ROMA

En uke er gàtt, og vi har "covered a lot of the ground". Vi er utslitt om kveldene, men traver bra om dagene. Startet friskt i dag, med frokost pà cafe, traff Stephen igjen. Hyggelig som bare det! Jeg fikk en ny lytter til mine favoritttema, som jeg delvis deler her pà bloggen og. Og han har kommentert tilbake, omtrent det som dere gjòr, dette trengte jeg à hòre. Stephen skulle til Israel, vi skulle til Colleseum. Det òverste bilde kostet meg 3 euro. Selgere hang over oss, over alt. Jeg liker ikke det. Dessuten sà kostet det dobbelt sà mye for oss à gà inn i Colleseum, enn det gjòr for de som er med i EU-land. Hun spurte hvor vi kom fra, jeg skulle sagt Sverige, men greier ikke à lyge (er helt hàplòs der), jeg sa Norge, og dermed DOBBELT Sà DYRT, dvs 51 Euro for 5 personer, istedet for 25.

Jeg holder selvsagt en frisk tale til ingen nytte, til ingen lyttere, om bondelandet Norge, som vil leve i en reversert tid, som ikke vil dele pà godene vàre og blablabla. Men vi er et rikt land, og vi har ràd til det, sà det tok 5 minutter, sà var jeg ferdig med det. Sà viste det seg at vi ikke hadde ordnet med nok à drikke, det var ikke lov à gà ut og kjòpe, sà vi fikk en liten pròve der, for det er ufattelig varmt her. Min kjàre bror og Ceciele kunngjorde pà sms at de er blitt kjàrester, sà igjen, glemte vi vann og andre vanlige trivialiteter, til de stòrre spòrsmàlene i livet og jeg fikk se korset der Peter ble henrettet og den voldsomme sirkusplassen de brukte 100 àr etter Kristus.

Vi gikk ut og kjòpte vann, 2, 5 desiliter til 5 euro. Sà vi bruker eoroene godt her, kan du skjònne. Sà fikk vi sett Huset til Keiser Augustus, han som ville skrive alle inn i mantall. Fantastisk à fà se. Ikke sà oppblàst hus, som hos de andre keiserne. Bernt tok helt av, for dette har vàrt en dròm à fà se for han hele livet. Artig det!

Ruben holdt pà à bli pàkjòrt i dag, sà vi fikk oss en stòkk. De kjòrer som griser her. I kveld drar vi videre med natttog til Brindisi. Per Kristian og jeg har ònsket oss et bad i havet, og nà trenger vi à fà kule ned litt. Sà dagen i morgen blir pà en strand, jeg gleder meg. Sà tar vi bàt videre til Hellas.

Vi er fortsatt venner, det svinger litt i humòret, men det er supert à legge inn litt internettkafe, da blir alle fornòyde. Deilig pause. Her er det stille, bare tastaturene à hòre. Resten av Roma er det lyder i hele tiden, og overalt.


---------- Jeg stàr midt i Maktens Sentrum I Roma, Pà Palatinerhòyden. I feel the power :)------



--------- God frokost er et must. ------------



--------- Colosseum ---------------------

Ha en fin mandag, dere!

Betty

The Tower is not falling, I' m here!

---- Betty Power :) -----



----- Mere Pisa -----



------- Mye stasjonsliv. --------



---------- Vàr nye venn, Stephen. -----------



------ Stasjon igjen :) -------

Pisa er unnagjordt og vi har funnet Hostel i Roma, og igjen sitter vi pà internettkafe. Det er livet vàres! Og for flere, ser jeg rundt meg her, og for deg som sitter der. Vi er pà et vaskeri, som har fullt kjòr pà pc'er og klesvask. Det er hetebòlge her. Vi har travet sà mye rundt at jeg har gangsper, skikkelig stòl i beina.

En uke er gàtt og jeg er stappet til randen av opplevelser. 3 uker til skal vi leve sànn som dette. Vi begynner à fà rutiner her, men pengebruker er litt hòy ennà. Storbyer sluker penger. Jeg faller jo lett for à kjòpe iskalde drikker i stedet for à drikke det halvlunkne vannet vi bàrer med oss bestandig. Og her, drikker folk vin til alle màltider. Riktignok har jeg hatt et par dager uten noe alkohol, for à ikke ese ut i stòrrelse, men i tillegg kommer ogsà jeg fra et land der alkoholpuritanismen er regelen. I gàr sà vi en familie, med 4 generasjoner inn i en kupe, kjòlebaggen i midten og vinen opp pà der, tidlig formiddag. Til og med jeg synes det var tidlig pà dagen.

Det er sà mye à skrive om, at det gàr helt i stà for meg, sà jeg gir meg her.
Ha en toppers uke der du er.

God kveld fra Roma,

Betty

PISA

Naa har inntrykkene garantert blitt for mange, men jeg skriver likevel, som om ingenting har skjedd og alt er ved det samme. Vi er i Pisa, paa en nattinternettkafe og jeg har ansvar for to av tre barn, som bare maaaaa, i tillegg til meg selv.

Here we go.... la det flyte ... store fantastiske verden. Himmalaia. I dag har det vaert underbart. Vi har pratet, sunget, spillt mye Nintendo d.s. og rusjet soerover for è fa full uttelling for dagene. I dag har jeg tròstet alle mann, for forskjellige ting, som f.eks. det er langt tilbake til Norge, fikk ikke brusen jeg ba om, vi er paa en annen stasjon enn det GPS' en sier etc. I dag har jeg vaert i storform. Gjort alt for andres hjerter.

Dalai Lama besoekte USA en gang, la seg ned paa bakken og kysset den, ventet,....ventet lenge, til de andre ble urolig og han sa: "Jeg venter paa sjelen min". Lama mente at naar han tok fly, kom sjelen lenge etter. Med tog kommer alt samtidig, tror jeg, selv om det gaar i 200.

Endte opp i Pisa, paa det aller dyrestete hotellet, to etasjers hotellrom, og vi sitter utenfor paa denne nettkafeen, paa vaar vante maate. Livet er rart. Vi tiltrekkes av det vante, og akkurat det skulle jeg ha skrevet masse om i kveld, men det loeyier ut, ikke helt stemning for det, men littegranne.

Paa vaart eget fantastiske vis, er vi sjefer i vaare egne liv, og vi vet at fortid er forbi. Likevel putter vi den foran alt, fordi den er trygg, fordi det er noe som har skjedd, og vil alltid bli der som noe safet i mente. Fortidstanker gaar lett foran fremtid, fordi den allerede er opplevd. Fremtid er aapen, usikker,naken, saarbar og uopplevd. Derfor skyver vi den foran oss. I dag hadde jeg en fin oevelse paa a gi slipp, ikke la meg afisere av det som allerede hadde skjedd. Det spiller ingen rolle. Det han sa, det han gjorde, er "the past" og man tilgir og gaar videre og gidder ikke la seg affisere, men la seg sluke opp av alle mulighetene livet har aa by paa. det er enkelt og det er vanskelig. Det er en treningsoppgave. Det er ingen grunn til aa sitte fast i det som var, bare se seg rundt og laere, noe nytt, noe stadig.

Naa er nattinternettkafeen stengt og vi skal rusle inn til oss selv. Haaper dere byr paa dere selv og lar gamle spoekelser fare.

God kveld,

Betty

Töre ä Lykkes Del10 fra Berlin

Folk som meg, som er i et skift, gär pä en ny dag full av seirende fölelser. Tiltross for trötthet, startet jeg morgenen i Köbenhavn med en joggetur, og i morges jogget jeg i Berlin. Fin mäte ä se en by pä. Gjör meg noen erfaringer, ungdomsherbergene er heltfine og gode ä komme til etter mye traving gatelangs.

Väknet i natt med en livsviktig dröm og fölelse i kroppen. Prövde ä holde pä fölelsen for ä skjönne the mission i den. Det var en sänn egenansvarsfölelse,en vekst og fremover fölelse. Jeg stod og spilte mine egne läter og fikk masse god respons. Minnet meg om en gang jeg väknet og fölte meg som en kvinne. Glemmer det aldri.En ubeskrivelig behagelig fölelse fyllt med indre ro og sensualitet. Jeg husker hva jeg kledde pä meg den dagen ogsä, svart sitt skjört, svart hatt. Jeg husker öredobbene jeg bar, hvem jeg mötte etterpä, hele dagen stär helt klar foran meg.

Sänne drömmer fär meg i senter av meg sjöl. Jeg har bestemt meg for ä lykkes i mitt eget liv og det er jeg som har ansvar for at det skjer. Derfor mä jeg töre ä väre en risktaker. Drömmer,forblir bare drömmer hvis de ikke er understöttet av passion og hardt arbeid. Fölelsen av ä allerede har fättdettil, er helt ubetalelig. Verd ä väre utenfor comfort sonen for, verd ä leve for, verd ä synge for,verd ä snakke for,verd ä blogge for.

Ved ä ta sjanser, sä kan du ogsä gjöre feil, men det er bedre enn ä ikke gjöre noe. Ä gjöre feil betyr ikke at vi er feiltagelser, den eneste feiltagelsen er ä slutte ä pröve. Her kommer styrken min inn, har egentlig aldri kjört safet. Har prövd ä innordne meg det safe, men jeg har bare fölt meg fastbundet av det.

Da jeg var liten ble jeg venner med "the little terror next door" og vi var veldig kreative. De voksne bremset denne kreativiteten. Grenser er en ting, bremser er noe annet. "Man skal ikke falle og slä seg, man skal som jente gjöre sänn og sänn". Jeg har alltid hatt en kraftig stemme og tro mine ord, den dempet seg kraftig av andres bremser. Sä fikk jeg kontakt med den igjen i 7.klasse, for da holdt jeg en 17.mai tale og jeg lo masse det äret. Jeg hatet ämätte dempe meg, husker det, men likevel hadde jeg innordnet meg devoksnes trossystem, dessverre.

Ingen av oss er egentlig födt med en frykt for ä ta risikoer eller for ä lykkes. At jeg hadde utviklet en redsel for ä lykkes hang sammen med ä ikke true de voksnes bilde av verden. Kraften min ble hysjet ned, dempet, i stedet for at den fikk vokse. Men nä som voksen sä er jeg fri til ä omgi meg folk som täler hele meg, i stedet for ä innordne meg mennesker som aldri har törd ä leve og deres regler.

Ä väre en Risk-taker betyr for meg ä väre modig. Stunt-menn er modige, men de er trente, de tar sjanser, men de er kompetente. Sänn funker det ä satse pä seg sjöl ogsä, du fär trening i det. Väre en risk.taker betyr ikke ä väre uansvarlig. Uansvarlige folk kan ogsä gjör suksees, men det blir flyktig og lite bunnet. Ä väre en risk-taker er modig. Ä skrive blog er modig, fordi du viser frem hvem du er. Ä väre modig er noe helt annet enn ä väre uansvarlig. Ä väre modig er ä väre bunnet i seg selv. Ä väre modig trigger frykten. Trigger trossystemet som ble plantet inn i oss en gang. Det koster mot, lidenskap og utholdenhet for ä lykkes i eget liv. Vi mä deale med det vi frykter, ofte!

For hver slik Töre ä Lykkes post jeg har laget, har jeg tatt et oppgjör med en frykt og vunnet! Jeg skal forfölge drömmen min, jeg vet at jeg har mye kraft. Jeg har som oppgave ä minne meg selv pü egne reserver av potensiale, og at jeg kan greie akkurat det jeg önsker meg, selv om det vil smerte litt pä veien. Jeg gjör jobben!

Ellers er turen helt fin. To ting jeg registrerer. Pä offentlige toaletter er det skvettet pä doskälene, veldig irriterende. Det gär an ä snu seg og törke det av etter seg. Sä har jeg kjöpt snus, men ikke nok, vet det allerede. I dag er det Brandenburger Tor, Berlinmuren og bading pü programmet, for sä ä ta natttog til Sveits. Ungene begynner ä ligne back-packere og trives veldig. Nä sitter alle med hver sin time pä pc. Det blir mye hamburgere, men sänn er det. Varer ikke evig dette heller.

Det er helg, folkens. Leve og blomstre!

Betty

Havfruene!

---------- Den ene av oss drar til Berlin i morgen :) -----------------

Ha det fint!

Betty

DEJA VU

Garantien i en god morgen lå i en handlepose med mat, kjøpt klokken 21:30, klokken 22:30 var den stjelt. Det uroet meg. Vi må til enhver tid vite hvor kolliene våre er, og hvem som har ansvar for de. Nå viser det seg at jeg er ikke så hektet på å hamstre mat, fordi jeg har begynt å tro at jeg får mat, og ikke minst nok mat, der jeg kommer. Men uansett, så skulle dette være et forsøk på å ha frokosten klar, før kafeene stakk av med alle euroene våre.Jeg leitet rundt, men selvsagt var den søkk vekke.

Vi kom oss på natttoget, etter å ha vandret 25 000 steg i følge GPS`en, vært innom Vasa-museet og en EM fest for det svenske fotballlandslaget (ennå de er slått ut, så feirer de EM). Det skulle vise seg at det skulle ligge en fremmed mann i den 6. sengen i den knalltrange sovekupeen. Jeg tok den bråkjekke: "Welcome to My life", men så ble jeg fryktelig usikker, og jeg befant meg plutselig i en tilstand av eruptiv kraft. Et følelsesmessig, nesten eksplosivt engasjement for å skaffe han en egen kupe, siden det var flere ledige, og jeg prøvde å ta ansvar for min egen utrygge følelse, samtidig som jeg prøvde å være hyggelig. Stakkars mannen, begynte å le usikkert og dette gjorde meg enda mere stresset, inni meg, prøvde å skjule det. Han sa ingenting som kunne reparere på min skadete følelse, og så synes jeg at han så litt skummel ut.

Jeg sovnet med kniven under hodeputen i går natt. Det har jeg gjort før på et tog i tidligere Jugoslavia, og det skulle den gangen vise seg å være nyttig, for jeg voknet med en mann som lå naken, tett inntil meg, og holdt meg på den vestre puppen, mens 5 menn i uniform stod over oss og flirte. Jeg trakk kniv og kom meg unna det hele, sånn noen lunde. Dette kom for meg som et ubearbeidet kapittel i livet mitt i går, og jeg var livredd, det tok lang tid før jeg sovnet.

Nå vet jeg alt det der med at det er veldig usannsynlig at noe slikt kunne skje i går, og at han ikke kunne skadet oss, men følelser er urasjonnelle og i tillegg så var ungene mine der. Jeg sang 3 godnattsanger som jeg bruker å gjøre, og lå med sprengvåkne øyner, fyllt til randen av viten og sorg.

Jeg fikk ligge nede med minste mann armfotes hos meg, mellomste sønn, som av og til går i søvne, fikk sove i den andre sengen nede, så John Arvid og Bernt over der, og han fremmede rett over hodet mitt.

I morges så han fremmede på meg med øyne full av renhet, og jeg slo blikket mitt ned,og takket vår Herre for at livet går videre og at nye erfaringer kan ta styrken av de gamle bort.

Problemet mitt er at jeg stoler ikke på noen, ihvertfall veldig få. Det skal jeg gjøre noe med, nemlig skaffe meg erfaringer som denne, eller lære meg å omgåes folk som er til å stole på.

I dag er det København som står for tur. Vi er kommet frem til ungdomsherberget, og en dusj skal bli bra kjenner jeg.

God onsdag til dere,

Betty

MEET ME IN STOCKHOLM

En tidlig morgen på Sentralbanestasjonen, dette er forelöpig bare göy. Finner ut av livet på loffen, og jeg blir lykkelig inni meg. For hver meter jeg kom unna Trondheim, jo klarere blir alt inni meg. Tid for ro og nytelse. Dette skal bli en kjempetur.

Guttene er helt kule, ligger henslengt og venter på at det skal bli dag, sovevognen var en opplevelse, reisen er deres mål. Glad jeg har med gitaren, savner å synge höyt allerede, det går foran en dusj og alt.

Frokosten ble rundstykker og kaffe, og noen minutter på en pc i en kjempehall. Måtte bare sjekke at det var mulig å sende noen ord til min blogg. Sikkert nettavhengighet, og det er helt greit for meg, så lenge alt er så tilgjengelig. Blir en fin utlöser å skrive om reisen her.

Nå skal vi ut å gjöre byen, på vårt vis. Önsker dere en fortryllende dag.

Betty
ps verden er full av hyggelige mennesker ds

Interrail

Dette kartet har hengt på kjøkkenveggen min i et år nå, og hver eneste frokost har vi reist igjennom Europa i hodene våre. Vi skal på interrail, og jeg skjønner nå hvor svært det er. Det ene er forventningene og gleden til ungene, det andre er alle forberedelsene. Jeg gleder meg jeg også, tuner inn roen jeg er nødt til å ha, og gleder meg til å ligge henslengt i parker med en bok, eller musikk på øret, for pauser må vi ha. Jeg er jo supervant med å ha mitt eget rom, som jeg fyller med meditasjon, eller sang eller blogging. Det skal bli innmari spennende å se hvordan jeg takler å være ute i 4 uker og likevel prøve å ivareta dette.

På kartet er det merket med svarte tegnestifter stedene som alle har vært før. De lilla tegnestiftene er der hvor jeg har vært, og de orange der faren til guttaboys har vært, nå skal vi utvide dette her.

De som har vært på interrail før, som jeg snakker med, begynner umiddelbart å mimre sine egne reiser, og alle har endt opp med for lite penger et eller annet sted, kommet for seint til tog og det kan virke som om Hellas er der alle ender.

Vi har en plan. Dette er konfirmasjonsturen til John Arvid, han bestemte Athen, bli kjent med Akropolis som hovedgesjeften.

Hvordan det blir med bloggingen er jeg spent på, men det finnes jo internettkafeer og jeg tror at jeg kan trenge de pausene, som det er å blogge. Jeg skal ihvertfall ha med meg gitar og joggesko. Sko ja, det blir ikke mange par i sekken. Og offentlige do i 4 uker. Joda, jeg har gått igjennom det meste i hodet mitt av trivialiteter som skal skje.

Jeg er kjempespent, litt lykkelig og litt stolt over at jeg er i stand til å gjennomføre dette. Uansett så blir det en stor erfaring og uforglemmelig for guttene i deres historie.

I går solgte jeg motorsykkelen min. Jeg var helt bestemt, men litt vemodig var det. Kult å få det gjort før turen og jeg vet at de som kjøpte den vil behandle den pent og få mange fine turer. Sykkelen er per def. sexy og innbydende, bare litt liten til meg etter 5 år. Neste gang skal jeg ha en større, men før det skal mye annet skje.

Jeg gleder meg villt til resten av livet.

God lørdag dere,

Betty

Livet efter døden!

Når jeg dør, så tror jeg at jeg får holde en konsert for Gud og alle de andre som er der, hvor jeg virkelig får lov til å utfolde meg og komme med det jeg har å melde. Så treffer jeg de jeg har hatt sex med, og de jeg ikke ville ha sex med meg, og de som ikke har villet ha sex med meg, og så blir vi enige om at slik måtte livet på jorden være og så tar vi det fra der.

Det kan bli fantastisk!

Så treffer jeg bloggere, som spør meg om jeg har noe dipp til chipsen deres, og det ordner jeg lett, for det har vi i bøtter og spann, backstage. Så setter de seg der i påvente av at noe mere skal skje og det gjør det jo. For i himmelen skjer det meste.

God helg! See ya in heaven.

Betty

Tror jeg er litt fornøyd med rompen min likevel, jeg!

Vet ikke, men synes litt synd på disse damene, men de forsvarer seg med nebb og klør, og retten til å få være som de er, og det er vel fint lite vi kan si til det, annet enn at verden trenger flere av oss som er villig til å si høyt, at en jobb skal ikke gå på helsa løs. For dette kan neppe være sunt.

Legg bare merke til det som blir sagt på denne websiden her.
1) Du vil bli feit om du spiser i dag, hold deg unna en dag til.
") Du trenger ikke mat

osv osv.

Det er 57 syke punkter her, orker ikke skrive de, for det er for jævli. Flere bilder av avmagrete, kraftløse og triste damer her.

Dette kan vel ikke være bra vel?

God kveld, Betty

En Hyllest Til En Blogger!

Denne damen her, har siden sin bloggstart inspirert meg veldig, med sin målrettete fokus, ikke bare på kropp, men på livet. Runa, tusen takk for at du har delt din hverdag med meg. For det er nemlig det som er så flott med oss bloggere, det er at vi byr på oss selv, og så får vi tilbake av noen ut i der, som lar seg inspirere og videre gir av seg selv.

Jeg synes det er knallinspirerende at folk tar tak i sitt eget, tar ansvar for sitt eget, og ikke kommer med masse videverdigheter for å bortforklare, men stiller seg sårbar og ekte, ikke innpakket i ull, og villig til å lære av andres ve og vel. Det Runa har tenkt, har hun blitt. Dette bekrefter alt av min kunnskap på å ha fokus på seg selv, være en ressurs for seg selv, for så og være en kapasitet av dimensjoner for andre. På alle flyturer får vi høre at vi skal ta på oss okysgenmasken til oss selv først, og så hjelpe den ved siden av. Kunne vi også klare det i våre vanlige hverdagslige liv?

Runa har hatt et klart ønske, et klart mål, og nytt seg selv på veien, med et glass vin eller tre, med en sykkeltur eller ti og delt det hele med oss. Helt utrolig inspirerende.


I 2003 fyllte Runa denne buksen helt. Hun har hatt fokus på endring og helhet, og har mye å lære oss damene som trenger å gå til bunns i eget materie, for å nå være egne mål. Tøre å Lykkes.



Sjekk den ryggtavlen her, kan bære sine gode dager fremover, fordi hun skaffet seg dem, av og til seg selv.

Ingen av oss vet når motstanden kommer, men det er ingen grunn til å tvile på seg selv, når den trår inn. Alt som er nødvendig er at du holder fast i troen på deg selv og ditt mål. Ikke slipp tvilen inn. Ingen er tjent med det. Ikke dem du tror tenker dårlige tanker om deg en gang. Du kan si det sånn, at hvis du bruker din tid på å bebreide andre for å tenke dårlige tanker, så er det et overgrep mot dem. Kanskje denne setningen lærer deg å la det fare.

Det er ingen vits i å rettferdiggjøre din egen tvil til deg selv, ved å produsere årsaker og rasjonalisere grunner for at du selv ikke kan lykkes. Lykke er definitivt et resultat av din egen innsats og din egen evne til å tøre å tenke det beste for deg selv.

Du er allerede en suksess i ditt liv, fordi du vet hvor du er og du vet hvor du vil gå. Hold fast i ditt bilde av deg selv. La deg inspirere av Runa, hun har holdt fast i seg selv og gjort jobben. For et ønske er ikke nok i seg selv, du må allerede tenke at du har lyktes. For et ønske uten begjær, er ikke mere enn håpefulle tanker. Dette må plantes i din underbevissthet. Dette må øves på. Det sitter i vårt indre. Vårt gamle trossystem og våre egne tanker om oss selv, tillært, men nødvendig og ta et oppgjør med. Så glem alle gamle tanter og onkler du er sint på, og ha fokus på deg selv, og dine egne indre endringer og nyt deg selv på veien.

For de som lurer på hvordan jeg høres ut i min verden, når formidler det jeg skriver, så har dere to You Tuber. En her:


og en annen her:



Hilsen en begeistret og forelsket dame i Trondhjæm,

Betty

Ekstremt slitent.

Nå vi har passert 40, begynner vi å se ut slik vi har levd. Noen går alltid hjem fra fest før 24:00, men så ser de ut som om de har gått glipp av noe i livet og da. Det som opptar meg, er forskjellig form for slitasjer i huden på folk. De vi kaller for rødvinssliterne i musikkverden, er de som nipper til rødvinsglasset hver eneste dag og har sluttet å gå til tannlegen, de ser litt utrent ut, og oversminker seg, kan gjerne være hjertelig, men litt ovenifra og ned. Misfornøydsliten er igrunnen værst, for de får et sånt tungt drag over ansiktet, et livløst trøkk, som kan endre seg hvis de får lov til å tømme sin galle over verden til en som orker å høre på. Levd Livet sliten, er vakkert per def. Det er furene som kom, fordi de stod an av. Utslittsliten, er de som arbeider ræva av seg hele tiden, og sover for lite. Ansiktene blir gamle fort eller store og røde pga for mye mat og høyt blodtrykk. Bekymretsliten, de får man lyst til å gå inn og ta vare på. Avstengtsliten har en stram maske, som ser ut som den skal sprekke hele tiden, og så svarer de kvasst og gjerne med et svar som stopper enhver form for dialog. Øldrikker og spritsliteren blir dvask, og bomsete. Sykdomsslitne blir matte. Redselsliterne, folk som har vært i krigsherja områder, får et spesielt drag i ansiktet også.

Det ligger i øynene, du ser om det er noe kraft der og om de stråler, for alle kan reise seg fra hva som helst og få utstrålingen tilbake, selv om slitenheten setter sine spor. Så spørs det hvilken type slitenhet, en sjøl innehar hehe.



Så har du denne karen her, mitt Brazilianske barnebarn, Johan Vilje, som er på oppadgående. Fantastisk vakkert barn :)


God aften,

Betty

Tøre å Lykkes Del 9

Det ble et dypdykk i helgen, nok inntak av væske, 50-årslag og nok sosiale happeninger, så denne søndagen er helt make til forrige, i dekning.
Jeg trives veldig godt med å være i fred, på min egen indre reise, for å styrke tanken og respekten for meg sjøl. Som jeg skrev i en kommentar her, da jeg ble kreftsyk, gikk jeg på kne og sa til Gud: Hvis jeg overlever dette, skal jeg aldri tenke en negativ tanke om meg selv igjen. Og det funker veldig bra, livet blir bare bedre av det og jeg er mere entusiastisk (gresk: "en theos" - meaning in God) enn noen sinne, på egne vegne.

Jeg har bestemt meg, jeg skal Tøre å Lykkes i eget liv, og fremdeles legger jeg i det, at jeg skal våge å være så stor som jeg er og ikke gjøre meg mindre eller underdanig noen sinne, for noen. Jeg skal ha fokus på mine mål, slik at jeg får ut av denne tiden jeg har her på jorden, det jeg ønsker meg.

Jeg synes at du skal gjøre akkurat det samme, for alle mennesker kan skape seg nye øyeblikk og vi har fått utdelt samme mulighetene, men vi må gjøre jobben. Ta det egenansvaret, som følger med oppgaven. Den eneste forskjellen på oss og de som får til sine mål, er hvordan de opptrer og de beholder en intensitet og en utholdenhet i det. Og når motbakkene kommer, så tviler de ikke på seg selv for det. Let go and let God.

Det finnes mange disbelievers som vil si at du og jeg prater tull, men se på de, hvor de er i sine liv, og du skjønner at du kan ikke bruke opp deg selv på folk som vil holde deg nede (egentlig holder de seg selv nede).

Derfor er det kult å skape seg et rom, der du hører din egen indre stemme, som er på lag med deg. Det merkelige er at den indre stemmen ofte snakker ting som går i mot strømmen og hva de fleste mennesker velger å gjøre. Men det er ikke så mye å bli bekymret over. Hvis andre vil "disse" deg, så er det småelige greier. Jeg tror at de ikke tør i sine egne liv. Og hvorfor i all verden bruker folk tid på å trekke ned andre. Hvis noen, med omsorg, synes at du er på villspor, så kan de formidle det uproblematisk, og du kan velge hva du vil ta til ditt hjerte. Men som regel, og alt for ofte er det lemping av sine egne ting og et behov for å slippe å forholde seg til sitt eget. Hvis du tør å være stor, så vil det automatisk trigge de som ikke tør det. Mange av de som har gjort det stort her i verden, har blitt sett på som kjettere av sine likemenn, bare fordi de valgte å "march to the tune of a different drummer!"

Endelig har jeg skjønt at jeg må godta kraften som bor i meg, og jeg er ikke lenger en "bellboy/girl" for andres sug eller behov, som skal ledes og gjøres noe med, for å bli godkjent som bra nok. Jeg er bra nok, uavhengig av deres spill. Jeg vil ikke være med lenger i edderkoppnett som ikke gir meg friheten til å være den jeg er, og ikke gir rom for å vokse.

En hjerne som er fyllt med frykt for å lykkes, eller mislykkes kan ikke få til mye bra, dette er like sikkert som at en stein kan ikke bryte gravitasjonsloven med å fly oppover.

Men med din kraft, kan du komme så langt du vil. Med din energi kan du få til akkurat det du vil. Fly, hvor du vil. Det skal ihvertfall jeg gjøre. God reise!

God kveld,

Betty

Vidde

------ Jeg er bare såååå i farta, i dag med tung sekk i full firsprang opp til Geitfjellet, for å komme frem før elevene i 7.trinn, avslutningstur for barneskolen. Det sluddet, det regnet, det var tåke og kaldt, men likevel, vi fikk opp gass, to panner, enorme mengder røre og steikte lapper, til stor begeistring for 60 mann, som frøs og var gjennomblaute. Da var det artig å være overraskelse da :). ----------

Synes det er artig med kommentarfeltet mitt igjen. Får enorme komplimenter og møter med mennesker som er på level. Folk som vil noe med seg selv, som setter pris på meg og det jeg kan. Det er en god ting med bloggverden, de andre luker ut seg selv.

For vi må stole på oss selv og vår egen intuisjon. Det blir som regel rett, men vi må være villig til at den tar feil, og lære av feilene. Hvis du ikke stoler på deg selv, hvorfor i all verden skulle andre gjøre det?

Hvis du stoler på deg selv, så sier du ja til din egen kraft og den er sann for deg og gir deg uansett en klarhet. Vi er alle energi og vi tiltrekkes av de energiene vi har selv. De vi har rundt oss er der pga det vi er! Det vi har rundt oss, lyger aldri.

God kveld,

Betty

Bredde

Jeg er tagget av: PURPURHJERTE




1. For ti år siden gjorde jeg: I 1998 flyttet jeg inn på Moholts Perle. Jeg hadde mammapermisjon til mitt 3. barn. Gikk med han til Blåseilsalen på ryggen.

2. 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag: Skogstur. Skrive ned sanger. Synge. Spille gitar. Fortelle mine nærmeste at jeg er glad i de.

3. 5 Snacks jeg liker: Avocado, sashimi, cashey-nøtter, øl og vin.

4. 5 ting jeg vil gjøre når jeg er rik: Kjøpe meg kyst-hytte på Stokkøya! Ny feit bil! Panchakarmakur hvert år! Plassere penger! Starte et plateselskap som hjelper band med ambisjoner.

5. 5 steder jeg har bodd: Bergen, Sandefjord, Porsgrunn, Oslo og Trondhjæm.

6. 5 ting jeg er: Jeg er rik! Jeg er tilstede! Jeg er ærlig! Jeg er til å stole på! Jeg er ekte.


6. Disse folka vil jeg vite mer om: Trine og Runa.

På tide med en You Tube:


Goddis,

Betty

LET`S TANGO

----------- Trine synger her I Can`t Stand The Rain. Cool! I dag har det bøtta ned i Trøndelag. Jeg har vært i ro i dag, pga en mektig og aktiv dag i går, fyllt til randen av arrangement og opplevelser. ---------------



----------- Denne gjengen er med i Ut å Flyyy prosjektet. Knallbra folk!-------



------------ Barneteater med Edvard Gripp, artig konsept.---------------



------------ åpning av ny frisørsalong i Dronningensgate: Stars and Bangs. -----



--------- Så var det gutta på byen igjen. Knallbra fest med Terje. -------

Tømmerholtdammen

----- Gode dager for oss i Trøndelag.-------------



---------- Greit å bli trykket ned i vannet av noen som elsker deg, og som ønsker deg alt vel, men likevel helst vil redde seg selv. ---



------------ Vi lager ringer i sjøen. ----------------------

Ha en fantastisk helg og fred med deg selv,

Betty

Lisbet Karlsen Strømsvåg

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Denne dagen måtte komme, i morgen begraves en av kalenderpikene, hun som var Mars måned. Hun var tøffere enn kreften, men møkkakreften sprette seg for mange steder. Da jeg traff henne og kika inn i hennes øyne, følte jeg at jeg fikk tid av henne, en underlig opplevelse, for hun var så inderlig tilstede. Det er vondt å skrive dette, men det er forferdelig godt at jeg får leve. Takk Lisbet, for det som du gav til meg. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤ Her sitter jeg og kan spise og drikke, leve og nyte. For å si som Eva (kalenderpiken, Mai-måned) alltid sier, vi får kose vårs mens vi kan det. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Jeg har på meg rosa-sløyfe t-skjorten i dag til minne om Lisbet og jeg får lov til å oppleve ungene mine vokse opp. Jeg er en heldig og rik kvinne! ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Lisbet visste at hun skulle dø ung, da hun gikk inn i kalenderprosjektet, og jeg skjønner nå dimensjonen av det hun gjorde for oss, som er igjen. I stedet for blomster, så ønsket hun seg penger på konto til ungene sine, de ble satt inn med en gang. I Mars måned skrev jeg en tekst, som kanskje blir en sang en gang, til henne. ¤¤

MARS

Kaldt, i Mars regnet
Varmt, i deg aleine
Skjebnen som sa
God Dag til deg

Det vakre i dine øyne
Berørte meg i mitt indre
Et møte med deg
Ble et møte med meg

Du har en storhet i deg, som eg ikkje kjenner i meg noen sted.
Du finner lykke i en hel evighet på din reise, som renner ut i sanden.

Håp, I det håpløse
Vondt, I det gode
Vite at det går over
Om et steg

Evig – i Marsregnet
Ærlig – inni deg
Ekte er det
Som du sørger for

B


¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ 6 av kalenderpikene, Lisbet til høyre. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Her blir Lisbeth sminket før vi tok bilder for Kvinner og Klær. En minnerik dag, den besten faktisk, her skapte vi kontakt mellom oss. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Vi ble fort veldig vante med å bli tatt bilde av. Tøffe damer som gir brystet et ansikt. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Akkurat i dette øyeblikket, blir Lisbet sitt Marsbilde til Kalenderen tatt. ¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Så var vi ute og koste oss. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå er vi 11 damer igjen av 12 kalenderpiker. Kondolerer til familien, min dypeste medfølelse i sorgen!

Veldig vakkert!

------------ Det ble en storslagen kveld, med veldig vakkert show. ------------



-------------- Sjeldent vakker dag og kveld. -----------



------------ Det var verd å være de siste til å legge seg. Men jeg vant ikke dette nach-spillet. var 4. sist. -----------



---------- Og her står vi to `an og blomstrer. Jeg skal kjøpe meg en hytte der ute på Hosnasanden, men det må være noen gode metre mellom oss da :) --------------



----------- Søndagen fikk Ruben og jeg prøve Helikopter. -------------



---------- På en veldig vakker dag. -------------



-------------- Det var første gangen for oss begge. ---------------

God mandag,

Betty