Vår dypeste frykt er ikke at vi er aleine, for det vet vi. Vår dypeste frykt er at vi er kraftfulle uten grenser, og det ansvaret det medfører å stå oppreist og satse. Hvilken rett har vi til å gå rundt å føle oss små? Synes du det er ålreit om jeg synes at jeg er liten? Eller synes jeg det er OK at du føler deg liten? Vi trenger hverandres storheter. Jeg trenger at du fyller deg selv helt, og er, det frigjør frykt og gir meg mulighet til å vokse i ditt nærvær.
Hvem har ansvar for at jeg er fornøyd? Kun meg selv! Det er bare jeg som har ansvar for min egen lykke, ingen, absolutt ingen andre. Og det gjør det hele veldig enkelt i grunnen. Litt komplisert å legge av seg gammelt ønske om at "noen må da ta ansvar for meg", men veldig deilig å bli kvitt en "sur en".
Jeg blir litt sytat når jeg blir syk, eller jeg plukker opp gamle misnøyer og spør: "Hvem skal trøste knøttet?" Da er det jeg forstår at det er helt normalt å greie av alt sjøl, når en er mellom 40 og 50 år. Men når generasjonen over har klaget seg til ufortjent oppmerksomhet med sytemetoden, så tror jo en at det funker, av og til. Men det gjør ikke det. Det gjør bare andre ulykkelig og deg selv utilfreds, å syte.
Syting er usexy. Jeg vet! Det er vanskelig å la det være, når kroppen verker. Det er ingen som har lyst til å gi noe til en som syter, men det er mange som gjør det, fordi de er låst fast i usunne relasjoner, hvor syting i tillegg til klaging og klandring er maktmiddel. Det er noen som er så inngrodd at de styrer hele familier med slikt. "Du bryr deg ikke om meg". "Du tenker bare på deg selv". Mottakeren tenker sannsynligvis alt for lite på seg selv, når han velger å stå i den slags kontakt.
Vi har alle ansvar for vår egen fornøydhet. Det gjelder også de som styrer familie med negativ influence. Jeg fikk høre en gang av et utrolig sytehode: "nå har jeg gjort så masse for deg, i så mange år, når skal du invitere meg på en kopp kaffe?" Jeg har ennå ikke gjort det, og det personen sa har ikke vekket noe lyst til det heller. Men jeg vet at jeg har gitt jævli mye til dette mennesket, bare ikke denne jævla kaffekoppen. Hvis den hadde vært gitt, så hadde personen funnet noe annet den ikke hadde fått. En banan, f.eks. For de er helt uslåelige, helt utømmelige og det er bare å la de stå i sitt eget mørke og finne veien ut sjøl. Jeg har til og med gitt personen kart og kompass. Men de vil jo ha det slik. Bebreide verden og alle andre for deres egen ulykke.
Jeg har vært hos doktoren og fått rydda i sår og fått hostesaft så ikke sårene sprekker opp mer. Jeg føler meg bedre og jeg fikk en henvendelse i fra Steinkjer kommune vedr. 100 års jubileumet, kanskje jeg skal dit og bidra, vi får se. Sexy sadie, nå ønsker jeg meg noe "stoff" om Steinkjer.
Eldsten har hatt en toppers dag i Vassfjellet, altså friskmeldt. Yngsten var på skolen, så nå er vi to etterslepere her. Alt er en overgang, sa reven da han ble flådd.
Nå er det pannekaker, flesk, rømme, ertersuppe, blåbær, en feit tirsdag hos fam. Johnsen.
God kveld,
Betty
God Father
for 15 år siden
11 kommentarer:
Helt enig, Betty - det er ens eget ansvar å finne sin egen lykke. Å vente på at andre skal gjøre en lykkelig er en lang evig nedtur - ingen gjør det hvis man ikke gjør det selv. Så er kluet å finne de menneskene som gir en lyst til å være lykkelig - ikke dem som suger en for energi med forventninger som ikke er realistiske.
Marianne :-)
Marianne: godt sagt! "finne de menneskene som gir en lyst til å være lykkelig".
Betty
For en kjempefin post, Betty - og kommentaren fra Marianne likeså.
Jeg er et typisk sårbart menneske som bryr meg altfor mye om hva andre synes. Men for at JEG skal føle meg lykkelig, må JEG ha kontrollen over livet mitt. :-)
Det begynner jeg i det minste å lære meg mer av.
Hmmmm-
Sier det igjen :
Av og til har j problemer med å finne noe som er større enn meg selv...
150 % enig i det du skriver her, Betty-
Helt utrolig at enkelte synes å mene at ens egen lykke dypest sett er statens ansvar-
Skal vi treffes på Stolt på lørdag?
Come on over- alle som har lyst
Lørdag ca kl 13- og putt på dere rød klovnenese:o)
Klæms
Slutt
Cathrine: Takk skal du ha. Det er ikke alltid en vet når dagene er gode og postene blir fine.
Det beste er å stole på din egen kraft og være deg, så står du igjen lykkeligere. Det er slitsomt å være avhengig av hva andre synes, det stjeler kraft.
Livets skole er for alle :-)
Anja: statens ansvar eller hvem som helst sitt, bare ikke ens eget. "Hadde det ikke vært for deg, ...osv. Kjipe greier.
Stolt lørdag? Jeg måtte avlyse med Ann Lill i dag pga flu. Hun har gebursdag i dag. Jeg må komme meg på beina før jeg lager avtaler.
Betty
Jeg har vært syk mange dager nå, og skulle gjerne ønske at staten hadde ansvaret for det, så jeg kunne ha noen å legge skylden på.
Småsutrer litt til samboeren min da, men siden jeg er så sjelden syk så tror jeg han synes det går fint. Jeg er versens dårligste pasient, håper norsk helsevesen slipper å ha noe med meg å gjøre på lang, lang tid.
Sytekjerringer er usexy ja, en tidligere venninne av meg klaget meg bort for å si det sånn. Alt var galt og hennes X hadde skylden for alt.
Jeg prøvde å ta opp vennskapet igjen i fjor sommer, bare for å oppdage at hun ikke har forandret seg en skit heller på 7 år.
Hennes problem.
Alice: Du er for klok til å få til å legge skylda på staten eller noen andre.
God bedring til deg, vi er visst i samme båt om dagene.
Sexy: Og så er det sikkert deg det er noe i veien med, som ikke kan akseptere sytet, ikke sant?
De vil ikke endres, de vil ha det sånn, la de være i fred.
NBetty
Betty: Jepp, jeg kjøper ikke lenger at det er X som er roten til alle problemene pr i dag siden det er 7 år siden det ble over med ham og hun har rukket en samboer og enda en unge på den tiden.
Godt sagt. Dette med syting, det er så sant. En ting er å skjemme seg selv litt bort med sjokolade under et ullteppe på sofaen når influensaen herjer, eller å kunne snakke med noen om problem x eller y, men det er noe annet å skulle forvente at noen andre stiller opp med løsningen, hvit hest og ridder.
Sexy: litt skuff og oppdage at venner er "sånn", men litt greit er det også. Så er man friere til å gå videre og velge selv.
Rigmor: Det går jo an å ønske seg at andre har løsningen og kommer ridende på hvit hest, men ikke forvente og kreve det. Syting gjør ulykke for alle. Jeg har ikke tydd til sjokoladen, sikkert det som manglet meg :-)
Betty
Legg inn en kommentar