mandag 29. juni 2009

Årets plate fra BETTY i butikken 17. august.



--------------- Nær, Mørk og Deilig ! --------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

søndag 28. juni 2009

Årets Sommer Bilde 2009!



------------ Årerts sommerbilde av GUTTA! Ihvertfall for meg! ---------------------------

Leve og blomstre i varmen,

Betty

fredag 5. juni 2009

torsdag 4. juni 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 25

Blokkering av energi er en interessant greie å få bukt med, eller være sjef over. Blokkering er forsvar. Vi forsvarer oss mot å bli avvist og såret. Disse blokkeringene fremstår på forskjellig vis, avhengig av hva vi lærte som barn. Noen har laget seg en mur som blokkerer. Noen har lettvegger. Noen er bare veldig sårbar. Noen bruker moral. Noen bruker tiden på å være opptatt av hva andre gjør av feiler. Redde for å ta plass i eget liv, bruker de alle andre for å kunne ta plass i sitt eget. Noen blir ekstremt høflige, kalde, kjedelige, ekstremt morsomme. Blokkeringer er effektive, men gir ikke vekst og kontakt.

DE STÅR I VEIEN FOR SEG SELV.

Blokkeringer oppstår på alle nivå. Tankenivå, det emosjonelle, men under der ligger savnet vårt. Vi ordner det altså vekk på det muskulære planet. Vi slipper ikke til energien for den gjør oss sårbare. I Køben sist, så tok de tak i meg og pusting, jeg puster ikke helt ut, og kanskje ikke helt inn. Så begynte jeg med det og da kom gråten og da kom følelsen av tristhet og tanken om at noen en gang har fortalt meg at jeg ikke kan synge, at jeg tar for stor plass etc. Sannheter som ikke er mine, men som jeg har gjort til mitt, som har hindret meg i å stole på meg selv. Som har hindret meg å vokse. Jeg har heller presset lyden frem, enn å la den naturlig komme, fordi når en presser, så blir en ikke sårbar. Det var vanvittig deilig å slippe taket i denne spenningen.

I Got Myself Out Of The Way

Trollet sprakk i solen. Jeg kastet erfaringen og "sannheten" ut av vinduet. Det var ikke mitt, men noe jeg var blitt fortalt. Som voksen kan jeg døde en sannhet, noe jeg trodde på, tror jeg ikke på lenger. Fantastisk god erfaring. Selvsagt litt slitsomt, men friere følelse nå. X`ene sparker skikkelig, for de trives ikke når jeg endrer noe, men snarere forsterker seg "når jeg banker på". Men opplevelsen ble at musklene slappet av og jeg fikk tak i lyden inni meg, som bor der, helt naturlig, når jeg har en klarhet i meg selv. Da er jeg ikke redd noe.

Jeg gjenkjente mitt eget potensiale. Plutselig ble det enkelt å synge, men mye arbeid med relæringen. Egoet måtte vike (blokkeringen/hindringen), egoet som hindret meg i å klare.

Da skjønte jeg, nok en gang, at vi kan alle bli større i oss selv. Når vi oppnår klarhet, da er vi ikke redde, fordi det er noe vi har forstått. Vi utvikler oss ikke fordi vi har begrensninger, vi oppdager oss selv. Vi avdekker og gjenkjenner, står i eget senter. Alt for mange skal gå rundt å fixe på seg selv, som om det er noe gale med de. Vi er født i orden, vi trenger bare å forstå det og oppdage oss selv.

God kveld,

Betty