---------- Jeg har fått avslag fra Tiden, October og Damm. Sistnevnte var bare irriterende rett og slett. Jeg har aldri skrevet et manuskript med tittelen "Fantasikraften", og mistenker de for å ikke ha giddet å lese mitt engang, som heter Død Ved Ankomst. Har dialog med et forlag, og det er da noe. ---------------
God søndag,
Betty
15 kommentarer:
He, he, he. Tabbe fra dem da at de ikke klarer å holde styr på hvem som sender hva. :ler:
SS
Sukk - ja, skjønner den siste der var utrolig irriterende.
Men jeg ønsker deg i alle fall lykke til med de du har dialog med :)
Ildergreien: Idiotisk spør du meg. Blir som om jeg skulle svart en annen her og nå, i stedet for deg. Vi får følge litt med i timen, hva? Viser bare hvor uinterresant man er, når man liksom ikke er noen. Skjønner?
Frikke: Takk for det.
Div forlag prioriterer stil- og ikke innhold
J har selv blitt refusert
Klem
Slutt
Synd, - tragisk er vel ordet jeg leter etter..
Har du spurt deg sjøl hva som stod i brevet til den som skrev "fantasikraften"? Kanskje det står der at død ved ankomst" er et manuskript de vil se nærmere på...?
*glis*
Lykke til med videre forlagskontakter!
Anja: Men så har de ikke de store gode økonomiske tallene på plusssiden heller da :) Vi har vel alle blitt refusert i livet, må tåle det, men det bær ikke være normalen. Skjønner?
Merete: Den tanken slo meg ikke, vel..kanskje jeg finner Død Ved Ankomst i hyllene under et annet navn, ja? :D
Har ei fin samling av sånne brev som det der. De verste. En konsulentuttalelse som sier at det du har gjort ikke holder, det kan man lære noe av, av og til i alle fall. (men en konsulent er heller ikke noe annet enn en ganske alminnelig leser, som bruker sin personlige smak når han/hun skumleser et manus) Disse meningsløse standardbrevene som bare betyr at de ikke har giddet å lese manuset ditt, som er det aller vanligste å få, de bare stinker. De brevene der man ikke klarer å få tittelen eller navnet ditt rett en gang, produsert av en eller annen kontorassistent som har fått som dagens oppgave å sende ut 20 sånne brev til 20 forskjellige mennesker som har lagt sjela si i noe forlaget ikke har giddet å lese en gang. Det er DE avslagene som gjør at man til slutt gir opp.
Det eneste som er verre, egentlig, er sånne avslag der konsuleenten mener at det er et glitrende manus, men der forlaget sier nei likevel, fordi det du skriver ikke "passer i deres profil" eller noe sånt
Oida! Du får bare kjøre på videre! Du har alltid så mye på gang og klarer det meste!
Androida
tb: Hvor finner jeg bloggen din? Takk for grundig svar. Jeg kaster slike brev, ikke noe å samle på. Går videre. Jeg håper jo at en komsulent har litt mere peiling enn en vanlig leser, en som kan rådgi og som kan tipse til endringer og forbedringer, og jeg skjønner at de tar i mot bøttevis av manus, men det er bedre å skrive at du får svar om 3 måneder (slik du gjør i sykehuskø), enn å få tilbake et brev, med feil tittel på manuset du sendte. Talentløst, spør du meg.
Kunsten er å ikke la seg duppere av dette, men la det fare, ikke så lett gitt, men det er eneste måten å holde fast i seg sjøl og at det en skriver er bra nok.
Håper jeg ikke får et sånt "glitrende manus, men..." brev da.
De fleste som skriver utrolig godt, er ukjente, slik er det i musikkverden også. Mange dyktige skribenter og musikere som har gått tapt i postverket :)
Andrioda: Jeg kjører på videre, har ikke tenkt å satse alt på en hest. Takk.
Hører at du har den rette holdningen Betty: rett i papirkurven med brevene (samtidig som du streker over forlagsnavnet på listen med overskrift FORLAG JEG SENDER MINE MANUSKRIPTER TIL)
For dette er ett manus, - som enda ikke har levd sitt liv ferdig. Men uansett hvordan det går med manuset, - så går du videre - fordi du har mer å si. Det har du, det gjør du.
- Og takk for det Betty!
tonita: Ja, sånn er det med den saken. Kim (i manuset)har levd med meg i 25 år, og jeg må bære henne med meg videre, det er min oppgave. Og jeg tror det er leselig for andre :)
Tiden vil vise det...
Takk til deg.
har ikke blogg. hadde, men la den ned.
Fått flere sånne "dette er veldig bra, men vi tror ikke det selger"-brev, og det er helt jævlig. Sist nå var jeg i tett dialog med et norsk forlag i godt over et år, før de sa nei.
Begynte med at jeg sendte dem manus til en roman. Fikk omsider beskjed om at dette ville de gå for, men de ville ha et personlig møte med meg. Og jeg fikk ikke konsulentuttalelsen før møtet. Det dro ut litt, men omsider ble det da et møte i Oslo (jeg betalte sjølsagt reisen), der jeg også for første gang fikk lese konsulentens ord. Hun/han foreslo noen mindre endringer, litt kosmetikk i teksten, men anbefalte så uten forbehold utgivelse av det som bl.a. ble beskrevet som en "helstøpt spenningsroman" osv osv, det var så positivt at jeg kjente jeg rødmet litt da jeg leste det. Konsulenten foreslo til og med forsideillustrasjon til boka. Problemet var bare at forlaget, dvs deres høyt profilerte eier og sjef, ikke visste hvordran han skulle markedsføre dette, og til hvem. Siden jeg skrev fabelprosa for voksne, passet det liksom ikke inn. "Fantasy" er jo for barn og ungdom, må vite. Så han visste ikke. Da jeg beskrev den fortsettelsen jeg da arbeidet med, ble han imidlertid langt mer begeistrert. En roman i sjangeren alternativ historie, satt i et nazi-styrt Norge rundt 1970, med sstorbyen Neu-Drontheim i full blomst ved Gaulosen, DET kunne han selge, sa han. Siden det jeg jobbet med var en direkte fortsettesle av den romanen han hadde fått, ble vi enige om at jeg skulle jobbe videre, og slå sammen de to delene til en, større roman. Jeg gjorde det. Jobbet som en gal, og sendte nytt manus. Forlaget leide nå inn en ny konsulent, og denne var mer forbeholden, også til det som tidligere hadde fått uforbeholden ros. Kjente åpeenbart ikek sjangeren, hadde missforstårr sentrale deler av det jeg skrev, kom med motsatte vurderinger av de den forrige kom med, osv. Og da valgte forlaget å følge konsulentens råd. Sitter med et inntrykk av at han/forlaget fikk en så god konsulentuttalelse på det første, at de syntes det var vanskelig å refusere boka. Så derfor ble jeg dratt med på den ekstra runden, til han fant en konsulent som var mer i tråd med det han ønsket...
Så nå har jeg gitt opp litt. Hvis man ikke får ut en roman etter en slik konsulentuttalelse som den jeg fikk, da får man aldri utgitt den. Skriver man "feil" type litteratur, er det ikke noe poeng å prøve.
nle et langt frustrasjonsutbrudd dette.. beklager at jeg har fylt opp kommentarspalten din slik.
Og stå på!
tb: en vanvittig historie, de har jo bøffet deg!!!! Som du sier, de er jo bare folk med forskjellig smak, men de skal jo ha litt bedre peiling enn andre da. Værst er det at de fikk deg til å arbeide med endringer, uten å forplikte seg til noe. Fikk ikke du noe betalt i perioden heller?
Arogante greier!
Betalt? he he. morsomt.. Det hører med til historien at den høyt medieprofilerte forlagssjefen ikke husket hva jeg het, etter nesten ett og et halvt års rimelig jevnlig kontakt i løpet av denne perioden kaldte han meg visst Øyvind eller noe sånt i en epost.. Respekt! ;-)
En god venn av meg har skrevet og gitt ut bøker i snart et helt liv, og han påstår at det jeg har opplevd faktisk ikke er utypisk i det hele tatt.
Mulig noe skjer med manuset mitt nå, på eet nystartet lite nisjeforlag med tilnærmet print-on-demand profil, hvis det blir noe av. Hvis ikke blir vel hele greia lagt ut på nett, i likhet med forrige forsøk, som var gjennom den samme runden, om enn ikke så ille.
OK, nå skal jeg holde kjeft om dette.
Håper du finner et forlag som behandler deg og ordene dine med respekt.
tb: altså, du luktet vel lunten lenge før det sprakk. Her handler det jo også om å ikke la seg behandle som dritt. Jeg har mellomfag i dette.
Lykke til med din utgivelsesprosess, jeg følger gjerne med. Gi meg et vink! Du trenger ikke å holde kjeft for min del, jeg lærer mye :)
Det håper jeg også. Takk.
Legg inn en kommentar