Hvor mange ganger har du følt at utfordringene har blitt uoverkommelig og ønsket deg en magisk formel så du kunne få det du ønsket deg. Dager på tomgang hvor du tviholder på fortiden og på følelsen av å ha blitt sviktet, i stedet for å slippe taket og gå videre. Det endrer nemlig inngenting å sitte fast i fortiden, hadde det bare gjort det, så kunne det hatt et snev av fornuft, men det kommer ingenting ut av det. "Ja, men de må da forstå". Neida, svaret er at det må de ikke, det er du som må slippe taket på de og være i senter av deg selv. Bunne din egen energi og leve livet, uten å sitte fast, men gi slipp.
Jeg tror på magiske formler, mer enn jeg tror på å vinne i Lotto, men jeg tror at energien og tankene må være frie og positive for deg selv. Og jeg tror at skal en nå sitt mål, må en ha de rette menneskene med seg på veien. Du har vel kjent forskjell på å sitte å prate med en som virkelig gir deg noe, og en som bare suger. Gode samtaler har god energi, gode mennesker skaper slike øyeblikk!
I dag har jeg fyllt 4 sekker med klær som virkelig er klar for kasting og 3 sekker for å gi bort. Jeg har fyllt opp skap og plass i huset med å tviholde på noe gammelt, en slags misforstått og inbillt trygghet, som ikke virker, klær som kanskje kan brukes en gang, klær i alle størrelser, og her er poenget: Jeg har ikke tenkt å fylle opp det rommet jeg nå har skapt med nye greier. Dette er ikke et skippertak, men en endring. Når nye ting kommer til, skal de vurderes etterhvert, verdien av, og om de skal ha en plass i mitt hus.
Vi må kvitte oss med det som ikke bringer oss fremover, og klær som fyller opp, gir en "hundretusenminusfølelse" (som jeg kaller det), og det bringer meg ikke videre, det kverker kreativitet. Det sies at klær skaper folk og det gjør det. Du kler deg slik du føler deg, og du fyller huset ditt, slik du føler deg. Se rundt deg, resultater lyger aldri. Alt er energi, og vi kan velge selv.
Så vi må skape et rom rundt oss, kvitte oss med det som ikke bringer oss fremover, uansett om det er folk, ting eller klær. Vi må finne det rette for å nå våre egne mål.
Jeg vet at dette er kunnskap som mange vil le av. 5 av 10 vil fortelle andre at jeg er rar, men de kan bare sitte der og fortelle og trykke hverandre og andre ned. Det er det de kan, og jeg går ikke ned to trappetrinn en eneste gang til i mitt liv for å prøve å bli likt eller få noe, av den typen mennesker. De er på sin reise, og må få være i sin prosess, jeg skal ikke ta fra de noe eller overbevise de om noe.
Jeg vet om folk som har som favoritt tema: sykdom, og det feiler de alltid noe.
Jeg vet om folk som alltid klager på andre som får til, og de står bom fast selv.
Jeg vet om folk som "disser" andre, som føler seg liten selv, men det helt tragiske er at de vet ikke engang at de ikke vet.
Din energi - er deg. Du trenger ikke å la deg styre av "disbelievers". Let go and let God!
Så neste uke gir vi oss selv en mental behandling. Vi er laget for å ha det bra. Vi trenger ikke å tvile på oss selv eller på våre egne evner til å oppnå det vi ønsker oss i livet.
Vi er laget for å utrykke det vi ønsker å utrykke!
Den stille stemmen fordømmer ikke deg selv, eller andre!
Den eneste konkurrenten du egentlig har er din egen ignoranse!
God ny uke til deg,
Betty
God Father
for 15 år siden
15 kommentarer:
Ja, her er det mye rot - vil noen si. For meg er det ikke rot. Stua mi ser ut som et atelier. For det er nettop DET den er. Mora mi får hetta og orker ike komme hit så ofte. Hun synes jeg har det grusomt.
En sliten sofa som er gull å slenge seg nedpå. Der bor det også en katt og to hunder. Også meg da. Jeg har staffeli, malesaker og Macbook med skriver og scanner.
Akvarium en meter unna gir meg bunnsolid ro. Nærmest en meditasjon å ha det rett ved arbeidsplassen. Litt avkapp etter sjablongkutting og gamle magasin om oppussing, photoshop, Harley Davidson og make-up.
Klesskapet derimot burde ha vært gjennomgått og kanskje noe levert for omplassering men det meste er modent for søppelkassen. Men det blir det årnings på nå, for jeg kommer på tirsdag å ser på dine omplasseringsvarer. Å da må jeg ha rydda vekk det gamle først :OD
Lillycraft: Det som er flott, er å ha et forhold til det en har, og det har du. Så kan andre si hva de vil, så lenge ditt hjem gir vekst for deg.
Jeg har hatt mye av mitt på gammel vane, har ikke helt gjort det til mitt. Skulle trekt opp sofaen, men prioriterer det aldri, og har herved funnet ut at jeg egentlig ikke er så interessert. Stolene er kule å sitte i, men sofaen er grusom å ligge på, så jeg slenger meg aldri ned, med mindre jeg er helt ferdig (og det er jo sjelden hehe). Nå blir det liv i leiren her, for nå skal jeg gjøre det til mitt.
Viktigst av alt, skal jeg kjenne på rommet det gir, å gi fra seg ting.
Dette er en superlang prosess.
Gleder meg til tirsdag. Det er garantert noe for deg her.
Bra tenkt og bra skrevet Betty - en god start til å omgjøre det hele i handling.
Jepp - man må tøre å lykkes - og gode påminnelser gjemmes i hjertet!
Det er ganske tøfft å slutte å gjemme seg bak ting. Man bli ganske synlig, for seg selv. Det er en frigjørende prosess, men den tar tid, med små (daglige) skritt, og det er viktig å gi seg selv den tiden.
Trodde en gang for lenge siden at huset vårt var for lite, men det var ikke helt slik, når (re)sirkuleringa av ting tok fart!
Jeg skal følge med :-)
Pussig dette, Betty! Jeg driver med det samme sjøl akkurat nå. Flere søppelsekker med skrot har funnet vegen ut av huset,og mer skal det bli. Stua har jeg nettopp malt, og plutselig er rommet nytt som et blankt ark. Jeg rydder på plass bare det som har en verdi for meg og familien - vekk med "gaver" som er gitt ut av plikt uten omtanke.
I klesskapet må jeg nok gå en runde til - jeg kan da kaste 20 år gamle klær med god samvittighet.
Eier du alt for mange ting, eier de deg i stedet...
God mandag!
Hanne: Det føles luftigere allerede, og jeg ser at den største endringen er hvordan jeg ser på meg selv. Dette er spennende og mye kraft i :)
Ja, egoet vårt er et tjukt skall som vi gjemmer oss bak, for å slippe å være sårbare, og mange har bare skallet igjen, tar du skallet fra de, ryr de sammen. Slik behøver det ikke å være.
Det tar tid med endring ja, og sorgen som kommer over å ha ikke sett dette før, men tross alt så det mens det ennå var mye tid igjen i livet.
Gaver gitt uten omtanke er en ting, men alle klærne man har tatt i mot av plikt. Ut med det!
De synes sikkert at vi er veldig utakknemlig, og det må de jo si for å slippe å gå inn i sitt eget. Vi er bunnet i vår egen prosess, og avslører det som ikke er ekte. Hard kost for de som ikke vil inn i det.
Gleder meg til høsten og arbeide med deg :)
Nå tar resirkulkeringen fart her og. Livet er i bevegelse, vi sitter heldigvis ikke fast, Hanne.
Trine: Det har hendt før at vi to an har vært i samme prosess. Jeg skal begynne på stuen etter at jeg har gått igjennom klesfasen, og ungene sitt. Skal male jeg og. Har hatt safran gul stue i 15 år. Elsker fargen, men nå trenger jeg forandring
Svaret til Trine og Hanne rotet seg sammen. Dere får klippe og lime :) :) :)
I mitt eget hode har jeg omdøpt decluttering challenge til 365 treasure hunt - og skal blogge om det siden.
Jeg finner de gode skattene - de jeg vil ha med meg videre i livet - og jeg finner masse som er verdt å ha, på et annet plan - kreativitet, ro, mot, livsglede, spisse sko der det trengs (i overført betydning) - sparker gammalt ræl til h*****.
Jeg finner masse som jeg _trodde_ jeg måtte ha - ut med det!
Etter en tøff sykdomsperiode for 1 år+ siden har jeg visst egentlig blitt antimaterialist på mange plan. Jeg vil bruke tiden på annet enn å samle ting. Jeg er glad i å reise og håper at jeg kan få gjort mer av det i årene som kommer. Likte å lese om togturen din!
Hanne: Gleder meg til å lese det. Kan du tipse meg når det er skrevet?
Ja, det fantastiske med prosessen er at skattene ligger gjemt der, jeg har funnet mange bare siste døgnet. Og på dette annet plan: Har jeg også funnet mere ro og aksept av meg og spisse sko til de som bare kritiserer (bedre det enn sleggen :). Ja, alt dette trodde jeg måtte ha er sykt deilig å kvitte seg med, det som et kveltak løsner. å gi seg selv friheten til å løsrive seg fra det.
Du vil nok reise, når du er klar for det. God mandag til deg!
Så sant, så sant!!!!
Godt å ha deg tilbake og et flott innlegg;-)
En pose inn en pose ut er nå min og min manns filosofi... Værre med all driv veden som blir med hjem da men jeg skaper av den, får brukt energi og så selger jeg eller gir bort. Det gir meg en god følelse.
Venner...Det viktigste som finnes spør du meg, og kollegaer... Viktig å holde på de positive så får de som suger bare suge videre;)
Takk for bursdagshilsen, det siste bildet var av en KAKE en bloggvenn hadde "bakt" til meg;)
Klemz
Runa: Ja, ikke sant?
Gundam: Vi har alle våre avtaler om hva som funker, og alle avtaler er okei, så lenge de funker for alle innvolverte :)
Dette var godt å lese. Tusen takk!
Lin: tusen takk som sier det. Betyr mye!
Her har jeg dansa kastedansen ei god stund allerede. Det er en magisk prosess. Fortsatt har vi veldig mye i huset vi ikke trenger og mye av det er jeg egentlig klar for å gi slipp på tvert. Men så er vi jo og fler om mye da... Nå har elsklingen bestemt at det kommer container i tunet en av dagene og jeg gleder meg villt over at han vil bruke siste del av ferien på å kaste.
Eliasabeth: Fantastisk! Jeg har en Ford Transit som rommer bra, men når jeg begynner på møblene, så må det vel noe større til. Lag post og inspirer :)
Legg inn en kommentar