Tøre å Lykkes Del 9

Det ble et dypdykk i helgen, nok inntak av væske, 50-årslag og nok sosiale happeninger, så denne søndagen er helt make til forrige, i dekning.
Jeg trives veldig godt med å være i fred, på min egen indre reise, for å styrke tanken og respekten for meg sjøl. Som jeg skrev i en kommentar her, da jeg ble kreftsyk, gikk jeg på kne og sa til Gud: Hvis jeg overlever dette, skal jeg aldri tenke en negativ tanke om meg selv igjen. Og det funker veldig bra, livet blir bare bedre av det og jeg er mere entusiastisk (gresk: "en theos" - meaning in God) enn noen sinne, på egne vegne.

Jeg har bestemt meg, jeg skal Tøre å Lykkes i eget liv, og fremdeles legger jeg i det, at jeg skal våge å være så stor som jeg er og ikke gjøre meg mindre eller underdanig noen sinne, for noen. Jeg skal ha fokus på mine mål, slik at jeg får ut av denne tiden jeg har her på jorden, det jeg ønsker meg.

Jeg synes at du skal gjøre akkurat det samme, for alle mennesker kan skape seg nye øyeblikk og vi har fått utdelt samme mulighetene, men vi må gjøre jobben. Ta det egenansvaret, som følger med oppgaven. Den eneste forskjellen på oss og de som får til sine mål, er hvordan de opptrer og de beholder en intensitet og en utholdenhet i det. Og når motbakkene kommer, så tviler de ikke på seg selv for det. Let go and let God.

Det finnes mange disbelievers som vil si at du og jeg prater tull, men se på de, hvor de er i sine liv, og du skjønner at du kan ikke bruke opp deg selv på folk som vil holde deg nede (egentlig holder de seg selv nede).

Derfor er det kult å skape seg et rom, der du hører din egen indre stemme, som er på lag med deg. Det merkelige er at den indre stemmen ofte snakker ting som går i mot strømmen og hva de fleste mennesker velger å gjøre. Men det er ikke så mye å bli bekymret over. Hvis andre vil "disse" deg, så er det småelige greier. Jeg tror at de ikke tør i sine egne liv. Og hvorfor i all verden bruker folk tid på å trekke ned andre. Hvis noen, med omsorg, synes at du er på villspor, så kan de formidle det uproblematisk, og du kan velge hva du vil ta til ditt hjerte. Men som regel, og alt for ofte er det lemping av sine egne ting og et behov for å slippe å forholde seg til sitt eget. Hvis du tør å være stor, så vil det automatisk trigge de som ikke tør det. Mange av de som har gjort det stort her i verden, har blitt sett på som kjettere av sine likemenn, bare fordi de valgte å "march to the tune of a different drummer!"

Endelig har jeg skjønt at jeg må godta kraften som bor i meg, og jeg er ikke lenger en "bellboy/girl" for andres sug eller behov, som skal ledes og gjøres noe med, for å bli godkjent som bra nok. Jeg er bra nok, uavhengig av deres spill. Jeg vil ikke være med lenger i edderkoppnett som ikke gir meg friheten til å være den jeg er, og ikke gir rom for å vokse.

En hjerne som er fyllt med frykt for å lykkes, eller mislykkes kan ikke få til mye bra, dette er like sikkert som at en stein kan ikke bryte gravitasjonsloven med å fly oppover.

Men med din kraft, kan du komme så langt du vil. Med din energi kan du få til akkurat det du vil. Fly, hvor du vil. Det skal ihvertfall jeg gjøre. God reise!

God kveld,

Betty