bladet for mai, har de temaet frykt, og lite hadde jeg tenkt igjennom at det fantes så mange innfallsvinkler på frykt. Frykt for kjellere, døden, mennesker, fremtidenosv. Min påstand er at vi kjenner ikke frykt, når vi er helt tilstede i oss selv, når tankene hverken er i fortid eller fremtid, men her og nå. Min frykt har vært å lykkes, for det truer det gamle bildet jeg ble podet inn med.

Alle har redsler/frykt, som trigges i situasjoner (særlig hvis vi føler oss usikre) og da trør vi i gang med noe vi kan og har lært oss fra barndommen for å dekke over/håndtere frykten. Jeg kan bli voldsomt emosjonelt engasjert og høylydt. Glitrende egenskap når det blir brukt rett. Folk med mye kunnskap om et tema, eller flere kan proklamere og henvise til fakt/forskning og bli veldig pratsomme, når de blir usikre (har levd med en i 19 år).

Det frigjørende er å oppdage at det handler om redsler i forhold til basicbehov, som det å bli elsket, likt, få anerkjennelse.Det å søke etter å bli elsket og likt, og gjøre de rette tingene for å bli sett, sikret oss at de voksne gav oss trygghet, mat, klær og det vi trengte for å overleve. Hvis mor likte at du snakket høyt, så gjorde du det, hvis mor trengte stillhet, så var du stille. Den skoleflinke, kan ha vært veldig skoleflink for å bli sett av mor. Altså, skrike seg fast til mor. En innordning som foregår ubevisst, men likefullt og helt.

De som opponerer mot dette systemet, får det vanskeligere å få dekket basic behov, that`s for sure. Selv om jeg har tilegnet meg denne kunnskapen via teori, og er rimelig oppegående og tilstede som voksen, fungerer dette systemet i forhold til meg og mine sønner også. Jeg ser når de innordner seg, for å få. Det er et kunststykke å få til å ikke prøve å bli likt.

Problemet med gamle innlærte overlevelsesstrategiene, er at de sitter så godt i ryggmargen, at selv om man har tilegnet seg flere ferdigheter, er det disse som trer i kraft når vi blir redde som voksne, uten at det nødvendigvis fungerer bra i alle settinger.

Jeg lærte meg tidlig dette å være underholdende og høylydt klovn, for å dekke over noe trist. Min redsel var at menneskene rundt meg skulle dø av tristhet og bitterhet. Tilslutt ble jeg bare rasende på hele greien, men det er en annen lang historie.

Som voksen er det morsommere å velge når jeg vil være klovn, og ikke at ferdigheten styrer meg pga gammel redsel. Når vi er i oss selv, tilstede, er vi ikke redde. Da bruker vi ikke noe for å bli sett, vi har ikke behov for å bli sett, fordi vi står i oss selv og anerkjenner oss selv godt nok. For det vi kan - kan vi - vi vet det - vi trenger ikke at andre bekrefter det - eller vi trenger ikke å bruke det for å få kontakt, eller bli sett på som flinke. Dessuten så får man jo heller ikke en reel kontakt av å overkjøre andre med tilegnete ferdiheter.

Ferdigheter kan være alt fra å ramse opp halve leksikonet, til å sitte stille i en krok og gråte for seg selv, snakke så lavt at folk må spørre hele tiden hva du sier, bli stor og sterk og brautende, snakke som en foss om ting du kan, avhengig av hva som passet best mot mor, eller andre voksne rundt en, som liten.

Feministene kan ikke vri seg unna den enorme betydningen av mor. Tenk litt steinalder her, mor har maten, barn er avhengig av mor. Ergo er det veldig mange voksne som fremdeles skriker seg fast til mor. Særlig hvis de bruker de ferdighetene som en lærte seg den gangen da for å bli sett som voksen.

Et annet tema som opptar meg, er baksnakk, som jeg tror er et behov som oppstår, pga manglende evne til å være direkte, men det tar jeg en annen gang, nå er det søndagstur.

God ny uke til dere som ennå henger med på Betty42.

søndag 26. april 2009

Legodamen Betty

legodamenbetty


Denne figuren har jeg kalt Betty og hun har jeg sendt ut i verden. Startet som travelbug 10.01.08, som reiser fra cach til cach og målet er Austraila. Folk fra hele verden, som er interessert går inn på DENNE SIDEN og leiter opp cacher som kan taes i byen de er. Fasinerende greie. Legodamen Betty har vært på 14 steder siden januar 2008. Moro å følge henne og se om hun når sine mål.

God ny uke,

Betty

lørdag 25. april 2009

Å NYYYYYYYYYYYYYYYTE I DAG!



------------ Da har våren ankommet Moholts Perle, og jeg får gå med sandalene på. -----------

I dag har jeg igjen sloss med de gamle skyggene, som Anja kaller det. Jævla dritt spøkelser som hvisker meg i øret, at jeg faen ikke skal tro at jeg er noe. Det hjelper å meditere, det hjelper å vræle og det hjelper å si til meg selv at jeg er noe. Det er ikke forankret i virkeligheten, det er gammelt møl, som samler seg i kroppen og prøver å regjere. Gjør inntog og krever at jeg bøyer mitt hode i skam, men lyer jeg, neida. I dag har jeg sendt "det hele" tilbake der det kom i fra, og jeg vet så inderlig vel adressene. Så nå nyter jeg alt jeg kan, tilstedeværelsen, friheten, blottet for skam og fornedrelse. Jeg kommer til å ta helt av en dag, håper jeg rekker det før livet mitt ikke er her mer. Det gjør jeg nok!

God helg, Betty

torsdag 23. april 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 23

Udugelighetsdyret hentet meg inn igjen, helt umerkelig begynte jeg å tvile på meg selv. Det reiv og sleit, men jeg skjønte ikke noe av det før etter et døgn (gasnke kjappt egentlig mot før), og grunnen til at jeg fikk løftet meg ut av det raskt, var at jeg begynte å snakke om tvilen/redselen, for udugelighetsdyret tåler ikke dagens lys.

Redselen er helt okei, som sinne,glede og sorg også er det, men det redselen gjør med meg, er interessant. Da kan jeg plutselig ingenting, og det som holder på å gå i orden i livet mitt, blir sikkert ikke noe av, all tvilen får dominere. Akkurat slik udugelighets beistet vil ha det. Det er slike forsvarsstrukturer, som holder oss selv nede. Trenger seg på og skal ta tak. Og dette er ikke annet enn gamle tanker/følelser som kroppen husker, fra den gangen da. Udugelighetsdyret må pulveriseres, og det er ikke gjort på annen måte, enn å "face" det, og hente frem den gode kraften, som er trykket ned, langt ned i magen. Det hjelper å hyle. Det er da jeg kunne ønske jeg sang i et Death Metal band, for å skikkelig eksplodere.

Før i tiden, var ikke livet normalt om jeg ikke var på kanten til å ha noia, noe var feil, det var noe jeg ikke hadde passet på, hvis jeg ikke kjente denne uroen. Nå kan det heldigvis ta lang tid mellom hver gang jeg møter på udugelighetsbeistet, men jo mere jeg utfordrer meg selv, jo oftere dukker den opp, og særlig hvis jeg er avhengig av andre for at oppgaven skal bli løst.

Jeg blir veldig glad og lykkelig, når jeg oppdager at det er udugelighetsdyret som er på færde, for da fordriver jeg det ut av hodet og kroppen min, med nye gode tanker. Tilgir meg selv, ser lyst på tingene igjen, gleder meg over leirkallene som er gule og fuglene som kvitrer. Da er det ikke så viktig om oppgaven blir løst en gang, for det er ikke enden på livet. Det er "pust inn og pust ut" som gjelder, da er jeg i harmoni med meg selv. Jeg faller på plass.

Jeg blir rett og slett mindre skeptisk, forstår at jeg kan. Jeg legger vekk den lille skrikerungen eller bitchen som fanger meg. Den som skriker seg fast til gamle dager. For årsaken til udugelighetsdyrets kraft er ikke lenger interessant (den skal pulveriseres uansett)men bunner selvsagt i at vi har blitt utsatt for ekstremt misfornøyde folk eller overgripere som barn, misfornøyde med seg selv og sint på alle som får det til. De er slik ennå, sjølsentrerte og manipulerende med sin "stille stil" eller sine klagende væremåter, og de vet det ikke en gang, og vi skal ikke gjøre det grann for å bevisstgjøre dem det heller. Vi skal bare bli fri fra limet deres. Alle som har en slik energi, skal vi bli fri. Ja, selv de som klorer seg fast til fordommer, jantelovens falske energi og holder seg selv og andre nede (som regel vet ikke de heller, at de virker negativt på folk), og de er uforanderlig og vi trenger ikke å bli elsket av slike.

Jeg forteller meg selv at det er nå og kun NÅ som gjelder, og de som er rundt meg av god energi. Da eier jeg meg selv og lærer meg nye ting. Jeg slipper taket på tanken om at andre skal foreta seg dårlige ting mot meg. Dette ansvaret gir meg frihet. Jeg kjenner meg vennlig og romslig. Da har jeg skjønt at ALL CHANGES STARTS WITHIN MYSELF og det gjelder å få udugelighetsdyret ut av blodet.

Det er fantastisk!

Betty

mandag 20. april 2009

Susan Boyle takes it all !!!!!!!!!!!!!!

I dag skulle jeg legge ut bilder fra enda en mega happening i helgen, men så ramlet jeg over DENNE DAMEN. JEG ANBEFALER DERE Å TRYKKE PÅ DENNE LENKEN, den er sett av 33 millioner. Hun er den stygge andungen på 47 år, som blir ledd av når hun kommer inn på scenen og tar rotta på de alle. Absolutt alle, untatt Simen da. Hun synger de "off their chairs", og alle må innrømme sin synd om at de ikke trodde på henne. Hun synger I Dreamed A Dream (Les Miserables). Aldri har jeg noen gang, blitt så berørt og så inspirert til å fortsette med det jeg gjør. De kan bare le og steike i sitt eget fett, men den som ler sist, ler best.

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY

Så la deg inspirere av holdningen hennes, av styrken hennes og tvil aldri mere på deg selv. Start hver dag med å tro på deg selv, avslutt hver dag med å berømme deg selv. Fyll hele deg selv med tro på det du drømmer om! Tvil, pessimisme og negative tanker kan sug seg selv. Det stjeler energi, entusiasme, håp, styrke og alt annet som gjør livet morsomt og kreativt. La aldri noen kakke deg i hode og rist av deg de som fyller deg med tvil, fyll livet med drømmer i stedet! Da får du en energi, som ikke plukker opp tvil! La de som snakker dritt, få snakke dritt (let the dead bury the dead), la de som vil holde seg selv og det nede, få være uten deg. Lykkes på din vei. Tough times Never Last, But Tough People Do!!!!

Susan Boyle, you made my day, Thank You!

Betty42

torsdag 16. april 2009

Betty In Heaven !



-------------- Dette ølet er Jamtlandsk og det beste - ever! Særlig fordi jeg har lagt bak meg noen mil og været har vært strålende og selskapet, det aller beste! ----------------



----------- Gamle venner i fjellduker. Fornøyde med oss selv etter dagens marsj i Sylane. -------



----------- Kanskje det aller beste været jeg har gått på ski i, i Sylane. Det var helt magisk. Vindstille og sååååå vakkert! ---------------



------------ Pause må heltene ha. --------------



-------- 3 dagers tur avsluttes ALLTID med en Heaven og en Hell øl og godt humør. ------

Ha en fin helg, jeg drar til Snillfjorden med skrivegjengen, fantastiske Anja sin hjemplass!

Betty

søndag 12. april 2009

Made For Walking!



------------- Virkelig kjøpt meg de hoooooteste sandalene. Nyinprignert og klar for våren, den beste i en kraftfull kvinnes liv, ever! --------------

God ny smelteuke,

Betty

torsdag 9. april 2009

With or Without You



Heisann. Sååååå lenge siden at det blir nesten et brev. Nede i 62 klikk på bloggen per døgn, så på tide med et løft. Overskriften er ene og alene for å få noen treff fra google, kanskje noen nye stopper opp og leser Betty42. Ikke for det, elsker U2! Og bloggen skrives With or without you uansett, har alltid vært slik og vil alltid bli det. Jeg er ferdig med å tie, eller stille spørsmålstegn om det er lurt/greit det jeg sier, men jeg har også lært meg å ikke si for mye. Det er en ny stor kunst jeg begynner å beherske, og såååååå fornøyd når det virker :-) --- eller rettere sagt, når jeg oppfører meg hensiktsmessig for meg.

Har vært på et helsesenter og meditert og sluttet å snuse. Igjen :-) Ser lyst på det. Vært i den åndelige dimensjonen. Vi kan utvikle det latente i oss, vi er skapt for å fungere i naturloven og det er fantastisk. Jo dypere vi plukker opp tanken, jo mere virkelig er den og jo mindre påvirket av stress. Gleder meg veldig til fremover, men gjør alt jeg kan for å være i nuet.

Håper alle gamle bloggevenner har det fint. Jeg er ikke på nett sååååå mye for tiden, er disiplinert på øvelse, øvelse, øvelse. Life begins at 45! Har lest 4 bøker på en uke, det er da noe det også.

Det er påsketid og jeg er aleine i byen. Underlig å tenke på all organiseringen jeg har drevet med og så sitter jeg til syvende og sist aleine, uten at det er et problem, bare undres over det. Jeg er i THE REST OF NOT KNOWING og det er fint. Påsken er for mange en for jævli tid, værre enn julen, jeg forstår det, men kjenner meg VEL med aleinetiden, fordi jeg har valgt den selv.

Ha en fin påske dere, Betty

ps A hard one doesn`t count as personal growt !!!! ds

lørdag 28. mars 2009

Det Er Langt Mellom Venner !



----------- Nå begynner skigreiene å bli bare trivsel :) -------------------------



Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
.
(Kolbein Falkeid, 1978)

God kveld,

Betty

torsdag 26. mars 2009

www.t100.no



--------- DA KAN DENNE T-SKJORTEN BESTILLES PÅ WWW.T100.NO. Bare gjør det da vel :-) --------

Svart Natt,

Betty

tirsdag 24. mars 2009

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 22

Det har jeg ihvertfall skjønt, at vi damer kan styre mye med psyken vår. Nå har jeg vært i et styremøte med meg selv, og ser at min egen frustrasjon blir transformert til kritikerrøst i blant. Dette bringer meg ikke noe sted. F.eks. "Jeg ønsker meg kontakt, derfor sparker jeg deg i balla". Gir ikke kontakt, ihvertfall. Feiloversetting, rett og slett, og så er det vanskelig å komme seg av dette sporet. Når jeg ikke skjønner hva som skjer, kan intensiteten i dårligheten løpe løpsk, kritikersiden min blir veldig aktivert. Jobber hver dag med å oppføre meg hensiktsmessig i forhold til meg sjøl.

Deilig når jeg oppdager dette og kan endre noe i meg selv. For å dytte/endre andre er verken bra for meg eller dem. Deilig å få oversikt over hva jeg føler.

God kveld,

Betty

mandag 23. mars 2009

HURTED



----------- Noe av det vakreste fra Johnny Cash, siste låten han gjorde -----------------

Bettyblue

søndag 22. mars 2009

...and I`ve been working like a dog.



----------- Det ble en bra konsert i Køben. --------------



--------- Working night and day ------------



-------------- Dagfinn og hans 3 koner. --------------------



----------- Dansk pop-dronning, MARIA og meg --------

God ny uke,

Betty

fredag 20. mars 2009

Komme hjem til seg selv - opplevelse



------------- I dag har jeg jobbet som faen, med meg selv. Sluppet taket på gammel overbevisning. Let It Go. Og en stor sorg kom veltende over meg. Det jeg trodde funket, som ikke funker i det hele tatt, slapp taket. New Born In A singing Way. Det er steinhardt å være på CVI skolen, men jeg ber jo om det selv. Bli frarøvet gamle forsvar og sperrer, som ligger i veien for vekst. Resultat: Jeg kommer til å synge bedre than ever, og mere uanstrengt og mere fra hjerte, than ever. Veldig stor takk til Kåre for dagens seanse. Noe løsnet dypt inni meg. Stor smerte. Men gir mye. -------------------
Betty

onsdag 18. mars 2009

Let The Dead Bury The Dead

Har brukt forferdelig stor del av livet mitt på fortiden, helt wasted. Det er ingenting der som kan endres, men hvordan man tar dagen og morgendagen, er det man kan gjøre noe med. Å gjøre forsøk på å endre andre, har jeg sluttet med for 100 år siden og det frigjør energi til livet. Blir modigere til å gjøre det jeg er ment til å gjøre, fremfor å please.

Drar til Køben i morra. Lev vel i øyeblikket!

Betty

fredag 13. mars 2009

FUCK FOREVER!



----------- En merkelig skrue jeg traff. Dvs en som levde. Italiensk kvinne, som sang til det fulle. Noen møter glemmer man bare ikke. ----------------



----------- Gran Canarias rikdom. ------------



------------ Gutta tvunget ut på dagstur i fjellet. The Result :-) --------




----------- Sang i sjømannskirken. Sjekk folka utenfor. Det var satt opp lydanlegg så de kunne høre der og. :-) ---------------



------------ Så endte jeg på fest, så klart. Djizzes fucking Kraist. Kunne vart til evig tid. Jeg prøvde å henge med, men hadde ikke sjans. La inn årene etter 3. nachspill. ------------



----------- På Fæst. På G.C. Linda og meg. Rocker til siste dråpen. -------------



---------- Ørlittegranne slitne. -----------------

Dokkar gir dokkar ikkje. Ser det på Site Meter sjø. Dokkar e innom og sjekker Betty42 og det er veldig hyggelig det. På tide med en skikkelig bloggeoppdatering her, og fri oss fra de som aldri tør å dele av seg selv.

Jeg har hektiske dager på Gran Canaria, vært her siden mandag, først i dag har kulet an på stranden, dvs at jeg steinsov i en solseng for nachspill etter nachspill krever noe, men det var verd det. Størst av alt er at jeg har hatt et møte med Smiley her (glemte å ta bilder, typisk)og vi sang sammen i går kveld. Opptreden i kirken gikk greit, vanvittig mye folk, og jeg synes at jeg er modig for tiden, for det også krever noe. 3 opptredener på en uke, mere enn på lenge. Men jeg øver hver dag, har steinhard disiplin på den delen av livet, må holde meg i form, og elsker fremgang.

Jeg har skrevet en ny låt: Min inste String. Dedikert til kroppen min. Tempelet, som jeg har sluttet å behandle som et dass. Ikke en eneste negativ tanke skal få resten av livet mitt, snike seg inn i mitt hode og si noe dårlig om kroppen min. Gevinsten er en større sensuell følelse og en mere feminin fremtoning, som er spennende.

Så til helvete med holdninger om å ikke stikke seg ut, at det er for seint til å lære. Jeg synes det er helt fantastisk å møte mennesker som er ekte. Jeg synes det er deilig å lære noe nytt. Selv om det svir og koster. Som jeg sa: Bedre å leve med et såret, enn et lukket hjerte.

God kveld,

Bettyblue.

torsdag 12. mars 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 21

Hvis du er kvinne og leser denne bloggen, så har du sannsynligvis kommet lenger enn mora di, i ha styringen på eget liv. Er du mann, så har du sikkert fridd deg fra klamme krav om å bli det de ønsket for deg i livet ditt, som overhode ikke stemte med din “inner beat”.

Sjøl har jeg arbeidet en kvinnealder med å bli fri, og mest av alt alle disse kravene fra feminister som er sur på alt og alle, uten noe mening i (opptatt av skyldfordeling og skam). Nok om det for denne gang.

8.Mars komiteen i Oslo hadde i år invitert alle relevante organisasjoner og ikke fått noe mye svar. De ble konfrontrert med at de kanskje burde gjøre noe annet enn å sende ut innbydelser per brev. Mange av de pakistanske kvinnene (f.eks) i Norge leser ikke norsk og kanskje de ikke føler seg undertrykt (at det er noe vi tror) eller at det kreves noe annet enn nok et ark til resirkulering.

Jeg tror, skal du drive noe ordentlig kvinnesak i dag, må du støtte oppunder kvinner på en nær og varm måte og der urett skjer og på alle dager. Hver dag er menneskets dag. Holder ikke med propaganda i postkassen, fra sinte kontorhøner, som igjen vil utøve makt slik mange menn gjorde på gamle måten.

Tenk om mannen laget en mannedag, da tror jeg mange feminister hadde gått avskaftet, gitt. En annen sak. Enhver kvinne kan ha en dildo og det er bare kult, men om en mann skaffer seg “et hull” å pule i, er det motbydelig og blablabla.

Enhver mann har hatt en mor, atleast blitt født av en (even Hitler had a mother). Og hvis vi ser stort på det, handler hele greien om det å være menneske, med våre forskjelligheter. Ikke rop til meg en gang til, hvor dårlig vi kvinner blir behandlet. Se heller på egen intensitet i dårligheten du bærer, og spør deg selv, hva er det med meg som.....

Det er ikke et poeng å bli “ballbusters”, hardne til og stenge av. Det er ikke et poeng å bli noe annet enn det man er, i mitt tilfelle KVINNE, som hele tiden må korrigere og justere meg selv, så jeg står i balanse og i senter av meg selv.

Det jeg lærte som barn, er ikke så relevant som voksen, nye ferdigheter innøves og å få til å ha spirit, inntekt og et godt liv er mere fremover. Tenk å kunne glemme at en engang var født, fordi en ser fremover og ikke suger oss fast i det som ligger bak. Utfordringen ligger i å være ærlig og følge hjerte sitt og da bunner alt i en selv. Utfordringen ligger ikke i at andre er idioter, men hva du selv gjør for å forbedre ditt eget forhold til de du velger å ha rundt deg, og forhåpentligvis kjenner du ingen idioter, for hvorfor skulle du det.

Foreslår at du hver dag setter av en time til det du virkelig drømmer om, det gjør underverker på fornøydhet og det å ha kontakt med eget senter. Da trenger du i mindre grad at andre er drittsekker, selv om veldig mange er, så er det ikke det du har din fokus på. Jo mindre du forer det dårlige, jo mere utsultet blir det.

Og trenger du å bryte ut av noe, så er det bedre å leve med et såret hjerte, enn et lukket hjerte.

Som kvinne føler jeg meg tiltrukket av at menn har sin maskuline kraft og ikke er tilpasset et system, laget av sinte og misfornøyde rødstrømper, som skal endre andre. Vi er alle energi og satt i et system, som må komme i balanse. Jeg tror ikke det nytter å “disse” mere, men snarere akseptere eget potensiale, se egen kraft i forhold til alle livsområder, jobb, sex, fritid blabla.

Det skjer ikke noe, om du drømmer om å endre andre, men snarere tar tak i egen endring, hvis du ønsker å gå videre og ha det kvalitativt bra.

Ydmykhet som menneske, se på eget bidrag er kanskje den største gaven vi kan gi av oss selv, til oss selv og derefter andre.

Bettylove

tirsdag 10. mars 2009

Helt PÅ.



------------ Dagens sjøleksponering. -------------



----------- Enda et. ---------------------



------------ Ruben og jeg er enig om at dette er sandalene Djesuz glemte i dag. ------



------------- Helt Sikkert det ja :-) -------------

I dag skulle jeg egentlig komme med em panser post, om 8. mars, om hele galskapen knyttet til AT VESTLIGE KVINNER GÅR RUNDT OG HAR EN EGEN DAG (og i tilfelle bare bruker den til å reise en knyttneve mot den maskuline kraft, som vi så sårt trenger på lag), men det ble for travelt inni meg.

I fjor skrev jeg DENNE posten om det, og jeg skal ha et utbrudd i år også, men jeg må bare komme "to the ground" først. FIkk en yoga time i dag. Jeg sang på Buster i dag. Kjempeskummelt innfall, ble veldig bra, tror jeg, og har øvd i Sjømannskirken, så nå er jeg klar. Ikke trøndersk "klar" nei, men KLAR. Torsdagen er det konsert. Har fått koret på gli til en julekonsert her og de må begynne å ØVE NU. Sånn er det bare. Julesanger kommer ikke av seg selv.



------------- Møtte Smiley i Buster Bar og endelig har vi opptredd sammen. Det ble litt magisk. Her er vi på vent, sammen med noen som skal åpne pub. Vi sitter på Buster, traff de gode gamle. --------------

Det er kult å være uredd,

Betty

torsdag 5. mars 2009

Betty Logo



-------------- Han som har laget SVART NATT coveret, har også laget t-skjorte til meg. Nå begynner vi å snakke.Dette er spennende. ----

God torsdag der du er,

Betty

mandag 2. mars 2009

T E R R O R !

Terrorisme er utviklet av russiske anarkister og nihilister på slutten av 1800 tallet. Det er egentlig en politisk aksjonsform for å skape frykt i samfunnet, for å destabilisere det og igjennom det lage grunnlag for en revolusjon.

Alt blir kalt for terrorisme om dagen. Kineserne kalte de som demonstrerte mot OL for terrorister, og dermed blir det et grunnlag for å fengsle dem. Ordet brukes over en lav sko, det misbrukes, og det gjør det mere legitimt å slå ned på.

Ordet terror betyr frykt. Frykt er veldig nedbrytende på menneske. Vi lever i en falsk skapt frykt. Når mine barn skal ut å fly, så merkes det at Bush-administrasjonen har utnyttet frykten til sin fordel, og gitt en hel generasjon NOIA. Fuck That System.

...men så er jo fly også veldig forurensende og da, blir jeg fortalt her.

God ny uke,

Betty

søndag 1. mars 2009

Søndags Gaver

Betty is powered. Torsdag 12.03 har jeg konsert med mine låter og det norske koret i sjømannskirken på Gran Canaria. Lørdag 21.03 synger jeg på konsert i København.

Det begynner å ligne noe. God uke, Betty

lørdag 28. februar 2009

Bra Lørdag!



----------------- Lørdager har brukt å være helt pyton, før, og da etter kl 15:00. Kjenner snevet av nedsiget ennå, men skjerper meg. I dag har det i grunnen vært glimrende, fantastisk, en indre ro, utrolig vær, føre, lyst på livet-følelse, fremdrift, form, suveren-følelse. Trenger i grunnen bare å le litt mere, så nå har jeg sett JUST FOR LAUGHS og ungene sitt bidrag for å få meg i humør er DENNE --------------



------------ Besøkte hytten Ruben har laget, og det var en god investering i dag. Only Love. ----



---------- Denne ukens bad ble grundig dokumentert av TV-trøndelag, kan sees her: I KALDESTE LAGET --------------


Gunnar ringte og jeg fikk tørketrommel for free. Fabelaktig fyr forøvrig. Går for Tae Kwon Doe`en, stålkontroll og en drivkraft for sine egne seire. Jeg har mye å lære, han har en "fire og frihet" til inspirasjon.

På torsdag besluttet jeg meg for at jeg ikke gidder å holde foredrag mer. det suger for mye. Pengene er ikke verd det. Og det fantastiske er, at etter beslutningen ble tatt, så flyter energien min lettere. Frihet fra negative arenaer er essensielt for å kunne vokse. Jeg har virkelig fått bort noe som forstyrrer. Så hvordan skal jeg nå ha inntjening. Det blir ihvertfall ingen ordinær jobb, det er sikkert. Saken er at med avgjørelsen kom det en ny åpen vei. Jeg var ærlig med meg selv og en ny dør åpnet seg. Jeg ble kvitt en hindring. Visste ikke at det begrensenset energien min så til de grader, men hva har man et langt liv til? læring!

God kveld,

Betty