søndag 26. april 2009

Legodamen Betty

legodamenbetty


Denne figuren har jeg kalt Betty og hun har jeg sendt ut i verden. Startet som travelbug 10.01.08, som reiser fra cach til cach og målet er Austraila. Folk fra hele verden, som er interessert går inn på DENNE SIDEN og leiter opp cacher som kan taes i byen de er. Fasinerende greie. Legodamen Betty har vært på 14 steder siden januar 2008. Moro å følge henne og se om hun når sine mål.

God ny uke,

Betty

lørdag 25. april 2009

Å NYYYYYYYYYYYYYYYTE I DAG!



------------ Da har våren ankommet Moholts Perle, og jeg får gå med sandalene på. -----------

I dag har jeg igjen sloss med de gamle skyggene, som Anja kaller det. Jævla dritt spøkelser som hvisker meg i øret, at jeg faen ikke skal tro at jeg er noe. Det hjelper å meditere, det hjelper å vræle og det hjelper å si til meg selv at jeg er noe. Det er ikke forankret i virkeligheten, det er gammelt møl, som samler seg i kroppen og prøver å regjere. Gjør inntog og krever at jeg bøyer mitt hode i skam, men lyer jeg, neida. I dag har jeg sendt "det hele" tilbake der det kom i fra, og jeg vet så inderlig vel adressene. Så nå nyter jeg alt jeg kan, tilstedeværelsen, friheten, blottet for skam og fornedrelse. Jeg kommer til å ta helt av en dag, håper jeg rekker det før livet mitt ikke er her mer. Det gjør jeg nok!

God helg, Betty

torsdag 23. april 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 23

Udugelighetsdyret hentet meg inn igjen, helt umerkelig begynte jeg å tvile på meg selv. Det reiv og sleit, men jeg skjønte ikke noe av det før etter et døgn (gasnke kjappt egentlig mot før), og grunnen til at jeg fikk løftet meg ut av det raskt, var at jeg begynte å snakke om tvilen/redselen, for udugelighetsdyret tåler ikke dagens lys.

Redselen er helt okei, som sinne,glede og sorg også er det, men det redselen gjør med meg, er interessant. Da kan jeg plutselig ingenting, og det som holder på å gå i orden i livet mitt, blir sikkert ikke noe av, all tvilen får dominere. Akkurat slik udugelighets beistet vil ha det. Det er slike forsvarsstrukturer, som holder oss selv nede. Trenger seg på og skal ta tak. Og dette er ikke annet enn gamle tanker/følelser som kroppen husker, fra den gangen da. Udugelighetsdyret må pulveriseres, og det er ikke gjort på annen måte, enn å "face" det, og hente frem den gode kraften, som er trykket ned, langt ned i magen. Det hjelper å hyle. Det er da jeg kunne ønske jeg sang i et Death Metal band, for å skikkelig eksplodere.

Før i tiden, var ikke livet normalt om jeg ikke var på kanten til å ha noia, noe var feil, det var noe jeg ikke hadde passet på, hvis jeg ikke kjente denne uroen. Nå kan det heldigvis ta lang tid mellom hver gang jeg møter på udugelighetsbeistet, men jo mere jeg utfordrer meg selv, jo oftere dukker den opp, og særlig hvis jeg er avhengig av andre for at oppgaven skal bli løst.

Jeg blir veldig glad og lykkelig, når jeg oppdager at det er udugelighetsdyret som er på færde, for da fordriver jeg det ut av hodet og kroppen min, med nye gode tanker. Tilgir meg selv, ser lyst på tingene igjen, gleder meg over leirkallene som er gule og fuglene som kvitrer. Da er det ikke så viktig om oppgaven blir løst en gang, for det er ikke enden på livet. Det er "pust inn og pust ut" som gjelder, da er jeg i harmoni med meg selv. Jeg faller på plass.

Jeg blir rett og slett mindre skeptisk, forstår at jeg kan. Jeg legger vekk den lille skrikerungen eller bitchen som fanger meg. Den som skriker seg fast til gamle dager. For årsaken til udugelighetsdyrets kraft er ikke lenger interessant (den skal pulveriseres uansett)men bunner selvsagt i at vi har blitt utsatt for ekstremt misfornøyde folk eller overgripere som barn, misfornøyde med seg selv og sint på alle som får det til. De er slik ennå, sjølsentrerte og manipulerende med sin "stille stil" eller sine klagende væremåter, og de vet det ikke en gang, og vi skal ikke gjøre det grann for å bevisstgjøre dem det heller. Vi skal bare bli fri fra limet deres. Alle som har en slik energi, skal vi bli fri. Ja, selv de som klorer seg fast til fordommer, jantelovens falske energi og holder seg selv og andre nede (som regel vet ikke de heller, at de virker negativt på folk), og de er uforanderlig og vi trenger ikke å bli elsket av slike.

Jeg forteller meg selv at det er nå og kun NÅ som gjelder, og de som er rundt meg av god energi. Da eier jeg meg selv og lærer meg nye ting. Jeg slipper taket på tanken om at andre skal foreta seg dårlige ting mot meg. Dette ansvaret gir meg frihet. Jeg kjenner meg vennlig og romslig. Da har jeg skjønt at ALL CHANGES STARTS WITHIN MYSELF og det gjelder å få udugelighetsdyret ut av blodet.

Det er fantastisk!

Betty

mandag 20. april 2009

Susan Boyle takes it all !!!!!!!!!!!!!!

I dag skulle jeg legge ut bilder fra enda en mega happening i helgen, men så ramlet jeg over DENNE DAMEN. JEG ANBEFALER DERE Å TRYKKE PÅ DENNE LENKEN, den er sett av 33 millioner. Hun er den stygge andungen på 47 år, som blir ledd av når hun kommer inn på scenen og tar rotta på de alle. Absolutt alle, untatt Simen da. Hun synger de "off their chairs", og alle må innrømme sin synd om at de ikke trodde på henne. Hun synger I Dreamed A Dream (Les Miserables). Aldri har jeg noen gang, blitt så berørt og så inspirert til å fortsette med det jeg gjør. De kan bare le og steike i sitt eget fett, men den som ler sist, ler best.

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY

Så la deg inspirere av holdningen hennes, av styrken hennes og tvil aldri mere på deg selv. Start hver dag med å tro på deg selv, avslutt hver dag med å berømme deg selv. Fyll hele deg selv med tro på det du drømmer om! Tvil, pessimisme og negative tanker kan sug seg selv. Det stjeler energi, entusiasme, håp, styrke og alt annet som gjør livet morsomt og kreativt. La aldri noen kakke deg i hode og rist av deg de som fyller deg med tvil, fyll livet med drømmer i stedet! Da får du en energi, som ikke plukker opp tvil! La de som snakker dritt, få snakke dritt (let the dead bury the dead), la de som vil holde seg selv og det nede, få være uten deg. Lykkes på din vei. Tough times Never Last, But Tough People Do!!!!

Susan Boyle, you made my day, Thank You!

Betty42

torsdag 16. april 2009

Betty In Heaven !



-------------- Dette ølet er Jamtlandsk og det beste - ever! Særlig fordi jeg har lagt bak meg noen mil og været har vært strålende og selskapet, det aller beste! ----------------



----------- Gamle venner i fjellduker. Fornøyde med oss selv etter dagens marsj i Sylane. -------



----------- Kanskje det aller beste været jeg har gått på ski i, i Sylane. Det var helt magisk. Vindstille og sååååå vakkert! ---------------



------------ Pause må heltene ha. --------------



-------- 3 dagers tur avsluttes ALLTID med en Heaven og en Hell øl og godt humør. ------

Ha en fin helg, jeg drar til Snillfjorden med skrivegjengen, fantastiske Anja sin hjemplass!

Betty

søndag 12. april 2009

Made For Walking!



------------- Virkelig kjøpt meg de hoooooteste sandalene. Nyinprignert og klar for våren, den beste i en kraftfull kvinnes liv, ever! --------------

God ny smelteuke,

Betty

torsdag 9. april 2009

With or Without You



Heisann. Sååååå lenge siden at det blir nesten et brev. Nede i 62 klikk på bloggen per døgn, så på tide med et løft. Overskriften er ene og alene for å få noen treff fra google, kanskje noen nye stopper opp og leser Betty42. Ikke for det, elsker U2! Og bloggen skrives With or without you uansett, har alltid vært slik og vil alltid bli det. Jeg er ferdig med å tie, eller stille spørsmålstegn om det er lurt/greit det jeg sier, men jeg har også lært meg å ikke si for mye. Det er en ny stor kunst jeg begynner å beherske, og såååååå fornøyd når det virker :-) --- eller rettere sagt, når jeg oppfører meg hensiktsmessig for meg.

Har vært på et helsesenter og meditert og sluttet å snuse. Igjen :-) Ser lyst på det. Vært i den åndelige dimensjonen. Vi kan utvikle det latente i oss, vi er skapt for å fungere i naturloven og det er fantastisk. Jo dypere vi plukker opp tanken, jo mere virkelig er den og jo mindre påvirket av stress. Gleder meg veldig til fremover, men gjør alt jeg kan for å være i nuet.

Håper alle gamle bloggevenner har det fint. Jeg er ikke på nett sååååå mye for tiden, er disiplinert på øvelse, øvelse, øvelse. Life begins at 45! Har lest 4 bøker på en uke, det er da noe det også.

Det er påsketid og jeg er aleine i byen. Underlig å tenke på all organiseringen jeg har drevet med og så sitter jeg til syvende og sist aleine, uten at det er et problem, bare undres over det. Jeg er i THE REST OF NOT KNOWING og det er fint. Påsken er for mange en for jævli tid, værre enn julen, jeg forstår det, men kjenner meg VEL med aleinetiden, fordi jeg har valgt den selv.

Ha en fin påske dere, Betty

ps A hard one doesn`t count as personal growt !!!! ds