------ Første gaven i dag var Dagen, andre gaven i dag var Bilturen med Odd Halvor, tredje gaven var Gunnar, fjerde gaven var å snakke til ungdommer om identitet, opprør og retten til å få være seg sjøl. Nødvendigheten av å eie hele følelses-spekteret, tøre å oponere mot det bestående, mot foreldrenes krav og indirekte ønsker om at du skal være noe mere og annet enn det du er. Tøre å være det mennesket du er. --------------------
Bernt har analysert meg i dag, og det er moro. Han sier:" Du er veldig ålreit å være sammen med for mennesker som kjenner deg litt. Det er få som takler å kjenner deg mye, for mange blir det for farlig, for voldsomt. Du blir for krevende for dem. Fordi du er ærlig, direkte, åpen og det utfordrer for mye følelser og ting de ikke vil gå inn i. Det berører noe som er ubehagelig å bli berørt på. Når alt kommer til alt, så er folk forbausende lik, selv om de ytre omstendigheter er forskjellig, så har vi de samme redslene, men det er ubehagelig å kjenne på og du trigger dette fordi du er direkte og fordomsfri, særlig når du kommer direkte og tett inn på folk. Du gir for mye og har for høye forventninger til folk. Gi litt mindre og ha litt mindre forventninger, så får du det litt bedre. Men det er ikke Betty å slutte å gi, så det gjelder å finne balansen".
Jeg har ikke bare hørt, jeg har skrevet det ned, og det er dobbel læring.
Snedige observasjoner dette, som selvsagt stemmer på et vis. Gamle folk liker meg veldig godt. De som kjenner meg litt. Og det stemmer med at det er ingen gamle folk, ingen som er eldre enn meg som kjenner meg godt, bare sånn akkurat passe, så det ikke blir for brysomt, liksom. Snedig dette!
Odd Halvor har vært innom med en gave til meg! Livet er rikt!
God kveld,
Betty
Det som er vondest for oss som voksne, er det som såret oss mest når vi var barn.
6 kommentarer:
Jeg orker def 100% Betty. Alt annet blir rart!!! Klem fra Kari
Thanx Kari! Love ya, Betty
Er det ikke rart at ærlighet skremmer sånn! Sannhet skader jo ikke... men blir for mye for noen.
Liv: Apropo sannhet: Den siste gaven jeg fikk i går var en bok som heter: Oscar og Den Rosa Damen, handler om en gutt på 10 år, som har kreft og skal dø. Han vet det, men ikke fordi de voksne har fortalt det, til det er de for feige, eller de tror han er feig, eller... ihvertfall moro å lese hvordan de bærer på sannheten rundt han, triste og unyttige for han. Den Rosa Damen er ærlig med han og det gjør livet hans rikere. Jeg tror Oscar ville likt meg.
Odd Halvor er en fryd å samarbeide med, og et av de herligste mennesker jeg veit om...hils!
Trine: I will do. I og med at han er prest i Vår Frue, så blir han nok involvert i opplegget våres.
Legg inn en kommentar