Scratch Your Own Itch

Jeg vet ikke når jeg mistet selvtilliten på musikkteori, men en eller annen gang skjedde det. Jeg laget låter på gitar da jeg var 15 år, sang og spilte gitar `live`. Det er sykt lenge siden, men bildet (fra Luppeklubben, en gang på 80 tallet) viser det:



Med Betty Bohm Bang Band hendte det at jeg spilte gitar, også live og laget låter der også. De fleste låtene ble laget i lag med gjengen, men med det bandet har jeg Part Of Me, som jeg laget helt selv. Bildet er fra Uffa 25 års jubileumsboken.


På neste bildet spilte jeg trommer i Norske Budeier, bildet er tatt fra en live konsert i Hulen.


Jeg måtte bare for min egen selvtillitsoppbygging poste dette. For jeg har fullstendig mistet troen på egen evne til å snakke musikk, snakke korder, snakke komponering. Sikkert fordi jeg arbeider med veldig flinke folk, men dette er fullstendig på tryne, Betty! Jeg har gått to år på Trøndertun og lært musikkteori og jeg lager da låter jeg også. Dette er et image jeg ikke kan leve med lenger. Jeg har spilt trommer i skolekorps, jeg spilte xylofon i korps også, med drillpikeuniform og det hele, også kan jeg det plutselig ikke noter. Idiotisk! Og jeg har et mega behov for å lage ting og det må da finnes noen ut i der som har lyst til å spille i lag med meg. For det å lage låter sammens er det som gir mest, for meg. Det tempoet jeg spiller i band på nå, er ikke godt nok, rett og slett, for meg. Jeg har spilt i to band før jeg. Jihaad og BBBB,så jeg kjenner igjen feelingen. Jeg gidder ikke å sitte på Moholt og vente mere. Nå skal jeg finne på noe lurt.

Låter som vi spiller i dag, som jeg har laget, er Øyeblikk, Brevet og Alt Han Skulle. Og det svinger da av de og. Jeg har brukt de siste par timene på å oppdage Myspace verdenen. Superfin måte å få seg "venner", eller nettverk og oppdage musikk. De fleste plateselskap er på tur til å bli skuffet ut, det er ingen tvil om det. Det interessante er hvordan band kan igjennom profilering av egen musikk, greie å nå flere enn de faste 50 liksom.

For de som følger meg i hverdagen, så har jeg vært skikkelig sjuk i noen dager. Influensa, som slo meg helt ut. Og det var jævli vondt å hoste, om jeg må si det sjøl, med et halvmeter langt arr på magen og arr rundt den ene puppen. Jeg har holdt på magen og puppen i 3 døgn nå, livredd for at puppen skal falle av. Helt umulig, men det har føltes slik. Jeg har hostet på meg et blåmerke på puppen, og det er faen meg godt gjordt. Jeg skal til legen i morgen, så da får jeg sjekka ut om antibiotikaen virker på sårene også. Det vart litt styr av herre. Vi har også 3 unger som gikk ned for telling, så i dag har 4 av 5 vært hjemme. Må bare drite i å se på rotet, det hjelper ikke. Gutta er helt Cartoon network i øya, ingen vits i å fucke opp det, for de har ikke energi til å ta et tak likevel. Eldsten ser ut til å kunne komme seg til i morgen.

Så siste posten ble liggende lenge, uvant til meg å være, men så er jeg ikke betalt heller. En herlig frihet, kjenner jeg. Nå trenger jeg oppgangstider og det skal jeg ta ansvar for sjøl, jeg skal virkelig: scratch my own itch!

God kveld,

Betty

Bernt som 14 år!