Når jeg må snakke om hva det er, så henger disse følelsene sammen med juler som jeg kunne ønske ikke var hendt. Jeg eier ikke historien selv fordi jeg beskytter andre rundt meg, gudene må vite hvorfor, men en historie som jeg eier helt selv, er at jeg gikk hvileløst rundt i Oslo en jul. Den følelsen av ensomhet kommer fram hver jul. Jeg dopet meg på kokain lillejulaften og røykte masse rever, drakk alkohol opp på dette og ble banket opp, så det holdt. Husker at jeg gikk fra sykehuset med nysydde sting på nesen og blåfargen seg inn over ansiktet mitt, etterhvert som timene gikk. På julaften satt jeg bare og røyka rev aleine, og sovnet i en lånt leilighet i et okkupert hus. Jeg blir aldri kvitt disse bildene, de tar jævli stor plass.
Men jeg koser meg med familien min, vi har en fin jul, jeg lar ikke disse følelsene bli deres. Jeg får ut litt trykk, så er jeg glad sammen med dem, ekte glad og jeg sier hver time at jeg er glad for at jeg er deres mor. De kjenner meg, de forstår, og de skal få slippe å bære denne tunge arven. De skal få være frie. Alle vokser opp med sår, mine barn også, men det skal alltid være plass til å konfrontere. De har retten på sine opplevelser.
For det handler om det, retten til å eie sin egen historie, sine egne opplevelser.
Første juledagsbad.
------------ Det er litt grusomt rett før. -----------
------- Jeg vil heller huske disse sekundene til evig tid, enn alle de gamle bildene. -------------------
---------------- Det er kaldt altså! ------------
--------------- Og ønske om å nå land er stort! ---------------
------------ Et iskaldt bad 1. juledag tvinger kroppen og pompen igang. ----------------
--------------- Heidi, også en isbadedronning! --------------
God kveld,
Betty
19 kommentarer:
Så flott å lese det du skriver. Høres kanskje rart ut. Men et øyeblikk følte jeg nesten det kanskje du følte mange ganger. Den harde virkeligheten som er så lett å rømme fra hvis man virkelig vil - men som også alltid innhenter en.
Jeg tror dine barn har en nydelig god mor..
Kjellemann: Det er ikke så farlig å bli berørt av andres opplevelser og takk som deler dette. Den harde klompen i magen min (julespøkelset) bruker å gå over, sånn ca 2.juledag. Vi bruker mye krefter på å rømme i fra også, men virkeligheten har sin egen agenda, sitt eget språk, sitt eget tempo, sin egen dag og vi vet aldri når den kommer :)
Store ord, takk for komplimentet (som enhver mor kan ønske seg).
Godt nyttår til deg!
Kroppen husker... Det er fint du har et så "oppegående" forhold til din historie og hva den gjør med deg.
Tøft å lese om dine gamle minner!
Jeg har også et anstrengt forhold til jula, selv om det er av ganske andre grunner enn deg. Ettersom årene går har jeg forstått at det er mange som har det på den måten. Det er litt godt det og.
Håper julespøkelset forsvinner snarest, Betty!
Klem fra Lothiane
Etter 3/5-dels vinflaske burde jeg kanskje la være å kommmentere, men fingrene og viljen vil ikke la være.
Du er et fantastisk menneske som har evnen til å dele. At du har opplevd mye jeg ikke kan forestille meg og samtidig ha evnen til å dele med omverdenen viser en styrke du kan være stolt av. Stolthet og styrke går hånd i hånd!
Kari: Sååå glad for at du ikke lot det være! Takk, Kari! Jeg har ikke noe valg lenger, det er for vondt å brenne inne med alt det gamle, forstår ikke hva jeg kan tape på å dele, eller vinne på å la være. Den vonde klompen slipper taket sakte. I morgen er det over (tror jeg). God romjul, Betty
Lothiane: Vi omgikkes.
Julespøkelse er på tur ut. Kan ikke annet enn å si at jeg er glad for at det er et år til neste jul. Nå kommer snart "det vanlige tilbake"...men samtidig, så er det greit å være menneske å kjenne det hele. Bedre det, enn en iskald følelse som legger alt på andre, om du skjønner hva jeg mener?
Èn ting kan vi aillefall skryte av, Betty: Vi har sjølinnsikt! Samme hvor kjipt det er når jula kommer og tar deg bakfra, så vet vi iallefall hvor smerten kommer ifra! DET er det ikke alle som har kunnskap om.
Nå er iallefall jeg ferdig med de dagene som jager lyn igjennom hode og kropp. Nyttåret nærmer seg og jeg ser spennende farger og former der fremme!
Jeg gleder meg til å dele de med deg! Du er som en storesøster jeg alltid har ønsket meg: Tøff, følsom og modig. Det er godt å høre på ordene dine, men det kan være himla vanskelig å synge de... Særlig Babe på kjøret og Brevet.
Jeg er klar for å klatre sammen med deg i det nye året også! I år tro jeg vi kommer til å få bruk for alt det vi fikk lært i fjor!
Rock on!
Enig... det gir mer helhet å faktisk kjenne på alt sammen. Det gjør vondt, men det er i hvert fall mitt.
Godt julespøkelset er på vei bort! :)
Historiene våre som sitter i ryggmargen og ikke lar seg overse eller fortrenge. Etterhvert som vi skaper nye gode historier blekner allikevel de gamle og mister litt makt. Snart er det julehistorien vi sjøl skrev for våre barn som er den eneste gyldige. Sikkert mangelfull den også, men vi kan stå for den og si stolt at vi kjempet med spøkelser og vant. Jeg gleder meg til et jomfruelig 2008!
Som vanlig skriver du det jeg kjenner hva jula angår, og det tar meg i år også. Og det hjelper meg gjennom det verste, vissheten om at i allefall et menneske vet...
I går begynte freden å senke seg etter jeg var innom deg her, jeg må bare lande litt før jeg lurer inn en kommentar.
Ha en god jul, Betty.
Du har et vakkert sinn.
Mange tror visst at alt blir verre med åra, - men sånn er det jo ikke, og det er du et eksempel på. Du har det tydeligvis bedre nå enn du har hatt i andre perioder av livet ditt. Og det har du fiksa selv. Tøff dame du, Betty, - med eller uten isbad. Brrrrr!
http://livetleker.wordpress.com
Heia!Er innom,leter etter en jeg kjente engang og vipps er hun der!
Mener Lady K, skal kikke inn til henne etterpå...
Sterk lesing dette her, men ser du er sterk så til neste jul bestemmer du deg kanskje for at nok er nok...
Juleklem fra nord trøndelag etsted;)
Hm, en nyoppdaget blogg dette og jeg liker det jeg leser! Du virker (og ser ut som) en superflott kvinne!!
Slike som deg tror jeg Norge trenger mange av!
Ha en fortsatt riktig god jul, ukjente kvinne!
Klemmer fra Drømmeslottet;
Soria Moria
ps: jeg er ikke helt inne i dette med kommentarer her, og jeg skal nok registrere meg her, slik at adressen til min blogg også dukker opp i kommentarfeltet. Men enn så lenge, her er min adresse:
http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/sorry
Lady: sjølinnsikt kommer godt med, men er også litt irriterende, fordi det hele tiden faller tilbake på deg sjøl og ditt eget ansvar for eget liv, og du forstår hvor mye det er å lære.
Hadde bare julen komt å tatt meg bakfra, tror jeg det hadde gått bedre :), men julen kommer innenfra et sted og hauser seg opp og gjør meg liten og redd. Jeg må bare tillate meg å være det, i noen øyeblikk, slik at jeg vokser videre som en modig, flott dame.
Gleder meg til vårt samarbeid videre jeg også, litt travelt i starten av året, blir gøy det! Vi har noe fint sammen du og eg! Synes det å synge Venter på Livet, er den mest følelsesmessige krevende låten. Men takk som ser det :)
Som i Kriger: ...Ka har vi rukket og ka har vi lært? ...
Lothiane: Takk for det. God påminning..det er ihvertfall mitt.
Elisabeth: joa, mister litt makt, og litt styrke. Godt livet er litt langt, slik at en kan bygge opp minner som gir annet enn sorgfølelse. Barna våre har rett på sin egen opplevelse, og det gir dem frigjordt tid til å leve lettere. Fint at du skriver det med det nye året, hadde nesten glemt det.
Trine: Som vanlig møter vi hverandre med det vi skriver og du har blitt en viktig person for meg i bloggebyen. Modig, ekte og ærlig. Takk for det!
Livetleker: Livet blir heldigvis bare bedre og bedre. Takk som ser meg.
Gundam: Nå skal jeg sjekke ut din side også. Når du får trimmet psyken mye, så må man jo bli sterk av det. Tenk om jeg tok like mange armhevinger, hadde forbrent en del da:) Saken er at jeg tåler dette, det er bare LIVET. Juleklem tilbake fra Sør-Trøndelag.
Soria Moria: Welcome to my site! Skal se hva du driver med også. Jeg vet ikke om vi trenger så mange av meg, kan bli fryktelig slitsomt i lengden :) men vi trenger at folk er modige og lever sine egne liv, etter sine egne ønsker og behov.
Sterkt å lese, men takk for at du delte. Vi har opplevd noen av de samme tingene ser jeg, selv om det er litt forskjellig. Opplevelser jeg aldri tør å dele her på nettet, selv om jeg noen ganger har lyst. Synes du er tøff.
2. juledag synes jeg også er fin dag, den verste jula er over. Snart et nytt år - nye muligheter!
Det badet så egentlig veldig forfriskende ut!
Ha en fin kveld.
Teresa
Teresa: Jeg vet! Vi har noe make historie på sitt vis. Men vi er i stand til å ta tak i den og vi deler med hverandre, det gjør det mindre skummelt å ha det slik. Ja, så nå er vi på godsia av jula, den som ikke krever sorgfølelsen fram. Takk for dine innspill i året som ebber ut! Du er tøff du og!
Utrolig sterkt å lese Betty - kjenner jeg blir rørt og får bare lyst til å gi deg en klem....
Du er ei utrolig tøff dame Betty og jeg må selv om jeg ikke kjenner deg personlig si at jeg er stum av beundring for motet ditt både på ene og andre måten.
Klem
s10ne: klem mottat. Takk som ser det sånn. God romjul.
Legg inn en kommentar