PISA

Naa har inntrykkene garantert blitt for mange, men jeg skriver likevel, som om ingenting har skjedd og alt er ved det samme. Vi er i Pisa, paa en nattinternettkafe og jeg har ansvar for to av tre barn, som bare maaaaa, i tillegg til meg selv.

Here we go.... la det flyte ... store fantastiske verden. Himmalaia. I dag har det vaert underbart. Vi har pratet, sunget, spillt mye Nintendo d.s. og rusjet soerover for è fa full uttelling for dagene. I dag har jeg tròstet alle mann, for forskjellige ting, som f.eks. det er langt tilbake til Norge, fikk ikke brusen jeg ba om, vi er paa en annen stasjon enn det GPS' en sier etc. I dag har jeg vaert i storform. Gjort alt for andres hjerter.

Dalai Lama besoekte USA en gang, la seg ned paa bakken og kysset den, ventet,....ventet lenge, til de andre ble urolig og han sa: "Jeg venter paa sjelen min". Lama mente at naar han tok fly, kom sjelen lenge etter. Med tog kommer alt samtidig, tror jeg, selv om det gaar i 200.

Endte opp i Pisa, paa det aller dyrestete hotellet, to etasjers hotellrom, og vi sitter utenfor paa denne nettkafeen, paa vaar vante maate. Livet er rart. Vi tiltrekkes av det vante, og akkurat det skulle jeg ha skrevet masse om i kveld, men det loeyier ut, ikke helt stemning for det, men littegranne.

Paa vaart eget fantastiske vis, er vi sjefer i vaare egne liv, og vi vet at fortid er forbi. Likevel putter vi den foran alt, fordi den er trygg, fordi det er noe som har skjedd, og vil alltid bli der som noe safet i mente. Fortidstanker gaar lett foran fremtid, fordi den allerede er opplevd. Fremtid er aapen, usikker,naken, saarbar og uopplevd. Derfor skyver vi den foran oss. I dag hadde jeg en fin oevelse paa a gi slipp, ikke la meg afisere av det som allerede hadde skjedd. Det spiller ingen rolle. Det han sa, det han gjorde, er "the past" og man tilgir og gaar videre og gidder ikke la seg affisere, men la seg sluke opp av alle mulighetene livet har aa by paa. det er enkelt og det er vanskelig. Det er en treningsoppgave. Det er ingen grunn til aa sitte fast i det som var, bare se seg rundt og laere, noe nytt, noe stadig.

Naa er nattinternettkafeen stengt og vi skal rusle inn til oss selv. Haaper dere byr paa dere selv og lar gamle spoekelser fare.

God kveld,

Betty