lørdag 30. august 2008

Juuhuu!!!



------------ Dette var dagen sin med Rune. Lang innmasrsj. ---------------------



------------- Mannen ------------------



------------ Mannen og meg. ------------------



-------------- Første mann opp :) --------------------



--------------- Her hadde jeg symaskinføtter. -------------



-------------- Jeg taklet frykten, Jeg vant. Juuuhuuuu!!!!! ---------------



--------------- Mittt i kløfta! -------------



--------------- Djezzuz krist -------------------



----------------- Vi jobber! -----------



------------- VI MESTRER --------------

Takk for en
fabelaktig dag, Bernt og Rune, (...og til dere som passet barna :)

Betty

fredag 29. august 2008

Ut Å Flyyy



------------------ Korreksjon: BILLETTER i salg fra 2. SEPTEMBER,ikke 1. september, på Billettservice.no ---------------

God helg,

Betty

torsdag 28. august 2008

Nytt På Nytt



------------Jeg har kjøpt meg ny sykkel, og får i tillegg til trening, trødd byen rundt. Deilig med luft og svette. Passer til store damer som meg, kjenner ikke vekten og kan kjøre pusten hardere da. -----------------



--------------- Bernt har laget seg ny kajakk og Ruben har fått nye bøker. Gjør lekser i garasjen, må være der det skjer. ------------------




-------------- Egil har kjøpt seg nytt horn, metallik farget, rå flott. ---------------



--------- Ikke mindre sexy disse trommene da, Thomas har kjøpt seg nye. Så folkens, nå blir det mye fin lyd. ----------------------



------------ Ann-Lill har kjøpt seg sminkebriller (sitter på hode her) og ordnet seg ny kjæreste. ---------------Bare en igjen i BLFO som ikke har kjøpt seg noe no, vi venter i spenning. :) -----




---------------- Ut Å Flyyy har fått seg kjempefinplakat, kunsten er av Kenneth Nygård.Nå begynner det å bli duket for billettsalget til Ut Å Flyyy. Starter på billettservice.no på mandag. Løp og kjøp! ------

God helg,

Betty

Tøre Å Lykkes I Eget Liv Del 16

Jeg har øvd meg på PainBody ordene. Irrasjonelle tanker som holder meg fast i en trist stemning. De har virkelig skranglet som godstog, like foran meg, i meg, rundt meg, og når de har dratt sin vei, har jeg øvd meg på å ikke være selvbebreidende for at jeg i det hele tatt hadde disse tankene, om meg selv. For slipper du selvbebreidelsen til, er du liksom på samme sted, bare motsatt side.

Irrasjonelle tanker skaper falske følelser, og i møte med kroppen oppstår det en spenning. Har man for mange slike spenninger kan det skape sykdom. Forstår vi dette og gjør noe med tankene, får vi mange friske folk, som tar ansvar for seg selv.

Som sagt før, vi tenker ca 50 000 tanker hver dag, og hvis 40 000 av de er på repeatknappen, og handler om å være kritiske til oss selv, ja da er det på tide å gjøre noen grep.

Blir jeg trøtt, så har jeg alt for fort tenkt sykdom, og deretter at jeg ikke funker til noe, det er ikke vits i noe etc. Nå har jeg tvunget hjernen til å ta styringen og si at det er helt normalt å bli trøtt en gang i blant og at jeg gjør en bra innsats, Bare denne ene lille tanken, har hjulpet meg til å kjenne meg mindre trøtt. Emosjonell tenking er noe dritt, ihvertfall når den bebreider. Og jo lavere selvfølelsen er, jo lettere er det å duppere seg selv eller legge skylden på andre.

Selverkjennelsen! Egen bekreftelsen! Det funker!

Som min terapaut sier til meg: "Du skal ikke fixes Betty. Du er i orden. Du skal bare oppdage deg selv".

Godt råd som jeg gjerne deler.

Så nå skal jeg farte til SATS og løpe mine intervaller, så skal jeg slenge beina på bordet, som Trine gjør, og være fornøyd med meg selv!

God kveld,

Betty

tirsdag 26. august 2008

Otto Er Gravlagt.



--------------- Da kom han seg endelig ut av fryseboksen og ned i jorden. Hele seansen tok bare 10 minutter, inkludert hullgravingen og eieren er fornøyd med avslutningen. ------------------



------------- Egen gravstein og det hele. ---------------------

Og i kjølvannet av det, blir det selvsagt diskutert hvordan en sjøl ønsker seg det. Gravstein, kremering, strø asken utover havet osv. Det er ikke alle gravsteiner, som blir vititert og for den døde spiller det jo ingen rolle. Gravstedet skal vel være et sted for den som er i live, og ikke en dårlig samvittighet til, å rutte med.

Jeg dealer med trøttheten min, og det er to måter å tenke på her. Ene er gammel og den tenker tilbakefall på kreften, så jeg dro kjapt til legen i dag, for å eliminere den bort. Den andre er at jeg faktisk har prestert og mestret noe nytt og det blir en normalt trøtt av. Det ligger jo en gammel motstand i kroppen mot å lykkes. Når jeg tenker slik, slipper trøttheten lettere taket.

Nå venter skogen!

Ha en fantastisk tirsdag,

Betty

søndag 24. august 2008

Holy C!!!!



-------------- En mega dag av dimensjoner, Jeg føler meg så høy og utvalgt. Har sunget en høye C, jobbet og jobbet og Ann Kristin Andersson bekket meg opp til de grader. Energi det er hva vi er, og det er så utrloig når det funker. -------------------



------------- Hvis vi er riktig heldig så får vi oppleve Ann Kristin Andersson i Vår Frue Krike 15. November, synge i lag med meg.



------------- Mye POWER i disse øyeblikkene :) -------------



----------- Ble hentet etter kurset av en bil fulllastet av kajakker og glade gutter. ----------------



------------- Rett i kontakt med naturen. -----------------



------------- Flotte båter, hva? -----------



------------ Og for første gang, alle 3 gutta i hver sin kajakk. --------------



--------------- Jeg sovnet på bryggekanten, etter en tur ut i, og steinsov der i en time. Helt pumpet. -----------------



--------------- Alt var ryddet bort rundt meg. Fint at de vekket meg, så jeg kom meg hjem til min egen seng. En innholdsrik og fantastisk helg, for sikkert! ------

God ny uke,

Betty

lørdag 23. august 2008

I Senter !



----- Endelig et møte med Runa igjen. Masterclass med henne er som å bli løftet dit du hører hjemme, blant stjernene. Jeg har sunget WHY GOD sangen min, med et improvisert kor og knallet til, "komme ut av skapet" opplevelse. Nå må jeg sove før en ny økt i morgen. -------------------

God spirit,

Betty

fredag 22. august 2008

Gavene i Bruk !!!



------------ I dag fikk jeg bruk for gaven. Jeg er på kurs hele helgen, og i dag kunne jeg endelig pynte meg, og vesken står til denne damen, det er for sikkert. Takk igjen, Runa! -----



----------- Så fikk jeg øredobber av Guri, helt likens, pynten på vesken. Da stemmer alt! -----



----------- Se du bare!!! -------------



------------ En veske du kan klemme hardt inn til deg. -----------



------------------ Joda, Tøffa! Selv med lesebriller er du rocka! --------------




------------- Hvem syr i dette hus? -------------- Og er det en seilduk eller kan det være et plagg som skal repareres? -------------------



----------- Var på Heggstadmoen i dag og ble satt på plass av arbeidsgutta, man må vite forskjell på søppel og søppel. De begynner å kjenne meg igjen der nå, og når jeg i tillegg hadde på meg BRANN genser, så fyrte de av. Men jeg var i form og vi snakket om Kniksen Jensen, om Eggen, om alle, og han var enig i at gutta i Rosenborg løper som om de var asfaltert opp til snippen for tiden. ------------------

God helg fra Trondhjæm,

Betty

torsdag 21. august 2008

Tid For Te!!!



-------------- Uken for bind på bøker. Vi sitter vel rundt i hele landet og hjelper våre poder med dette. ------------------

Jeg er ganske fornøyd med meg selv, og ingenting er vel som å være det. Trener 4 ganer i uken, spiser sunt og er edruelig. Har fyllt opp bilen for 6. gang. Dro til Heggstadmoen i dag, men det var stengt da jeg ankom, så det blir morgendagens gesjeft. Jeg har vært å snikkikka på Fjøsboka og ser at det er mye støy og lite informasjon der. Det kule er at en kan legge ut en happening og folk blir informert, men det må bli utrolig masete, hvis en har masse "friends" å få alle henvendelsene om alt mulig. Hver gang en eller annen skriver noe på sin side, så detter det inn i dine news. Good, det må da bli mye støy av sånt. I bloggverden, så er det jo slik at de som leser her, har valgt det 100 % selv. Og kommentarene må du faktisk gjøre noe mere for å se.

Men kontaktnett skal en ikke shimse av, og fjøsboka er da det. Vet ikke om jeg skal ha en ting til å passe på, for jeg går veldig inn for ting, så jeg lar det være med bloggen og myspace foreløpig.

Nå begynner det å bli travle tider, endelig!

Ha det fint der dere er, hvem dere nå enn er!

Betty

onsdag 20. august 2008

ROCKIPEDIA

Da er det kommet - ROCKIPEDIA - og jeg greide ikke å dy meg, måtte se om mitt X-band var med, Betty Big Boom Band, og det var det, håper noen engasjerte henger i og oppdaterer så det griner. Så var det veldig uutfyllt på Betty Boom, og selvsagt en opplagt feil. Jeg heter Betty Anne Beate Johnsen. Nå ble dette veldig selvopptatt, men det er det vi er, vi som blogger, ihvertfall jeg.

Må bare nevne at det var min mann som foreslo å bruke Wiki til prosjektforslaget for Trondhjæm. Han bruker wiki som teknologi på jobben hele tiden. Det kom da med og noen andre fikk jobben.
Fant DENNE BLOGGEREN som har uttalt seg om hva han synes. Jeg har lyst til å gi det en sjanse, det kan jo bli bra. Det er veldig opp til alle. Dagbladet er surmaget, og jeg gidder ikke lenke til det en gang.

Ellers er jeg i aktivitet, i dag har jeg gått opp og ned til byen en gang, og syklet opp og ned en gang. Prøver så godt jeg kan å holde fast i meg selv og ikke gå og vente på oppdrag. Har funnet ut at det jeg ihvertfall er kvinne over selv, er min egen helse, tekster og syngingen, så jeg gjør det så mye som mulig.

Ha en fantastisk torsdag!

Betty

tirsdag 19. august 2008

Blogg-Paranoia

Vibeke hadde en post om og med dagboknotater. En viss mengde dagboknotater må til i en blogg, som en blir kjent med. Blogger fyllt til randen av politiske saker, mediastoff eller fag blir gørrkjedelig i lengden, synes jeg. Det er liksom ikke noe menneske som deler erfaringer bak det. Men her er det plass for alle. Jeg har lenker til folk som har lappetepper og strikkeoppskrifter opp og ned i mente, og har aldri tenkt å holde på med det (skal aldri si aldri), men de byr på seg sjøl i kommentarfelt og i noen av sine poster og da holder det min interesse gående.

Jeg skulle tatt meg tia til å skrive om favoritt-sommerhistorien til min sønn, da jeg gjorde en italiener forbanna. Jeg sa FUCK 3 ganger (uten å merke det), og han var rasende (det var jeg og). Men i dag må jeg bare poste Virrvarr sin post. Genial post om blogg-paranoia. Jeg kopierer den i sin helhet her. Ting som er skrevet bra, må deles med flere. Posten heter:

BREVET SOM IKKE BLE SENDT FRA ASYLET.

Denne samtalen fant sted ved den siste innleggelsen min på psykiatrisk:

Psykologen: Kan jeg få et par ord med deg i enerom, Virrvarr?

Virrvarr: Sure. Hva skjer?

Psykologen: Ikke ta dette ille opp, men… jeg hører du blogger mens du er her på sykehuset?

Virrvarr: Eh. Ja. Hvordan det?

Psykologen: Du har ikke tenkt på at det kan være problematisk?

Virrvarr: Problematisk på hvilken måte?

Psykologen: Vel, noen av pasientene kunne ta det ille opp. Og pleierne for den saks skyld…

Virrvarr: Ille opp? Hva mener du?

Psykologen: Du kan jo ikke forvente like god behandlig om du henger ut pleierne dine på internett ved navn.

Virrvarr: Jeg henger ikke ut noen ved navn! Jeg skifter kjønn og stilling på folk! Jeg skriver om hendelser så de skal bli ugjenkjennelige! Jeg har til og med kallenavn på mannen min og meg! Hva er det folk har reagert på i bloggen min?

Psykologen: Eh. Altså. Jeg har jo strengt tatt ikke lest den i det hele tatt. Bekymringen om at du blogget kom opp på et morgenmøte. Vi må jo tenke på sykehusets rykte, ikke sant?

Virrvarr: Ikke lest det? OMG! Gå og les før dere bekymrer dere, da! Jeg har ikke skrevet hvilket sykehus det er jeg er innlagt på en gang!

Psykologen: Vel, jeg kan sikkert ta en kikk, men du må huske på at jeg har mye å gjøre. Vi ville bare at du skulle tenke deg om før du skrev noe om oppholdet her på nettet.

Virrvarr: Jeg har blogget i halvannet år. Tro det eller ei, men jeg har en personvernspolicy. Jeg vet hva jeg driver med.

Psykologen: Jada, jada. Likevel tror jeg at det hadde vært best om du lot være å blogge mens du er her. Tenk på det som en … taushetsplikt?

Virrvarr: Pasienter har ikke taushetsplikt!

Psykologen: Selvfølgelig ikke. Kanskje du bare kan øve deg på å skrive om noe annet enn det som har skjedd i løpet av dagen? Om en bok du har lest eller noe i den duren?

Virrvarr: Tror du at jeg skriver dagbok på nettet, eller?!

Psykologen: Er det ikke det blogging er, da?

Virrvarr: Nei. Gå og les bloggen min og slutt å vær paranoid.

Psykologen: Vi er ikke paranoide, men jeg håper du forstår at pleierne kommer til å være skeptiske til å låne deg datamaskin resten av oppholdet?

Virrvarr: …

Psykologen: Vel, da tror jeg ikke det var noe mer? Det vil være bra for deg med en pause fra bloggingen, uansett. Du blir jo litt oppskaket når vi snakker om den.

Virrvarr: Note to self: Blogg dette.

--------------------------------------------------------------

Bra du blogger Virrvarr. Slike holdninger hører oldtiden til. Minner meg om en bok jeg leste i sommer, Senor Peregrino (Cecilia Samartin), hvor de ansatte er dødsparaniode (dødsbra bok forresten). Det er fryktelig mange fagfolk som er redde, livredde for å trø feil i forhold til reglementet, i forhold til seg selv, i forhold til "det nye". Besnærlig at de uttaler seg og ikke har lest en gang, og noen leser med brillene: skeptisk til det meste.

Ha en superduper tirsdag,

Betty

mandag 18. august 2008

På Tide Jeg Bidrar Med Noe Morsomt Igjen :)




Your Boobies' Names Are...



Blouse bunnies




Mine heter: Blouse Bunnies

Takk for spiriten Trine og Lothiane!

Betty

Høst og Energi



------------ Verdens fineste og sprekeste farmor, med verdens beste og flotteste Per Kristian på trappen, utmarsj til første skoledag på ungdomsskolen. --------------

Sterkt inspirert av Helle Kjersti lager jeg en høstplan her.

En sommer er over.
Kanskje den beste.
Ihvertfall mye personlig læring.
Vært igjennom mange land.
Mye å fordøye.
Jeg er i bedre form.
Er mitt i min egen indre reise.
Kommet veldig langt.
Vekst gjør vondt.
Skal til Køben på vokalskole, spent.
Skal på jobbekurs, ivrig.
Skal holde foredrag, klar.
Skal i studio med BLFO og Bygdaljom sangkor.
Skal ha konsert i Vår Frue Kirke 15. November.

Skal knuse hver negativ tanke, med nye fine ord.

Bare la høsten og stormen komme!!!!

Vi har alle et skall, en måte å fungere på, ble skapt da vi var barn. Det koster energi å opprettholde dette skallet. Mennesker som er "helt utenpå" bruker masse energi på å opprettholde dette skallet. Det finnes svakheter og sår i alle skall. Når man søker etter å finne den genuine energien inni deg selv, må skallet brytes opp. Skallet bryter sammen, fordi energien blir brukt annerledes. Energien blir brukt til å være ekte. En del av mitt skall er å ikke lykkes. Rett og slett motstand på å lykkes. Jeg skal også knuse dette. "Javisst gör det ont, når knoppar brister, hvarfor skulle annas våren tveka" svensk dikt.



------------ Kajakk og mann kom hjem i natt. Ny god energi i huset. ----------

God uke,

Betty

fredag 15. august 2008

Tøre Å Lykkes I Eget Liv Del 15



----------- Gjort nytelsestinger i dag. En pils på Den Gode Nabo til meg, et glass vann til sønnen. Pratet med gode venner. Fantastisk. ----------------------

Det måtte komme en oppfølger i dag. Jeg er ikke bipolar, jeg er ikke deprimert og jeg har det bra i livet mitt. Jeg har hus, mann, 3 flotte barn og jeg bruker ikke mere penger enn det jeg har. Jeg trener, prøver å skape mitt eget virke (det er en lang møysommelig jobb), jeg sykler og jeg er en god venn for de som er mine venner. Jeg er også et menneske i ferd med å forstå og takle motgang. Jeg har ikke en eneste gang sagt at jeg ikke har det bra (tror jeg), men jeg lærer meg å takle DET som ikke er bra eller sunt for meg, motstanden, tankene som er emosjonelle og urasjonelle, og som hører fortiden til, og jeg gjør det grundig. I forrige post sa jeg at jeg har hatt det slitsomt. Det er noe annet enn å si at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Ihvertfall har jeg det fint, etter en bevisttgjøringsprosess og forståelsen av hva jeg kan gjøre og mitt eget ansvar for at det blir gjort.

Jeg prøver å beskrive en prosess, en jobb man gjør med seg selv for å få det enda bedre, når gamle spøkelser henter en inn. Jeg har en kompetanse på å takle indre motstand, som jeg er flink til å sette ord på og jeg deler det gledelig. Særlig fordi jeg ser at andre sliter også, men sitter fast. Da kan vi gi hverandre noen nøkler. Jeg vil gjerne være ydmyk for andre sin kompetanse, så jeg kan få vokse. Vi er alle energi og om jeg føler meg aleine, så vet jeg så inderlig vel, at det er jeg aldeles ikke. Her kommer forskjellen inn på emosjonell og rasjonell tenking.

Generasjonen over min, hadde ikke sjanse til å tilegne seg denne kunnskapen om indre prosesser. Det har vi (ca 40) og vi har alle et ansvar for å gjøre en jobb med oss selv, så vi utrykker oss som modne voksne som tar ansvar for eget liv. Når vakumet gjør seg gjeldende, trenger jeg hjelp fra andre voksne og jeg er flink til å be om hjelp. Jeg er glad for at andre har utviklet en kunnskap om indre prosesser, som jeg kan gjøre meg nytte av. Flere enn meg skulle gjort det samme.

Så jeg presiserer at livet er helt okei, det bare svir noe inni helvete av og til. Men jeg håper jeg ikke sitter og gulper på det samme hver gang jeg poster. For meningen er å komme seg videre, og være en moden, vital, flott og voksen kvinne.

I dag har jeg sett på THE PAIN BODY ordene jeg skrev, 3 ganger, som et rituale og skal gjøre det hver dag, til de er like høylytte og skranglete som et godstog. Målet mitt er at kraften min skal brukes til noe annet, enn å fore disse snik-destruktive trossystemene, formet i negative tanker om en selv. De skal dø ut. Det er en nødvendig greie for at det ikke skal bli en sosial arv. Mine barn skal ikke bære slike vanvittige negative holdninger om seg selv. Til det er menneske for enestående og vakkert.

Hvis vi alle får tak i vår egen storhet, og tør å være så store som vi er ment å være, vil vi ikke være så redde for å leve våre egne liv. Frykten vil ikke være styrende for valgene vi gjør for oss selv. Vi vil rett og slett tøre å lykkes, for det er nemlig opp til oss selv, ingen andre. Det finnes ingen å klandre.



--------------- Kajakken passer akkurat. -----------------

God lørdagskveld,

Betty

torsdag 14. august 2008

Tøre Å Lykkes I Eget Liv Del 14



--------- Rødblusset og svett, hentet puppeveske på posten. ----------

Først og fremst så fikk jeg denne supervesken i posten i dag fra Runa. Jeg ble glad langt inn i hjerteroten min. Hentelappen sa ikke hva det var, så jeg tenkte det muligens var noen bilder fra Marte eller kanskje vesken, fordi jeg hadde kommentert at jeg kunne dø for den i en post hos Runa.

Jeg åpnet pakken på posten og kjente meg lykkelig på stedet, løp inn i bokhandleren og ropte: "Var ikke denne artig?" Det ble stille i noen sekunder, og jeg fortsatte: "Jeg måtte bare vise den til noen, jeg fikk den i posten nå". så viste jeg frem postesken. Da løsnet det og de to fremmede lo med meg.

Helt herlig, Runa. Tusen takk. Det var en solid veske, med nydelig rom inni. You made my day! Jeg er lykkelig og takknemlig.

Jeg har hatt det slitsomt noen dager. Det er bare livet, tror jeg. Når jeg føler meg i et vakum eller føler at jeg står fast, får jeg panikk og føler meg syk og trøtt. Da kommer værsting tankene selvsagt, om tilbakefall på kreften eller annen dritt, men det er ikke det som er poenget her.

Det som er kjernen her, er denne vakumfølelsen. Hvorfor den kommer. Jeg prøver å legge den på ytre ting, som at jeg har trent masse, spist og drukket lite. Ryddet mye i heimen, vært i arbeid mange timer hver dag. Slutt på ferien og oppstart kan virke tøff, men jeg vet bedre. Jeg har hatt for mange timer til psykolog til å gå på den.

Så da er det flottings å få pratet med en av terapautene mine, og det har jeg gjort i dag. Jeg startet med å si at jeg tror at jeg ikke er tydelig nok, eller ikke har målet mitt klart nok, for jeg får ikke til det jeg vil, får ikke svar på jobbmailer etc. Men Norge står gjerne stille om sommeren, prøver jeg å fortelle meg selv. Så kommer jeg med "hakk i platen-pratet", om de som måtte velge seg ut av bandet og der..da kan jeg ikke si mere, fordi da gråter jeg masse.

The Pain Body

Da tar han gjerne over og forteller meg om Pain Body, som er en forsterket sak av den indre kritikeren. Nesten umerkelig går vi rundt og kritiserer oss selv syke eller trøtte. Jeg har jobbet masse med å ikke kritisere meg selv, og fylle på med nye friske fine tanker om meg selv, men det foregår på tankeplanet, og har ikke greid å ta rotta på "den indre kritikeren" ennå, det som ligger og ulmer i underbevisstheten, og som har festet seg som trossytemer, eller kall det liksom-sannheter, grunnsteiner eller indre essenser. Jeg er i arbeid med å presse det ut av kroppen, men å manifestere nye fine tanker tar tid. Jeg har tross alt holdt på noen år med en tankestruktur, som ikke gagner meg.

Det er gammelt, det hører fortiden til, og hvorfor det ble sånn, er egentlig helt uinteressant. Det er hva jeg som voksen kvinne kan gjøre for å bevisstgjøre meg selv, når jeg forer denne indre kritikeren. Pain Body er summen av tankene som holder meg fast i en trist stemning.

Denne triste stemningen har noe trygt over seg, fordi det er gammelt kjent og da koser den indre kritikeren seg. Det er emosjonell tenking som ikke er rasjonelt og det er ikke sannheter, men her er altså mine værstinger:

Jeg er ikke noe verd
Alle går fra meg
Jeg funker ikke
Ikke noe er mulig
Alle svikter meg.

Sånn! Der var det gjort! Offentliggjort og det hele. Så når jeg føler meg trøtt og ikke forstår hvorfor, så er det fordi jeg bruker kraften min til å fore disse jævla dritt tankene, som ikke er sanne. Andres handlinger kan jeg tolke som om det er noe gale med meg. Det er egentlig en stormannsgal måte å se verden på. For andre må gjøre det de må i livet sitt, og hvorfor føler jeg meg sviktet da har med min historie å gjøre. Jeg tenker ikke rasjonelt, men med de emosjonelle tankene. Og det er jo klart at dette er med å gi en viss motstand mot sukees, når jeg sitter fast i det vakumet.

Men jeg sitter aldri lenge, for nå skal jeg se hver dag på hvor mye av tiden jeg bruker på å fore disse dritttankene, som gir meg pain body. Jeg skal bli jævli bevisst det, for å si det sånn. Når disse tankene kommer, skal jeg registrere de som skranglete godstog. Og bruke mindre og mindre av kraften min på å opprettholde disse usannhetene.

Det er helt normalt å føle seg trist når noen må velge seg ut av noe en har sammen, men det skal jo gå over. Og disse menneskene har gjort noen valg, som var bra for seg og har ingenting med meg å gjøre. Når jeg legger skyld på andre og synes synd på meg selv, så er det bare gammelt rask, som setter meg sjøl fast og jeg får opprettholdt verdensbilde av at alt er umulig. Dette vil jeg ikke. Det er fortid, det er forbi. Jeg vil ikke bli bitter eller handlingslammet. Jeg vil være fri!

Jeg holdt nesten på å gå i en felle, med å lage meg en definisjon på at alt måtte være bra i livet hele tiden. Jeg tvilholdt på at det bare var å tenke positivt, stå på o.l. slik at jeg ikke kom bort i noe av det gamle shiten. Det funker ikke sånn. Noen ganger kjennes livet bra, noen ganger kjennes det trist.

Og det er helt okei.

God onsdag,

Betty

onsdag 13. august 2008

Alle X`ene.

Jeg har hatt en avtale med Vibeke på nett, om å rydde i noen kasser med gamle forelesningsnotater og cafeoppstartspapirer, så skulle hun ta for seg sine gamle papirer, med samme mål, å greie å kvitte oss med det.

Jeg har gjort jobben, og sitter igjen med etablererprøven bestått beviset, avisutklipp og noen bilder. To søppelsekker gikk ut, med notater, brev, informasjonsbrosjyrer, kart blabla. Permer som ikke har vært rørt, siden jeg satt de fra meg for ørten år siden. Takk, Vibeke for dealen, hadde brukt mye lengre tid på dette, hvis jeg ikke hadde hatt avtalen.

Å ha det liggende en stund, er vel helt naturlig, for det er lagt mye arbeid i permene, men kunnskapen har jeg med meg og eraringene jeg har gjort, er tilbakelagt og trenger ikke mere fokus. Cafeen STOLT står, selv om den ikke har vært åpen i sommer og ny daglig leder søkes der. STOLT får gode anmeldelser gode anmeldelser på nett og avisutklippene sier at noe flott ble laget, selv om disbelieversene brukte all energi de kunne på å knekke STOLT og folkene som startet det. Jeg har kastet ut brev fra folk som mente at jeg drev høy sigarføring i media og masse dritt, som jeg har samlet på, nå skal det ha 0 % plass og fokus. Kjente i går at å ikke ha kontakt med disse folka er en av de mest rette beslutningene jeg noen gang har tatt. Ingen skal være i lag med folk, som vil holde deg nede. Nå er de i allefall all bad energien de representere ute, borte, vekke. Bra jobba, Betty!

Nå går energien til det jeg ønsker meg. Å Lykkes. Tar meg retten til hele meg og ikke bare mye ytre og litt indre. Nå er Betty stor nok, til å tåle sin egen storhet. Dette blir fint!

Hadde møte i Ut Å FLyyy i går, Trine og vi har en kreativ høst på gang. Vår Frue Kirke lørdag 15. November kommer resultatet. Det blir en veldig flott konsert. Det er en ære å få være med i denne prosessen inn mot målet.



------------- Nå begynner det å ligne på en båt, Johnsen. -----------



------------ I tradisjons tro, avslutningsmiddag på Bare Blåbær med guttene. ------



------------- Jeg er rik! --------------

God onsdag overalt,

Betty

søndag 10. august 2008

Koseblogg



------------ Bernt lager grønnlandskajakk. 1. steget. ----------------



---------- Steg 2 Dekket ferdig! -------------------



---------- Vi andre er på søndagstur. --------------



---------- Bader i Teisendammen. -----------------

Det var søndagen sin det,

Betty