torsdag 5. juni 2008

Lisbet Karlsen Strømsvåg

cancer

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Denne dagen måtte komme, i morgen begraves en av kalenderpikene, hun som var Mars måned. Hun var tøffere enn kreften, men møkkakreften sprette seg for mange steder. Da jeg traff henne og kika inn i hennes øyne, følte jeg at jeg fikk tid av henne, en underlig opplevelse, for hun var så inderlig tilstede. Det er vondt å skrive dette, men det er forferdelig godt at jeg får leve. Takk Lisbet, for det som du gav til meg. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤ Her sitter jeg og kan spise og drikke, leve og nyte. For å si som Eva (kalenderpiken, Mai-måned) alltid sier, vi får kose vårs mens vi kan det. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Jeg har på meg rosa-sløyfe t-skjorten i dag til minne om Lisbet og jeg får lov til å oppleve ungene mine vokse opp. Jeg er en heldig og rik kvinne! ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Lisbet visste at hun skulle dø ung, da hun gikk inn i kalenderprosjektet, og jeg skjønner nå dimensjonen av det hun gjorde for oss, som er igjen. I stedet for blomster, så ønsket hun seg penger på konto til ungene sine, de ble satt inn med en gang. I Mars måned skrev jeg en tekst, som kanskje blir en sang en gang, til henne. ¤¤

MARS

Kaldt, i Mars regnet
Varmt, i deg aleine
Skjebnen som sa
God Dag til deg

Det vakre i dine øyne
Berørte meg i mitt indre
Et møte med deg
Ble et møte med meg

Du har en storhet i deg, som eg ikkje kjenner i meg noen sted.
Du finner lykke i en hel evighet på din reise, som renner ut i sanden.

Håp, I det håpløse
Vondt, I det gode
Vite at det går over
Om et steg

Evig – i Marsregnet
Ærlig – inni deg
Ekte er det
Som du sørger for

B


¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ 6 av kalenderpikene, Lisbet til høyre. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Her blir Lisbeth sminket før vi tok bilder for Kvinner og Klær. En minnerik dag, den besten faktisk, her skapte vi kontakt mellom oss. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Vi ble fort veldig vante med å bli tatt bilde av. Tøffe damer som gir brystet et ansikt. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Akkurat i dette øyeblikket, blir Lisbet sitt Marsbilde til Kalenderen tatt. ¤¤¤¤¤¤¤



¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Så var vi ute og koste oss. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Nå er vi 11 damer igjen av 12 kalenderpiker. Kondolerer til familien, min dypeste medfølelse i sorgen!

sløyfe

5 kommentarer:

Anonym sa...

Betty.
Dette var vakkert skrevet å det ble noen tårer nå.
Lisbet var bare en sånn nydelig person som du bare måtte bli glad i å trist å tenke på at tvillingene mistet henne så tidlig.
Vi er heldige som kan nyte livet.

Varm klem fra Eva

Betty Boom sa...

Eva: Så glad for at jeg har møtt deg, Eva. Og nå særlig, Lisbet. Det gir livet dybde og dimensjon og tøre å være nær livet og døden.

Det blir tunge dager for ungene der, men nå har ikke moren det vondt lenger. De kan gå videre.

Jeg takker for dagen jeg fikk, og takker sikkert ved første våken tanke i morgen, for dagen som jeg får.

God kveld! Verdens lengste klem tilbake.

frikke sa...

uff - så inderlig trist.
Min mor fikk denne kalenderen i bursdagsgave, og satte stor pris på den. Skal fortelle henne om marspikens skjebne, så får vi som er heldige nyte livet så lenge vi har det.

trine40 sa...

En sterk påminnelse om hvor dyrebart livet er. Jeg ble beveget langt inn til ryggraden.

Kondolerer til alle det måtte angå.

Betty Boom sa...

Frikke: Takk. Vi kan bruke opp tid på hva som helst, men når livet trykker oss på huden, blir vi oppmerksomme på det vi har, i stedet for alt vi ikke har. God helg.

Takk TRINE. Vi er her nå og igjennom det vi gjør. Gleder meg til å se deg ROCKE i morgen :)