tirsdag 15. mai 2007

EN LETT VEGG

Da har jeg gått på en smell og jeg trodde faktisk ikke det var mulig. Jeg følte meg helt uovervinnelig. Nå skulle det trenes, nå skulle det soves, og nå skulle alt bli en evig flott opptur etter 3 måneders rekovolasens. Jada! Velkommen til livet, Betty! Kroppen er så trøtt at jeg nesten ikke orker å stå på beina. Jeg sover om ettermiddagene og 9 timer hver natt.Det skulle holde. Men det er vel aktivitetsnivået som blir for stort, som en gammel magnet tiltrekkes jeg av tanken på å få tilbake formen jeg hadde. Jeg har hatt kyndig hjelp til å innse at dit kommer jeg aldri. Jeg er ikke 25 år lenger. Jeg er heller ikke 75, men denne mellomtingen 43 år, må jeg finne ut av.

Kanskje har kreften gjort slik at jeg alltid vil kjenne på en utmattelsesfølelse innimellom. Den jævla fucking møkkakreften har gjort en totalrenovering i livet mitt, og det er likevel kanskje det beste som har skjedd livet mitt. Det blir et anarki inni hode mitt. for jeg vil så gjerne...alt mulig... Og sorgen og sårheten over at jeg sannsynligvis ikke ville greid en fulljobb nå, er til å spy av. Jeg må regulere innsatsen min og det har jeg aldri vært vant til. Kanskje nettopp derfor ble jeg syk.

Jeg har sloss mot trøttheten i mange dager og tenkt at den gir seg snart, men den krever bare mere og mere og jeg orker ikke maile, ringe eller noe. Det passer meg utrolig dårlig. Men jeg skal lære. Jeg skal skru av tempoet, slutte og kritisere meg sjøl og akseptere der jeg er. Det er en stor kunst å ikke ligge foran seg selv. Når jeg får et snev av overskudd, så driver jeg en aktiv, diskvalifisering av det som er. Da skal jeg bli slank, i form og gjøre mest mulig fortest mulig. Idiotisk, jeg vet!

Så renner øynene mine som to bekker med vann, mitt i vårflommen. Så ler jeg som en lerke, fordi jeg er så heldig at jeg lever. Det banale perspektive kommer tilbake igjen. Jeg overlevde denne runden. Jeg står i beredskap hele tiden, klar til neste kamp. Men er det egentlig nødvendig. Sitter ikke bare redselen igjen i kroppen som en klam faen som trenger overbevisning om at dette går? Er ikke trøttheten bare en klo rundt hjertet mitt for at jeg skal roe meg ned? Er det ikke bare immunforsvaret mitt som snakker til meg, Betty! Ro deg ned!

Jeg har gjort noen artig tinger. Mandag badet jeg i sjøen igjen, og da med Knut Bjerkan, som er isbader og som reddet en mann fra isvannet en Januar dag. Kåre Gjønnes, fylkesmannen var der også og delte ut
heltefondpris.
Det var en flott seanse, med 4 gladebadedamer, representant for Sjobadet og de to nevnte.
Dette bildet har forresten fylkesmannen tatt av oss:


Så har jeg blitt invitert til utdelingen av Kong Olav Vs Kreftforskningsprif for 2007, i lag med minibbbb, for å synge under sermonien. Det er så svært at det nesten ikke er til å ta inn. Der skal altså Kong Harald V overrekke en pris og vi skal spille en låt. Det er noe å glede seg til det.

Ha en fin tirsdag.

Æ skal lægg mæ,

Betty

14 kommentarer:

Tonita sa...

Gratulerer Betty, - flott at mini bbbb skal spille i en slik sammenheng. Det betyr noe.

At du er rammet av fatigue nå er dumt, - men det vil gå over - jeg lover.

Du kan få gjøre de fine gode tingene uten at du behøver å gjøre alt som står på ønskelisten - i alle fall ikke nå, ikke med en gang.

Gråt når du trenger det, - det er faktisk helt ok.

Du fortjener å la hele deg få tid til å finne den nye normalen din. 43 gir muligheter, - men akkurat nå er lavgir helt greit.

OK? Klem fra en som har vært der!

Betty Boom sa...

Jada, jeg er beæret, og de ba om den låten jeg laget da jeg var syk, ØYEBLIKK. Kan høres på My Space siden min.

Takk for oppløftning, det føles helt uoverkommelig i blant. Å komme i form er en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tur.

Betty

=Anja sa...

Godt å se at du ikke er noe overmenneske, Betty- og ditto mer godt at du er så avvæpnende ærlig om det her-

=Anja sa...

Ps.Betty :
Hva har skjedd med Trine 40???

Unknown sa...

Gratulerer med litt av en spillejobb, ja! Skulle gjerne vært flue på veggen der, gitt. :)
Så sant som Anja sier det, at du er så avvæpnende ærlig om det. Akkurat nå er jeg nede i en lignende dump, ar trent og herjet, blogget og vasket vinduer, kjørt på som ville Olsen med masse energi, og holder nå på å bli syk. Har lyst til å gjøre ALT, på én gang. ;) Tidlig kveld ikveld tenker jeg...
Menmen, etter solen kommer regnet, og etter regnet kommer solen, igjen, og igjen...:)

Lilly Craft sa...

Fyttirakker`n altså! Åsså Kongen da! Det er jo ikke til å tro! Gjett hvem som gleder seg? Jeg er bare SÅ stolt!

Betty Boom sa...

Anja:
Det er vel derfor jeg laget en Betty42 side, for å ha en ventil å være ærlig i. Vi mennesker er da ikke så forskjellig sjø, vi har alle våre oppturer og nedturer. det interessante synes jeg, er hvordan vi takler de. Og om hundre år er alting glemt.Ang. Trine: vet itj sjø. Kanskje hun er i hundre...

Eirin:
Det er balansen vi hele tiden må finne. For meg handler det også om å godta alder. Jeg er en kvinne mellom 40 og 50 år. Sånn er det bare. Tåler mye, men ikke alt som før. Jo før jeg godtar det, jo bedre tror jeg, for da kan jeg roe ned kravene til meg sjøl. Ta vare på deg sjøl, du og!

LadY: Ja, du og æ skal synge for kongen. Det er oss det. Artig.

Betty

Alice sa...

Jeg er imponert over at du klarer å være så ærlig mot deg selv og andre. Og det er helt merkelig hvordan jeg kan kjenne me igjen i så mye av det du skriver, selv om vi er i to vidt forskjellige situajoner og faser i livet. Det er fint å kunne få dele av dine erfaringer, jeg lærer mye av det.

Og gratulerer med spillejobb! Det er jo helt genialt...

Alice sa...

Og jeg må bare si det: Kongen kan glede seg :)

Anonym sa...

Så stilig, at du skal synge for kongen! Gratulerer!

Jeg synes du har kommet veldig langt, du kjenner på trettheten og det at du ikke klarer like mye som før. Kjør på et lavere gir en stund nå, så får du desto mer krefter etter hvert. Jeg heier på deg i hvert fall!

Klem fra Anikken

Betty Boom sa...

Alice: Å dele er en treningssak. Du blir ikke mindre betydningsfull om du sier hvordan livet er, liksom. Jeg tror at alle mennesker har det slik i blandt, absolutt alle, og det er ikke noe å dyrke, men noe å dele, slik at vi kan lære av hverandres måter å takle livet på. Også gir det kontakt, fordi det er gjenkjennbart.

Ang. kongen...så tror jeg det er en fin sang om et helt vanlig liv, som han sikkert kan ønske seg i blant.

Anikken: Jeg har allerede skiftet gir, er trøtt som faen, men fornøyd med at jeg hentet meg inn. Var hos legen i dag og skal ta masse blodprøver og røntgen for å forhåpentligvis eliminere bort det fysiske.

God 17. Mai til dere!

Betty

Anonym sa...

Når den trøttheten kommer er det ingenting annet å gjøre enn å legge seg. Og hvile, hvile, hvile. Det tar tid å bli frisk.

Gratulerer med litt av en spillejobb!

Betty Boom sa...

Maria: Det står ikke så værst til nå. Grattis med dagen og egenseieren :-)

Betty

Anonym sa...

Viktig at du lytter til kroppens signaler, Betty.