Knallutsikt fra hotellrommet og en ny dag gitt meg i gave. En rolig start på dagen. Godsliten etter en hard jobbehelg. Har hatt sangtime med Ole Rasmuss Møller, og det var en fin time for å komme i senter. Jeg smilte meg igjennom det hele. Begynner å få et lite grep på funksjonene og muligheten det gir. Resten er bare hardt arbeid, og hardt arbeid er ikke å forakte. Jeg er simpelthen der jeg skal være i mitt liv og det tok meg 44 år å komme dit. Her gjelder det å ikke duppere seg selv, for at jeg skjønte dette først nå, men heller nyte at jeg har skjønt noe og ut i fra dette jobbe videre. Alt som er gjort før, har vært nødvendig for å komme hit. Knekker koder hver dag. Jeg blir auforisk og lykkelig, det er som å slippe fri. Jeg har begynt å drømme og jeg har begynt å bruke krefter på det som bringer meg i vekst.
Det er deilig og det er skummelt, men det er bare livet.
Jeg er fornøyd med at jeg gir livet mitt det innhold jeg vil ha i det. Ingenting er som å være fornøyd med seg selv :)
God uke,
Betty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar