torsdag 23. april 2009

TØRE Å LYKKES I EGET LIV del 23

Udugelighetsdyret hentet meg inn igjen, helt umerkelig begynte jeg å tvile på meg selv. Det reiv og sleit, men jeg skjønte ikke noe av det før etter et døgn (gasnke kjappt egentlig mot før), og grunnen til at jeg fikk løftet meg ut av det raskt, var at jeg begynte å snakke om tvilen/redselen, for udugelighetsdyret tåler ikke dagens lys.

Redselen er helt okei, som sinne,glede og sorg også er det, men det redselen gjør med meg, er interessant. Da kan jeg plutselig ingenting, og det som holder på å gå i orden i livet mitt, blir sikkert ikke noe av, all tvilen får dominere. Akkurat slik udugelighets beistet vil ha det. Det er slike forsvarsstrukturer, som holder oss selv nede. Trenger seg på og skal ta tak. Og dette er ikke annet enn gamle tanker/følelser som kroppen husker, fra den gangen da. Udugelighetsdyret må pulveriseres, og det er ikke gjort på annen måte, enn å "face" det, og hente frem den gode kraften, som er trykket ned, langt ned i magen. Det hjelper å hyle. Det er da jeg kunne ønske jeg sang i et Death Metal band, for å skikkelig eksplodere.

Før i tiden, var ikke livet normalt om jeg ikke var på kanten til å ha noia, noe var feil, det var noe jeg ikke hadde passet på, hvis jeg ikke kjente denne uroen. Nå kan det heldigvis ta lang tid mellom hver gang jeg møter på udugelighetsbeistet, men jo mere jeg utfordrer meg selv, jo oftere dukker den opp, og særlig hvis jeg er avhengig av andre for at oppgaven skal bli løst.

Jeg blir veldig glad og lykkelig, når jeg oppdager at det er udugelighetsdyret som er på færde, for da fordriver jeg det ut av hodet og kroppen min, med nye gode tanker. Tilgir meg selv, ser lyst på tingene igjen, gleder meg over leirkallene som er gule og fuglene som kvitrer. Da er det ikke så viktig om oppgaven blir løst en gang, for det er ikke enden på livet. Det er "pust inn og pust ut" som gjelder, da er jeg i harmoni med meg selv. Jeg faller på plass.

Jeg blir rett og slett mindre skeptisk, forstår at jeg kan. Jeg legger vekk den lille skrikerungen eller bitchen som fanger meg. Den som skriker seg fast til gamle dager. For årsaken til udugelighetsdyrets kraft er ikke lenger interessant (den skal pulveriseres uansett)men bunner selvsagt i at vi har blitt utsatt for ekstremt misfornøyde folk eller overgripere som barn, misfornøyde med seg selv og sint på alle som får det til. De er slik ennå, sjølsentrerte og manipulerende med sin "stille stil" eller sine klagende væremåter, og de vet det ikke en gang, og vi skal ikke gjøre det grann for å bevisstgjøre dem det heller. Vi skal bare bli fri fra limet deres. Alle som har en slik energi, skal vi bli fri. Ja, selv de som klorer seg fast til fordommer, jantelovens falske energi og holder seg selv og andre nede (som regel vet ikke de heller, at de virker negativt på folk), og de er uforanderlig og vi trenger ikke å bli elsket av slike.

Jeg forteller meg selv at det er nå og kun NÅ som gjelder, og de som er rundt meg av god energi. Da eier jeg meg selv og lærer meg nye ting. Jeg slipper taket på tanken om at andre skal foreta seg dårlige ting mot meg. Dette ansvaret gir meg frihet. Jeg kjenner meg vennlig og romslig. Da har jeg skjønt at ALL CHANGES STARTS WITHIN MYSELF og det gjelder å få udugelighetsdyret ut av blodet.

Det er fantastisk!

Betty

9 kommentarer:

Unknown sa...

Carpe Diem...
-enn hvor pompøst og klissete det høres,som om det er tatt ut av en interiørkatalog... så er det noe i det...

Betty Boom sa...

Kari: HELT KLART!

Klisjeer har oppstått fordi de virker og er sann.

trine40 sa...

Knallpost, betty - jeg kjenner meg så gæli igjen. Vi sparker dyret i ræva og sender det på huet ut!

God helg, kjør i vei og ligg unna snusen;)

Klemmes!

=Anja sa...

Hehe
Liker å kalle det "Skyggene fra i går"
Trur det var med pønkgruppa Kjøtt

Uansett livsfarlig å tenke for mye tilbake- men sliter på dette pmrådet

Betty Boom sa...

Trine: Sett det i dagens lys, for det tåler det ikke.

Anja: Å tenke tilbake er ikke så gæli det, bare litt bortkastet tid. Det er de ubearbeidete og vonde følelsene som er de reele spøkelsene/skyggene, de som hemmer deg og stjeler fra deg din energi og tro på deg selv.

Tonita sa...

Hei Betty, har vært borte en god stund, - og så treffer du meg rett på med en gang.
Takk for at du skriver, for at vi får dele det med deg.

Har ferie, sitter ved Middelhavet (dog med dyne rundt meg), - lytter til havet som slår mot stranden, - har det bra). Hjem i morgen kveld. Intens uke - redd for mesting.

Betty Boom sa...

Tonita: Dette beviser....for meg.... at du kan sitte hvor du vil ....være den du vil...den du ønsker....og livet henter inn oss selv, når vi minst venter :-)
glad for at jeg betyr noe i ditt liv

Alice sa...

Viktige, riktige, kloke, flotte, store ord som vanlig fra perlen i Moholts perle. Du gjør et imponerende arbeid med deg selv Betty, og du inspirerer meg alltid til å følge ditt eksempel.

Tenk så heldig jeg er som kan lære av din livsvisdom allerede nå, det er til slutt ingenting som kan stoppe meg på min vei til å tørre å lykkes!

Stor klem fra din trofaste leser i Bergen.

Betty Boom sa...

Alice: såååå fint at du sier det, for da er min egenjobbing også verd noe for flere. Og det er på høy tid at vi offentliggjør det som forsmår våre liv, slik at prosessene kan stoppes og vi kan LEVE, slik vi er ment til å gjøre :-) LET GO AND LET GOD