DEDIKERT!

----------- Det er trær og engler det går i for tiden, ting med mening i for meg. Jeg mailer en del med Kalenderpikene for 2008, og prøver å forholde meg til at det er ikke alle som blir kvitt møkkakreften. Hvordan kan jeg være et medmenneske når noen til stadig må slite med sykdom. Det er greit nok det at hverdagen kan være hard for alle, men å vite at livet ebber ut i kroppen, er en virkelighet som er vanskelig å ta inn over seg. Det går i erkjennelser hele tiden, at vi er dødelige, at hver dag er en gave og alt disse enkle ordene, får en så stor betydning når du må stå nært sykdom. -------



---------------- Hvordan være en venn når noen står i livskrise? Forholde seg til at menneske faktisk er sykt, og det er ikke noe som går over. Vi mangler språk på dette. Vi vet ikke hva vi skal si. Det finnes ikke noe som er riktig å si, det finnes ikke noe som er feil. Men det å tøre å la seg berøre, og ikke overta, være snill, si at man bryr seg. Gi seg sjøl den gaven å være nær, og være glad for at en er frisk sjøl. ---------------



------------ Hvor kommer tradisjonen å gå rundt et tre fra? -------------



-------------- Kvil deg, men hold opp kampen for livet! ----------------



Ha en fin torsdag!

Betty