Jeg ble så glad da jeg leste en artikkel av Trygve Lundemo i dag, at jeg måtte bare kalle overskriften i hans navn. Det finnes modige jornalister ennå. Jornalister som tar tyren med hornene. Og når Trygve gjør det, så virker det ikke så ensomt å påpeke min egen skepsis til denne kommersialliseringen av musikken, se SPYLARM. Adressa skriver side opp og side ned om Bylarm, men nettsiden hadde ikke Trygve sin artikkel. Overskriften hans er: Bylarmsuksess med bismak. Alle akkrediterte får en ryggsekk når de kommer, som inneholder reklame for alle rockfestivaler (bra), plateselskap, Norsk tipping, suchi og hårgele, og en cd med "how to market yourself". Denne cd`en skulle jeg vel ha lært noe av, i stedet for å bruke tiden min på det jeg liker, nemelig å blogge og lage låter. Men jeg har ikke lyst til å bruke tiden min på å spekulere i hvordan en "kan ta av". Ting skjer eller så skjer de ikke, og alt har sin tid.
Når norske artister fortoner seg som idrettsutøvere, planlegger karrieren nøye, neste trekk, får spisse albuer, slutter å være vennlig mot andre artister, spiller for å vinne en konkurranse, så er rocksjela borte. Rocken som opprør og samfunnskritikk er simpelthen søkk vekk da. Hvis hoved geskjeften i en band er å komme seg til topps, så må det være frustrerende å spille i band gitt.
Når ikke seminarene på Bylarm handler om innhold i musikken, utrykksbehov og engasjement, så er Bylarm ute av kurs. Når penger og berømmelse blir målet, så er drivkraften blitt en "sorry" kraft og lite å være stolt av.
Rocken handler om å levere og gi av seg sjøl, det særegne med et budskap. Rocken er ikke så interessant når det ikke har det lenger. Og når så mange blir lurt ut på til å konkurrere mot hverandre, så blir kulturen splittet og får problematsike sider.
Bylarm er utrolig lite sexy, rett og slett!
Nedlasting av musikk er kommet for å bli. Det må vi bare få med oss. Rocken må finne seg sjøl og tillate seg å bli hørt av hele verden, for det er nemlig fordelen med syber space, at man når flere. Hvordan plateselskap greier seg økonomisk, driter jeg i, men hvordan musikere/artister/komponister får et saklig vederlag for det de gjør, det er interessant å finne en løsning på. Plateselskap (stort sett) sin drivkraft har vært fortjeneste, hvis ikke de trengs lenger, så trengs de ikke lenger. Hvis internett banker ut plateselskapene, så er det et resultat av tiden vi lever i. De fleste musikere får ingen penger igjen for det de gjør, og da er digital nedlasting av musikk en fantastisk mulighet til å få et publikum, uavhengig av plateselskaper.Legger derfor med mitt siste støt på Myspace:
My Tits, An Official Story Against Cancer!
Add to My Profile | More Videos
Ha en fin lørdag,
Betty
God Father
for 15 år siden
4 kommentarer:
Intet kan drepe rockens budskap!
Jo penger
Rockens "budskap" er hva som til enhver er dominerende. Jeg er enig i at "Rocken" opprinnelig er Opprør, men vi har forlengst sett det forandre seg, at det langt fra er en evigvarende sannhet.
Jeg er enig med Betty. Det er like stort hver gang noen tar bladet fra munnen (som det heter) og sier rett ut det de mener.
Amos keppler: Om ikke rocken til en hver tid er opprør, så skal den ha respekt for seg selv og ikke bli underlagt kapitalismen. Misforstå meg rett: Jeg synes det er kult å tjene penger, men hva kommer først av hønen og egget...
Du har sykt mange blogger, hvilken av de 5 du skriver er den jevneste? eller jeveste...
Betty
Legg inn en kommentar