mandag 31. desember 2007

GODT NYTTÅR BLOGGEBYEN

1

--------- La oss ta fatt på et bloggete nyttår, 2008! --------------


2

------------- Nå går minuttene mot et nytt år og jeg takker med dette alle bloggfolka i bloggverden for at dere finnes ut i der, og byr på dere sjøl og gjør gjør meg klokere, rikerere og modigere. Takk til alle som har kommentert her i 2007, og takk til dere som henger med som lesere også. ---------------



------------- Isbading gir maksimal opplevelse per tidsenhet. Neste år ser jeg ikke så stor ut, for det har jeg en plan. -------------

3

------------- Ta en skål for livet i kveld! ----------------

God kveld,

Betty

Kosedag!



------------ I dag har det vært en kosedag. Ruben ble 10 år! ---------



-------------- Vi satt vekkerklokken på for å vokne før han og "overraske" han med kake og gaver. -------------------

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal ha på meg i morgenkveld, får saumfare klærne og prøve ut på dagen. Dette er ihvertfall sunne tanker for meg, at jeg bryr meg om enkle ting igjen. Gamle lesere har sikkert sett at jeg ikke har lagt ut bilder av meg sjøl i det siste, ikke noe mye ihvertfall, til en som har ekshibisjonistiske trekk å være. Henger sammen med psyken det. Har ikke noe med hårfargen å gjøre, den er kul, men den varer ikke lenge. Må legge farge i ofte for at den skal holde seg og det blir for masete, så rødfargen før ut i Januaren en gang, etter lønning en gang.

Vi har vært på kino, bare vi 5 og kost oss på Egon. Kristin og Karen stakk innom på kvelden, hyggelig når ikke vi må planlegge besøk. Fremdeles godt å ha en jul for oss sjøl, ihvertfall så har jeg fått masse igjen for det, tatt spøkelsene med hornene og kost meg med familien, vekselvis. Denne julen kommer jeg styrket ut av, har masse fine, nye, gode planer og gleder meg til å sette fart på det nye året.

God kveld igjen,

Betty

lørdag 29. desember 2007

Jeg er ikke redd mere!!!!

I dag løsnet klompen i magen, og det var som å skru av en bryter. Kan sammenlignes med å slutte å røyke, du går og trør og venter på at abstinensen skal gi seg. I dag fant jeg nøkkelen og løsningen og denne posten er en del av dette.

Det er greit nok med presangspøkelsene og de gamle julespøkelsene fra tidlig liv, men jeg har hatt et tredje spøkelse, som er fra nyere tid, som løsnet i dag. Riktig nok så setter det seg ikke så godt i et voksent liv, men likevel har dette spøkelset vært heavy kost å bli fri.

Nå har jeg kommet godt inn i boken til Trond Kirkvaag og han lærer meg noe om retten til egen historie, selv om det berører andre. Søskenene hans blir også tatt med i hans historie og etter som jeg har skjønt, så var ikke broren fornøyd med dette. Han mente at Trond måtte legge fortiden bak seg, og at det ikke var så ille og blablabla.

Grunnen til at jeg ikke har eid min historie er at jeg har vært redd for hva dette spøkelse kunne finne på, for hun er i stand til det meste, ifjor laget hun rykter som nådde meg, som sa at det hadde "tiltet" for meg, at jeg var innleggelsesklar, folk kunne bare lese bloggen og forstå det. Men psykologer sier at det er ingenting galt med meg annet enn at jeg har blitt kraftig manipulert, latt meg styre og at jeg satt fast i hennes verden. Det er mange som mener dette og som har forlatt henne av den grunn. Jeg snakker om en person som har sviktet hele familien Johnsen også. Men nå kan hun ikke skade oss mer, hun kan ikke svikte oss mer, og da er jeg fri. Hun vil selvsagt prøve, og taktikken er å bruke omgivelsene som er manipulert, til å synse hennes meninger, og så agerer de med hat, men nå kjenner jeg ingen i hennes omgivelser og i tillegg har jeg styrket meg til å tro på min egen historie.

Denne posten er ikke hevngjerrig, derfor kan jeg skrive den. Denne posten er en bekreftelse på at jeg bestemmer i mitt eget liv. Denne posten må til for at jeg skal tøre å lykkes i mitt liv, ta meg retten til å leve mitt liv og tro at jeg er bra nok. Denne posten må til for alle mennesker som ikke tør å opponere mot folk som styrer de. Dette grusomme kvinnemenneske var aldri fornøyd med noen, ingen som brydde seg om henne, sur og gretten, dominerende og manipluerende. Vi var livredde. Det var noe galt med måten vi snakket på, måten vi tok plass på, måten vi taklet livene våre på, at vi ikke brydde oss om henne, hun truet seg til vår oppmerksomhet. Jeg har tenkt på om jeg skulle lage ett kapittel i en sjølbiografi om tiden med dette spetakkelet, men jeg vet ikke om det er verd det, men siden boken hadde innholdt noen stygge sår, så ville hun blitt med antagelig.

Det utrolige er at vi utad og offentlig oppførte oss fullstendig underlegne og at hun var redningen vår, alt for å få skryt eller litt positiv feedback, vi var rett og slett skremt til vett! Hun gjorde noe bra for oss den gangen vi trengte hjelp, men det skulle vært like mye ære til de andre som jobbet der. Og vi gikk med på at de andre hun hadde jobbet med var feige, som ikke orket å jobbe med henne mer, at de hadde så mye ubearbeidet selv at de ikke hadde teft til å jobbe der. Utrolig! Men de gjorde en kjempejobb!, så det er sagt!

Min opplevelse er at min kraft ble for truende for henne, så hun måtte bestandig dytte meg ned, få meg unna hennes lys, slik at hun fikk fokusen aleine. Hun kuppet arbeidsplassen min, og fortalte hvor dårlig jeg gjorde alt osv. Hun sa at mannen min var uten ryggrad, som ikke tok et oppgjør med ekskonen sin og hun pratet drit om alle. Vi som er ute av hennes klør kunne laget kilometervis med historier om dette.

Saken er at jeg fikk nok, og sa i en telefonsamtale at hun var det mest misfornøyde menneske jeg noen sinne hadde møtt, at hun bestandig var grinat og aldri fornøyd. At hun tok æren for alt, at de andre som hadde jobbet med henne følte seg mindre verd en skosålene sine, etter hennes hersing med de. Jeg syntes virkelig at jeg gjorde henne en tjeneste. Jeg står for hvert et ord. Det var så godt å få revet seg ut av det klamme grepet hennes. Jeg fikk løftet meg, med selvrespekt. Mottrekket hennes var at familien Johnsen ble nektet i det årlige juleselskapet, som vi alltid gledet oss til. Jeg burde jo ha skjønt det, den svei, og den kom mitt i jula og hun visste hva hun gjorde, hun som har dypdykket i våre gamle sår, visste at dette ville slå meg helt ut, men egentlig i ettertid, så ser jeg at hun har gjort oss en stor tjeneste, har ikke savnet henne en dag, og så sjølopptatt som hun er, så kan det hende at hun ikke forstod hva hun gjorde der. Hun skulle straffe meg, og tok med guttene og det hele, men de ville til slutt ikke være i lag med henne, for hun var aldri fornøyd med de, som gutta sa.

Jeg skal ikke grave meg inn i all djevelskapen hennes i Betty42, men hun har bedyret for verden sin uskyld, men oppegående mennesker tror henne ikke. Jeg gir forøvrig faen i det også. Dama har ikke fortjent noen medaljer ihvertfall. Hun var en vi stolte på, skadeskutt som vi var og trengte voksne (den gangen) hun utnyttet dette til det fulle. Hun hadde feilt motiv i bånn for å hjelpe andre folk, og drivkraften skjønner hun ingenting av, så hvorfor bruke tid på dette?

Jo, for i dag skjønte jeg at jeg ikke turde å eie min egen opplevelse av dette. Nå tør jeg det. Jeg ble aldri bra nok, og gjorde alt for å bli sett og elsket, skadet som jeg var den gangen. I dag skjønte jeg at jeg har sittet fast i hennes oppfattelser av meg, Hennes edderkoppnett virker ikke mer, at jeg bestemmer sjøl, at de jævla båndene til henne er revet bort og at jeg er fri nok til å skrive dette.

Da jeg fikk konstantert kreft, så forstod jeg at det var hun som var kreften, rett og slett. Da ba jeg henne om å pelle seg av "bussen min", hun har ikke løftet en finger for å holde kontakt med guttene heller.

Men saken er her og nå, at jeg skriver dette, uten å være redd. Hun må bare prøv seg. vatn på gåsen og tralala.

Til alle dere som sitter fast i relasjoner som ikke er bra for dere, sitter fast i relasjoner til mennesker som får deg til å tvile på deg sjøl, kvitt deg med de, det er ikke verd det!

Jeg er ikke bitter, bare fri. Og det er herlig. Brukte ingen krefter på å skrive dette, kunne hakket videre med glade fingre.

Jeg er stolt og fornøyd nå,

Betty

fredag 28. desember 2007

Betty i 30 !

Sånn familiemessig har denne julen vært perfekt. Guttene er ennå i fyr og flamme, og jeg tror ikke at barn er så begrenset at det bare er lykkelig pga at de fikk en WII, men de var meget fornøyde med det. Forøvrig et aktivt spill, hvor du fysisk må bokse eller bowle mot skjermen. Ellers har vi spilt Kinasjakk, lest, sett filmer og gått tur. Julen er fin for det meste.
hjerte

I gata vi bor i har lysene sluknet, de drar til nybygde hytter alle mann. Jeg unner de dette, men det er ikke fritt for at en kjenner på at vi er de som blir igjen. Vi i "spesielle" situasjoner. Da Bernt og jeg traff hverandre, hadde vi hatt et liv før, som kostet noe i kroner og ører også, så vi fikk ikke en sånn "vanlig" start. Økonomisk, så kommer vi aldri dit at vi kan spenne opp en hytte fra bunn (vel, en skal vel aldri si aldri) og jeg kjenner litt avelsjuken. Hadde jeg bodd et annet sted, så hadde jeg ikke blitt påmint dette, men jeg får være i nærheten av nye biler og knallfeite lønninger, noen år til. For ryker bilen vår nå, vår kjære Ford Transit, da er vi billøs ihvertfall frem til sommeren. Men jeg har sagt det så fint, at vi er ikke hyttefolk, men jeg er ikke alltid enig med meg sjøl i dette.

Men vi lider ingen nød, vi har alt hva et hjerte begjærer, men det er greiest for meg når jeg ikke sammenligner og sånn, for da blir jeg tatt av vin(d)en. Har tusen ønsker for innomhus, sofa, badstue, bygge loft, ny bil, men stort sett, så er jeg ikke materialistisk anlagt og liker de faste gamle tingene, som funker.

For hvis jeg ser på alt jeg har, og kjærligheten jeg er omslynget med, så blir ny sofa helt uvesentlig. Ville dessuten valgt en sydentur, fremfor å sitte i pynt.

Jeg leser i boken til Trond Kirkvaag, som jeg alltid har forbundet med Brummund Dahl i Brødrene Dahl og KLM, en staselig komiker og skjønner at i hver eneste linje ligger det en sår sak, masse redsler fra da han var liten. En mann som har gitt humor med hjerte sitt, så ligger det likevel et spøkelse bak, og han tar seg retten til å formidle dette i boken om seg og hans far. Jeg blir sittende igjen i ydmykhet og respekt for en mann som har bydd på seg sjøl og gitt dette landet humor. Det kan virke som om det bor en skadet sjel bak enhver arist som er god til å formidle.

Så gikk 4. juledag unna og vi begynner å nærme oss en hverdag. Som en nabo av meg sa i går kveld: gleder seg til 2. Januar! Klisjeer er skapt fordi virker, som f.eks. Thanx God Its Monday. Jeg er igang og ruller opp en plan, en plan bestående av hardt arbeid. Kommer tilbake til dette siden.

Fikk besøk på døren av Hanne i dag, som er sjef for Kirkens Bymisjon, veldig gode tilbakemeldinger på opptreden vår på julaften. Vi blir bare bedre fra år til år, og låten Forventet hadde gjort dypt inntrykk på mange. Blir glad for å høre dette.

Så nå sparker jeg meg sjøl ut av kjenslene og sier bare DU KAN ALDRI SVIKTE MEG MERE, for jeg har denne julen akseptert min egen historie, opplevd av meg og jeg eier den til det fulle. Fremover gjelder det å bare ikke sitte fast i den :)

Blogger ut med en "greie" jeg fant i Randi sin blogg og laget min egen:

0 hull i tennene for 20 år på rad
1 pc er alt for lite i en familie
2 bonusbarn har jeg
3 egenfødte
4 gutter bor jeg med
5 av oss til sammen
6 er fint
7 det heter SYV og ikke SJU
8 After Eight er godt
9 år er min yngste sønn
10 - min gebursdagsmåned
11 - gangen er den enkleste av de alle
12 år er min mellomste sønn
13 er mitt lykketall
1400 betalte jeg til frisøren sist:(
15 roser har jeg på bordet
16 ganger har jeg vært innom pc`en i dag
17 år var jeg rotløs
18 år var en merkelig tid
19 år satt jeg i fengsel
20. er min fødselsdag
21 år er et svart år, husker bare at sulten skrapet
22 går opp i 11 gangen
23 - to tall i mitt personnummer
24 år spilte i BettyBohmBangBand og Jihaad
25. - lønningsdag
26 års dagen min feiret jeg på 3B
27 = 9 x 3
28 år er min yngste bonussønn
29 års dagen var jeg mor til et barn
30 år er min eldste bonus sønn

10:15 var jeg på trening i dag og skal det i morgen også, har ikke et minutt å miste :)

God kveld,

Betty
nissen

torsdag 27. desember 2007

Tanker og Verdighet.



----------- Nå er det i grunnen mere enn nok mat, så i dag laget jeg en diger salat. Mat er jeg god på å lage :) -----------------------

Nå tenker jeg at det er noen som venter på oppfølgeren, at spøkelsene er fordrevet og at jeg er tilbake i støtet. Kjenner behovet for å skrive at det er sånn, fordi jeg ønsker meg sorgen bort, så vide vel, men jeg kan faen meg ikke lyge. I fjor hadde jeg konsert 3. juledag og da er man opptatt med noe annet, men i år har jeg ikke lagt opp til noe som "forstyrrer" og da må jeg være i de følelsene som kommer. I 2005 var 3. juledag sånn, så det går igjen dette. Men guttene mine sier at de har verdens beste jul og at de er glade for at vi er verdens beste familie. Jeg får selvsagt tanker om at noen vil ha det til at jeg går rundt sorgtung uten evne til å gi, men sånn er det ikke. Jeg gir alt det beste dit det skal og det er i lag med mine kjære. Men dette er bare tanker, og tanker kan sjekkes ut. Så det er ikke så skummelt. Så bruker jeg bloggen for det den er verd, for slikt "stoff" som dette deler jeg ikke med de jeg møter. Dette er en innvendig kamp, som må taes der den skal taes. Sa til en oppegående dame i dag, julen er vanskelig for meg, og fikk til svar, fordi du har den selvinnsikt du har, så gir du alle det beste av deg sjøl. Og det var noe å ta med seg hjem. Og Alice sa det fint i en kommentar i dag: Jeg er god på å se spøkelsene i hvitøyet.

Det er den store byttedagen i dag og alle har vært i byen. Vi gikk til byen. Jeg er ute og går og går og går. Fint for masse. Har tatt en rassia i skoprosjektet vårt. Når gaver kommer inn i hus, så må noe ut også. Det er besett til overflod.



---------- Og her ikke skisko, slalomsko, rulleskøyter, snøbrettsko og noen finsko med på bildet. Noen av skoene er for små til gutta, noen er utslitte, men ingen tvil om at vi har så det holder akkurat nå. --------------

Jeg har tatt med samme diktet hver romjul i Betty42 og her kommer det i år igjen:

Våg å være ærlig
Våg å være fri
Våg å føle det du gjør
Si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
Er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
Må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
Og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
Er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
Gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
Og at du er sann!
av Hans Olav Mørk

God kveld,

Betty

onsdag 26. desember 2007

Julespøkelsene begynner å slippe taket!

Julespøkelsene begynner å slippe taket, det er 2.juledag og da er jeg over kneiken. Klompen i magen er ikke så steinhard, sendte ungene ut, skrek høyt og fikk kastet opp, det hjalp. Det er mye som hjelper, har lært meg mange teknikker som funker når følelsene tar overhånd. En tur på Sats, sex og en lang gåtur slipper ut litt spenninger det og.

Kunne tatt doktorgrad i dette. Har ikke noe forhold til det å være avstengt. Vet ikke hvordan jeg skal få til å la være å kjenne, men som Lothiane sier det i en kommentar, følelsene gjør vondt, men de er ihvertfall mine.

Klarer ikke helt å se fremover, når det er sånn, følelsene tar for stor plass til det, men jeg får til mye, og jeg tror faktisk at jeg unngår å legge på meg denne julen, i tilfelle er det kryss i taket.

Takk for alle oppmuntrende kommentarer, bloggen er det lureste jeg har startet med. Som Trine sier: "Som vanlig skriver du det jeg kjenner hva jula angår, og det tar meg i år også. Og det hjelper meg gjennom det verste, vissheten om at i allefall et menneske vet...". Jeg har ihvertfall blitt mindre aleine om dette slitet, etter at jeg lærte meg å dele det.



----------- Tur i mørket. -------------

God kveld,

Betty

tirsdag 25. desember 2007

Julen er vanskelig for meg!

Da jeg sluttet å dope meg langt inn i forrige årtusen, begynte jeg å organisere bort følelsene i stedet for. Avtaler, middager, aktivitet, hit og dit og overalt. Denne julen er vi bare oss og følelsene velter fra. Jeg kan bare ikke hjelpe for det. Det er ikke bilder, det er ikke minner, det er kroppen som husker. Har gått en lang tur med Bernt for å slippe opp trykket litt, og det hjalp. Jeg har isbadet for å få kjenne at jeg lever her og nå, det også hjalp.

Når jeg må snakke om hva det er, så henger disse følelsene sammen med juler som jeg kunne ønske ikke var hendt. Jeg eier ikke historien selv fordi jeg beskytter andre rundt meg, gudene må vite hvorfor, men en historie som jeg eier helt selv, er at jeg gikk hvileløst rundt i Oslo en jul. Den følelsen av ensomhet kommer fram hver jul. Jeg dopet meg på kokain lillejulaften og røykte masse rever, drakk alkohol opp på dette og ble banket opp, så det holdt. Husker at jeg gikk fra sykehuset med nysydde sting på nesen og blåfargen seg inn over ansiktet mitt, etterhvert som timene gikk. På julaften satt jeg bare og røyka rev aleine, og sovnet i en lånt leilighet i et okkupert hus. Jeg blir aldri kvitt disse bildene, de tar jævli stor plass.

Men jeg koser meg med familien min, vi har en fin jul, jeg lar ikke disse følelsene bli deres. Jeg får ut litt trykk, så er jeg glad sammen med dem, ekte glad og jeg sier hver time at jeg er glad for at jeg er deres mor. De kjenner meg, de forstår, og de skal få slippe å bære denne tunge arven. De skal få være frie. Alle vokser opp med sår, mine barn også, men det skal alltid være plass til å konfrontere. De har retten på sine opplevelser.

For det handler om det, retten til å eie sin egen historie, sine egne opplevelser.

Første juledagsbad.



------------ Det er litt grusomt rett før. -----------



------- Jeg vil heller huske disse sekundene til evig tid, enn alle de gamle bildene. -------------------



---------------- Det er kaldt altså! ------------



--------------- Og ønske om å nå land er stort! ---------------



------------ Et iskaldt bad 1. juledag tvinger kroppen og pompen igang. ----------------



--------------- Heidi, også en isbadedronning! --------------

God kveld,

Betty

Kom Ikke Nærmere...



------...ble den beste julegaven, av Trond Kirkvaag og den fikk jeg av Bernt. Trond ville ha retten til sin historie, han laget en bok, brødrene hans likte ikke det. Potent for bloggverden! Jeg har SÅ MYE å lære av Trond Kirkvaag! Kanksje er det slik at du med kniven på strupen talet livets rett, din egen rett, retten til å føle, oppleve, leve ditt eget liv, bli respektert, respektere, kjenne og det viktige blir din egen historie, talt av deg selv, men samtidig med alt formye respekt for den andre, fordi du i utallige år har latt deg kue, til det grenseløse, visst det, men ikke maktet, ikke ønsket ellet villet sette andre i et dårlig lys. Men Trond viser meg at det er ikke slik det henger sammen. Jeg har ikke mindre respekt for Rolf Kirkvaag, pga Trond sin historie, jeg bare forstår Trond bedre!!!!!!!!-----------



-------- Nabobålfæst i kveld (kl 23:00), vi brente papiret, det nærmeste vi kommer fattigdom på Moholts Perle, brenne papiret (for å holde varmen/for å bli kvitt?) til barnas gaver, med ex. antall Cognac og et hustrig vær (litt regn), så fremkaller det noe hardhaus liv og jeg gikk lykkelig hjem. Genialt konsept for oss velstående og priviligerte! ----------------



------------- Så spillte MiniBetty i VårFrueKirke for 3.gang. Kirken var full av folk, la oss si ihvertfall 200 som spiste. Det var magisk nok en gang. Det var så rett å gjøre dette. Jeg har hatt en fantastisk julaften. Berørt av det som skjer i dag og ikke alt det gamle. Men samtidig har jeg lovet meg selv og skrive en sang til ære for dette arrangementet og en blanding av mitt liv. --------------



------------ Gutta ble helt og holdent overbevist om å feire neste jualaften i Vår Frue Kirke, så da vet jeg hva som ligger fore neste julaften. Et formidabelt arrangement. ---------------



------------- Årets julegave, WII. ---------------------'



------------ Nissen kom, .... ----------



------------- og nissen for -----------------



----------- Og jeg stod igjen med denne pysjen. Skjønnner at den ikke er super sexy, men jeg har det fint. Innpakket i skjønneste orden! Gave fra mine barn. -----------



---------- Denne pakken kommer hvert åpr, i samme form og har endret dessert meny for mange, det er karamellpudding for 9.gang, Helt formidabel, som å spise et lite erotisk herberg liksom. ----------------



-----------Også! Min eldste sønn, fornøyd med dagen! -------------------

Fred på jord,

Betty

søndag 23. desember 2007

MiniBetty

1

---------- Nå roer vi ned! ---------------



----------- Gutta pynter vårt plasttre. --------------

------------ Jeg brukte en time på en helvetes lang og bra blogg og i det jeg skulle legge den ut, kræsjet hele greien, fuck! Så nå blir dere avspist med en oppsummering av det hele: Jeg voknet i dag av at skammen pulte rundt, nærmere som en voldtekt. Jeg reiste meg opp og kom meg på trening kl 10:15. Jeg har vært sorgfull i dag, jeg er sånn hver jul, gamle minner som titter fram, og særlig fordi jeg ikke er ute og springer. Har ingen gjester og ikke noe stress, og da dukker gamle minner fram, gamle følelser som gjør seg til kjenne. Kroppen husker mere enn jeg vil, og dette er mitt liv, og det har ingenting med dagen i dag å gjøre, for her i huset er det egentlig deilig å være.

Jeg gikk meg en kjempelang tur for å få sluppet ut litt av trykket. Nå er jeg så gammel og bestemmer så aldeles sjøl, at hva andre synes om at jeg skriver/opplever det sånn, gir jeg faen i. Betty42 er mitt hjemsted!

Jeg skal unne meg å ikke gå opp flere kilo denne julen, men jeg skal kose meg med høytid, det stille, med maten og det hele. I morgen skal jeg synge med MiniBetty i VårFrueKirke og det er et høydepunkt i juletiden. Driver og tygger på en tekst til en sang, en som speiler julen slik den også kan oppleves.



----------- Otto er med. -------------

2

---------- Kan hende jeg høres kjempeboring ut, men jeg er også en sprutglad middelaldrende dame. Jeg føler bare at jeg er det hele, og skal ikke lenger trykke noen ting ned!!!!!!!! -------------------

3

Fullmånen er fin i kveld. Fredelig jul til dere.

Betty
4

lørdag 22. desember 2007

Bevegelse.



Nå er matorgie i gang og jeg sliter allerede bare med tanken på å gå opp flere kilo. Jeg har lagt på meg hver jul, siden tidenes morgen. Men før i tiden gikk kiloene lett av, det gjør de def. ikke lenger.

Jeg har to faktorer som taler i mot lett vektnedgang og det er at jeg må gå på Nolvadex (forbygge tilbakefall på kreft) og alderen 40 +. Så hva kan jeg gjøre, jo bevege meg mere. Forbrenne mere enn jeg spiser. Kan selvsagt spise mindre i jula og dermed ikke bevege meg mere, men det er utopi å tro at jeg skal spise mindre, sånn plutselig og midt i jula.

Jeg er min egen værste fiende, fordi jeg sniker. Jeg unner meg ekstra og glemmer det, jeg sier at livet må leves nu og nyter hele tiden. Spiser meg mett på gourme-mat og drikker mere rødvin enn jeg kan, i forhold til det å kunne greie en vektreduksjon. Jeg har en indre kritiker som sier at jeg ikke klarer det, og her er mitt nyttårsforsett, offentlig vist: JEG SKAL TØRE Å LYKKES. I denne setningen ligger det en hel post for seg selv, men kort fortalt så har jeg en selvkritisk stemme som må nedkjempes. Jeg har rett og slett en skade på sjølfølelsen min, som dupperer ett hvert forsøk på å lykkes med mitt.

Jeg har tatt en test, kalt: SATSSJEKKEN. Jeg har gått med en måler på meg i 3 døgn, fra 18.12 til 21.12.07. På denne tiden har mitt aktivitetsnivå vært på 1,3. Måles i gjennomsnittlig mets for perioden. 1,0 tilsvarer nivået i hvile. Normalverdiene for et døgn er 1,4-1,6, mens det anbefalte nivået fra Verdens helseorganisasjon er 1,7 eller høyere. Jeg har riktig nok gått 52 010 steg i nevnte periode, hvilket kan være bra (bilen vår har vært på verksted), men inntaket av mat/drikke blablabla. Jeg har sovet 18 timer og 40 minutt og hatt en søvnkvalitet på 70 % (anbefalt 80% og over), sikkert to julebord, i denne perioden, som har gjort søvnen urolig.

I disse tre døgnene har jeg vært rolig i 72 timer og 12 minutter, hatt moderat aktivitet i 4 timer og 51 minutter. Litt høy puls i 17 minutter og høy puls = null.

La oss f.eks ta fredagen, jeg la meg kl 2 om natten, satt klokken på 5 om morgenen, gikk en tur og leverte julegave (spør ikke, egen post), la meg igjen. Gikk på trening kl 09:10 om morgenen, dro hjem og gjorde juleoppgaver, holdt det gående til ca kl 13, sov en times tid, gjorde juleting, og dro på trening. 13 206 steg ble tatt denne dagen, snitt på 1,4 mets, altså ikke mye, søvn kvalitet på 65%, forbrant 2533 kcalorier. Treningen, som var flyt og Pilates gav 3,1 mets, 1 365 steps, forbrant 247 kcal., som er ca. to glass rødvin.

Javel, det sier seg selv, sjølluring har ikke noe for seg, men er super vanseklig å avsløre for en selv. Det er som om jeg vil bli lurt for å kunne sabbotere egne mål. Nyttåret mitt blir spennende gitt.

God lørdag,

Betty

fredag 21. desember 2007

En litt lang en.

1

------------- Ikke det at jeg mistenker deg for å sitte og lese Betty42 i stedet for å kjenne på magesyren som veks i trå med de ugjordte oppgavene, men jeg er sikker på at du, på eller annet tidspunkt, sier stopp, eller det eksploderer en motlyst mot å ordne mere, eller tiden rett og slett har rent ut og du overgir deg til den varme følelsen av å være menneske (dou) som ønsker andre god jul og oppriktig mener det og surfer litt på nettet for å finne akkurat denne menneskelige varmen. Det var en lang setning!!!! --------------

2

-------------- For meg, er det litt sånn, at jeg finner skjønnhet i naturen og på nettet. Det er bare en del humbugg å styre unna, men vi lærer seg fort hvor vi føler oss hjemme. Nettet er litt grenseløst, du kan klikke deg vill, men det kan du i naturen også. Regelen er vel å leite opp det som tiltaler deg, hva du vil bruke tiden din på, ved sjøen, ved vannet, på fjellet, i innlandet, på youtube, på myspace, på facebook, på mail, alt er opp til en sjøl og alt er tilgjengelig. --------------

5

----------- Betty42 har 2 årsdag i dag, så jeg tillater meg å bruke litt tid på det, nå i julestria, ikke fordi jeg ikke har noe å gjøre, det har vi alle, det er bare det at jeg synes det er okei å prioritere. DETTE skrev jeg 21.desember 2005, siden da har det vært 75 819 mennesker som har klikket seg inn på Betty42. Det blir ca 800 mennesker i uken, og bare det har en egen verdi. Så gratulerer med dagen Betty42. ----------------

4

----------- Så fikk jeg behov for å skrive modigere og om dødelige drifter, med mere spenst og strammere setninger, da flyttet jeg en del av språket mitt over til Betty43. Dessverre, så har jeg ikke så god tid, at jeg kan følge opp jevnlig skriving der. Jeg lengter etter det hver eneste dag, men skriving krever tid, fokus og hele meg, og til det har jeg for mange jern i ilden. ----------------

10

------------- Også har jeg en Myspace side, som krever litt fornying og pleie, har skaffet meg noen gode kontakter der, fått julegaver i år fra flere, så verdens språket, er undervurdert og takket være internettet har jeg alle slags tema levende. ------------------

6

------------- Også liker jeg å tro at jeg har et kjempestort hjerte, at jeg rommer mange sider av det å leve, at jeg er forstår hvordan det er å stå med knekk i knærne og kjempe, men tviholder på at vi må kjempe og vi kan ikke la ansvaret for vårt eget liv, hvile i hendene på andre. ----------------------

7

------------ Det er jul, på mange slags vis, det er jul for oss alle. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken på hvor godt vi har det i dette landet, som kan lange inn mere enn 4 gaver til hver og feit mat, som vi ikke behøver. Men det jeg elsker med julen er høytiden og at noen mennesker forvandles fra svin til noen lunde okei, fordi julen handler om omtanke for hverandre, at solen snur, at Jesus ble født. --------------

11

-------------- Jeg føler meg fri i kveld. Fri nok til å glede meg over det meste. Fri nok til å kunne blogge. Jeg vinner mer og mer av mitt eget liv, slik at livet mitt ikke bærer preg av å ivareta folk som er i stand til å ivareta seg sjøl, men at jeg kan ha fokus på den milliarden i verden som ikke får en jævla julepakke i neste uke. ----------------

13

-------------- Sååååååååååå, er nissen snill eller slem, barna mine spør meg hver dag, sjøl tror jeg at det bor en nisse i oss alle. Vi må bare lære oss å bli kjent med den. Vi gir med venstre hånden og får tilbake med høyre, både av verdier og av jordisk gods (sistnevnte er ikke så nøye). Men ungene elsker sine pakker og la de gjøre det, ikke si at det er for mye. Det de får er et svar på det vi gir, og barn har ikke ansvar for vår materielle trøtthet! ------------

3

----------- Jeg, som snømannen, er uten hender, jeg taster i stedet for å vaske. Jeg elsker i stedet for å please. Jeg undres i stedet for å fornekte. Jeg leker i stedet for å stresse. Julen har seget inn over meg. ----------------

12

Fredelig jul og et godt nyttår til alle Betty42 lesere, må julen gi dere det innhold dere ønsker.

Betty

Luke 21

nissen

God fredag,

Betty

tirsdag 18. desember 2007