DEJA VU

Garantien i en god morgen lå i en handlepose med mat, kjøpt klokken 21:30, klokken 22:30 var den stjelt. Det uroet meg. Vi må til enhver tid vite hvor kolliene våre er, og hvem som har ansvar for de. Nå viser det seg at jeg er ikke så hektet på å hamstre mat, fordi jeg har begynt å tro at jeg får mat, og ikke minst nok mat, der jeg kommer. Men uansett, så skulle dette være et forsøk på å ha frokosten klar, før kafeene stakk av med alle euroene våre.Jeg leitet rundt, men selvsagt var den søkk vekke.

Vi kom oss på natttoget, etter å ha vandret 25 000 steg i følge GPS`en, vært innom Vasa-museet og en EM fest for det svenske fotballlandslaget (ennå de er slått ut, så feirer de EM). Det skulle vise seg at det skulle ligge en fremmed mann i den 6. sengen i den knalltrange sovekupeen. Jeg tok den bråkjekke: "Welcome to My life", men så ble jeg fryktelig usikker, og jeg befant meg plutselig i en tilstand av eruptiv kraft. Et følelsesmessig, nesten eksplosivt engasjement for å skaffe han en egen kupe, siden det var flere ledige, og jeg prøvde å ta ansvar for min egen utrygge følelse, samtidig som jeg prøvde å være hyggelig. Stakkars mannen, begynte å le usikkert og dette gjorde meg enda mere stresset, inni meg, prøvde å skjule det. Han sa ingenting som kunne reparere på min skadete følelse, og så synes jeg at han så litt skummel ut.

Jeg sovnet med kniven under hodeputen i går natt. Det har jeg gjort før på et tog i tidligere Jugoslavia, og det skulle den gangen vise seg å være nyttig, for jeg voknet med en mann som lå naken, tett inntil meg, og holdt meg på den vestre puppen, mens 5 menn i uniform stod over oss og flirte. Jeg trakk kniv og kom meg unna det hele, sånn noen lunde. Dette kom for meg som et ubearbeidet kapittel i livet mitt i går, og jeg var livredd, det tok lang tid før jeg sovnet.

Nå vet jeg alt det der med at det er veldig usannsynlig at noe slikt kunne skje i går, og at han ikke kunne skadet oss, men følelser er urasjonnelle og i tillegg så var ungene mine der. Jeg sang 3 godnattsanger som jeg bruker å gjøre, og lå med sprengvåkne øyner, fyllt til randen av viten og sorg.

Jeg fikk ligge nede med minste mann armfotes hos meg, mellomste sønn, som av og til går i søvne, fikk sove i den andre sengen nede, så John Arvid og Bernt over der, og han fremmede rett over hodet mitt.

I morges så han fremmede på meg med øyne full av renhet, og jeg slo blikket mitt ned,og takket vår Herre for at livet går videre og at nye erfaringer kan ta styrken av de gamle bort.

Problemet mitt er at jeg stoler ikke på noen, ihvertfall veldig få. Det skal jeg gjøre noe med, nemlig skaffe meg erfaringer som denne, eller lære meg å omgåes folk som er til å stole på.

I dag er det København som står for tur. Vi er kommet frem til ungdomsherberget, og en dusj skal bli bra kjenner jeg.

God onsdag til dere,

Betty