lørdag 31. mai 2008

Drar `an litt lenger!



-------- Happy Swimmer -------------



------------- Happy Couple ---------------



-------------- Happy Body ----------------



-------------- Happy Old Friends. -----------------



------------- Kor arti vi har det :) Deilig dag! -------------

God kveld,

Betty

Hepp!



---------- Dagens post preges av høy sjleksponering, lenge siden sist :) Jeg er på vakre Hosnastranden og dette er Kriger-posisjonen. Yoga hver morgen er også noe. ----



------------ Joda, trening har gitt noe, grevinnehengene er ikke såååå enorme lenger, kroppen strammer seg. Suuupert. Jeg er på vei. ------------



---------- Sit-ups er et must, hvor du enn er i verden, resten av livet. -----------



------------- Dagens servitører og kokker på Strandbaren. Trønder, Østlending og fra Finnland. Fantastisk mat, made with Love. -----------------



--------------- Her er Jan og meg. Nice couple. --------------

God helg,

Betty

onsdag 28. mai 2008

En Hyllest Til Min Bror.

Jeg regner meg selv som foreldreløs. De er jo fysisk i live, men de snakker ikke med meg, ikke en gang til meg. Drømmen om at de skal virke, har endelig sluppet taket i meg. Nå hadde riktignok min far en samtale med meg i fjor, og det gjorde forferdelig godt. Det ble en slags forsoning med at jeg ikke har hatt noen far som har vært der, og at jeg tilgav han dette. Han har de siste par årene, etter at jeg fikk diagnosen kreft, sendt meg bursdagskort og julegave, og det er da noe. Det håper jeg han fortsetter med.

Har mange ganger tenkt på hvordan det er for oss foreldreløse, når de som fødte oss til jorden fysisk dør, om det velter frem en stor sorg eller om sorgen er ferdig bearbeidet. Det vet vi jo ikke, før det skjer, men jeg unner de livet, takker de for livet, men mere enn det har jeg ikke tenkt å bruke krefter på. Jeg har endelig lært meg å slutte å streve etter å bli sett og elsket, for den jeg er. Jeg vil ikke innordne meg eller underkaste meg for å bli elsket. Da er det bedre å være hatet for den jeg er, enn å bli elsket for noe jeg ikke er.

Jeg ble født i Bergen for 44 år siden, sterk og verdifull, som andre barn. Og har siden tidenes morgen holdt fast i retten til å få eie min egen historie, mine egne opplevelser. Det har kostet dyrt mange ganger, fordi generasjonen over har alltid hatt et ønske om å fortelle meg at: "Det er ikke slik livet fungerer" eller "At jeg tar feil, at jeg er egoistisk", eller "bare vent til du blir stor, så skal du få se hvordan livet virkelig er", eller "det er vi voksne som har rett", eller "hvem faen tror du at du er", "det er ikke sant det du sier" osv. i det uendelige. Helt meningsløse ting å si, og ingenting av det er sant, og det vitner bare om at de ikke ser seg selv som verdifulle nok, og at de ikke vet hvordan de skal skape kontakt. Jeg har aldri trodd på dette, men likevel har det plantet seg i meg, som en fullmoden kvise, som har banket og gjordt vondt, og jeg har brukt uttallige år til psykologer på å få presset det ut og kreert nye friske, vakre tanker som har tatt plass inn i meg selv: "At jeg er helt rett" og "Det feiler meg ingenting", "Det er deres dritt, ikke mitt". "Jeg eier min historie og mine opplevelser". Jeg har rett til å være meg". "Jeg er verdifull". "Jeg er verdig".

Jeg har brukt alt formye tid på tvil på meg selv, det er slutt på det. Jeg har blitt stor, og livet er bare vakkert og rikt. Så der tok de helt feil. Livet mitt er ikke livet deres og jeg vil ha retten til å oppleve livet som verdifullt. Jeg vil ikke bruke tiden min på å fore suget deres etter å få bekreftet at livet er vanskelig, for det er det slett ikke. Livet er en gave, og størst av alt er kjærligheten.

Alle mennesker er født store, og her er kjernen til noe viktig, jeg tror tilfeldigvis at jeg er noe, men har brukt 10 årsvis til psykolog for å komme fri disse trossystemene, som de har plantet inn i meg. Dritt-tanker som ikke fungerer til noen ting. Det er her vi som foreldre har forferdelig mye makt, barn elsker sine foreldre betingelsesløst og ønsker at foreldrene skal elske dem. Derfor tilpasser barn seg og blir underdanig, for å ikke skape ubalanse, eller så gjør de som jeg, protesterer villt, med hud og hår, og blir upopulær. Nå kan du si at det har kostet meg dyrt igjen, å velge den harde vei, men en kraft inn i meg har holdt fast i noe friskt inni meg. Jeg har sagt og gjort mye rart i affekt, og det har jeg bedt om tilgivelse for, men jeg vil ikke sitte fast å skamme meg. Og jeg har ikke mere å be om unnskyldning for, jeg vil ha retten til mitt eget liv.


Mats, tilgi de, for de vet ikke hva de gjør mot seg selv eller deg, vår far kan ikke noe for det, han er ikke hjerteløs, bare hjelpesløs, han vet ikke hvordan han skal takle seg selv i forhold til deg og ja, jeg vet at det gjør vondt. Så jævli vondt. Når han i kirken sist, ikke kunne strekke ut hånden for å hilse på deg, men jeg måtte minne han på at du var der, så kan jeg kjenne igjen følelsen av å ikke bli sett eller elsket, eller simpelthen godkjent for egen eksistens, godkjent som sønn. Men han kan ikke det, så lenge han ikke godkjenner seg selv som far. Når mennesker velger å fortrenge egen historie, så blir de glemsk og kan virke onde. De er ikke det, de er bare ikke i kontakt med seg selv, og sin egen rolle og oppgave.

Jeg vet at det er et svik, jeg vet at det er en sorg, og årene som har gått, kan vi ikke ta tilbake, men du kan erkjenne for deg selv, at det har ikke stått på deg, og at du er verdifull. Kanskje tar han ansvar en dag og forsoner seg med deg, da skal du være åpen og ta i mot det, hvis ikke så har du meg. Jeg elsker hele vakre deg!

Nå har jeg valgt å legge dette ut på nett, gjordt meg selv arveløs igjen, men det gjør ikke noe. Det er gjordt i kjærlighet og det er gjordt fordi jeg krever retten til min egen historie og slippe å bevege meg i et landskap fyllt til randen av stilletiende frykt og fornedrelse. Dette er mitt oppgjør med skammen som får oss alle til å ti stille og tvile på oss selv, det er nok nå. Dessuten så er det staten som bestemmer om vi arver, og sant skal sies (og det har irritert de fryktelig) så er jeg ikke opptatt av å arve penger og ting. Jeg klarer å skaffe meg det jeg vil sjøl.

Jeg vil ikke leve i det tause pålagte trykket, jeg vil være fri. Jeg har alltid strevet etter å bli elsket for den jeg er, nå trenger jeg det ikke lenger, fordi jeg har lært meg å elske meg selv, ser meg selv, og gir meg selv den omsorgen barnet i meg trenger. Jeg tar meg retten til å leve mitt eget liv, fri fra suget, men i kraften. Dette gjør meg til en god forelder, fordi jeg elsker barna mine betingelsesløst, de er i orden, de er rett, de er elsket i kraft av at de er, ikke av hva de gjør. Og de skal ta vare på seg selv og ikke meg, og de kan velge selv, om de vil ta meg til sitt hjerte. Vi er født frie og store. De som har kontakt med sine foreldre, håper jeg har det fordi foreldrene har noe å gi dem, og ikke på grunnlag av skyldsfølelse.

En liten historie før jeg gir meg. Jeg ble for en kort tid tilbake, konfrontrert av en slektningen med at jeg hadde sagt i Bergens Tidenede: Jeg hadde blitt utsatt for overgrep som barn, av en kamerat av faren vår. Jeg syntes jeg var modig, noen må ta til ordet, så det blir slutt på den faenskapen, og slik at vi tar rotta på skammen som puler rundt. Når det er sagt, så var jo dette bare skummet på overflaten, men avisen er ikke noe terapi sted, og jeg tenkte, du skulle bare visst. Men nok om det.

Slektningen lurte på: Hva faen jeg holdt på med, og om jeg hadde tenkt på hvordan det opplevdes for dem å lese dette. Da svarte jeg: Nei! Men egnetlig var svaret: Ja, jeg har tenkt alt for ofte på å beskytte andre foran meg selv, men det kom jeg ikke på der og da. Personen som utførte overgrepene er død, så for han spiller det jo ingen rolle. Ihvertfall ble dette til en samtale jeg ikke ønsket meg, og sa: "Må jeg høre på dette?" For ikke engang dreide samtalen seg om hvordan det opplevdes for meg, men om skammen. Det ble ikke spurt om hvordan jeg hadde det med dette i dag, men ble fortalt at jeg hadde da ikke hatt det så værst i livet mitt. At jeg ikke har vært et enkelt barn (barn er et resultat av sine omgivelser). Det ble selvsagt sagt at jeg måtte da bli ferdig med den historien og se på fremtiden og blablabla. Men det var ikke jeg som satt og snakket om fortid, det var slektningen som satt fast i seg selv. For jeg har reist meg og gått videre, faktisk veldig langt og jeg går ikke ned igjen to trappetrinn en eneste gang til i livet mitt, for å høre at jeg ikke er rett navla. For det er jeg. Hvis ikke hadde psykologene funnet det ut for lengst. Jeg har bare vært for godtroende, og for opptatt av å bli likt, og strevd en hel masse, etter hva de andre ønsket seg av meg.

Som slektningen sa: "Du har jo et klokt hode". Jeg gav et kyss for den. Og det er helt rett. Det er akkurat det jeg har og nå bruker jeg det på meg selv og de menneskene som gir meg noe av sin kraft.


Det har tatt mange år å komme hit, og jeg skriver dette i håp om at du skal få slippe å bruke like lang tid på din egenerkjennelse. Jeg elsker deg langt inn i kjøttet mitt, og vi kan jo velge å se det slik at, faren vår har gitt oss den gaven, livene våre, slik at vi to skulle få treffe hverandre, og så kan våre sår leges igjennom dette. Jeg er så glad for at vi ble kjent, og selv om vi måtte bli voksne før vi treftes, så har masse tid og vei.

Jeg er her alltid for deg!

Din søster,
Betty

tirsdag 27. mai 2008

Storheia



------------- I dag gikk marsjen til Trondhjæms høyeste punkt, 565 moh. Vet ikke, men synes det er mere spenst og glød i gangen, enn på lenge. ----------------



---------Og her er jeg i mitt ess, når jeg kan få bruke kroppen fysisk til noe nyttig. Da kommer det lange taler fra meg, om det er dette vi er skapt for og sånn. Deilig å jobbe på. ------------



----------Og her er resultater, til glede for mange flere enn meg sjøl. Det er fint ja. ---------



------------- Rimelig bløtt på myrene nå. --------------------



-------------- For ikke å snakke om der det er snø. ----------------



------------- Her sitter jeg på toppen av Trondhjæm, for en vakker dag. --------



------------- Dagens turfølge står her. -----------------------

God tur dit du skal,

Betty

søndag 25. mai 2008

Geitfjellet



------------ Denne plassen er det viktig for meg å gå til, hver vår. Her får jeg puste, her får jeg sett ut over byen. Får oversikten, og så ser jeg hvor små husene er, når jeg kommer opp i høyden. Alt som virket svært der nede, blir bare fyrstikker opp på her. Og dette er vel det nærmeste jeg kommer de 7 fjell i Bergen. I dag gikk Gry Annett og Mats 7-fjellsturen, neste år er jeg med. ----------------



------------ Også sender de meg dette bildet, tatt etter 7 fjellsturen, er det rart at de går i 10 timer for å oppleve den roen de har der. Ikke det spor. Jeg ser at dere sitter på Verftet altså. På min ynglingsbergensbadeplass. ------------



----- Trondhjæm er også en vakker by, der er ikke til å komme i fra. -------



----------- Mine fine gutter. I dag fikk jeg denne kjærlighetserklæringen av en av de gutta her, og hvis du ikke er stø i spansk kan du prøve deg her: que está muy bien, hermoso, y yo siempre será su hijo. ------------------------

Ha det flott folkens,

Betty

JOHAN VILJE

JOHAN
----------- Mitt Bestemor Barn. ------------------------

JOHAN2

Det er en underlig ting å sitte på andre enden av jordkloden og ønske seg dit, som om noe kjærlighet kan hentes fra små barnespor. Vi voksne er heldige som kan supe inn av barnas uskyld, for det minner oss, om oss selv, og alt vi har forlatt. Vel, nå selger jeg motorsykkelen min, så sender vi avgårde første delegasjon. Så selger jeg.... og drar dit selv. Så tjener jeg penger på...... og drar dit så ofte som helst....

Det beste er at vi alle er født stor,

Betty

torsdag 22. mai 2008

I år, som i fjor!



------------- I år som i fjor springer Per kristian Tinestafetten, og jeg frydes hver gang, over hans begeistring og fart. Sprang opp en mann :) ----------------



---------- Vi e`på nett på vårt vis. ----------------

Jeg ser på Melodi Gran Prix,2. semifinale og prøver å være interresert :-D

Ha en fin fredag,

Betty

Tøre å Lykkes Del 8

Uansett hva galt mennesker har gjort, så kan vi skape nye øyeblikk. Det er ingen som er tjent med at noen skammer seg til døde, eller er skyldig for resten av livet. Alle mennesker kan endre seg, ta kontroll over sitt eget liv og leve det.

Folk som har stemplet deg til noe, vil ha deg der, de har et sug som vil fores med dine følelser. De sitter fast i sitt eget. Ikke gi bort kraften din til suget. Bruk kraften din på din egen voksenhet. Livet er dyrebart, vær dyrebar i det.

Noen mennesker har et nett som det er lett å bli fanget inn i. Der flyr du rundt og gjør ærend og hjelper alle tremenningene og oppfører deg underdanig, for å betale tilbake, noe du ikke helt skjønner, hverken hva eller hvorfor. Slutt med det.

Hver dag er en ny gave og hver dag skal du bruke for å komme nærmere ditt mål, hva det enn måtte være. Og selv om du er sterk, så vet du også om det skjøre inn i deg. Den virkelige hele deg, ta vare på det hele. Ikke gå deg vill i din egen kraft.

Når du har garden nede, og du minst aner det, kan noen komme og såre deg, bruk hele styrken din til å forstå hvorfor du ble såret. Bli venn med følelsen, og gi deg sjøl den omsorgen du trenger, i stedet for å ha fokus på den andre.

Din værste fiende, kan være din beste lærer om deg selv, hvis du tør å se på hvorfor du blir berørt og trigget. Du omfavner øyeblikket, i stedet for å skyve det i fra deg. Vi har alltid noe å lære, og endringene gjør vi i oss selv.

Hold fast i at du i dag har en helt ny agenda, og retten til å være uten folk som ikke er fornøyde med deg. De vil ikke at du skal vokse, for det truer deres bilde, la de sitte fast, hvis de vil det, men ikke sitt der sammen med de for å være grei.

For vi er født store, med muligheter. Og all vekst er utenfor comfortsonen, så hvis du kjenner at det gjør vondt å vokse, så gjør det det, men det er bedre å være tro mot seg selv, enn å leve i sementerte følelser.

Gå din vei, og omfavn de menneskene som gir deg rom for å vokse. Livet er for kort til å tvile på deg selv. Ta ansvar for din egen fremtid. Du må mate drømmene du har, go with the passion. Skap det livet som du vil ha. Se på resultatene, de lyger aldri.

Det du tenker, aktivierer det du føler, følelser leder til handling og gir resultater. Uansett og alltid. Du kan velge dine egne tanker. Velg de som er bra for deg. Det som vokser i livet, er det du har fokus på.

Skap deg en bevissthet på det du gjør. Mestre dine svakheter og utvikle din styrke. Ta et oppgjør med alle de svake tankene om deg selv, de gir deg ikke noe annet enn å holde deg tilbake. Du skal ikke holde deg selv nede.

Bli tydelig for deg selv. Vær deg selv, fullt og fast. Ikke mat frykten! Ha en klar intensjon på hva du vil ha ut av dette livet. Selg det inn, høyt. Og husk at det er bedre å bli hatet for den du er, enn å bli elsket for noe du ikke er.

Gi kred for den du er! Vær alt du er! BE THE ROCK IN YOUR LIFE!

Dagens ord fra Moholts Perle,

Betty

tirsdag 20. mai 2008

UT Å FLYYY

Jeg får ikke sove, så jeg blogger litt. Kanskje jeg blir søvnig av dette. Taste om natten er noe for seg selv, det er deilig stille i huset, i gaten, i meg. Slik ordentlig stille, som er nydelig å lytte til. For slik ordene trenger mellomrom, så trenger musikken også stillhet. Beste musikken er avslått vifte, akkurat i det du gjør det. Bare prøv å slå av viften over komfyren og lytt, det er gode greier.

Jeg har laget ferdig JULESANGEN, og jeg er fornøyd. Har sendt den til Trine, som er dirigent for songlaget Bygdaljom. Hun arrer og vi skal ha konsert sammen i Vår Frue Kirke lørdag 15. November. Det er plass til 700 mennesker der og vi skal fylle det huset. Denne konserten kan du ikke gå glipp av. Det blir vakkert. Inntekten går til Kirkens Bymisjon som gjør en mega jobb for fattige folk i Trondhjæm.

Der kom trøttheten, flottings, da blir du avspist med en kort post. Men det gjør vel ikke så mye, du har vel annet å gjøre enn å sitte her og lese tanker til en ikke konvensjonell 44 år gammel dame, som tror at hun er noe, som er fornøyd med seg selv og egen innsats i livet. Gå ut i verden og vær fornøyd med deg selv du også. Det er til ingen nytte å føle seg liten, gjør bare deg sjøl og andre usikker. Fri deg fra frykten og gamle trossystemer, du er stor!

Ha en fantastisk onsdag,

Betty

søndag 18. mai 2008

Helt Ufarlig!

smile
Da skal jeg heller ikke i dag, gå inn for å skrive en genial post om noe bestemt, men heller kose meg med at jeg elsker å taste, fort, heftig, la tankene flyte, bryte stengsler og barrierer opp i høvve, som holder ordene tilbake, prøve å gi faen i all sensureringen og la det stå til.

Ord med mellomrom. Alle mellomrommene trengs for at ordene skal gi mening, alle pausene i livet behøves for at aktivitetene skal bli forskjellig. Det er underbart og spesielt å ta inn.

Det er utrolig merkverdig å observere hvordan hodet ligger foran tastaturet og greier å luke ut, plukke ord som er ufarlig. Gamle mønstre styrer det vi tenker og skriver. Det er en sann prøvelse å bli fri, og utfordre seg sjøl til vekst. Som Elisabeth sa det i en kommentar. Kreativitetens kokepunkt ligger utenfor comfortsonen.

Det er søndag og det er deilig. Trøndelag er nesten skyfri og det er kaldt. Jeg har dusjet kroppen etter trening og er mere enn fornøyd for i dag (da jeg begynte å skrive om været slakket ordene tempoet :).

Ha en fantastisk uke,

Betty

lørdag 17. mai 2008

Gratulerer Med Dagen!



En kald, men fin 17. Mai i Trondheim,

Betty

fredag 16. mai 2008

Jeg Bunner

Tenkte jeg skulle skrive en knallpost om aleinehet i dag, men nei, kjenner at jeg bare skal taste litt og gå og legge meg. Aleineheten min har en helt ny agenda, den er til å leve med. Aleineheten er ikke ensom, den er rett, voksen, viktig, verdig og vesentlig.

Jeg kjenner at min identitet ikke trenger beundring. Jeg er i et skift og holder på med å innkassere seirene og ta nye sjanser. Det er spennende og det er nifst.

Mennesker som har gjort meg usikker har tidligere vært som en magnet på meg, det er ikke slik lenger. Jeg slipper de ikke inn i kjøttet mitt mer. Jeg holder min egen temperatur og merker at det funker. Jeg er utenfor comfort-sonen og i hardt arbeid hver eneste dag og jeg elsker det.

Tenkte bare jeg skulle si det :)

God helg,

Betty

onsdag 14. mai 2008

The Tattoo!



-------------- Nå er det gjort :) --------------------

Ha en fin uke,

Betty

mandag 12. mai 2008

Stoltzekleiven



------------ Da har også jeg gått Stoltzekleiven, og det på 30 minutter. Det kan bare bli bedre :) ------------------



---------------- The Winning Team ----------------



Og sånn var utsikten og sånn var været. Hovedgeskjeften var konfirmasjon til min yngste søster, det ble en flott dag. Jeg fikk bade i havet også, så det ble en skikkelig vellykket tur. --------------



A love in my life. Mats, vi har hverandre og det er fint.

Ha en fin uke,

Betty

fredag 9. mai 2008

Mektig Blanding




















Da drar jeg til Bergen. Bevegelse og fart på Betty43, så du kan ta en tur innom der i mens :)

God pinsehelg,

Betty

onsdag 7. mai 2008

Tøre å Lykkes Del 7

bundet
Jeg er sjeleglad for at jeg er så gammel som jeg er, og har den kroppen jeg har. Jeg synes jeg er fin, kan kle meg fint, kan føle meg sexy, kan være sensuell, kan være fornøyd. Jeg er igjen sjeleglad for at jeg har den egenskapen at jeg gleder meg over kroppen slik den er, og ikke skal vente med å bli glad i kroppen min til kiloene er gått av.

Å få være moden, trygg og erfaren er en gave. Hver dag er en gave tildelt. Så skal vi forvalte disse gavene og gi gaver videre. Gi seg selv den gaven at kroppen er fin som den er. Huden slipper, og rynkene viser livets historie, vi kan bære dette som medaljer eller la være å like det. Det er mange bekymringer jeg har bært unødvendig, for det gikk jo bra lell.

Det er et privilegium å få gi seg selv den gaven at en er fin som en er. Så kan de andre bare stå der med forakten sin, for den er ikke min, den skal ikke være styrende for hva jeg synes om meg, eller hvordan jeg kjenner meg.

Det er et sykdomstegn i samfunnet vårt at kropp betegnes som stygt, hvis det ikke er i nærheten av idealer. Det er vestlig og det er uvennlig. Særlig vi kvinner har en plikt overfor kommende generasjon å faktisk like oss selv, slik at de har mulighet til å like seg selv, med sine forskjelligheter.

Jeg skriver dette fordi jeg i helgen har møtt på mange unge jenter, som ikke tåler fett. De tåler ikke annet enn det som er perfekte idealer, og det gjør meg trist. Derfor er det morsom for meg å bære mine kilo rakrygget og si høyt at jeg føler meg fin. Jeg fikk til svar fra en av disse unge damene at jeg var ihvertfall positiv :o)

Så mødre, ta dere sammen og vær fornøyd og glad i dere selv, slik dere er, så barn slipper å vokse opp som cola-light drikkende og med aldri fin nok følelsen .

Riktignok ønsker jeg meg ned i vekt, av helsemessige årsaker, men det betyr ikke at jeg ikke er fin som jeg er!!!!

Det er skikkelig usexy med folk som er pen, slank og misfornøyd. Det er ikke lange samtaler jeg gidder å ha med dem. De suger energi, det er ingen kraft der. Mulig noen menn synes det er sexy, men det er ihverfall nok menn som synes at damer som er moden, voksne, liker seg selv, selv med 10 kilo pluss er knallsexy. For det vet jeg ja, tenk!
armer

Ha en god dag,

Betty