------------- Etter en helg på Skatvald med skillingsboller og kaker, så er det duket for trimtimen. Jeg kan love dere, at det kostet å komme seg på trening. Dette er bit livet i låret prosjekt, på høyt plan. Jeg hadde min motstand å rutte med, og 2 til i familien sin motstand, men jeg fikk de med. Det finnes bare en ting som er kjedeligere enn å løpe intervaller på tredemølle, og det er å se på at en annen gjør det. ---------------
Bernt har vært helt og delvis sykemeldt i snart et år nå. Jeg har ikke skrevet noe om dette, for jeg er gudsjammerlig lei av å skrive om sykdom, men utbrent er ordet. Det har vært knallhardt å se at en voksen flott mann, i perioder, nesten ikke har greid å løfte noe som helst. Det holdt på å bli skikkelig skjærings, men vi reddet det i land med interrailturen vår. Du kan si det sånn, denne utslittheten har gjort han til en enda bedre mann, fordi han har tatt tak i sitt eget liv og heldigvis blitt flinkere til å dekke egne behov, fremfor alle andre sine. For det har jeg skjønt, at det er mange som er avhengig av å dekke andres behov, selv om de andre ikke har bedt om det en gang (men vi ble jo vant til det, selvsagt, men det er en annen vinkel på historien). Så henger det hele sammen med en lang livshistorie og dette må man inn i og se på, og gjøre noe med, endre møsntre til fordel for seg selv. Psykologen hans har heldigvis sagt at han er heldig som lever sammen med meg.
Jeg kjørte 3 intervaller, gikk i grunnen lekende lett, i forhold til den indre kampen jeg hadde med meg selv. Kjørte vekter i 3 kvarter og avsluttet med en spinningtime. Jeg sier ikke at det er lett, jeg sier bare at jeg gjorde det, og jeg er veldig fornøyd med meg selv.
Jeg synes at jeg er en bra kone, en bra mor, en bra dame og det har jeg tenkt å fortsette med å synes. Herregud, jeg har brukt mange år på å ikke si det eller skrive det, kjenne det, mene det, for vi skal liksom ikke synes så bra om oss selv, men det har jeg passert for lengst. Jeg gidder ikke lenger å holde meg selv nede. Jeg er i gang, jeg er klar for å lykkes i mitt eget liv og jeg brenner i kapp med all motstanden, som prøver å få meg tilbake til det gamle trygge vante, nemlig å udugeliggjøre meg selv. Men hey hey, jeg vinner hver eneste gang.
Jeg vet ikke om de som kjenner meg merker noe endring, men jeg synes å oppleve at jeg er mindre avhengig av bekreftelser og mere opptatt av å være. Tross alt, så handler det hele om: Breathe in, breathe out greien.
----------- Songlaget Bygdaljom i dag. Opptak til vår cd. Takk for en formidabel innsats. I dag var det mye bra energi der. ------------------
------------Helgens jubilant, med gaven fra mor, hva annet enn en skikkelig vinyl, kunne det være? ----------------
Nå er det Himmelblå.
God kveld,
Betty
7 kommentarer:
Nok en gang : takk for at du deler!
...når det gjelder intervaller på tredemølle....jeg er imponert!DET er jo selvfølgelig SÅ enkelt som du sier!Det behøver ikke være gøy..man må bare gjøre det!Å gjøre det er det eneste som gir resultater og ...mersmak!
Ha en kjempefin uke!
Runa: Vel, mersmaken går foreløpig kun på at jeg har greid å etablere en noen lunde stabil treningsrytme, men det overrasker meg at 4 minutter ikke lenger er døden nær opplevelse, men bare pyton. Jeg har mye vekt, vettu, så pusten går ganske fort, er oppe i puls på 180, men jeg er sterk, husk jeg bærer rundt på noen kilo og vi som gjør det, blir sterke. Gleder meg til jeg slutter på medisiner, de holder igjen noe sinnsykt.
God uke til deg også.
Tror dere er veldig heldige som har hverandre jeg Betty - dere er virker som å være en herlig og god familie som virkelig er kan det å ta vare på hverandre og nyte dagene. Fortsett sånn!
Klem
...mulig det aldri blir mersmak på mølle ;-)!Jeg liker jo best å sykle.Og der kom mersmaken etter at jeg hadde gjort som du beskrev "bare gjort det"!Plutselig en dag er formen mye bedre og ting gikk nesten som en lek!Man MÅ igjennom noen sånne ganger hvor ting er som et ork!Det er der mange ikke fullfører....
Og at man blir sterk av å bære mye vekt er bombe sikkert.Jeg gikk fjellturer når jeg var 107 også...det var nær døden ..Men jeg fikk sterke bein av det!
Herlig!!!
Og ejg har vært på bloggertreff i Bergen og Sotra. Jammen på tide å se Bergen, en flott by sett utenfra.
Stå på med mr.Mann, dette blir bra;)
s10ne: ja, vi er nok en bra institusjon og gjør en bra jobb med oss selv på vekst siden. Jeg går for en uke til, ihvertfall :) Bruker å si det sånn.
runa: Du er jo bare et rivhjern til dame, med trening og fokus på helse. Kult at du bekker meg på dette! Jeg tar 180 i beinpress f.eks. Det er nesten alle kiloene som finnes på apparatet det :) Trening gir gode endorfiner, og jeg elsker den delen av det, så det er håp. Jeg kommer med ut av komfortsonen oftere nå.
Gundam: Flott at du opplever Bergen da. Det er en vakker by ja.
Greien er vel at alle må stå på for seg selv, også Mr.Mann. Vi kan være støttende og gi omsorg, men alle må gjøre egenjobben sjøl.
Fortsett med å trening sammen, det gjør vi her i huset.
Jeg skjønner du er lei av å skrive om sykdom etter det du har vært gjennom, men fint likevel å få høre om mannen din, ikke minst at det er på fram!
Dekking av alle andres behov istedet for sine egne behov når et visst punkt. Tar man ikke tak før det punktet kommer, ender det i regelrett utbrenthet. Jeg tror jeg kan bekrefte den hypotesen med ganske mange eksempler. Og menner som ikke har det så bra, men som har vært der for alle andre hele tiden, har behov for damer som er bra. Derfor synes jeg vi skal si at vi er bra damer. Bra koner. Bra mødre. Bra!
Du er forøvrig utrolig sprek.
Legg inn en kommentar