Kom November Med Din Styrke!

En nedtur er ubuden. Den kommer alltid. Like sikkert som at solen står opp, vet vi at nedturer er en del av livet. Idag oppdaget jeg etter en samtale, at det er måten vi behandler nedturen på som teller. Han refererte fra noe i Islam. Masse bra å hente der også. En nedtur må behandles med respekt. La oss kalle nedturen en ubuden gjest. Du kan servere den te, men du trenger ikke å gi den sukker og melk i. Du trenger ikke å like nedturen, du trenger å gjennomleve det.

Hvis vi greier å stå i oss selv, forbli i eget senter, er det lettere å tre ut av en nedtur fordi vi ikke 'forer' den med all verdens godsaker. Bare te, ikke noe mere. Vennlige tanker, men ikke støy.

Det hjelper å være stille. Jeg er stille når jeg går langt. Det er en meditativ gange som bringer meg tilbake til senter og inn til meg selv. Jeg er ikke så god på å sitte i ro, så denne vandringen bringer med dit tankene ikke bestemmer, der det alltid har vært det samme, der det ikke noen gang har forandret seg.

Forbli i eget senter er en vanskelig oppgave fordi vi hele tiden påvirkes og ikke minst av våre egne tanker. Jeg har skrevet en bok om det. En bra en faktisk. Om tanker som banker deg opp. Kunsten er å styre tankene, våre våken og først da har de budne gjestene sjanse til å få plass.

Det er 1. november. Jeg skal ut å gå langt denne måneden også. Oktober ble det 30 mil. Skal ihvertfall bli 20 til. Har satt meg som mål å greie 50 mil tilsammen i månedene 10 og 11. Jeg får sove bedre fordi jeg har fått meg en pustemaskin som hjelper kroppen til å ikke få pustestans. Så da våkner ikke hjernen og dermed får jeg bedre søvn og dermed fikk jeg litt overskudd til å ta ansvar for å komme i form.

Jeg skal skrive mere enn normalt i november. Hvert år er det en verdensomspennende skrivegruppe på https://nanowrimo.org/, jeg har vært med i 6 år. Jeg skal ikke skrive fritt vilt for å få mest mulig ord, men levere noe av det jeg tenker på fra mine vandringer.

Det var alt for i dag og så langt.