Badebadebadebadebadebade

-------- Nå er det tid for hode under vann, leeeeeeeeeeeeenge. ------------------

Glad uke,

Betty

EN ÅRE DETTE ENE ÅRET

------------ Katrine Sadolin, my hero this year --------------



---------------------- Avslutning på Vokalskolen -------------------



----------------- CELEBRATING THE VICTORIES ------------

Det har gått fort dette året, og jeg har fått meg en ny åre, som kan bringe meg videre med sangen min, den andre åren må jeg gi meg selv det neste året, øve, øve, øve. Jeg er lei meg for at det er over, men all things have an end.

Nå er det veien videre.

Betty

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 24

Før trodde jeg at det var noe rart med meg, som måtte møte på gamle følelser igjennom nye opplevelser, at gamle tillærte væremåter var noe jeg erfarte, kom dundrende, og bare andre "skada", i tillegg til meg selv, møtte på skyggene fra i går, X`ene, følelsene og tankene som kritiserer egen væremåte. Men nå har jeg skjønt det, det er på en måte et valg en gjør "å gå inn i det" og utvikle en bevissthet i forhold til det.

De aller aller fleste av oss, møter oss sjøl i døren i tide og utide, men noen kan bedre enn andre stenge det ute, eller la være å ha en egenerkjennelse i det. De kan f.eks. legge greien på andre. "Det er alle andre det er noe i veien med", men som sagt tidligere: ALL CHANGES STARTS WITHIN YOURESELF. Noen har bare hatt en drøm av en oppvekst, men de aller, aller fleste har sår, som på forskjellig vis må takles. Det er jo her jeg mener at rusproblemer oppstår, drikker for mye (døyver uroen), doper seg (få vekk smerten), jogger for mye (får bort tankene osv osv. Gjentar til det kjedsommelige at jeg ER FOR RUS, men ikke for å stenge ute vekst i livet.

Samme med mat, som hverken skal være belønning eller trøst. Mat er mat, som Susie Orbach sier det. Av og til blir jeg gal av at jeg alltid har et ønske om å være mindre og får det så mye bedre når jeg godtar min egen tanke om at jeg synes at jeg er fin sånn som jeg er. For det mener jeg virkelig. Folk har angst mot fett og jeg lar meg påvirke. Til og med verdens Helseorganisasjon har angst mot fett, som sier at alle med en BMI over 30 er fete. Samtidig ser jeg på en reklame fra Clarins, som viser et bilde av en dame med retusjerte lange bein. Det ser jeg fordi sykkelen hun står over, der er pedalen knøttliten i forhold til armen som strekker seg til den.

I dag er dagen for selvaksept, kjenner jeg. Jeg er fin som jeg er!

Denne posten startet med en tanke i dag, om at hvert år og alder har sin sjarm, men jeg tror at min personlighet passer fint til å være 50 år. Nå er jeg 45. Grunnen er at jeg ibesitter en del kraft og energi og den skal jeg manovrere selv og det er en modningsgreie, og så veks andre folk også, og har større aksept for folk som meg, som tar endel plass, bare i form av å være. Spennende dette!

I dag trenger jeg Nelson Mandela sine ord, deler de med dere:

Vår dypeste frykt er ikke vår utilstrekkelighet.

Vår dypeste frykt er

At vi er kraftfulle uten grenser.

Det er vårt indre lys, ikke mørket

Som skremmer oss mest.

Du tenker, hvem er jeg som våger

Å tro at jeg er genial, praktfull, fantastisk?

Jeg spør: hvem er du, som ikke våger

Å være alt dette?

Du er et barn av Gud.

Å gjøre deg selv liten, gjør ikke verden bedre.

Det finnes ingen klokskap i å gjøre deg selv liten,

For at andre ikke skal føle seg usikre

I ditt nærvær.

Vi er født til å bekrefte Guds storhet,

Slik den lever i våre hjerter.

Og Guds storhet finnes ikke bare i noen av oss,

Den finnes i alle.

Og slik vi lar vårt indre lys skinne,

Slik gir vi andre mennesker rett til

Å gjøre det samme.

Når vi frigjør oss fra frykten,

Frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.

xxx

God tirsdag, Betty

Stand By Me

----------- Hva er det som du drømmer om? Fri som fuglen og spille trommer. Kanskje spiller du i et veldig bra band, der du sover søtt. Ihvertfall er det mange mulgiheter, som ligger foran. ------



-------------- Jeg anbefaler denne og du får en bedre dag :) -----------------

God lørdagskveld,

Betty

Verdens Minste Kjempe!

---------- skrev vi i avisen da han ble født. Denne gutten har sondematet til han var 6, nesten 7 år. Begynte da med yoghort og å sleike på mariakjeks. Jeg sultet han (dvs dro opp sonden og sa: SPIS - på legens oppfordring), før han begynte på skolen, i håp om at han skulle ta til seg føde. Han ble dehydrert og innlagt på sykehus (igjen), men så ENDELIG begynte han å svelge flytende føde. Han brukte ekstra oksygen i nesten like mange år, dvs at vi alltid hadde med oss kolber, overalt og han fikk anfall døgnet rundt, som påkrevde adrenalin, ventolin og pulmicort. ----------------

Vi har søkt om særskilt prioritert opptak på videregående skole, og han er en av de som bør få det. Hvis ikke skal jeg bruke alle forum jeg har i min makt, for ingen kan ta fra denne gutten hans eneste drøm. Han har (med velsignelse fra psykolog, som ser han hver uke) ikke mulighet til å kjempe på lik linje med de andre. Han har jobbet opp og ned med skolearbeid, etter beste evne for å nå sin drøm. Hvis dette samfunnet ikke gir han denne muligheten skal jeg være LØVEMAMMA og rope så jævli høyt at alle trærne i trøndelag forstår det. Jeg skal jome ut min forbannelse og sorg så ubekvemt at til og med Fylkeskommunen blir sittende igjen og gråte. Jeg skal løpe igjennom ville jungler, som et dyr og brekke ned hvert motargument jeg møter. For de som kjenner han, mener at han har sin rett på sin side, selv om han ikke har downs eller sitter i rullestol eller en annen "fancy" diagnose. Han har Bronkie Pulmonal Dysplasi, og det får bettere holde. Problemet er at ingen vet hva det er, men det har betydd 17 år med forskjellighet, mye kamp og mye merarbeid for oss, som foreldre.

Det er umenneskelig å frarøve han retten til et godt liv.

FUCK THE SYSTEM,

Betty

FRYKT

Et ord på fem bokstaver, som fyller oss innimellom. I SORGENFRI-bladet for mai, har de temaet frykt, og lite hadde jeg tenkt igjennom at det fantes så mange innfallsvinkler på frykt. Frykt for kjellere, døden, mennesker, fremtidenosv. Min påstand er at vi kjenner ikke frykt, når vi er helt tilstede i oss selv, når tankene hverken er i fortid eller fremtid, men her og nå. Min frykt har vært å lykkes, for det truer det gamle bildet jeg ble podet inn med.

Alle har redsler/frykt, som trigges i situasjoner (særlig hvis vi føler oss usikre) og da trør vi i gang med noe vi kan og har lært oss fra barndommen for å dekke over/håndtere frykten. Jeg kan bli voldsomt emosjonelt engasjert og høylydt. Glitrende egenskap når det blir brukt rett. Folk med mye kunnskap om et tema, eller flere kan proklamere og henvise til fakt/forskning og bli veldig pratsomme, når de blir usikre (har levd med en i 19 år).

Det frigjørende er å oppdage at det handler om redsler i forhold til basicbehov, som det å bli elsket, likt, få anerkjennelse.Det å søke etter å bli elsket og likt, og gjøre de rette tingene for å bli sett, sikret oss at de voksne gav oss trygghet, mat, klær og det vi trengte for å overleve. Hvis mor likte at du snakket høyt, så gjorde du det, hvis mor trengte stillhet, så var du stille. Den skoleflinke, kan ha vært veldig skoleflink for å bli sett av mor. Altså, skrike seg fast til mor. En innordning som foregår ubevisst, men likefullt og helt.

De som opponerer mot dette systemet, får det vanskeligere å få dekket basic behov, that`s for sure. Selv om jeg har tilegnet meg denne kunnskapen via teori, og er rimelig oppegående og tilstede som voksen, fungerer dette systemet i forhold til meg og mine sønner også. Jeg ser når de innordner seg, for å få. Det er et kunststykke å få til å ikke prøve å bli likt.

Problemet med gamle innlærte overlevelsesstrategiene, er at de sitter så godt i ryggmargen, at selv om man har tilegnet seg flere ferdigheter, er det disse som trer i kraft når vi blir redde som voksne, uten at det nødvendigvis fungerer bra i alle settinger.

Jeg lærte meg tidlig dette å være underholdende og høylydt klovn, for å dekke over noe trist. Min redsel var at menneskene rundt meg skulle dø av tristhet og bitterhet. Tilslutt ble jeg bare rasende på hele greien, men det er en annen lang historie.

Som voksen er det morsommere å velge når jeg vil være klovn, og ikke at ferdigheten styrer meg pga gammel redsel. Når vi er i oss selv, tilstede, er vi ikke redde. Da bruker vi ikke noe for å bli sett, vi har ikke behov for å bli sett, fordi vi står i oss selv og anerkjenner oss selv godt nok. For det vi kan - kan vi - vi vet det - vi trenger ikke at andre bekrefter det - eller vi trenger ikke å bruke det for å få kontakt, eller bli sett på som flinke. Dessuten så får man jo heller ikke en reel kontakt av å overkjøre andre med tilegnete ferdiheter.

Ferdigheter kan være alt fra å ramse opp halve leksikonet, til å sitte stille i en krok og gråte for seg selv, snakke så lavt at folk må spørre hele tiden hva du sier, bli stor og sterk og brautende, snakke som en foss om ting du kan, avhengig av hva som passet best mot mor, eller andre voksne rundt en, som liten.

Feministene kan ikke vri seg unna den enorme betydningen av mor. Tenk litt steinalder her, mor har maten, barn er avhengig av mor. Ergo er det veldig mange voksne som fremdeles skriker seg fast til mor. Særlig hvis de bruker de ferdighetene som en lærte seg den gangen da for å bli sett som voksen.

Et annet tema som opptar meg, er baksnakk, som jeg tror er et behov som oppstår, pga manglende evne til å være direkte, men det tar jeg en annen gang, nå er det søndagstur.

God ny uke til dere som ennå henger med på Betty42.

Legodamen Betty

Denne figuren har jeg kalt Betty og hun har jeg sendt ut i verden. Startet som travelbug 10.01.08, som reiser fra cach til cach og målet er Austraila. Folk fra hele verden, som er interessert går inn på DENNE SIDEN og leiter opp cacher som kan taes i byen de er. Fasinerende greie. Legodamen Betty har vært på 14 steder siden januar 2008. Moro å følge henne og se om hun når sine mål.

God ny uke,

Betty

Å NYYYYYYYYYYYYYYYTE I DAG!

------------ Da har våren ankommet Moholts Perle, og jeg får gå med sandalene på. -----------

I dag har jeg igjen sloss med de gamle skyggene, som Anja kaller det. Jævla dritt spøkelser som hvisker meg i øret, at jeg faen ikke skal tro at jeg er noe. Det hjelper å meditere, det hjelper å vræle og det hjelper å si til meg selv at jeg er noe. Det er ikke forankret i virkeligheten, det er gammelt møl, som samler seg i kroppen og prøver å regjere. Gjør inntog og krever at jeg bøyer mitt hode i skam, men lyer jeg, neida. I dag har jeg sendt "det hele" tilbake der det kom i fra, og jeg vet så inderlig vel adressene. Så nå nyter jeg alt jeg kan, tilstedeværelsen, friheten, blottet for skam og fornedrelse. Jeg kommer til å ta helt av en dag, håper jeg rekker det før livet mitt ikke er her mer. Det gjør jeg nok!

God helg, Betty

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 23

Udugelighetsdyret hentet meg inn igjen, helt umerkelig begynte jeg å tvile på meg selv. Det reiv og sleit, men jeg skjønte ikke noe av det før etter et døgn (gasnke kjappt egentlig mot før), og grunnen til at jeg fikk løftet meg ut av det raskt, var at jeg begynte å snakke om tvilen/redselen, for udugelighetsdyret tåler ikke dagens lys.

Redselen er helt okei, som sinne,glede og sorg også er det, men det redselen gjør med meg, er interessant. Da kan jeg plutselig ingenting, og det som holder på å gå i orden i livet mitt, blir sikkert ikke noe av, all tvilen får dominere. Akkurat slik udugelighets beistet vil ha det. Det er slike forsvarsstrukturer, som holder oss selv nede. Trenger seg på og skal ta tak. Og dette er ikke annet enn gamle tanker/følelser som kroppen husker, fra den gangen da. Udugelighetsdyret må pulveriseres, og det er ikke gjort på annen måte, enn å "face" det, og hente frem den gode kraften, som er trykket ned, langt ned i magen. Det hjelper å hyle. Det er da jeg kunne ønske jeg sang i et Death Metal band, for å skikkelig eksplodere.

Før i tiden, var ikke livet normalt om jeg ikke var på kanten til å ha noia, noe var feil, det var noe jeg ikke hadde passet på, hvis jeg ikke kjente denne uroen. Nå kan det heldigvis ta lang tid mellom hver gang jeg møter på udugelighetsbeistet, men jo mere jeg utfordrer meg selv, jo oftere dukker den opp, og særlig hvis jeg er avhengig av andre for at oppgaven skal bli løst.

Jeg blir veldig glad og lykkelig, når jeg oppdager at det er udugelighetsdyret som er på færde, for da fordriver jeg det ut av hodet og kroppen min, med nye gode tanker. Tilgir meg selv, ser lyst på tingene igjen, gleder meg over leirkallene som er gule og fuglene som kvitrer. Da er det ikke så viktig om oppgaven blir løst en gang, for det er ikke enden på livet. Det er "pust inn og pust ut" som gjelder, da er jeg i harmoni med meg selv. Jeg faller på plass.

Jeg blir rett og slett mindre skeptisk, forstår at jeg kan. Jeg legger vekk den lille skrikerungen eller bitchen som fanger meg. Den som skriker seg fast til gamle dager. For årsaken til udugelighetsdyrets kraft er ikke lenger interessant (den skal pulveriseres uansett)men bunner selvsagt i at vi har blitt utsatt for ekstremt misfornøyde folk eller overgripere som barn, misfornøyde med seg selv og sint på alle som får det til. De er slik ennå, sjølsentrerte og manipulerende med sin "stille stil" eller sine klagende væremåter, og de vet det ikke en gang, og vi skal ikke gjøre det grann for å bevisstgjøre dem det heller. Vi skal bare bli fri fra limet deres. Alle som har en slik energi, skal vi bli fri. Ja, selv de som klorer seg fast til fordommer, jantelovens falske energi og holder seg selv og andre nede (som regel vet ikke de heller, at de virker negativt på folk), og de er uforanderlig og vi trenger ikke å bli elsket av slike.

Jeg forteller meg selv at det er nå og kun NÅ som gjelder, og de som er rundt meg av god energi. Da eier jeg meg selv og lærer meg nye ting. Jeg slipper taket på tanken om at andre skal foreta seg dårlige ting mot meg. Dette ansvaret gir meg frihet. Jeg kjenner meg vennlig og romslig. Da har jeg skjønt at ALL CHANGES STARTS WITHIN MYSELF og det gjelder å få udugelighetsdyret ut av blodet.

Det er fantastisk!

Betty

Susan Boyle takes it all !!!!!!!!!!!!!!

I dag skulle jeg legge ut bilder fra enda en mega happening i helgen, men så ramlet jeg over DENNE DAMEN. JEG ANBEFALER DERE Å TRYKKE PÅ DENNE LENKEN, den er sett av 33 millioner. Hun er den stygge andungen på 47 år, som blir ledd av når hun kommer inn på scenen og tar rotta på de alle. Absolutt alle, untatt Simen da. Hun synger de "off their chairs", og alle må innrømme sin synd om at de ikke trodde på henne. Hun synger I Dreamed A Dream (Les Miserables). Aldri har jeg noen gang, blitt så berørt og så inspirert til å fortsette med det jeg gjør. De kan bare le og steike i sitt eget fett, men den som ler sist, ler best.

http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY

Så la deg inspirere av holdningen hennes, av styrken hennes og tvil aldri mere på deg selv. Start hver dag med å tro på deg selv, avslutt hver dag med å berømme deg selv. Fyll hele deg selv med tro på det du drømmer om! Tvil, pessimisme og negative tanker kan sug seg selv. Det stjeler energi, entusiasme, håp, styrke og alt annet som gjør livet morsomt og kreativt. La aldri noen kakke deg i hode og rist av deg de som fyller deg med tvil, fyll livet med drømmer i stedet! Da får du en energi, som ikke plukker opp tvil! La de som snakker dritt, få snakke dritt (let the dead bury the dead), la de som vil holde seg selv og det nede, få være uten deg. Lykkes på din vei. Tough times Never Last, But Tough People Do!!!!

Susan Boyle, you made my day, Thank You!

Betty42

Betty In Heaven !

-------------- Dette ølet er Jamtlandsk og det beste - ever! Særlig fordi jeg har lagt bak meg noen mil og været har vært strålende og selskapet, det aller beste! ----------------



----------- Gamle venner i fjellduker. Fornøyde med oss selv etter dagens marsj i Sylane. -------



----------- Kanskje det aller beste været jeg har gått på ski i, i Sylane. Det var helt magisk. Vindstille og sååååå vakkert! ---------------



------------ Pause må heltene ha. --------------



-------- 3 dagers tur avsluttes ALLTID med en Heaven og en Hell øl og godt humør. ------

Ha en fin helg, jeg drar til Snillfjorden med skrivegjengen, fantastiske Anja sin hjemplass!

Betty

Made For Walking!

------------- Virkelig kjøpt meg de hoooooteste sandalene. Nyinprignert og klar for våren, den beste i en kraftfull kvinnes liv, ever! --------------

God ny smelteuke,

Betty

With or Without You

Heisann. Sååååå lenge siden at det blir nesten et brev. Nede i 62 klikk på bloggen per døgn, så på tide med et løft. Overskriften er ene og alene for å få noen treff fra google, kanskje noen nye stopper opp og leser Betty42. Ikke for det, elsker U2! Og bloggen skrives With or without you uansett, har alltid vært slik og vil alltid bli det. Jeg er ferdig med å tie, eller stille spørsmålstegn om det er lurt/greit det jeg sier, men jeg har også lært meg å ikke si for mye. Det er en ny stor kunst jeg begynner å beherske, og såååååå fornøyd når det virker :-) --- eller rettere sagt, når jeg oppfører meg hensiktsmessig for meg.

Har vært på et helsesenter og meditert og sluttet å snuse. Igjen :-) Ser lyst på det. Vært i den åndelige dimensjonen. Vi kan utvikle det latente i oss, vi er skapt for å fungere i naturloven og det er fantastisk. Jo dypere vi plukker opp tanken, jo mere virkelig er den og jo mindre påvirket av stress. Gleder meg veldig til fremover, men gjør alt jeg kan for å være i nuet.

Håper alle gamle bloggevenner har det fint. Jeg er ikke på nett sååååå mye for tiden, er disiplinert på øvelse, øvelse, øvelse. Life begins at 45! Har lest 4 bøker på en uke, det er da noe det også.

Det er påsketid og jeg er aleine i byen. Underlig å tenke på all organiseringen jeg har drevet med og så sitter jeg til syvende og sist aleine, uten at det er et problem, bare undres over det. Jeg er i THE REST OF NOT KNOWING og det er fint. Påsken er for mange en for jævli tid, værre enn julen, jeg forstår det, men kjenner meg VEL med aleinetiden, fordi jeg har valgt den selv.

Ha en fin påske dere, Betty

ps A hard one doesn`t count as personal growt !!!! ds

Det Er Langt Mellom Venner !

----------- Nå begynner skigreiene å bli bare trivsel :) -------------------------



Det er langt mellom venner
Mellom venner står mange
bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
.
(Kolbein Falkeid, 1978)

God kveld,

Betty

www.t100.no

--------- DA KAN DENNE T-SKJORTEN BESTILLES PÅ WWW.T100.NO. Bare gjør det da vel :-) --------

Svart Natt,

Betty

Tøre Å Lykkes i Eget Liv del 22

Det har jeg ihvertfall skjønt, at vi damer kan styre mye med psyken vår. Nå har jeg vært i et styremøte med meg selv, og ser at min egen frustrasjon blir transformert til kritikerrøst i blant. Dette bringer meg ikke noe sted. F.eks. "Jeg ønsker meg kontakt, derfor sparker jeg deg i balla". Gir ikke kontakt, ihvertfall. Feiloversetting, rett og slett, og så er det vanskelig å komme seg av dette sporet. Når jeg ikke skjønner hva som skjer, kan intensiteten i dårligheten løpe løpsk, kritikersiden min blir veldig aktivert. Jobber hver dag med å oppføre meg hensiktsmessig i forhold til meg sjøl.

Deilig når jeg oppdager dette og kan endre noe i meg selv. For å dytte/endre andre er verken bra for meg eller dem. Deilig å få oversikt over hva jeg føler.

God kveld,

Betty

HURTED

----------- Noe av det vakreste fra Johnny Cash, siste låten han gjorde -----------------

Bettyblue

...and I`ve been working like a dog.

----------- Det ble en bra konsert i Køben. --------------



--------- Working night and day ------------



-------------- Dagfinn og hans 3 koner. --------------------



----------- Dansk pop-dronning, MARIA og meg --------

God ny uke,

Betty

Komme hjem til seg selv - opplevelse

------------- I dag har jeg jobbet som faen, med meg selv. Sluppet taket på gammel overbevisning. Let It Go. Og en stor sorg kom veltende over meg. Det jeg trodde funket, som ikke funker i det hele tatt, slapp taket. New Born In A singing Way. Det er steinhardt å være på CVI skolen, men jeg ber jo om det selv. Bli frarøvet gamle forsvar og sperrer, som ligger i veien for vekst. Resultat: Jeg kommer til å synge bedre than ever, og mere uanstrengt og mere fra hjerte, than ever. Veldig stor takk til Kåre for dagens seanse. Noe løsnet dypt inni meg. Stor smerte. Men gir mye. -------------------
Betty

Let The Dead Bury The Dead

Har brukt forferdelig stor del av livet mitt på fortiden, helt wasted. Det er ingenting der som kan endres, men hvordan man tar dagen og morgendagen, er det man kan gjøre noe med. Å gjøre forsøk på å endre andre, har jeg sluttet med for 100 år siden og det frigjør energi til livet. Blir modigere til å gjøre det jeg er ment til å gjøre, fremfor å please.

Drar til Køben i morra. Lev vel i øyeblikket!

Betty