Kunne tatt doktorgrad i dette. Har ikke noe forhold til det å være avstengt. Vet ikke hvordan jeg skal få til å la være å kjenne, men som Lothiane sier det i en kommentar, følelsene gjør vondt, men de er ihvertfall mine.
Klarer ikke helt å se fremover, når det er sånn, følelsene tar for stor plass til det, men jeg får til mye, og jeg tror faktisk at jeg unngår å legge på meg denne julen, i tilfelle er det kryss i taket.
Takk for alle oppmuntrende kommentarer, bloggen er det lureste jeg har startet med. Som Trine sier: "Som vanlig skriver du det jeg kjenner hva jula angår, og det tar meg i år også. Og det hjelper meg gjennom det verste, vissheten om at i allefall et menneske vet...". Jeg har ihvertfall blitt mindre aleine om dette slitet, etter at jeg lærte meg å dele det.
----------- Tur i mørket. -------------
God kveld,
Betty
11 kommentarer:
Minner, gode og vonde. Jeg har lest dine vonde. De er dine og helt umulig for en som ikke har opplevd det samme som deg å sette seg inn i. Men de er ditt levde liv og en del av det som har gjort deg til den personen du er i dag. Den personen du er i dag har jeg stor sans for.
Vibeke: Jeg skjønner at det er vanskelig å sette seg inn i det, men det er godt at noen har rom til at "det er sånn". Hjertelig takk for store ord og for masse kommentarer i året som ebber ut.
Håper spøkelsene slipper mer og mer tak etter hvert som tiden går - men skjønner at disse er vanskelig å bli kvitt. Gode, nære mennesker rundt en, hjelper uansett mye.
Ønsker deg en god julefeiring videre, Betty!
..og god natt!
Betty - myk avstandsklem.
Jula er kjempeslitsom. For mange, og av forkjellige årsaker. Slitsomt å skulle kjempe for å stå han av.
Husker et pat ganger hvor jeg hadde behov men ikke kunne skrike, gikk ut på kjøkkenet, stengte døra og veivet hardt rundt med armene og gjorde grimaser. Det hjalp også.
Gleder meg til i overimorgen jeg. Da sitter vi stille og tosomme i en bil. Det blir noen fine lange stille timer. Deretter blir det skiturer uten krav.
Håper det har letnet for deg Betty!
Like sterkt å lese hver gang du deler noe av dette. Ja, livet kan ha store kontraster.
Hils til guttene dine!
Juleklem fra Ingunn
Frikke: 3.juledag og jeg har netsen ikke kjent taket i det hele tatt. Skal på gå tur til byen nå. I lige måde Frikke.
Tonita: Sånne skrikebehov er vanskelig for de forstyrrer liksom så mange. Lurt det du gjorde da. Vi har grønne plner i trøndelagen.
Ingunn: Det gjør det. Du vet kordan det e, det gir seg. Skal hilse. God mellomjul Ingunn.
Betty
Det er godt å høre at du har funnet noen metoder som kan hjelpe i denne tida. Jeg kjenner selv igjen en del av de samme følelsene knyttet til minner man helst ikke vil se var sine egne, og opplever at følelsene rundt blekner etterhvert, selv om minnene fortsatt er der. Heldigvis.
Ønsker deg og dine ei fin og lun romjulstid framover :o)
Hehe, den siste der var fra meg. Jeg hadde helt glemt hva jeg kalte meg på Google :o)
Selveste Cecilium: Joa, som sagt har vel gått noen runder før. Følelsene blekner. Men i år hadde jeg lite distraksjoner og da kom de kraftigere, gitt, men nå er det over :)
Du er den flinkeste jeg vet til å stirre alle spøkelsene i hvitøyet, Betty. Du imponerer meg stadig.
God jul til deg og familien på etterskudd.
Takk, Alice. Hyggelig at du ser og sier det sånn. God mellomjul til deg og dine også.
Legg inn en kommentar