ENTUSIASME

I dag har jeg trent på SATS, gått tur i skogen, laget middag, vært på øving med bbbb,kjørt motorsykkel, handlet og skrevet et foredrag om entusiasme. En godt brukt dag.

Synes sjøl at jeg begynner å bli god på foredragsbiten, og nå skal jeg lære meg å ta betalt for det, når jeg begynner å arbeide igjen. Jeg skal rett og slett sette en prislapp på min erfaring. Jeg har en tidslomme i livet mitt NÅ for slikt og nå gjelder det å tøre å lykkes. Tøre å stå i mitt eget lys.

Fikk laget en flyer om meg i går og der står hele motbakkepakken i livet mitt, og jeg begynner så smått å forstå at den tilfører andre mennesker noe. Jeg er like fordømrade entusiastisk i alt jeg gjør, og tror mere på livet enn noen gang.

Den viktigste oppdagelsen min var egen ansvarlighet for egen fornøydhet og egen lykke. Ingen andre enn meg sjøl har ansvar for at jeg har det bra. Og det er så greit å vite det, for det gir mindre rom for tid til syt og sutring.

Jeg har fridd meg fra hva andre måtte synes og mene og baksnakke og sånt. Det er en sann seier. Trønderne er litt treige her, fordi en skal ikke stikke seg så mye frem, før det du gjør blir rævpult på folkemunne. Men jeg gir faen. Nei, det er det jeg ikke gjør. Jeg bryr meg om å leve mitt liv og gjøre det som fungerer for meg og mine.

En ting har eg lært fra Bergen og det er stolthet. Selv om Brann ikke har vunnet serien siden 1963, så er bergenserne trofaste mot laget sitt. Måtte vi alle lære noe av dette.

God kveld,

Betty

BALSAM

I natt satt jeg oppe hele natten. Kristin og jeg la oss kl 06:30. Balsam i livet å være i gode venners lag. Og det er et super godt tegn at jeg tåler en sånn utskeielse, jeg er frisk.

I dag har jeg latt være å gå på trening, må ikke kjøre for hardt i starten. Men nå skal jeg komme i form og jeg klarer nesten ikke å vente. Jeg kan ikke få priset nok en frisk kropp. Rune var i panserform og det inspirerte, rett og slett.

Det går veldig seint opp i hode i dag, og det er egentlig litt deilig. Gutta fikk risk spill i gave av gjestene våre og de spiller for alle penga her. Jeg skriver et ord i minuttet.

Gleder meg veldig til uken som kommer, den blir spennende!

Ha en fin start på en ny uke og god kveld,

Betty

God Lørdagsmorgen Dukkert

Ha en fin dag,

Betty

LUMSKE SAKER

Min eldste sønn på sin første rockekonsert. Bilde tatt av min eldste bonussønn, Aun!



O Rappa har laget låten Minha Alma, en låt som minner oss om at politivold eksisterer til det fulle. Samvirkelaget har laget en låt og navngitt en politi, det er på tide at politivold får svi. Det er sikkert slitsomt å stå i prosessen, for å ha navngitt, men all ære til de som tør det. Skal en ta rotta på ondskapen, så kan man med musikk synliggjøre. O rappa har gjort det, hjerterått.

Det er rart at det skal finnes så mye desperasjon, utilstrekkelighet, redsler, sinne, markeringsbehov, makt i menneske at de dreper uskyldige.

Dagen i dag har vært sterk og vi startet slik (etter trening og div):

Vi slo ihjel en time i sola og ventet på LUMSK:

Folkemusikk med melodiøs metall. Trodde jeg skulle bli mer stresset av folkemusikken enn jeg ble. Det tunge oppveiet det lette. Flinkt, men det rørte hjertet mitt. Dessuten var jeg sammen med folk som allerede har rørt hjertet mitt og det gav en god feeling:

Robin har vært lærer til to av LUMSK folka, så vi var i stort selskap.

Lumsk var spennende, musikalsk, men ikke scenemessig. De hadde noen tøffe støt, som var viuelt vakkert, men jeg tror det var for trangt for dem der.Savnet litt det råe i vokalen, men vakkert det som var. Sterkest var nok fiolinisten, som sceneatraksjon. Jeg er super glad i Hoven Droven. Det svinger kollosalt, mulig tyngre enn LUMSK. Synes uansett at neste bilde er råtøft:

Taco hjemme. Aun hjemme. Alt som vanlig hjemme.


God kveld,

Betty

En Hånd Å Holde I

Har hatt mor og sønn ettermiddag. Hadde en før i uken også. Så frisøren lurer på hvor mange sønner jeg har. Skal ha en i morgen og, til frisøren. Sjakk Matt på Solsiden. Har funnet roen for en stund der, for de hører hva guttene sier.

Det er 5 av de, sønner altså. Og jeg begynner å ta inn over meg at min eldste bonus-sønn,AUN har giftet seg med Lis:


Og Lis har en datter som heter Lays, og det betyr egentlig at jeg er Bestemor og jeg gratulerer meg selv med å ha tatt det inn:

Guttene mine hoppet rundt og ropte i går: "Herregud, da er vi jo onkler og det er sant. Plutselig er de onkler. Livet byr på mye, livet er rikt. Jeg gleder meg til de kommer her og vi kan få skjemme de bort, for jeg skal bli verdens beste bestemor. Jeg skal ikke oppdra noen ting, men spandere og kose meg med at nye mennesker blir glad i meg.

Jeg synes Aun er stein tøff. Han satser på hjertet sitt, måtte mange lære av ham. I stedet for giftering, har de tattovert seg. Dette er 2007 utgaven og opprøret mot det bestående og for livet:


Avslutter med dette og med en hyllest til livet og de nygifte og Lays!

God kveld,

Betty

BORN TO BE WILD

READY AIM GO





I dag tok jeg sykkelen ut ja, herlig det. Kjørte rett på en øvebane, kjørte slalom og bråbrems. Det sitter som en kule. Skulle gjerne hatt større sykkel, men nå har jeg nye dekk, og jeg både kjenner og kjører godt på sykkelen.

Tro det den som kan, men det er en merkelig greie å bli friskere. Hva var det jeg holdt på med før? Kan mitt vanlige liv begynne nå? Så går jeg på en Pilates trening og henter sykkelen min og er helt skutt igjen. Overskuddet er ikke som det var. Det forventer jeg ikke heller, så jeg får trene, hvile, trene, hvile. Det å sitte i ro og ikke gjøre noe, som syk - det har jeg behersket, men nå er utfordringen å sitte i ro og ikke gjøre noe som frisk. Tvert jeg kjente litt overskudd, så fikk jeg behov for å brenne kruttet med det samme. Men jeg vet at etter en treningsøkt, så må jeg ta an ned, for å bygge opp og ikke bryte ned. Øver meg på å ha en rolig og fornøyelig sommer i egen by. De store turene er allerede tilbakelagt i år.

Kl er 18 og jeg gleder meg til å legge meg. Skjønner?

Så jeg kjøpte meg noen jordbær, har dynket de i pepper og balsamico-eddik, og med et glass rødvin til, så ble det supert, og det på en onsdag. Ja, mye antioksydanter i vin, rett og slett kreftforebyggende. Vinen heter WOOLUNDRY og er Australsk, har skrukork, så du kan spare :-) og koster 85 kroner. Den fikk en 6`er i Adressa og den er god.

Jeg gleder meg til trening i morgen. Pilates var en tøff time, men rolig, så i morgen skal jeg pompe på sykkel. Fredag blir en nice dag. Skal på LUMSK konsert med en gjeng. Aun, min bonussønn nr. 1 er hjemkommet fra Brasil, nygift. Han blir også med. Æ glær mæ, rett og slett. Får besøk fra Årdal i helgen og skal til Amsterdam neste uke. Jobber med et foredrag jeg skal holde i Steinkjer før jeg drar, og skal ha en mini-øving med bbbb. Joda, det skjer da litt.

Jeg synes det er supermorsomt med gjesteboken og er glad for dere som har lagt inn hilsen. Fortsett med det.

God kveld,

Betty

Sterkere og Stoltere !

Kreften gjorde slik at jeg oppdaget livet mitt. At jeg må leve nå, og ikke etterhvert. Det eksisterer ingen annen tid enn akkurat nå, og det er akkurat nå som oppleves. Jeg synes jo før at jeg var god på ivareta mine egne behov, men sannelig om jeg vet, siden jeg ble syk.

Nå er jeg frisk. Kroppen fungerer som faen. Alt fungerer. Og da blir jeg kanskje lettere i kroppen og. Men jeg føler meg fin som jeg er. Husker at jeg var ikke fornøyd på 75 kilo. For det handler ikke om kilo, men aksept og respekt, for seg sjøl. Det handler om egenverd.

Det er mange nivå på å ivareta seg sjøl på. En ting er den fysiske formen, men den psykoligiske formen trenger også trim. Jeg har igjennom arbeid alltid vært opptatt av at andre må ivareta seg selv. Jeg har forkynnet det viktige med å ha egen fokus, uten å få det til ordentlig selv.

Jeg har alltid kunnet terminologien og hatt mange personlige mål, jeg har nådd. Men det innerste inne målet, om å "ta meg rolig tid" det har jeg ikke behersket før nå.

Jeg har ikke syntes at jeg var bra nok, nå er jeg mere enn bra nok. Og disse bekreftelsene gjør slik at jeg ikke trenger andres bekreftelser. Å vinne en selvrespekt og en god selvfølelse, har fridd meg fra janteloven og hva andre måtte synes og mene. Men det er selvsagt hyggelig om andre synes det er bra det jeg gjør, men jeg er ikke avhengig av det.


Jeg oppdaget at jeg brukte opp kraften min på andre og prosjekter, før meg sjøl. Heldigvis oppdaget jeg dette, og jeg måtte bli 43 år og gjennomgå kreften. Jeg ønsker meg inderlig at du slipper. For kreften og behandlingen er et smertehelvete og en syk kropp er tungt å bære.

Det er en sånn enorm forskjell på syk og frisk kropp, at det er rart at jeg ikke oppdaget kreften tidligere. Men jeg tenkte ikke tanken, for kreft skulle liksom ikke ramme meg. Dessuten var jeg vant til å kjenne stress, stive muskler, dårlig søvn og tanker, trøtthet, også jeg kjente ikke ordentlig etter heller. Jeg hadde det så travelt, sjø.

Så jeg har egentlig jukset litt. Jeg har brukt kraften min helt villt, ikke verdsatt den nok. Og endelig har jeg skjønt at jeg ikke kan endre andre, at de ikke verdsatte det jeg gjorde, betyr så forbanna lite. Dem er av bussen min.

Når du sjøl gir deg anerkjennelse og tenker godt nok om deg sjøl, er det en utrolig frihet i det. Da har du frigjort deg for en frykt, som også frigjør plass til andre.

Det blir så himla uviktig med karriere, "rette trekk", være på de rette stedene og vise seg frem. Jeg sier ikke at vi ikke skal arbeide. Jeg elsker å arbeide, å ta i et tak, gjerne et spadetak også, men ikke lenger på bekostning av meg sjøl.

Det er ikke arbeidsgiveren min sin feil, at jeg jobbet 130% i en 60 prosent stilling. Det er kun jeg som har ansvar for det. Det var ingen som ba meg om det, jeg hadde bare et brennende ønske om å ekspandere, men når du blir aleine om det, så sliter du deg bare ut. Det må tilrettelegges og settes inn ressurser, hvis en skal få til slikt. Jeg trodde det skulle gå, bare fordi jeg het Betty, men det gikk ut over min egen helse. Da er det mitt ansvar å si at nok er nok.

Ergo har jeg vel gitt inntrykk av å fikse mer enn jeg maktet, for omgivelsene gjorde ingen endringer. Jeg er så himla glad for at disse menneskene som bare ville ha mer, og ikke var fornøyd er satt av bussen min. Og viktigst av alt, at jeg har endret på kraftbruken. Jeg trenger ikke lenger å gjøre det de ber meg om, hvis ikke jeg vil det.

Å være god nok i sitt eget liv, kan virke irriterende på andre som ikke synes de er god nok i sine liv. Det trigger deres egen lave selvfølelse og truer deres oppfatning av deg. At du gjør endringer er skummelt for andre også.

Før var en kopp kaffe på trappen var bare noe jeg gjorde for å komme videre, og ikke noe jeg egentlig tok meg tid til. Kreften har lært meg å stoppe opp, og å nyte.

Så nå skal jeg ta inn det jeg gjør og jeg har ikke en meter skrupler på å bruke tid på å komme tilbake til arbeidslivet. For jeg skal komme hel og klar. Jeg skal gå inn i det med en ny livserfaring, som har gjort meg sterkere og stoltere.

Jeg har vært på Flyt og Pilates i dag og er fornøyd med det.

Ha en feit tirsdag.

Betty

På God Vei!

Starten på en blogg er alltid viktig. Jeg har tusen starter hver dag, fremdeles og da er det ingen grunn til å gi seg, synes jeg. Blogg er fremdeles morsomt. Blogg er frihet og folkemakt samtidig.

Ny start:

Barn har rett til å ta ut følelsene sine. Det betyr ikke at de styrer huset, men blir respektert som individer. Føleser kan være slitsomme for oss voksne å forholde oss til, men jeg forstår ikke hvorfor vi skal be dem: slutte å skrike, slutte gråte. Og hvis de ikke slutter, så legger vi på: Nå må du ikke være barnslig, eller: du overreagerer, eller si: sipunge eller ydmyke de på annen måte.

Det har jeg forstått med alderen, at vi blir ikke utlærte i livet. Vi kan ikke påberobe oss retten til å holde andre nede med vår lærdom. Vi har utrolig mye å lære av våre barn. Hvis de er forbannet for et eller annet,så gir sunne barn beskjed. Og så går det jo over, hvis de føler seg møtt. Og når er det de føler seg møtt? Jo, når voksne gir rommet, plassen og ikke ydmyker eller vil ha slutt på følelsene.

Følelser tar slutt av seg selv, hvis man føler seg forstått og har fått kontakt. Egentlig skal vi bare beundre unger som tar seg retten til å leve ut det de kjenner, for det slutter mange voksne med. Det finnes mange ladete bomber rundt om, for man oppfører seg da. Man gråter ikke og er ihvertfall ikke sint. Men hvis man ikke får ha trening i å være sint, så lagrer sinne seg i kroppen. Dessuten er saken, hvordan sinnet formidles og det må læres. "Jeg er forbanna fordi..." Å holde fokus på hva en er sint for, i stedet for å klandre og lempe skyld, er en utrolig kraft og fantastisk å mestre.

Mange barn brenner inne med følelser, fordi de ikke får kontakt.De resignerer tilslutt og biter det i seg. Det har jeg ikke noe tro på. De som ikke har fått opplæring i at sinne er greit, blir ilsinte tenåringer, som går med et konstant trykk inni seg og overgir seg til det usaklige til slutt. De har ikke lært det.

Pga vår egen hjelpesløshet i forhold til å eksponere følelser, så gir vi ikke barna våre muligheten heller. Mange voksne har simpelthen ikke lært seg å håndtere egne følelser og tyr alt for ofte til demping av andres. Andres eksponering av følelser blir en trussel mot egne, også lager folk seg et bilde av at slik skal det være. Det er sånn det er å bli voksen.

Kyss meg en viss plass!

Vi prøver å utvikle en kultur her i huset på å være ærlige og åpne med egne følelser. Det utfordrer også oss voksne på det "sementerte" i oss, men det gir en god kraft og god kontakt å ikke undertrykke eget. Krevende, men levende.

Må innrømme at i dag rant det over for meg, ble så sint at jeg (min egen tilkortkommenhet)kastet en liter melk på Bernt. Ikke kartongen,men melken. Vi måtte jo bare le. Han måtte skifte alt og dusje. Så kom tanken snikende: Hva vil de andre si, for ungene sier alt som det er. Men det var mye humor og jeg har råd til noen liter med melk og igrunnen var det godt å være så sint, men skal holde melken i boksen neste gang. Eller neste gang skal vi ikke kjøre den der: Du ditt, du datt, hvis bare du hadde gjort sånn og sånn...osv. Sånn endre på den andre stil. Ennå vi vet det så godt, så hender det at vi går i fellen, vi også. Men dette er jo super forbudt å si eller skrive eller stå for, og noen kan sikkert bruke det mot meg, de er sikkert bare missunnelig. Vedder på at det er mange som har hatt lyst til å gjøre det samme. Har hørt at å knuse kopper og fat virker for noen, men det blir da så dyrt. Sånn sett er en liter melk i ny og ne til å avse. Og hvis vi blir for usaklig en gang, så tar jeg hageslangen :-)

Jeg har vært på SATS 3 dager på rad og det merkes. Kular an ned i dag. Har bakt brød igjen, med NRK-Trostein her. Nå har vi hengt sammen i et år, på et vis og nesten rart når det er over. Men samtidig, vi skal videre og snart er kreft-historien min histoie. Slik rus-historien min er historie.

Jeg skal ihvertfall ille være x-brystkreftoperert hele livet. Så sant jeg holder meg frisk, så skal jeg bruke erfaringen inn i andre tema etterhvert. Men det blir nok litt mere puppeprat fra min side, skal igjennom en operasjon til.

Nå er fokusen å komme meg i form og det er hææææliiii. Deilig å få prioritere bevegelse og ikke ha vondt en eneste plass.

Dagens post tilbakelagt. Her i huset trenger ingen å brenne inne!

Betty

Gjestebok!

Velkommen i min gjestebok. Vær synlig, som blogger, lesere og venner. Trykk på ADD ME og følg instruksjonene.

Ha en fin mandag!

Betty

SØNDAGSTUR

Gutta fikk pokaler i dag og her spilles det til Guns`n`Roses, Sweet child of mine. Tune inn låten!!!

God mandag,

Betty

Destilert Energi

Sånn som eg har det no, har eg aldri hatt det før i hele mitt liv. Jevnt bra! I dag voknet eg med så mye energi at eg visste ikkje kor eg skulle gjøre av meg. Eg kjenner meg frisk. Hver celle har det bra. Det er som å vokne opp fra de døde og bli kikket inn i livet, helt eletrisk.

Dypt takknemlig over en frisk kropp. Alt funker, kneet funker, jeg håndterer ødemet, jeg har to pupper, jeg er kreftfri og det er bare så satans kult og jeg håper det varer og varer.

Og jeg har kun meg selv å takke. Jeg har arbeidet med meg sjøl i uendelige tider og nå kommer gevinstene i form av frihet og store åpne rom inni meg, å bevege meg i. Eg har gitt meg sjøl muligheten til å leve mitt liv.

Det er igrunnen litt skummelt. All endring er skummelt. Det er som å ha fått seg en ny, litt stor sykkel og så kjenner jeg ikke girene så godt. Vet ikke hvor ferden går heller, når ting er bare bra. Det skal god rygg til å bære gode dager, men så er ryggen bra den og. Så eg ser at dette får eg til.

Jeg har vært igjennom Sadolin sin øvingstape og det funker bra. Så nå skal det synges hver dag. Jeg må arbeide med å stå i det og ikke dette ut, for det er krevende og en tanke kjedelig å øve skalaer. Alt arbeid, som er rutine og som gir resultater svir litt. Men merker umiddelbar forandring og får mere å gå på.

Har akkurat kommet hjem fra SATS sykkel. Nå er livet plukket opp igjen. Pang i gang. Deilig å svette.

Snøen smelter fort. Det er grønne flekker i hagen igjen. Våren kommer til oss også. I sommer skal jeg lære å være turist i egen by, dvs. greie å ta det med ro og ha det fint her eg er.

Tar med meg et glass rødvin og legger meg i badekaret.

God lørdagskveld til helgeleserne,

Betty

GOD HELG

En Kriger Er Våken!

Snøen ligger igjen som et hvitt vakkert teppe over Trondhjæm by, og solen tittet akkurat frem. Det er sinnsykt vakkert. Vi vet at det smelter fort om dagene, så det er bare å skue og nyte synet. Ja, for det handler om hvordan du tar det. Vær er en sikkerstikk-bekymring, for det kan du aldeles ikke gjøre noe med, og bor du nord for Dovre, så vet du at hver eneste dag kan ha 4 årstider, hele året. Det var rett å vente med å ta ut KAWAEN.

Jeg har vært på SATS og jeg er knallfornøyd med min egen innsats. En flyt og Pilates time, nå kommer Bettypoweret, jeg kjenner det på meg! Det er deilig å få være meg, i min kropp. Jeg føler meg i vater og det bare varer og varer. Ingenting som river det ned. Det er en jevn tilstand og ikke noe som går over, slik livet ofte var før.

Det er en jevn styrke, som skal brukes til å komme i form. HURRA!!!!

Jeg blir så fornøyd og takknemlig for en frisk kropp, at jeg kan faen ikke få sagt det nok. Dette har tatt tid og vil ta litt mere tid, men nå kjenner jeg at det går oppover. Tenker på at jeg måtte igjennom krefthelvete for å komme dit jeg er i dag: Everything happens for a reason. De tingene jeg gjør om dagene gjør meg glad, og jeg kan ikke tenke meg noe mere kreftforebyggende enn det. Synge gjør meg glad, smøre matpakker, ta øvelser, brette tøy,drikke rødvin gjør meg glad. Drikke øl med gutta i bandet etter en spillejobb gjør meg ekstremt glad.

Jeg har ikke noe tro på pekefingeren lenger. Vi må hver og en finne ut av hva som gjør oss glade. Det egenansvaret får vi bare ta. Så bør ikke tiden våres være så fyllt opp at vi ikke legger merke til at vi er i live.

Jeg har ikke lenger de brillene på som forsterker alt det negative, jeg har skiftet glass i brillene, jeg har skiftet ganglag og jeg føler meg som et stor hvit flate, med en liten sort prikk på.

Det gamle styrer meg ikke lenger, ved å ha skiftet fokus, jeg lar meg ikke spise opp av andres meninger om det jeg gjør.

En avtale ble avlyst, så jeg har litt ekstra tid, baker brød, blogger og skal igjennom Sadolin videoene. Nå står snæføyket ute, her skifter det fort. Jeg ler, det er ihvertfall jevnt ustabilt.

Krigeren har voknet i meg, og om dagene sloss jeg mot mobbing i skolen.

Ha en fin fredag,

Betty

En persisk vismann har sagt:Kjærligheten er en sykdom ingen ønsker å bli helbredet for. de som får den, prøver aldri å bli bedre, og de som lider, ønsker ingen kur.

KVALITETSDAG

Arrangørene av bloggtreffet, Ann Lill og Anja


I dag har jeg følt meg kvinne. Det er ikke hver dag som føles så reint som i dag. Når jeg føler meg som en kvinne er jeg stolt, sterk, rakrygget, oppreist, flott og fornøyd. Og i dag har jeg vært det i hele dag. Slike dager er det helt ålreit å være meg, Betty 43 år, verken mer eller mindre.

Jeg kjenner at jeg ikke jager etter noe, bare er. Jeg kjenner at det livet jeg har, med de erfaringene jeg gjør meg, gir meg en trygghet og en modenhet, og det er fantastisk fint å gå rundt i verden og kjenne dette.

Jeg kjenner at kroppen er frisk og jeg ser i speilbilde i butikkvinduer at jeg ser ut som en kvinne, ingen ungpike, ingen satt og forvokst gammelvoksen, ingen punker, ingen streber, men en kvinne. Det liker jeg godt.

På slike dager er jeg fornøyd med min egen innsats, med kroppen min, synes at jeg ser ålreit ut og kjenner ikke snevet av dårlige tanker om meg selv eller at jeg skriver dette. Da er jeg bare helt i vater og gjør det jeg har lyst til.

I dag var det å dra med Ann Lill til sykehuset for å besøke Marianne. Et godt møte. Så var det ødembehandlingen, der sovnet jeg og dro hjem og måtte sove litt til.

Så toppet denne dagen seg med et bloggtreff. Dikt med Anja og jazzat musikk by Ann Lill og noen dyktige musikere på cafe Filter. Det var flott. Mange nye trivelige folk å treffe. Jeg drakk 3 øl og gikk turen hjem.



En kvalitetsdag de lux,

Betty


Vi tok et valg på å være alvorlige :-)

BLOGGTREFF

Bli ved den lest, som er bra for deg!

En snarlig blog, da min pc kom inn døren med expresspakke i morges. Sendt fra Bergen av mine skjønninger på Nordnes. Hjertelig takk for husly og service. Alle familiemedlemmer som har vært bortkommen, må bli trykket litt på, synes jeg. Nå er jo dette bare en ting, men du verden, det er vel en av de fem tingene jeg bare vil eie, hvis jeg måtte velge.

Det er flere rare ting å kjenne etter på, når pc`en ble gjenglemt i Bergen. Det ene var bryderiet det skapte for dem som skulle ordne opp etter meg. Og jeg var sannelig ikke sikker på om den var der en gang, kanskje den var stjålet opp i alt programmet vi hadde i Bergen. Det andre var min egen avhengighet, men den dealer jeg greit med. Synes fortsatt at blogging er sunt og det står 6 andre pc`er her i huset. Men det er noe eget med min egen pc. Her går tastene fortere og her har jeg alt lagret. For denne laptoppen innenholder dyrebare bilder, låter og tekster. På tide med en back-up kanskje.

Jeg har meldt meg på et sangkurs med Cathrine Sadolin. Komplett sangteknikk, så er det sagt. Jeg har lånt meg videoer og bok om hennes arbeid og fryder meg over hennes måte å tenke på. Hun sier selv at hun aldri har hatt et naturlig talent for å synge Hun bare lærte seg teknikker for å oppnå de lyder hun ønsket. Egentlig på grunnlag av et astmaproblem hun hadde. Det eneste naturlige talentet hun hadde, var hennes interesse for musikk, troen på at alt er mulig og hadde energien til å blive ved. Så hun sier at hvis hun kunne lære seg å lage de lyder hun ønsket, så kan alle det. DA ER JEG MED.

Jeg trenger ikke å bli fortalt at jeg ikke synger som Sissel Kyrkjebø. Jeg trenger å synge som jeg gjør, med det uttrykket jeg har, med min kraft, med min stemme, med mitt formidlingsbehov, på min måte.

Hveredagen er her! Skal på sykehuset og besøke Marianne, som har fått et hjerteproblem igjen. Lymfeødembehandling på armen min og så er det treningen. Det er gått 3 måneder siden operasjon og det er bare å sette igang. JADA. En vane som har "fryst" må tines opp igjen. Det må ryddes plass til det. For det er ingen tvil om at jeg kan ha innhold og program i dagene mine.

I trøndelag voknet vi til snø i morges. Men sånn er det her. Det skifter. I 2005, husker det godt, lå det et snøteppe på 16.Mai. 17.Mai her betyr ullklær. Ruben fikk korpsuniform i går, og var mektig stolt. Jeg også. Han skal være duskegutt denne Mai måneden og det er toppen.


Jeg var hos psykolog i går, og var veldig oppløftet etterpå. Jeg har fått tak i sinnet mitt og kan eksponere det uten å anklage, bebreide eller legge skyld på. Sinnet er en uvurderlig og undervurdert kraft. Når jeg kjenner meg sint, så blir jeg klarsynt og gjør gode valg for meg selv.

Når vi er sint, så er det behov vi har for å hevde oss selv, vår rett og vi ønsker oss egentlig kontakt. Å være sint, når en er sint er et sunt trekk, og det er å ta egne følelser på alvor. Å undertrykke sinne er å legge lokk på seg sjøl.

Vi har 4 basis følelser. Sinne, glede, sorg og redsel. Og det ene er ikke dårligere enn det andre. Det bare er, og den viktigste oppgaven vi har som mennesker er å ta oss sjøl såpass på alvor, at vi er det vi er, det skaper rom og frigjør oss fra frykt. Det frigjør også plass til andre.

Men folk er ofte redd sitt eget sinne, fordi de har blitt avvist når de eksponerer det og fordi de har ventet så lenge med å bli forbanna at det er et fjell som velter, når det først taes fram.

Når jeg kjenner at jeg klarer å være sint, i stedet for å surmule, blir jeg glad etterpå. Det er mye energi som blir forløst i å være i de følelsene vi har. Sinne er en fantastisk kraft, hvis det eksponeres rett.

Nå er det dags for sang program og gyve løs på en ubrukt dag,

Betty

JOKER

PÅ KANTEN

Atle slår til igjen. Takk for levende interesse. Hjertelig, Betty

30 SØLVPENGER

Made by Atle!!!

Kake

Jeg føler meg som en stor hvit flate når jeg vokner om morgenene. Et hvitt ark, med en liten sort prikk på. Før i tiden, var jeg et svart ark, med en liten hvit prikk. Jeg føler meg ubesudlet for tiden, rein og sterk. Jeg speiler meg og er fornøyd med det jeg ser. Det er en frihet i det. Før satt det negative i tankene og i kroppen. Nå har jeg kvittet meg med et lass av ubrukelige tanker og et tonn med innestengt følelser. Da blir tankene klarere og finere. Det er et åpent rom i en ny dag og det er ufattelig hvor mye kraft vi mennesker har, bare vi kvitter oss med slaggstoffene. Jeg har skiftet ganglag. Nå kjenner jeg at egenjobbingen begynner å gi resultater. Og da kommer alt uanstrengt. Jeg har 1000 fine opplevelser å fordøye, så i morgen må jeg gå en fjelltur, så jeg får være for meg selv med alt det fine.

Ann Lill har skrevet fint om meg i sin post i dag. Anbefaler Taxibabe bloggen hennes også. Bergens Tidende har skrevet om hva jeg bruker tiden min på for tiden. I dag er jeg helt kake. Sitter i pysjen og klokken er 19:00 og skal legge meg snart. Det er klart at disse bergensdagene skulle gjøre utslag. Jeg har forelsket meg på nytt i Bergen, det er en utrolig vakker by, men jeg elsker Trondhjæm. Det er byen min, hvor jeg har mine nære.

Jeg holder på med en ny tekst, Innenfor Døren og jeg skal trene på SATS og hente ut motorsykkelen min snart. En fin tid ligger foran.

God natt,

Betty

SØNDAGSBLOGGEN

Unektelig tøft å få tilsendt bilder fra Atle, som var med å løfte oss! Takker og bukker!

Jeg har vært på søndagstur med guttene. Beste måten å få noe kontakt på, ellers sitter vi nedgravd i hver vår pc, eller de flyr rundt med venner. Turen skulle gå til Geitfjellet. Det minner meg mest om Bergen, for der ser jeg hele Trondhjæm. Men det var for mye snø, men vi koste oss med en halvveis tur, og jeg har fått innføring i robotverdenen og Bionicle verden igjen. Alt er som det skal være. Jeg har masse fint å tenke på, og gleder meg over alle de fine øyeblikkene vi hadde i Bergen.

Betty

Mye å fordøye!

Et livstegn. Bergensturen er i box. Det var gøy. Herlig å treffe gamle klassekamerater. Det var stor steming på konserten. Vårvær! Vellykkete opptak med NRK, ålreit kveld med en times innlegg fra meg på kreftforeningen. Topp husverter og ikke minst min bror. Hjertelig takk til alle som bidro til at vi hadde en knallbra Bergenstur!

Jeg får låne en pc. Jeg glemte min i Bergen. Utrolig! Blir fort rotete med rekvisitter når det skjer mye rundt meg. Er steintrøtt for jeg sov bare 4 timer i natt, men jeg er lykkelig og fornøyd.

God kveld,

Betty

Hinsides!!!

Helt pompet, men må blogge. Å være aleine, uten å blogge blir helt feil. Ihvertfall når pc`en står her. Det blir som å drite i tannpussen liksom. Ikke for din del, men for min del. Skrive av meg dagen liksom, med den visshet om at noen er der ute i syberspace.

Det er en jobb å eksponere, ingen tvil om det. Startet med BT i morges, og så tok Torstein og jeg Fløyen. En trivelig dag i Bergen. Her er det vår. Solen har vært fremme fra skyene og vi har drukket øl på Sakkariasbryggen. Jeg har sjekket ut lokalene vi skal spille i på fredag og truffet Hindenbürg gutta. De har en kvinnelig bassist, stilig! Gutta virket grei og vi skal sammen få løftet lokalet. Rolf, sjæfen på Inside, var en oppreist kar som ordner dette bra for oss.

Jeg er glad for at jeg ikke har lagt opp til noe sosial geskjeft, for det hadde vært et hån mot meg sjøl eller de jeg hadde truffet. Ingen tvil om at kreftrunden har satt sine spor. Formen er sånn passe rævva, men jeg har det knallfint når jeg tar hensyn til det.

Jeg sa godnatt klokken 19:00 i kveld, men måtte ned og hente meg en burger og et glass vin opp på rommet. Nå skal jeg parkere, for i morgen blir en ny og heftig dag.

God kveld,

Betty (bare tannpussen igjen:-) BA I DAG

BBBBERGEN

Å blogge nå er vedlig avslørende, veldig avslørende, jada! Jeg vet! Jeg skulle ha sovet, men så er tasting like bedøvende og innsovende som å lese i en bok. Bloggonani er for vante, oss som har blogget i lange tider, og som ikke gir oss. Jada, det finnes folk ut i der, som mener at vi som blogger burde latt det være, men de leser her ennå. Det er rart det, at de ikke finner seg noe annet å gjøre i livet, enn å kritisere de som gjør noe. Jeg vet om folk som gjør "noe", som byr på seg selv, og jeg behøver ikke å like det, men har ikke behov for å rakke ned på det heller. Det ligger mye i: what you mean about me, is not of my business.

Jeg kom til Bergen i lag med NRK-Torstein. Duk og dekket bord hele veien, men er helt pompet likevel. Jeg er glad for at jeg ikke har lagt opp til noe annet enn å gjøre en god jobb. I dag var det intervju med BA, i morgen er det BT og filmdag med NRK. Heftig nok det! Bergen er en vakker by og jeg stortrives allerede. Her skal det gjøres en knusejobb.

Jeg har pakket ut på hotellet og åpnet en øl fra minibaren. Ringnes! Og det i Bergen?

Traff en gammel klassekompis (handelskolen), som serverte oss på Dickens. Et trivelig møte. Jeg tror at disse dagene blir gode for meg, for saken, for BBBB, for guttene hjemme, for Bernt som er i Russland, for de som møter opp og synes at de har noe å hente.

Nå skal jeg se litt på foredraget jeg skal ha på torsdag, kanskje. Eller skal jeg lese noen andre blogger? Sove kanskje, får se. Det er herlig å være litt aleine. Venter innrykk i dagene som kommer.

For livet,

Betty

Positiv travel!

En kjappblogg, før jeg drar til Bergen. Kanskje blir det noe blogging der i fra,vi får se. I allefall blir det noen spennende og dynamsike dager for meg. NRK kommer og henter meg på døren om en time, så her må det pakkes.

Hei då så lenge,

Betty

Noen Sekunder Av Våre Liv!

Påskens dronning og forkynner:



Nå kan våren komme!

God kveld, Betty