fredag 25. juli 2008

Tøre Å Lykkes I Eget Liv Del 12

Å gi slipp er noe av det vanskeligste for oss mennesker, det har jeg bare skjønt nå. Gi slipp på tvilen, gi slipp på sorgen, gi slipp på fortiden, på tingene, på det som gjør at vi sitter fast. Gi slipp på mennesker som ikke vil gå den samme veien som en selv.

Ihvertfall så har en prosess startet i meg og jeg skal gi slipp på det, og være fri. Og det betyr uten å rakke andre ned, for hvis en prøver å slippe fri med å snakke dritt om andre, så er en ikke fri. En fri person trenger ikke trakke på andre, men klarer å gi slipp på de, for å slippe fri selv.

Vi kan rettferdiggjøre tvilen for å få lov til å sitte fast, så produserer vi årsaker, som ofte er lagt på andre, vi rasjonaliserer for å unngå å se på egen atferd, for de det er safest å sitte fast i gamle følelser og meninger og bilder av en selv.

Nå er det faen meg nok!

Jeg har fått så inderlig nok av dette. Jeg er i gang med å være så svær som jeg er og forventer i tillegg til mine ønsker at en endring skjer, for det er det jeg som bestemmer i mitt liv. mqeSå kommer tvilen snikende inn og janteloven kakker meg i hodet, og jeg prøver å tilpasse meg slik alle andre er, og det er den største feilen "ever" jeg kan utføre mot meg selv. Det er rett og slett et overgrep mot meg selv.

For det finnes mennesker på veien, som kan hjelpe meg frem mot mitt mål: Tøre å Lykkes! men da må jeg først gi slipp på de som ikke vil være der. Det er som disse tingene jeg holder på med å få ut av huset mitt nå, jeg må gi slipp for å finne de nye eller være i den friheten som det å gi slipp på tingene gir. Positive mennesker er der, de fordømmer ikke andre, men gir slipp og deres vibrasjoner tiltrekker seg ting som er bra for de. Jeg vil også det.

Det er underfundig at det skal være så vanskelig å gi slipp på negative personligheter, som alltid kritiserer andres ståsted. En unnskyldning kan vel være at man har trodd på de og ikke på en selv. Latt tvilen få spille deg et puss, i stedet for å lytte til din egen indre stemme. Lett å sitte fast i slike relasjoner, for de kan virke veldig overbevisende og sanne, som om de har en slags rett til dom over andre. Og hvis du er med å dømme så slipper du `kanskje`å bli dømt selv.

Folk som ikke vil vokse, må få være i fred. Deres negative vibrasjoner trenger du ikke å bli tiltrekt av, og hvis du slipper fri deg selv, så vil du automatisk ikke bli tiltrukket av de.

I og med at vi er født fri. så kan vi velge hvilke type personligheter vi vil være med og det underliggende prinsippet er at det som tiltrekker oss er det som styrer vår personlige trivsel. Derfor må all endring skje i en selv og ikke i de andre.

Helt til slutt en liten gjentagelse, selv om jeg skriver blogg, så er det ikke alt jeg deler om meg selv. Jeg vet nøyaktig hva jeg har delt på bloggen. Dokumentene ligget på nett, for 3 år bakover i tid. Jeg vet akkurat hva du vet om meg. Kanskje de som leser med kritiker øyne, og synes at dette er for personlig skal finne seg noe annet å gjøre i livet, enn å lese blogger til modige mennesker, som tror på spirituell vekst, det å være autentisk og ekrspressiv. For alle bør vel ha såpass genuin selvrespekt at de kune gjør det som er bra for de.

Ønsker dere alle en fantastisk fredag,

Betty

8 kommentarer:

Inni sa...

Du skriver så direkte og godt,Betty, det er en fryd. Herlig at du tar tak i livet og lever det slik det er riktig for deg.

Jeg er en av de som abonnerer på feeden din og er innom nå og da uten å si noe. I dag måtte jeg bare...

Anonym sa...

Hei Betty!

Har enorm respekt for at du er så ærlig og direkte og tør å dele av deg selv. Alle de som ikke liker det, må du bare "stenge" ute - de vil deg ikke vel uansett - tror jeg!!

Synes du er modig - og det beundrer jeg!!

Marianne

Betty Boom sa...

Inni: Tusen tusen takk skal du ha. Det hender jeg tviler littegranne på meg selv etter en post, beklageligvis, men etter en slik kommentar som fra deg, lar jeg tvilen fare i vei.

Abonner i vei og feel free til å la være å kommentere, det er ikke et krav, men veldig hyggelig å bli møtt noen ganger, av en leser :) God helg.

Marianne: Takk for det! Jeg prøver å la de fare ja, og kanskje de engang skjønner at de kan oppføre seg som frie og fare sin vei, uten antydninger fra meg, for jeg er den jeg er, fullt og helt og har ikke tenkt å slutte med det,....har akkurat begynt :) God helg.

Marit sa...

Hei Betty!

Long time no see.

Har lest gjennom postene dine for de siste ukene, ser ut som dere har hatt en spennende interrail! Når jeg en dag får barn skal jeg jaggu kopiere det, siden jeg reiste veldig lite som lita jente.

Og denne siste posten har jeg bare en kommentar; Respekt! Du skriver virkelig godt.

Leste om deg i Uke-Adressa i dag, stas.

Ha en flott julidag, som er så varm og herlig!

Marit

Sylvi sa...

Fordommer, Betty! - fuckings fordommer!!... Jeg har forstått at jeg ikke får gjort noe med andres fordommer. Hvorfor skal jeg overbevise, overbevise, overbevise??!! Så lenge det holder for meg er det mer en bra nok ;-) OG andres fordommer angår egentlig ikke meg! - selv om jeg får litt vondt av og til.. De forteller meg meget mye om eieren av den :-D Jeg har mine jeg også... men jeg er mer bevist med årene og jeg håper og tror ikke folk plages av de.

Ha en superduper helg!

Bernt M. Johnsen sa...

Marit: Yes, long time no see. Håper sommeren din er fin. Interrailen var superduper og anbefales varmt med barn. Det var greit at minstemann var 10 år og ikke yngre, så det blir en stund til da, men mye å se frem til i livet :)
Snedig at Adressa ringte da vi hadde treff der og alle er alltid opptatt av denne utleveringsfrekvensen, så vi ligger noen hakk foran der du. Gav ikke noe utslag på antall treff på bloggen :)

Sylvi: Ja, det er bare å gi slipp.
Jeg har brukt mye tid på å prøve å overbevise, no use. Energien blir brukt bedre nå. Det viktigste er å ha fokus på å forbedre oss selv, og slippe taket der det ikke er bra for oss å være. Fortsatt god sommer.

Betty Boom sa...

Var pålogget Bernt sin bruker på kommentaren over, så det ser ut som om det var han som har skrevet svarene, men det var det altså ikke, det var meg, Betty

Runa sa...

Lykke til på veien Betty!Veldig glad for at du deler!