A Wake Up In Stockhom

I går måtte vi gå av toget på Kastrup. Noen folk gikk og vandret på Öresundsbroen og all togtrafikk ble kanselert. Det brette seg en uro i forsamlingen og natttoget til Stockholm var plutselig lengre unna enn vi likte. Vi slo oss til ro med at politiet skulle ordne opp, jeg sprettet en box vin, eneste fornuftige a gjöre. Slikt noe hadde vi ikke taklet i starten av turen, mens nå har vi laert oss å ta livet som det kommer.

Bernt prater med alle folk, for han er stolt som en hane som har gjennomfört prosjektet, og vi er enige om at dette har vaert den mest spennende, utfordrende og laererike ferien vi noen sinne har hatt.

Da togene ble satt i gang igjen, var det samlet opp vanvittig mye folk som skulle på og en panikk utbrette seg. Menn som banet seg vei og sprengte inngangen på förste toget. Så ropte de på konene sine, for de kunne ikke stå igjen og vi måtte gi plass til de fine fruene, og vi gjorde det automatisk. Igjen på perrongen stod alle med barnevogn og vi. Survivol to thoose who takes it easy.

Vi kom med neste toget, vi rakk natttoget og i 6. sengen lå en ungdom fra Mexico. Ble ikke litt stresset en gang, og avstigningene av toget går som en lek, etter 4 uker. Nå er vi priset med hver vår pc. De tok euro på internettet her, og jeg hadde lommene fulle. Jeg liker ikke å brenne inne med mynter, for penger som ikke er i sirkulasjon har ingen verdi. Prövde å finne noe vettugt å kjöpe i parfymeriet på båten fra Tykland til Danmark, fant en lilla neglelakk, men manglet 30 cent, og dermed brant jeg inne med euro.

Jeg synes at vi skulle hatt euro overalt, det er et kjempestyr å drive å ta ut penger og ikke minst finne ut sånn ca hvor mye penger en trenger. F.eks. akkurat nå skulle vi alle vaert på do og det koster 10 svenske kroner her, så alle kniper igjen til vi kommer oss på toget, ikke for det vi kunne alltid funnet en minibank og tatt ut noen 100 lapper, men så må du finne minibanken også. Vi prioriterte nettet :)

Tusen takk for hyggelige kommentarer og så glad for at dere har fölgt oss på en viktig reise. Ann Lill hadde et supert sitat i starten av reisen vår, husker det ikke ordrett nå, men sitatet laerte meg at jeg reiste ut som den jeg trodde jeg var og kommer hjem og har gjort noen endringer inni meg. Denne turen har vaert viktig for meg og for samholdet vårt i vår familie.

Nå gleder jeg meg til å komme hjem. Veldig. Da blir det ROCK!!!!! Jeg er rede!

Ha en fin dag dere også,

Betty