Intimitets Tyranniet

Finnes hele tiden en grunn for å utsette å skrive en post, f.eks rydde i mailboksen. Og når postene kommer så sjelden som nå, så kunne alle blitt Tøre å Lykkes i Eget Liv-poster. Det deilige med å ikke blogge er at folk ikke til enhver tid vet hvor jeg er. Det deilige med å blogge er at jeg kan si om meg selv, at jeg har overutviklet psykopatrader og allergi mot passivt aggresive. De gjør meg syk og derfor er det fint å ikke ha noe med slike folk å gjøre, for meg, men heller skrive det her, som min rett til å eie mitt eget liv og min rett til å si noe om det.

Har blitt promotert med SVART NATT og nå i TEAM 5, kanal 5, kommer på onsdag 14.10.09. Proffe de som jobber bak kulissene der. Spørsmålene om flytting, rus og kreft kommer haglende på en snor og jeg prøver etter beste evne å svare, vi har mye å lære i livet. Prøver å forstå at andre kan lære av mine erfaringer, for aller helst skulle jeg bare pratet musikk, men oppgaven min blir større, pga livserfaringer som jeg har eksponerert.

Jeg synes det er okei å være personlig, for lite av det i vårt samfunn og blog er et godt medium for det. Fjøsboka blir for fjasete på et vis. Men selvsagt fint for Eventer og snakke om vær, eller skrive at du blogger. Når livet sklir avgårde kan blog virke som et intimitets tyranni, men hedigvis så trenger ikke de som sklir uten motstand i livet, å lese her. De kan gå et annet sted å vær. Holde seg unna oss som vil arbeide med å forbedre oss. De behøver da ikke å henge i en blog for å finne noen å holde nede, men gå ut og leve sine fantastiske liv, slik det er. For det er det vi arbeider med her, forstå oss selv bedre, hvorfor vi møter gamle greier i nye settinger og få det vekk, så det ikke hindrer oss i å leve.

Skal det være gang i å blogge for meg, må det være et fristed for å komme meg videre fra der jeg er. Få egoet til å ikke være til besvær, ikke stå i veien for meg selv, men la det innenfor der, få strømme mer, gjelde mer, la livet få være som det er, ikke fikse på det, med å være mere enn det jeg er.

Nå er jeg tilbake kjenner jeg,

Betty