My Tits!

My tits is an offisial story against cancer. I am 43 years old, and I have had breastcanser. I started to write this blog one year ago, and I have written about the process to get well again. It has givven my 150 regular readers and it has givven me a lot. This weekend I gonna make a video about some of the process, and put it into Youtube and this blog.

Ikke akkurat bloggtørke, men hvor interessant er det å skrive om det ene møte etter det andre med doktorer. Jeg har et slags vakum rundt meg. Verden min er snevret inn til pupper og atter pupper, og sånn må det bare være en stund. 6 uker rekonvalesens. Du skjønner at du har passert 40, når du har hatt kreft og telefonlisten din er full av legekontakter, for ditt og for datt.

Jada! Jeg var hos legen i dag og fikk en resept på antibiotika. Greit! For hver time jeg sover så blir jeg sprekere, det er super plusset. |For jeg trenger ytre stimuli for å funke rett og slett. Det er begrensa hvor interessant det er å se på TV. Jeg skal prøve å møte kveldens Skavland med entusiasme, jeg kan jo bli overrasket. Det kan jo være bra.

Jeg gikk meg en tur i dag. Buksene mine segger, fordi magen er borte og jeg stavret meg igjennom kirkegården, som en nyplastikkkirurgisk operert yngre middelaldrende kvinnemenneske. Bort til graven til Arnfinn, bøyde meg i takknemlighet og fortsatte runden.

Jeg tror jeg kjeder meg. Det har jeg aldri - i hele mitt liv - gjort før. Jeg har sikkert bare godt av det. Det er mye på gang i vårens program, men nå kan jeg bare sitte her og gro. Snåle greier. Jeg møtte en av Flakne sine sønner på legekontoret. Sist var i kirken i Olve sin begravelse. Nå som Olve sin varme hånd er borte, så kjente jeg at han har neven og varmen i hånda si, som faren hadde. Jeg skulle til å si det, men jeg tenkte det ihvertfall og så skriver jeg det her. Noen mennesker, noen korte møter, har av og til større betydning, enn de lange møtene. De virker på en annen måte.

Jeg har tulipaner på bordet fra gatas dronning. De minner meg på at jeg har vært igjennnom knallharde greier. For det er lett å glemme, men jeg sover nok til å forstå at kroppen arbeider.

Puppene mine skulle bli en offesiell kamp mot kreft. Jeg har alltid likt puppene mine, og aldri vært blyg, men hadde aldri drømt om at de skulle lede an en landsdekkende aksjon mot kreft. Da jeg mistet et av de, kom fighteren i meg fram. Kreft er ingen privat sak. Kreft er en møkkasykdom som ikke har respekt for noen slags cellesystemer, som bare durer fram.

Pass på puppene deres, unge damer. Ta på de ofte, og vær hysterisk! Det kan berge liv. Be om mammografi undersøkelse med en gang du kjenner en klump. Jeg har blitt kjent med for mange, som ba om det for seint. Å kjenne på pupper og kreve sin rett, kan berge ditt liv. Og var det ikke noe dritt der, så fikk du skjekket det og kan leve videre i ro med deg selv.

Nå er det kveld,

god helg,

Betty