søndag 12. oktober 2008

Hallo Søndagbloggen!



------------- Litt motvillig, men ikke så værst! -----------------

Hadde det vært opp til gutta så hadde de antagelig sittet og spilt World Of Warcraft mest mulig, men det er overhode ikke aktuelt så lenge de lever med meg. Så gjelder det å sette grenser på en tydelig og ålreit måte, og ikke bli en sur bitch, selv om det kommer en type motstand, som kan være uangripelig og stille, eller høylytt og generaliserende. Jeg får det stort sett til, men jeg sprekker noen ganger, blir klar sint og sier masse, som jeg mener de trenger å høre, eller så blir jeg barnslig og biter på dette ALDRI/ALLTID-kjøret. Sistnevnte føles ikke noe ålreit. Men vi ble glade av tur, bevegelse gjør godt for kropp og sjel og vi får pratet masse.



---------- Love, love, love ---------------------

Hilsen fra Brazilguttene:




----------- John Arvid ser ut til å trives. ----------------



-------------- Nybakt Bestefar --------------------

God kveld,

Betty

4 kommentarer:

Anonym sa...

Og av alle dataspill er vel WoW det som skremmer foreldre mest. Tenk om de blir hekta, - virkelig hekta. Ja, - så finnes det støtteforening for foreldre og greier, - men likkavæl!!!

Ut på tur!

Betty Boom sa...

Livetleker: Håper jeg har rimelig kontroll. Jeg blir nok litt slitsom for de, med dette hekta snakket, men min fordel her, er at jeg har virkelig vært hekta på noe i livet og kan fortelle om min dyrekjøpte erfaring :)

Men støtteforening var vel litt i overkant, er det virkelig nødvendig?

Aldri sur!

trine40 sa...

Så lenge vi kan være foreldre som skaffer oss innblikk i, følger med og viser litt interesse for det ungene bedriver på pc'n, tror jeg ikke vi skal la oss skremme så gæli. Utfordringa er nok at vi må sette oss litt inn i saker ungene har atskillig større kompetanse på enn oss. Må innrømme at jeg ikke har stor peiling på WoW, og stiller spørsmål som ungene bare rister på hodet av...

Men - som Betty gjør; by på andre aktiviteter og opplevelser enn den virtuelle verden, og de er med, kanskje noe motvillig i starten.

Det er vi som er de voksne, og da er det nok lurt å ta det ansvaret, sjøl om det koster tid og krefter i disse travle tider, som noen sier.
Fordi vi elsker ungene våre.

Betty Boom sa...

Amen.