Trivelige Amsterdam!
Kelneren kysset meg! En vakker dag!
I dag har vi trålet Red Light Districts sidegater og de tattoo sjappene som vi kunne finne. Sistnevnte var ikke særlig interessant, da synes jeg at Tattoo Wolrd i Trondheim er mere innbydende. Men jeg ble veldig fasinert og nyskjerrig på livet i Red Light District. Vi var på en sånn "vanlig" turist atraksjon, nemlig Anne Franks musseum, men det var 50 meter kø og da giddet vi ikke det. Men det jeg ville blogge var at disse damene som står i vindu og tilbyr sexuelle tjenester, har jeg stor respekt for. De står virkelig for det de gjør. Jeg kjenner ikke noe avsky, tar ikke noe anstøt i fra det, synes ikke synd på de eller fordømmer de. Jeg føler meg helt uten moral her og det er jeg fornøyd med.
Jeg har ingen rett til å kritisere deres valg. WE ARE ALL PROSTITUTES. På en eller annen måte, så prostituerer vi oss alle. Går i klær bestemt av omgivelsene, vi selger tankene våre, ideene våre, kompetansen vår, rævsleiker sjefer, står på andre for å bli større sjøl.Vi gjør alle noe som ikke er helt bra for oss sjøl. Hvordan kan jeg fordømme de som selger kroppen sin? Vet vi bedre enn de? Jeg har vært såpass ute å kjøre i livet, at jeg vet at det å velge prostitusjon, er et valg en tar. Om det ikke er et bra valg, for kroppen er en annen sak, men det er et valg.
Jeg har arbeidet meg sjuk, med alminnelig arbeid. Det er mye som kan få følger i livet.
En verden uten prostitusjon vil aldri forekomme. Det finnes kvinner som er villig til å selge kroppen sin, og menn som er villig til å kjøpe. Spørsmålet er under hva slags forhold og med hvilken verdighet. Jeg tror på åpenhet. Har du først tatt et valg på å selge kroppen din, er åpenhet mindre belastende, enn å skjule det. Derfor blir jeg fasinert av disse damene som har laget sin egen virksomhet og butikk av det.
Feministene moraliserer, synes synd på de prostituerte og vil kriminalisere de som kjøper seksuelle tjenester. De som selger, er ikke overvettes begeistret for det. Hvem er vi som kan sette agenda for andres liv og bestemme hva som er uverdig.
Jeg tror at prostitusjon setter sine spor. Jeg tror ikke at det er bra for verken fysikken eller psyken, men det er der. Kanskje de velger det i stedet for en vaskejobb. Hva vet jeg? Kanskje er det et rusproblem som fører til prostitusjon, men da er det hele mere sammensatt og ikke bare prostitusjonensproblematikk.
Jeg vet ikke, men det er ikke for gud og enhver mann å stå i disse vinduene og by på seg sjøl. Det er steintøffe damer og med den åpenheten de har i Amsterdam, så tror jeg det er vanskeligere med trafficing.
En annen side av saken i dag, var at jeg tilbydde Bernt å prøve ut en av damene. Jeg kunne vente på en kafe med en øl eller tre. Han lo av tilbudet og sa at jeg aldri slutter å overraske. Jeg vet ikke hvordan jeg ville ha reagert om han gjorde det, men jeg vet at det hadde vært et valg jeg hadde vært med på. Og så tenkte jeg tanken, om det fantes gater med prostituerte menn og jeg selv trengte fysisk begjær. Ville jeg vært modig nok til å kjøpe en tjeneste, eller ville jeg brukt ufattelig mye tid på skjekking og kanskje fått napp et annet sted. Vet itsj sjø, for jeg har ikke udekte behov her.
Jeg synes altså at det ikke er så ille at folk kjøper tilgjengelige tjenester. At damene greier å skille mellom sex og kjærlighet, er mere enn jeg behersker. Og ikke behøver jeg å bli god på det heller, det er et valg jeg gjør!
Damen bak døren her, pratet jeg med. Hun ville ikke bli tatt bilde av, men hun var hyggelig. Møtte mange i løpet av dagen som gav mindre av seg selv enn henne.
Damene sitter i utstillingsvindu, og tilbyr service!
Bernt poserer foran en av Red Light Districts sidegater!
Ingen tvil, det er syklenes by!
God kveld,
Betty
