Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 19

Jeg fant en huskeliste, hvor jeg øverst har notert: Ikke tvile på meg selv og holde fast i livet. Og alle oppgavene var krysset ut under. Jeg krøllet lappen fornøyd og kastet den i resirkuleringspapirkassen. Åpnet den igjen og besluttet meg for å notere det samme i bloggen. Nå kan jeg kaste lappen, nå står det på bloggen, til odel og eie, for bestandig.

Det er tvilen som har arbeidet hardest for å holde meg igjen, nå går jeg på, så får jeg heller få kjeft av de som måtte bry seg på veien. Mitt største privilegium for tiden, er at jeg får arbeide med mennesker som er langt flinkere enn meg, til det vi gjør. Det bringer meg videre, men jeg kjenner skjelven. Det å ikke vite, er en sinnsykt sårbar situasjon.

Det å slippe taket på tvil og ikke legge skyld på omgivelsene for at ting er som de er, men at jeg står midt i meg selv og tenker: Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg få til? . . bringer meg inn i en tilstand - hvor jeg forsøker å - rest in the not knowing (som amerikanere sier det).

Hatt en super time med Dag i dag. Jeg sa at det er slitsomt å leve så mye. Jeg må hvile mye også. Han ler. Nå har jeg taket på en god droove - og måtte det bare vare. Og til og med det, bestemmer jeg selv. Kontrollen på vår fantastiske brilliante hjerne er lurt å ta, styre tankene inn i right direction og tøre å stå i livet.

Det å være nyskjerrig til seg selv, er undervurdert. Til og med på gråe dager, skal en undre seg over hva som skjer, for alt er en prosess, i selveste reisen i livet. Sårbarhet er ikke litenhet.
Det gir bare en følelse av nærhet og åpenhet. Som min kjære bror Mats sier: Vi må tåle oss selv, når vi ikke er SÅ GØY også.

Legger ved Mellom himmel og jord programmet. Passer inn her i dag.

I morgen drar jeg med bil sørover, heilt aleine, så da får dere be om godt vær, ihvertfall dere som setter pris på en Betty42 post i ny og ne.

God kveld,

Betty