torsdag 24. januar 2008

TØRE Å LYKKES del 2

Det holdt akkurat, fikk holdt konserten i går og i dag er det vondt når jeg svelger. Men stemmen holder og det er ingen tvil om at arbeidet jeg gjør med egen stemme i COMPLETEVOCALhjelper. Jeg har aldri jobbet med melodilinjene på låtene før, nå terper jeg på en og en linje, med ulike teknikker.

I går følte jeg meg veldig hel, fordi jeg introduserte låtene med den opprinnelige historien bak de, min historie og jeg var totalt utladet etterpå. Helt ferdig. Men jeg er flink pike og gråter ikke, pakket utstyr og dro vår vei fra fengslet. Fikk et trøkk inni kroppen som ligner på skammen, men jeg holdt fast, for jeg visste at det er nødt til å være slik, jeg må ha retten på min egen historie for å gjøre konserter bra.

Jeg ramlet inn døren, dro av meg gjennomsvette klær og la meg samtidig med ungene, og det var veldig godt å ha en 10 års gammel sønn, å holde i hånden, da jeg sovnet.

I dag er det litt lettere, bare en sår følelse og den kan være god å kjenne på også. Merker at jeg er avhengig av de som er nær meg sin respons, men de er ikke der jeg er, så ensomheten jeg kjenner etter knallhard eksponering får jeg takle sjøl.

Det er to ting jeg kommer til å trenge resten av livet og det er at noen holder rundt meg og psykolog. Og siden begge deler er innenfor rekkevidde, så er ikke livet så værst. Klompen i magen er jo bare uforløst energi og hver gang den eksploderer, så er det i form av energi som har vært innenstengt lenge, og da blir jeg kreativ, så noe for noe :)

Jeg er flink å holde fast i meg sjøl for tiden, beveger meg mye. Jeg holder på med å TØRE Å LYKKES.


------------- På tur inn i fengslet. -----------------



------------- Ælen, eminent bassist, før konserten. ----------------

Ha en god torsdag,

Betty

8 kommentarer:

Livs lerreter og annet sa...

Følelser er det viktigste vi har. Tilat at de kommer og kjenn igjen hva de er. Så glir det over og noe nytt kommer inn.
Jeg kjenner ikke hele livshistorien din, det er ikke nødvendig. Jeg respekterer deg for den du er og det du gjør, fullt helt og ærlig. Ha en fin dag, Betty!

Betty Boom sa...

Liv: De fremtrer ennå sterkere, når jeg står for historien min. Tar meg retten til at min historie tilhører meg, uten skam og den slags dritt. Jeg får bare tøre å stå i det, så får vi se hva som kommer ut av det :)

Respekt tilbake.

Anonym sa...

Så fint du skriver om såre følelser, Betty. Du formidler så mye uten å si for mye. Det er godt å lese. Og vi kjenner oss igjen vi andre også. Noen har vonde følelser som bygger på konkrete, vonde opplevelser. Vi som ikke har det, har likevel mange av de samme følelsene. Merkelig, men sånn er det jo.

Ha en fin helg.

Betty Boom sa...

Hege: Takk skal du ha. Når jeg skriver uten å tenke eller prøver å være flink - blir det best, det er ikke alt som behøver å sies heller, jeg tror at leseren tenker sjøl :)

Skal det stå hege eller Livet Leker på lenken din?'

Betty

Anonym sa...

Det skal vel stå Livet leker, men det spiller egentlig ingen rolle. I bloggen er jeg livetleker, men i likhet med deg, er det ikke vanskelig å finne ut hvem jeg er ved å lese bloggen min. Det holder for meg å være halvanonym

Betty Boom sa...

hege: du er tøff uansett, lærer og alt og det :)

Lilly Craft sa...

Joda, vi kan jo ta "Vise meg den mann" i d-dur og vi da...

Hehehe!!!

Det va arti å jobbe med bandet igjen, og gleder meg supermasse til Toten!

Go! Go! Go!

:o)

Betty Boom sa...

Lady: det er ikke den ting vi ikke kan :)