Tøre å lykkes!

Det er ikke de nifse tingene som er farlig, det er din egen redsel for dem. Alt foregår inni deg. Mitt nyttårsforsett: Tøre å Lykkes! er særdeles viktig for meg for å ha et kvalitativt bra liv, for det er helt tullete at jeg som en voksen kvinne på 44 år, med en fantastisk varm guttegjeng rundt meg, skal gå rundt og bli innhentet av gamle spøkelser.

I dag åpnet kontorer igjen og jeg hadde dobbeltime hos psykolog og fikk gått igjennom traumer og retraumer. Mulig vi skal intensivere, for å få tatt nuven av klompen i magen, slik at den ikke kommer like sterkt neste år. Jeg kan bare ikke ha det sånn, for julen som foregikk rundt meg var fantastisk fin den, det var inni meg alt slitet foregikk.

Diskuterte med en før jul, hvorvidt psykolog hjalp eller ikke, for meg er det slik at mine traumer er som en avkappet arm, den kommer ikke tilbake, om jeg aldri så mye går til psykolog, men sorgen over å ha blitt utsatt for svik som barn, smerten med det, den kroppslige minnet kan bli "shaked and disturbed" så det ikke fargelegger høytider og livet mitt, så til de grader, som voksen.

Men denne julen var viktig den, fordi det var ro og rom og jeg stresset meg ikke vekk eller fordypet meg ikke rødvinsglasset heller, jeg tørde å ha det "sånn" jeg hadde det, og håper at dette gir et lettere trøkk til neste gang.

I årets nyttårsforsett skal jeg ikke slutte med noen ting som helst, jeg skal bare begynne. Og dette krever mot av meg, mot til å ta den indre kritikeren, som sier at jeg ikke får til, ikke greier, ikke har rett på, ikke fortjener etc. Dette krever mot til å ta den fuckings frykten som dukker opp. For frykten er det gamle trossystemet som ble plantet i meg, før jeg rakk opp til spisebordet selv. frykten blir trigget og da krevet det rett og slett mot til å holde fast i seg selv.'

Så unnvikelse og flukt er ikke lenger på min dagsorden, kan ikke være det, livet er for kort til å bli styrt av gamle spøkelser, som sier at man ikke er god nok eller ikke har verdi. Jeg greier ikke lenger å lure meg selv. Heldigvis kanskje!

For de som trenger et puff til, på å være modig i eget liv, så anbefaler jeg å lese bloggen til psykologen Mette Kvisten Steinan, som har en bra post om Mot i Brystet og om Nyttårsforsett.

Jeg skal ut og gå igjen!

God kveld,

Betty