Helgens Planlagte Høydepunkt = Tilbakelagt

--------------- Marit, Jan Morten, Ingeborg og Siri. Jeg synes at isbadergjengen byr raust på seg selv for tiden. Alle skjønner at vi må følge opp med bilder på bloggen. Som dere ser er vi begynt å svømme i ring. -----------------



---------------- Jan Morten stuper uti med hodet først ennå (der er ikke jeg altså), men så ser det ut som om han har det travelt på alle bildene, vil inn til land igjen. ---------------



------------- I am alive. -----------------------



----------------------- .... not dead. -----------------



------------- Ut i igjen, the hard ladies. En fantastisk dag, vindstille. ------------------



---------------- Sjekk det blikket på Jan Morten. Siri har blitt en harding også. -------



--------------- Så kom Jostein, seint og vi måtte sympatibade. Dette blir bare bedre og bedre og vi har hele sesongen foran oss. Er det ikke fantastisk? ----------------



------------------- Vel, Jan Morten ser vel like gal ut på land også, hvis han vil det. -----



------------------ Sje det champagnegliset på Siri, var ikke samme energien da vi ankom og like før badet. ---------------



------------------------- Og jeg har det bare som plommen i egget :) -----------



----------------------- Dette er damegarderoben, ihvertfall tak over hode (og nå har vi lys der også). Om vinteren har vi brukt å stå der i mørke. Når snøfokken står inn, så er det ihvertfall fint å se hvor du legger klærene. Vi har isoporplater under beina. -------------------

Vel, man skaper hele tiden sine egne øyeblikk og jeg må kanskje ordne meg noen flere planlagte kicks på en helg. Forrige helg fikk jeg bade i vannet på fjellet. Det er noe eget med det. Jeg har jo sykkeltreningen i morgen tidlig, men det gir ikke det samme. I går hadde jeg lyst til å spontant gå på en konsert, men jeg er helt ute av trening og lot det være. Så jeg er i et skift fortiden. Ungene er større, mere tid som jeg kan disponere.

Jeg traff en god bekjent fra musikkverden, på butikken etter badingen, som har blitt syk. Jeg vet at du er innom bloggen av og til, og det gikk rett inn i hjerte mitt dette møte. Jeg er lei meg på dine vegne og du har gjort en fantastisk jobb for meg, og jeg vet at du alltid har vært glad i meg og jeg kan ikke annet enn å si: Bit livet i låret. Et møte med deg, ble et møte med meg. Jeg vet at jobben din nå er å finne livskvalitet med sykdommen, mestre på nytt - med og i nye sider av livet. Jeg vet at det er noen tap og sorgen må bare få lov til å komme. Det blir vakkert hvis du velger å ta det. Let Go and Let God! Lykke til, vakre deg!

Jeg kom til å tenke igjennom mine egne prioriteringer i livet etterpå og jeg er så sinnsykt glad for at jeg har vært i studio nå nettopp, at jeg prioriterte det som er viktig for meg, at jeg sier det som det er, at jeg lever for dagen og skjønner at fremtiden foregår nå.

Jeg har hatt en gitartime i dag og er igjen inspirert. Nå skal jeg bruke helgen til å skape. Det er det flotteste jeg vet.

God helg til dere,

Betty