mandag 5. mars 2007

Bloggetreff!



I dag kom Ann Lill og sparket meg ut av huset og dro meg med til STOLT. Det er jeg glad for. Anja kom dit også, så egentlig hadde vi et lite bloggetreff. Ann Lill, Anja og jeg. Trivelig. Vi snakket om å ordne et litt større treff med flere. Ganske moro å snakke om alt rundt bloggeverdenen. Hvorfor folk psyker ut, hva de forskjellige skriver om, hva vi sjøl velger å ta tak i og skrive om etc.


Jeg fikk ikke sove i natt, stod opp med familien og gikk og la meg igjen. Jeg tenker på den forbanna kreften og noen ganger stopper ikke tankene. Da står jeg opp. Skriver en tekst og tenker at jeg må få gjort denne låten ferdig og det er så mange ugjorte ting. Så får jeg ikke sove, for jeg skulle gjort disse tingene akkurat nå.

Begynner å føle meg piggere og bruker mere energi rundt i huset. Bernt sier at han er akkurat like sliten hver gang han sykler fra jobb, fordi jo sprekere han blir jo fortere og hardere sykler han på. Det er vel slik det er å komme i form også. Mere energi blir brukt, det blir plass til flere tanker om alt mulig, og det hele går litt i surr. Jeg klarte bare STOLT turen i dag, så jeg fikk ikke gått noen tur, men det skal prioriteres i morgen den dag.

Jeg har sett faktor programmet fra Tromsø, om dama som fikk brystkreft og har videoblogget seg igjennom prosessen. Alt av fokus på saken synes jeg er bra. Filmen ble et innsyn i en familie som ble rammet av kreften, og prosessen igjennom cellegift og stråling. Jeg synes selvsagt at det var trist å se på og jeg savnet litt lyspunktene og fokusen på det. Men nå er jeg jo i gang med videoblogging selv, og forteller min historie. Vi er forskjellige, vi tar kreften forskjellig, vi gjør forskjellig i livet og har forskjellige oppfatninger av tiden etterpå.

Ihvertfall synes jeg etter å ha sett programmet på Faktor, at det er helt naturlig å lage en film om noe som har rammet meg. Det skulle bare mangle, når jeg har vært i media 2/3 deler av livet mitt, om jeg ikke skulle være det under kreftkrigen. Noen må bære fanen, noen må sette fokusen på det som er noe dritt og det som er bra. For det som ble bra for meg etter kreften, var at jeg i større grad greide å konsentrere meg om Øyeblikket, om de enkle små fine øyeblikkene, om alt som er gratis i livet, om det som gjør meg lykkelig og være fornøyd med livet, som kvinne, som mor, som menneske.

Jeg blogger ut. God kveld,

Betty

7 kommentarer:

=Anja sa...

Betty!
Så koslig å træff dæ å L K på Stolt-
Vi må no få te bloggetræff,ja-
I`m in-

PS
Drit kul side på Myspace,asså!

Anja:0)

Slutt

Betty Boom sa...

Anja: Kozelig! Takk min skjønne!

Betty

Anonym sa...

Hei! Æ e med på bloggetreff. Hadd vært kult. E bare litt my opptatt fremover te påske, og etter.... Kanskje æ ska foreslå en dag da? Hva med onsdag etter påske? Kl. 20?

Betty Boom sa...

Nydelig med forslag, men den onsdagen er jeg i Bergen.

Hva med onsdagen etter, dvs onsdag 18. April kl 18:00 på STOLT?

Betty

Anonym sa...

Da er jeg i Nord-Trøndelag på turné. Forøvrig litt opptatt ut april, men ikke i helgene... Vi får komme tilbake til det, da. Dere får treffes så lenge, så kan jeg ta et initiativ når jeg ser at jeg er mye i byen. :D

Betty Boom sa...

Da ser vi an. Plutselig fikk jeg hetta. Klarer ikke å bære et forsøk på treff. Vi har livet foran oss.

Betty

Lilly Craft sa...

Du behøver ikke stå i bresjen Betty! Jeg kan ta det jeg vet du. Så kommer du om du orker. Orker du ikke, kan det hende jeg henter deg alikevel. Og orker du ikke når jeg kommer og henter deg, så orker du ikke.