onsdag 25. juni 2008

DEJA VU

Garantien i en god morgen lå i en handlepose med mat, kjøpt klokken 21:30, klokken 22:30 var den stjelt. Det uroet meg. Vi må til enhver tid vite hvor kolliene våre er, og hvem som har ansvar for de. Nå viser det seg at jeg er ikke så hektet på å hamstre mat, fordi jeg har begynt å tro at jeg får mat, og ikke minst nok mat, der jeg kommer. Men uansett, så skulle dette være et forsøk på å ha frokosten klar, før kafeene stakk av med alle euroene våre.Jeg leitet rundt, men selvsagt var den søkk vekke.

Vi kom oss på natttoget, etter å ha vandret 25 000 steg i følge GPS`en, vært innom Vasa-museet og en EM fest for det svenske fotballlandslaget (ennå de er slått ut, så feirer de EM). Det skulle vise seg at det skulle ligge en fremmed mann i den 6. sengen i den knalltrange sovekupeen. Jeg tok den bråkjekke: "Welcome to My life", men så ble jeg fryktelig usikker, og jeg befant meg plutselig i en tilstand av eruptiv kraft. Et følelsesmessig, nesten eksplosivt engasjement for å skaffe han en egen kupe, siden det var flere ledige, og jeg prøvde å ta ansvar for min egen utrygge følelse, samtidig som jeg prøvde å være hyggelig. Stakkars mannen, begynte å le usikkert og dette gjorde meg enda mere stresset, inni meg, prøvde å skjule det. Han sa ingenting som kunne reparere på min skadete følelse, og så synes jeg at han så litt skummel ut.

Jeg sovnet med kniven under hodeputen i går natt. Det har jeg gjort før på et tog i tidligere Jugoslavia, og det skulle den gangen vise seg å være nyttig, for jeg voknet med en mann som lå naken, tett inntil meg, og holdt meg på den vestre puppen, mens 5 menn i uniform stod over oss og flirte. Jeg trakk kniv og kom meg unna det hele, sånn noen lunde. Dette kom for meg som et ubearbeidet kapittel i livet mitt i går, og jeg var livredd, det tok lang tid før jeg sovnet.

Nå vet jeg alt det der med at det er veldig usannsynlig at noe slikt kunne skje i går, og at han ikke kunne skadet oss, men følelser er urasjonnelle og i tillegg så var ungene mine der. Jeg sang 3 godnattsanger som jeg bruker å gjøre, og lå med sprengvåkne øyner, fyllt til randen av viten og sorg.

Jeg fikk ligge nede med minste mann armfotes hos meg, mellomste sønn, som av og til går i søvne, fikk sove i den andre sengen nede, så John Arvid og Bernt over der, og han fremmede rett over hodet mitt.

I morges så han fremmede på meg med øyne full av renhet, og jeg slo blikket mitt ned,og takket vår Herre for at livet går videre og at nye erfaringer kan ta styrken av de gamle bort.

Problemet mitt er at jeg stoler ikke på noen, ihvertfall veldig få. Det skal jeg gjøre noe med, nemlig skaffe meg erfaringer som denne, eller lære meg å omgåes folk som er til å stole på.

I dag er det København som står for tur. Vi er kommet frem til ungdomsherberget, og en dusj skal bli bra kjenner jeg.

God onsdag til dere,

Betty

9 kommentarer:

Livs lerreter og annet sa...

Uffda! Forhåpentligvis en sulten stakkar som stakk av med den. Best å passe på tingene sine, men også hverandre. Det er OK å være skeptisk til fremmede som veloppdragen nordmann i utlandet. I tillegg hjelpsom så kan en havne opp i situasjoner en kunne hvert foruten. De du møter som ikke er norske, tolker jo vår oppførsel etter sine normer.
En reise utvendig er ofte en reise innvendig også. Fortsatt god tur!

Anonym sa...

God tur videre nedover! Når man reiser på en sånn reise, kan den fort bli til en "pilegrimsreise". Man reiser ut som den man tror man er og kommer hjem som den maamn ikke husket man er...

Sånn har reisene mine til Afrika vært, og det er fortjenesten av en sånn reise.

Anonym sa...

Gleder meg til resten av turen, Betty! Klem Kari

Betty Boom sa...

Liv: Alle mine turer trigger invendige reiser. Det er bare slik livet mitt er. Takk skal du ha.

Lilly Craft: Joda, bare jeg husker at jeg synger i band og med hvem, når jeg kommer hjem, så skal jeg være fornøyd jeg haha.

Kari: Takk. Gikk akkurat for å ta meg en pause fra lommepengekrangel og legokjøp etc. Glad jeg har bloggen :)

Anonym sa...

God tur videre:) Jeg er stadig innom bloggen din og leser. Du har en flott side.
Når du kommer hjem kan du jo bryne deg på en liten utfordring om du har lyst. Les bloggen min for å se hva utfordringen går ut på :)

Betty Boom sa...

Lelle: Takk skal du ha. Vet ikke riktig om det er tid og sted for utfordringer på det viset. Minuttene på internettkafe er dyrebare, og jeg må bruke de etter første behovene. Men seinere, kanskje. Hyggelig at du tar deg tid til innom Betty42, og god sommer der du er.

Kari Aspenes sa...

Betty på loffen ser ut til å bli månedens høydare. God tur videre!

-Mitt lille rede- sa...

Hey
Det er utrolig masse rart en kommer borti på interrail. Jeg og min veninninne som var på tur ilag i -99, kom borti flere ubehagelige episoder. B.la, en eller anna plass i tyskland kom det "gestapo-kledde" politimenn, godt bevæpnet, inn i kupeèn og var ganske røffe mot ei utenlandsk dame med burka og det hele. Selvsagt var det sikkert noe gær`nt med manglende pass, billett eller et eller anna, men det var ganske rystende at de tok med seg denne snille, livredde,ikke-engelsktalende damen. Jeg har ofte lurt på hva som skjedde videre med henne...Og måtte de være så brysk og autoritær da...Vi var sinte lenge etterpå.
I praha var vi så naiv og dumme! at vi satte fra oss bagasjen inne på togstasjonen, for vi skulle jo bare raskt ut å kjøpe et eller annet...Gjett om vi skalv når vi kom tilbake og bagasjen var borte!!...Men så hører vi plutselig noe roping borte ved "bagasjeinnleveringa" og joda, der var sekkene våres, og vi fikk kjeft så øra flagra av de mannfolkene som stod der, hvor dum går det an å bli lixom...Hehe...Gjett om vi følte oss lure...
Minnene flagrer her! Gler meg til å følge med videre på reisen din! Spennende. Ha det kjekt så lenge.

Klem fra Lene

Betty Boom sa...

Kari og mitt lille rede: Tusen takk for hilsner. Artig med andres minner fra interrail, dette blir en höydeare for oss ogsä det, ungene er euforiske og kule. Go sommer!