tirsdag 26. august 2008

Otto Er Gravlagt.



--------------- Da kom han seg endelig ut av fryseboksen og ned i jorden. Hele seansen tok bare 10 minutter, inkludert hullgravingen og eieren er fornøyd med avslutningen. ------------------



------------- Egen gravstein og det hele. ---------------------

Og i kjølvannet av det, blir det selvsagt diskutert hvordan en sjøl ønsker seg det. Gravstein, kremering, strø asken utover havet osv. Det er ikke alle gravsteiner, som blir vititert og for den døde spiller det jo ingen rolle. Gravstedet skal vel være et sted for den som er i live, og ikke en dårlig samvittighet til, å rutte med.

Jeg dealer med trøttheten min, og det er to måter å tenke på her. Ene er gammel og den tenker tilbakefall på kreften, så jeg dro kjapt til legen i dag, for å eliminere den bort. Den andre er at jeg faktisk har prestert og mestret noe nytt og det blir en normalt trøtt av. Det ligger jo en gammel motstand i kroppen mot å lykkes. Når jeg tenker slik, slipper trøttheten lettere taket.

Nå venter skogen!

Ha en fantastisk tirsdag,

Betty

8 kommentarer:

Tonita sa...

Og skogen ga sikkert mye.
Det er lov å være redd for trøttheten, - men det er veldig normalt å bli trøtt når en faktisk gjør mye - slik du har for vane.

Lurt å ta en tur innom for å få eliminert krefttankene knyttet til trøttheten.
(Har selv merker etter 6 fine sting på armen etter fjerning av en - fettklump nå for et par uker siden. Vekk med den!)

Runa sa...

Skogen gir krefter og overskudd.
Å jobbe med seg sjøl og gammelt tankemønster ER veldig krevende.Som du sier, kroppen jobber imot hele tiden.MEN den kampen vinner du Betty.Gi deg sjøl lov til å være sliten..det er normalt!
Legg bena høyt og les oppfølgeren av Señor Peregrino av Cecilia Samartin.
Drømmehjerte!Skal hente den hos bokhandelen nå.

Betty Boom sa...

Tonita: Jeg fikk gå langt og synge høyt. Veldig godt.

Runa: Jeg synes at jeg har vunnet allerede, mye :)

Jeg skal løpe og kjøpe jeg og.

-Mitt lille rede- sa...

Deilig med den skogsturen sikkert! Veeeldig godt å gå i skogen å synge :-) Jeg spiller gitar og synger selv ( sjeldnere nå for tiden) og kunna godt tenkt meg å sitte på toppen av et fjell helt aleine å synge og spille HØYT :-) Dèt hadde vært terapi!
Skjønner godt redsel`n for tilbakefall, det er ikke rart du blir det. Fornuftig å få eliminert det bort med èn gang.

Jeg har enda til gode å gå gjennom hele interrailturen deres, jeg dro på 14 dagers ferie selv når dere var i Hellas. Så jeg gleder meg til det :-) Takk for disse "Å tøre å lykkes" -innleggene dine, de betyr mye og er veldig motiverende! Ha en fin dag!

-Lene

Anonym sa...

Kondolerer sånn på etterskudd.

Kari Aspenes sa...

Det er godt at ungene får et sunt perspektiv på liv og død.
Hvor de kommer fra og hvor de ender til slutt.

Jeg kjenner ei engelsk dame som var litt fortvila for et par år siden.
Hun visste ikke hvordan hun skulle forklare sin 9-årige sønn hvor han kom fra, blomster og bier og alt det der.
Da jeg fortalte at her på bjerget har vi dukker i barnehagen med foster i magen, holdt hun på å svime av!

Pietismen lenge leve...

Sølvis blog sa...

Æ bare lure, var det den kommentaren om isen i fryseboksen som fikk Otto ut til en mere verdig plass?
Flink du som drar deg ut på tur i all slags vær - jeg sliter med sofasyken etter sommerens utskeielser på hytta, trenger visst ett meget kraftig spark bak for å komme meg ut på tur. Men har i hvert fall kjøpt meg nye gåstøvler nå - se bilde i bloggen min.

Betty Boom sa...

Lene: Da tror jeg at du skal planlegge den turen og gjøre det. Go for it!

Slik legen forklarte det, er det nesten plent umulig (statistisk) å få tilbakefall, så lenge jeg går på de medisinene jeg gjør, og som gjør det supervanskelig å gå ned i vekt, men noe for noe, ikke sant?

Takk, som deler at du gleder deg. Det var en lærerik tur for store og små. Beste reisen jeg har gjort (forutenom den indre reisen).

Å Tøre Å Lykkes postene er viktige for meg og. Det er bare livet, så det er ikke så farlig :)

Livet leker: Takk. Sorgen var bearbeidet, så det var ikke så tungt. Og ikke har vi fått ønske om et nytt dyr heller :)

Kari: Ja, livet har nå den utgangen det har, og det er ikke noe å bygge opp redsler for ihvertfall. Det bør være dønn naturlig å forholde seg til.

Kulturforskjellene blomstrer, som biene får næring av. Kina er værre, snakker absolutt ikke om sex. Det er jo litt tragsik da, når noe som skal bli en så stor del av livet, blir hemmeligholdt og mystifisert.

Dokker med foster i magen var ny for meg :)

Sølvi: S_P_A_R_K B_A_K!!!!!! Gåstøvler? Håper de er gode.

Isen i fryseren, nå må jeg memmorere, det er sjelden jeg gjør...